Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell

Influensavaksine til svinerøktere

Dette kapitlet beskriver grunnlaget for at svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser anbefales årlig vaksine mot influensa.

Hopp til innhold

Anbefaling om vaksinasjon av svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser

Griser har lenge vært kjent for å kunne spille en rolle i spredningen av influensavirus til andre arter, inkludert mennesker. Celler i luftveiene hos griser har overflatereseptorer som både humane influensavirus og fugleinfluensavirus kan feste seg til. Dette gjør at svin kan være kilde til utvikling og spredning av virus med endrede egenskaper (1-3). På bakgrunn av dette har også flere andre land (bl.a. Storbritannia) anbefalt yrkesvaksinasjon av svinerøktere (4).

Ulikt situasjonen i de fleste andre land er det i Norge kun influensa A(H1N1)-virus introdusert fra mennesker under og etter pandemien i 2009 som sirkulerer hos griser.  Det er vist i Norge etter pandemien at smitte fra mennesker til griser har fortsatt å være en viktig pådriver for utbrudd som så videreføres effektivt hos grisene (5-7). Influensavirus kan persistere hos svin gjennom sommerhalvåret når viruset ikke sirkulerer hos mennesker. Undersøkelser viser at de genetiske variantene hos griser følger utviklingen hos mennesker, men også at nye genetiske varianter kan oppstå hos grisene (8).

Konklusjon

Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser anbefales sesonginfluensavaksine. Den primære hensikten med vaksinasjon av svinerøktere er å beskytte grisene mot influensasmitte for å hindre utvikling av virus med nye egenskaper i gris. Sekundært vil en også kunne begrense smitte tilbake fra svin til de personer som har mest kontakt med dem.

Referanser

1. Cohen J. Pandemic influenza. Straight from the pig's mouth: swine research with swine influenzas. Science 2009;325(5937):140-1.

2. Garten RJ, Davis CT, Russell CA, Shu B, Lindstrom S, Balish A, et al. Antigenic and genetic characteristics of swine-origin 2009 A(H1N1) influenza viruses circulating in humans. Science 2009;325(5937):197-201.

3. Trifonov V, Khiabanian H, Rabadan R. Geographic dependence, surveillance, and origins of the 2009 influenza A (H1N1) virus. N Engl J Med 2009;361(2):115-9.

4. European Centre for Disease Prevention and Control. Seasonal influenza vaccination and antiviral use in Europe – Overview of vaccination recommendations and coverage rates in the EU Member States for the 2013–14 and 2014–15 influenza seasons. utg. Stockholm: 2016. Stocholm: ECDC. Tilgjengelig fra: http://ecdc.europa.eu/en/publications/Publications/Seasonal-influenza-vaccination-antiviral-use-europe.pdf

5. Hofshagen M, Gjerset B, Er C, Tarpai A, Brun E, Dannevig B, et al. Pandemic influenza A(H1N1)v: human to pig transmission in Norway? Euro Surveillance: Bulletin Europeen sur les Maladies Transmissibles = European Communicable Disease Bulletin 2009;14(45).

6. Gjerset B, Er C, Lotvedt S, Jorgensen A, Hungnes O, Lium B, et al. Experiences after Twenty Months with Pandemic Influenza A (H1N1) 2009 Infection in the Naive Norwegian Pig Population. Influenza Res Treat 2011;2011:206975.

7. Grontvedt CA, Er C, Gjerset B, Hauge AG, Brun E, Jorgensen A, et al. Influenza A(H1N1)pdm09 virus infection in Norwegian swine herds 2009/10: the risk of human to swine transmission. Prev Vet Med 2013;110(3-4):429-34.

8. Forberg H, Hauge AG, Gjerset B, Hungnes O, Kilander A. Swine influenza in Norway: a distinct lineage of influenza A(H1N1)pdm09 virus. Influenza other respi 2013;7 Suppl 4:21-6.