Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Historisk oversikt over tobakk i Norge 1619-2019»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Historisk oversikt over tobakk i Norge 1619-2019

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Historisk oversikt over tobakk i Norge 1619-2019

Publisert Oppdatert

Oversikt over endringer i lover og reguleringer knyttet til tobakk i Norge.

Oversikt over endringer i lover og reguleringer knyttet til tobakk i Norge.


Hovedpunkter

  • Lover og reguleringer vedrørende tobakksbruk og –produksjon gjennom tidene
  • Oppstart og slutt for norske tobakksprodusenter

Et hundreårsperspektiv på tobakksbruk

For hundre år siden var sigarettrøyking en normovertredende atferd som, særlig for kvinner, signaliserte uanstendighet og promiskuitet. Det var udannet, simpelt og vulgært å røyke. I flere tiår var den moralske fordømmelse av sigarettene sterk nok til å hindre at andre enn en liten avantgarde av rabulister, som f.eks. bohemkretsen i Kristiania, røykte. Oppfinnelsen av maskinell sigarettproduksjon, påfølgende masseproduksjon, skjerpet konkurranse, prisreduksjoner, framvekst av innovative markedsføringsmetoder og bedret distribusjon i en historisk periode preget av fravær av helseopplysning, førte imidlertid til at røykingen av sigaretter etterhvert nådde epidemiske proporsjoner. Sigarettene kom til å symbolisere modernitet, framskritt og frihet, og pionerne var de unge, urbane, velsituerte mannlige akademikerne - sosiale karakteristika som gjorde dem til effektive læringsmodeller. Rundt 1950 røykte tre av fire voksne menn. Kjendiser og celebriteter, som f.eks. landets kvinnelige sosialminister, reklamerte for sigarettene. Boken om "Skikk og bruk" kunne eksempelvis fortelle at det var uhøflig å be om å få spise røykfritt, selv i eget hjem. 

Omtrent samtidig kom de første medisinske rapportene om tobakkens skadelige virkninger, og panoramaet av negative helseeffekter fra tobakksbruk har siden den tid bare økt. Likevel måtte helseinformasjonen i flere tiår konkurrere om publikums oppmerksomhet med en stadig mer intensivert reklameaktivitet fra norsk og internasjonal tobakksindustri. I løpet av de siste 50 årene med statlig forbrukerbeskyttelse (reklameforbud, helseadvarsler, merkingsplikt, hevet aldersgrense, "røykelov", avgiftsøkninger og informasjon) har flere enn 700 000 nålevende nordmenn sluttet å røyke. Røykeandelen blant menn er mer enn halvert, mens røyking blant kvinner aldri utviklet seg til det samme nivå som blant menn. I dag er sigarettene demonisert, industrien skandalisert, atferden denormalisert, mens røykerne både er sosialt deklassert og desimert – enkelte vil kanskje også si stigmatisert og diskriminert.  

Sigarettrøykingen kan på sett og vis betraktes som en samfunnsskapt atferdsepidemi som det tok et halvt århundre å etablere, og som vil bruke enda lengre tid på å forsvinne. Nedenfor gis en kronologi over viktige hendelser på tobakksområdet i Norge siden 1619. Listen inneholder både endringer i lover og regler, utvikling knyttet til produksjon og marked, og innsats fra frivillige interesseorganisasjoner. 

Perioden 1619 til 1900 

1619  
Christian IV bestemmer at røyking om bord på norske skip skal forbys av hensyn til brannfare og at overtredelse skal straffes med kjølhaling. 

1632 
Christian IV innfører et syvårig totalforbud mot tobakk 

1650  
Bergen tollsted begynner å registrere import av tobakk. Den første offentlige kilde for beregning av tobakksforbruket.  

1741  
Iverksetting av et svensk-norsk forbud mot røyking blant ungdom under 21 år. Overtredelse kan straffes med gapestokk to søndager på rad for de unges foreldre. 

1778  
JL. Tiedemanns tobaksfabrik etableres i Christiania. 

1854  
Conrad Langaard etablerer sin tobakksproduksjon i Christiania. 

1882  
Tobakksplantasjer anlegges i indre Sogn. Kommersiell produksjon av norskavlet tobakk foregår fram til 1920. 

1885  
Som den første tobakksfabrikant i Norge starter Conrad Langaard opp med produksjon av sigaretter i tillegg til snus, skrå, sigarer og pipetobakk.  

1892  
Forbud mot barnearbeid lovfestes. Inntil da hadde nærmere 50% av de sysselsatte i tobakksindustrien vært yngre enn 15 år.  

1893  
Tobakksbeskatningen bidrar med hele 12% av de totale statsinntektene. 

1894  
Reklameikonet ‘Fiskeren’ fra JL.Tiedemanns tobaksfabrik lanseres som varemerke. Den værbitte og sindige fiskeren ble meget populær med sin anbefaling «Tiedemanns tobak er dog den beste».  

1898  
Norske Kvinders Totalavholds-Selskap opplyser at «Tobak virker mest paa hjernen. Tobak er især meget skadeligt for børn og ungdom, fordi den svækker hukommelsen og tænkeevnenTobak er ikke til nogen virkelig nytte verken for børn eller voksne». 

1899  
En fullmaktslov gir kommunene myndighet til å håndheve en 15-års grense for kjøp og konsum av tobakk på offentlig sted. 

Perioden 1901 til 1950 

1901  
Tobaksfabrikantenes Landsforening av 1901 stiftes for «at varetage og befordre fælles interesser og at fremme kollegialt Samhold». Foreningen oppretter konkurranseregulerende avtaler (minstepriser, emballasje-bestemmelser etc) og fungerte etter hvert som lobbyist overfor myndighetene.   

1905  
British American Tobacco Company (BATCO) etablerer seg i Norge - et felles eksportselskap av britisk-amerikansk tobakk overfor tredjeland. 

1906  
JL Tiedemanns Tobaksfabrik tar for første gang i bruk den automatiske sigarett-maskinen og håndrullingen av sigaretter avtar. Produksjonen øker og prisen går ned.  

Tidsskrift for den Norske Lægeforening trykker et syv siders oversiktsreferat om ‘Tobaksrøkning og dens skadelige virkninger’ basert på tidens kunnskap. Oversikten inneholdt påstander som siden skulle bli verifisert, men også en del effekter uten etterfølgende evidens som «hyppig tilbøielighet til flatulens’ tobaksdøvhet, nedsat centralt syn, søvnløshet».    

1909  
Fabrikktellingen viser 37 tobakksproduserende bedrifter i Norge med til sammen flere enn 2000 ansatte. 

De Unges Vel dannes i Bergen – den første organisasjonen som arbeidet mot tobakk utelukkende. 

1911  
Investeringer i stadig mer avanserte sigarettmaskiner fram mot første verdenskrig forvandler tobakksproduksjonen fra en arbeidsintensiv til en kapitalintensiv industri.  

1914  
Komitéen til motarbeidelse av tobakkstrusten (Antitrustkomiteen) blir etablert av medlemsbedrifter i Tobaksfabrikantenes Landsforeninga når BATCO lanserer sin egen skråtobakk på det norske markedet. Det iverksettes boikott mot detaljister og grossister som fører varer produsert eller importert av BATCO. Forbrukerne oppfordres til å kjøpe norsk tobakk av nasjonale grunner. 

Sigarettmerket Teddy lanseres fra Tiedemann med en tegning av Teddy Roosevelt på pakken. Valget av Roosevelt hadde sammenheng med hans kamp mot trust-dannelser i Amerika. Produksjonen av Teddy opphører først i 2008 og blir Norges lengstlevende tobakksprodukt.    

1915  
2500 norske tobakksforhandlere går til boikott av produkter fra tobakkstrusten BATCO etter press fra Antitrustkomiteen. BATCO nektes å annonsere i mange norske aviser. 

Stempelavgiften innføres på tobakksprodukter. Tollen mister sin betydning som beskatningsform. 

1916  
Skråtobakk og snus har en markedsandel på 64%. Røyketobakk utgjør til sammen 36% (pipetobakk, sigarer, rulletobakk, sigaretter).  

Den landsomfattende Norske Antitobaksforening opprettes på Skodje, primært for å bekjempe tobakksspyttingen. Utgir bladet Tobakkskampen. Hygiene, moral og familieøkonomi stod sentralt. Møtene ble avholdt på GodtemplarhusBetania, Misjonslokaler og Metodistkirker.  

1918  
Kronprins Olav oppkaller sin seilbåt etter sigarettmerket Teddy. Teddy blir markedsdominerende fram mot 1920. Norske merker foretrekkes av patriotiske grunner. 

1919  
Sigarettmerkene Lucky Strike (BATCO) og Chesterfield (Liggett & Myers Tobacco/Sverre Urbye) lanseres i Norge.  

Den Norske Antitobakksforening skifter navn til Landslaget Bort Med Tobakken. 

1920  
Masseproduksjon av sigaretter har ført til avsettingsproblemer. Tobakksprodusentene øker sine reklameutgifter. De første kjendiskampanjene for røyking starter med deltagelse fra bl.a. Roald Amundsen, Knut Hamsun, Johan Bojer, Arnulf Øverland, Oskar Braathen, Francis Bull og Edvard Munch. Markedsføringen var rettet mot menn. For kvinner var røyking fortsatt normovertredende. 

1921  
Tobakksindustrien er blant de første annonsører som starter opp med langvarig merkevarebygging, der hvert merke hadde sitt tema, logo og slagord som forble uforandret i lang tid for eksempel «Teddy – alle mands ven». 

Forslaget om statlig tobakksmonopol blir for siste gang nedstemt av Stortinget etter tidligere behandlinger i 1889, 1903, 1904, 1906 og 1919. Selv med opprettelsen av Statens Vinmonopol i 1922 forble spørsmålet om tobakksmonopol ute av norsk politikk. 

1922  
Sverdrup Dahl begynner å distribuere reklamefilmer for tobakk til kino.  

1924 
Fiskeren’ fra Tiedemann blir forsøkt plagiert av en rekke andre tobakksfabrikanter, og fram til 1936 ble firmaet engasjert i over 30 tvistesaker der Reklameforeningen og Handelsstandens 50-mannsutvalg ofte ble tilkalt som dommere. 

1926  
Erling Falk, leder av den radikale politiske bevegelsen MOT DAG – hovedsakelig bestående av intellektuelle akademikere – gjør det til en symbolsk handling å avstå fra amerikanske virginiasigaretter. Preferansen for sigaretter laget av tyrkisk tobakk markerte en anti-imperialistisk holdning.  

1927  
Skråtobakk og snus har en markedsandel på 49%. Røyketobakk utgjør 51% 

1928  
Innlegg av kuponger og samleserier med sportsidoler i sigarettpakkene.   

1930  
Trustkampen mot BATCO opphører. J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik kjøper seg inn i BATCO, overtar hele bedriften fra 1933 og gir den navnet NETO (Norsk-engelsk tobakksfabrikk).  

1931  
I Budsjettinnstilling til Stortinget legges det vekt på at sosiale hensyn bør tas ved avgiftsprofilen på tobakksvarer. Det innstilles på at røyketobakken «ikke bør fordyres ved ytterliggere beskatning fordi det vil ramme den jevne manns forbruk». 

Tiedemann-gruppens bedrifter melder seg ut av Tobafabrikantenes Landsforening av 1901 etter uenighet om prisfastsetting på snus og skråtobakk. Sterk priskonkurranse mellom tobakksprodusentene.   

1932  
Tidemann lanser reklamekampanje for sigarettmerket Medina med kvinnemodeller. «Hvis vi to møtes og De byr meg en cigarett vil jeg helst ha en Medina». Kvinners røyking var fortsatt prisgitt menns høflige gester. De kvinnelige røykemodellene hadde ofte utfordrende blikk og antrekk som signaliserte mangel på sømmelighetssans.  

1933 Tiedemann lanserer reklamekampanje for rulle- og pipetobakken Gul Mix. En av de få store kampanjene for rulletobakk før 1950.  

I reklamekampanjen Tidens Kvinner om Tiedemann brytes fordommer og stereotypier ned ved å la leder av Norsk Kvinnesaksforening Margarete Bonnevie, forfatter Sigrid Undset, leder av Den norske forfatterforening Barbara Ring og kvinneaktivist Gulla Grund anbefale røyking, bl.a. for å øke arbeidslysten. 

M Glotts tobakksfabrikk AS lanserer sigarettmerket Speed. Conrad Langaard overtar produksjonen fra 1957 til den opphører i 1986. 

Kringkastingselskapet tillater tobakksreklame i en serie radioprogram (Medina-konsertene) sponset av JL Tiedemanns tobaksfabrik.      

1934  
Gyldendals konversasjonsleksikon skriver at «måteholden tobakkrøking har, bortsett fra en lett svelgkatarr som under tiden kan utvikle sig, ingen sikkert påviselige skadelige virkninger, da bare en ytterst liten mengde nikotin resorberes».  
 
Tobakkbranchens Felleskontor etableres – en sammenslutning av tobakkshandlere og produsenter opprettet bl.a. for å lage regler og yte etableringshjelp til nye forretninger. Foreningen skiftet seinere navn til Tobakksindustriens felleskontor.   

1935  
Lov om høyere almenskoler fastsetter at elever ikke kan røyke i skolenes umiddelbare nærhet 

J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik er blitt landets største tobakksprodusent. Fabrikken har overtatt sigarbedriften J.N. With (1922) og sigarettprodusentene W. Hartog & co (1923), BATCO (1930) og Carl E. Olsen (1935). I perioden 1927–40 står J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik for nær halvparten av bruttoproduksjonsverdien i tobakksindustrien. Senere ble en rekke andre tobakksprodusenter tilsluttet «Tiedemann-gruppen». Dette var P. Pedersen & sønn i Stavanger (1948), T.M. Nielsen & søn Tobaksfabrik i Larvik (1959), Norsk Kooperative Landsforbunds Tobaksfabrik (1960), O. P. Moe & Søn (siden Rose Tobakk A/S) i Kristiansand (1971) og H. Petterøe tobakksfabrikk (1972). 

1936  
Sigarettmerket Frisco lanseres fra Conrad Langaard  

1937  
Sigarettmerket Blue Master (toasted) lanseres fra Tiedemann. 

1938  
Bladet Tobakskampen bytter navn til Rein Luft. 

Tobaksfabrikernes Landsforening vedtar en intensjonsavtale om å begrense tobakksreklamen av hensyn til kostnadene for noen av medlemsbedriftene. 

1939  
Skråtobakk og snus har en markedsandel på 29%. Røyketobakk utgjør 71%. 

1941  
Sigarettmerket South State lanseres fra Tiedemann og blir en markedsleder fram til 1965.   

1942  
Rasjoneringskort på tobakk innføres. Månedsrasjon var 160 sigaretter for menn og 80 sigaretter for kvinner. Boken ‘Tobakk til eget bruk’ om dyrking hjemme selger 33 000 eksemplarer.  

1943  
Tobakksrasjonering endres til to sigaretter per dag for menn og en sigarett for kvinner. Menn måtte være over 18 år, mens aldersgrensen for rasjoneringskort for kvinner var 21 år. Størrelsen på det areal hver familie kunne ta i bruk til tobakksdyrking ble regnet ut etter antall menn i husstanden. Omfattende svartebørs og bytteøkonomi med sigaretter som hard valuta. 

1946  
Rasjoneringen oppheves. Tobakk får status som nødvendighetsgode av forsyningsmyndighetene.  

1948  
Marshallhjelpen benyttes for å finansiere import av tobakk fra USA.  

1949  
Forsyningsmyndighetene bruker 110 millioner på import av tobakk, mens kun 40 millioner går til innkjøp av landbruksmaskiner. 

1950  
Skråtobakk og snus har en markedsandel på 19%. Røyketobakk utgjør 83%.  

Tidsskrift for den Norske Lægeforening nevner for første gang røyking (sammen med sotplager i byene) som en mulig årsak til en observert økning i lungekreft.  

Perioden 1951 til 2000 

1952  
Reklameaktiviteten fra tobakksindustrien gjenopptas etter hvert som forsyningen av tobakk øker. 

Under de olympiske vinterleker i Oslo erklæres Frisco fra Conrad Langaard som den offisielle olympiske sigaretten.   

1953  
J.L. Tiedemanns tobaksfabrik oppretter et medisinsk fond som skal anvendes til å «fremme utforskning av menneskets indre-medisinske sykdommer, fortrinnsvis hjerte/karsykdommer, heri inbefattet midler til å forebygge og helbrede slike sykdommer». Legatmidlene ble hvert år delt ut på fabrikkeier Joh. H. Andresens fødselsdag. 

1954  
Landets sosialminister, leder av Arbeiderpartiets kvinnesekretariat og tidligere Mot Dag-medlem Rakel Seweriin deltar i markedsføring for tobakk.  

Sigarettmerket Kent lanseres med et filter bl.a. bestående av asbest under mottoet «the greatest health protection ever developed». 

Filtersigaretten Ascot lanseres fra Tiedemann.  

Tidsskrift for den Norske Lægeforening stiller på lederplass spørsmålet «Er det bevist at sigarettrøyking fremkaller lungekreft?» og inkluderer røyking blant mulige årsaksfaktorer sammen med ettervirkninger fra influensaepidemi (Spanskesyken 1918-19), atmosfæriske luftforurensninger, tjæreholdig støv fra asfalterte veier og svovel fra bruken av fyrstikker. 

En undersøkelse viser at 75% av mannlige og 45% av kvinnelige leger røyker hver dag. Innslaget av røykere blant leger er høyere enn gjennomsnittet for befolkningen.  

1955  
Tidsskrift for den Norske Lægeforening refererer en amerikansk studie om økt risiko for hjerte- karsykdommer blant røykere. Det understrekes at sammenhengen nødvendigvis ikke er kausal men «at de begge er produktet av en tredje og felles årsak».   

1956  
Patologen Liv Kreyberg publiserer en artikkel i Tidsskrift for den Norske Lægeforening basert på en studie av maligne lungesvulster fra 300 pasienter. 80% av en viss type svulster (Gruppe 1-svulster) har relasjon til tobakksrøyking.  

I VG kritiserer Kreftregisterets leder Einar Pedersen staten for passivitet i bekjempelsen av røyking. Sosialminister Gudmund Harlem uttaler i Dagbladet «Vi mangler det avgjørende bevis for at sigarettrøyking kan medføre lungekreft, og før det foreligger anser vi det ikke riktig å foreta oss noe i sakens anledning». 

1957  
Sigaretten Long Run lanseres fra Tobakkscompagniet med acetat filter. I reklamen heter det «vitenskapens siste framskritt i tobakksbransjen. Å røyke filter LONG RUN lønner seg i det «LONG RUN».  

Landsforeningen mot Kreft gjennomfører en kartlegging av røykevaner blant skoleelever i grunnskolens øverste klassetrinn. 

Landslaget Bort Med Tobakken oppfordrer til «at det må bli slutt med all tobakksreklame både på kinoer, i vekeblad, i aviser og ellers andre stader der tobakkskapitalen driv propaganda». 

1958  
Forlaget Liv & Helse begynner å distribuere informasjon om røykingens helseskader. 

1960  
Sigarettmerket Camel lanseres i Norge fra Conrad Langaard.  

Boken om Skikk og Bruk skriver «Et vertskap som ikke tillater røyking ved bordet kan risikere å legge en demper på hele selskapet».  

1963  
I VG etterlyser professor Erik Poppe ved Radiumhospitalet et røykeforbud på TV. Programdirektør Otto Næs svarer at «intervjuobjektene slapper bedre av foran TV-kameraene hvis de får ta en røyk». 

President Gerhard Larsen henstiller legene på landsmøtet i Den Norske Lægeforening i Trondheim til å slukke sigarettene, og innfører isteden røykepause etter hver tredje taler. 

Landsforeningen Mot Kreft gjentar sin undersøkelse av røykevaner blant skoleelever fra 1957. 

1964  
En oppsiktsvekkende rapport fra den amerikanske helsedirektør erklærer på basis av en litteraturstudie av datidens biomedisinske og epidemiologiske studier at lungekreft og hjertekarsykdommer har sammenheng med røyking. Rapporten får stor oppmerksomhet i Norge. 

Helsedirektør Karl Evang avgir den første offisielle, autoritative redegjørelse om røyking og helse i Tidsskrift for den Norske Legeforening «Omfattende vitenskapelige undersøkelser har fastslått at det består et sikkert årsaksforhold mellom sigarettrøyking og lungekreft». Evang peker videre på at røyking var en viktig årsaksfaktor for utvikling av strupekreft og kronisk bronkitt, og at hjerteinfarkt, hjertekrampe og emfysem hadde en relasjon til røyking. 

Fra Stortingets talerstol sier Edvard Hambro at «vi (ikke-røykere) blir betraktet av folk flest som noen sinker og noen merkelige folk, og de av oss som har røkt og har holdt opp å røke, blir betraktet nærmest som avvikere. Men på grunn av den rapport som er kommet, … kan vi ikke-røkere reise vårt hode og gå rundt mer som frie menn…» 

En rekke frivillige organisasjoner setter arbeidet mot tobakksskadene på dagsordenen (Landsforeningen Mot Kreft, Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Den Norske Lægeforening, Norsk Avholdsforbund, Norges Røde Kors, Statens Ungdomsråd, Norges Idrettsforbund, Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Folkehjelp, Norges Husmorforbund). 

Kirke- og undervisningsdepartementet sender rundskriv til landets skoler hvor det opplyses om plikt for å sørge for at elevene orienteres om tobakkens skadevirkninger.  
Andelen som har hørt at røyking kan være kreftfremkallende har økt fra 39% i 1958 til 74%. 

Tobakksindustriens bransjeforening undertegner en intensjonsavtale om begrensning av reklame for sigaretter gjeldene fra 1965. 

1965  
Stortinget nedsetter et offentlig ‘Utvalg for forskning i røykevaner’ med følgende mandat «… å avgi en betenkning… om hvilke tiltak som kan settes i verk for å motvirke at folk begynner å røyke og for å stimulere røykere til å opphøre med å røyke eller innskrenke sitt forbruk.» 

Landslaget Bort Med Tobakken endrer navn til Landslaget mot Tobakksskadene (LMT), rekrutterer medlemmer med medisinsk kompetanse og får mindre preg av å være en isolert gruppe fanatikere på etisk korstog. 

Norge blir medlem av EFTA, og toll bortfaller på utenlandske sigarettmerker. Markedet internasjonaliseres og merker som Marlboro, Camel, Lucky Strike, Kent, Pall Mall, Winston, Benson & Hedges, Salem, Philip Morris og Dunhill får 30% prisreduksjon. Skjerpet rivalisering om markedsandeler. Norsk tobakksindustri trapper opp samarbeidet med amerikanske selskaper. Markedsandelen for norske sigarettmerker faller fra 75% i 1965 til 55% i 1975. 

Norsk tobakksindustri intensiverer sin markedsføring – særlig rettet mot kvinner som i økende grad har gått ut i yrkeslivet, tjener egne penger og framstår som potensielle kunder. Kvinnerepresentasjonen i annonsene øker fra 33% i perioden 1955-64 til 62% i perioden 1965-75. Andel kvinner avbildet i røykesituasjoner øker fra 26% til 51%. Hver femte annonse etter 1965 er assosiert med et budskap om at kvinner oppnår selvstendighet og frihet ved å røyke et spesielt merke. «Det likte han ikke – nå klarer jeg meg uten ham. Uten å rulle mine sigaretter av hans tobakk! Endelig har jeg fått min egen – spesiallaget for meg – Stjernesnitt K for ‘kvinne’». 

1966  
Kringkastingssjef Ustvedt røyker sigar i programmet Åpen Post, og bryter sin egen instruks til de ansatte om å avstå fra røyking på skjermen. 

Nye og gamle sigarettmerker lanseres med filtre bestående av kreppapir, cellulose, kork, kull eller acetat. Reklamen framhever at filteret har beskyttende egenskaper. «Savoy – et alternativ  - aktivt dobbelt filter som gir renere røkeglede». 

Markedsandelen for filtersigarettene øker fra 23% i perioden 1955-64 til 72% i perioden 1965-1975. De mest markedsførte merkene i den siste perioden blir Pall Mall, Savoy, South State, Prince og Rothmans.    

1967  
Utvalg for forskning i røykevaner’ fremlegger en enstemmig rapport «Påvirkning av røykeadferd». Utvalget, ledet av lungelege Kjell Bjartveit, anbefaler blant annet koordinert innføring av reklameforbud, helseadvarsler, opplysningstiltak og røykesluttiltak. Sigarettmerket Prince fra det danske Skandinavisk tobakskompagni lanseres i Norge med JL Tidemanns tobaksfabrik som samarbeidspartner.  

1968  
Reklamen for Prince topper Norsk Annonsestatistikk i årets fire første måneder. Prince-kampanjen bruker ca. 30 av tidens kjendiser som spredningsagenter for budskapet «Ja, nå røyker også jeg Prince» - bl.a. Julie Ege, Grynet Molvig, Inger Jacobsen, Kari Simonsen, Elisabeth Grannemann, Rolv Wesenlund, Lasse Kolstad, Roald Øyen m.fl. 

  1. Tiedemanntobaksfabriksamler all sin produksjon i en enkelt fabrikk på Hovin i Oslo.  

1969  
Stortingsmelding nr. 62 fra Sosialdepartementet med handlingsprogram mot røyking legges fram for Stortinget. Det pekes på at tobakksindustriens intensjon om selvpålagt reklamebegrensning ikke har hatt betydning. 

Annonser med opplysninger om faktiske egenskaper ved produktet (pris, pakning, papirtype, snitt, opprinnelsesland etc) erstattes av reklame som vektlegger det rene, naturlige, lyse, lette, milde, svale og forfriskende i produktene. «Consulate – frisk som en fjellbekk». Reklamen formidler at røykingen fører med seg velbehag, nytelse, lindring, belønning og nedsatt stress. Røykingen i annonsene foregår i situasjoner preget av kos, kameratskap, aktiv livsstil og romantikk. «Siri – frisørdame, fotomodell og amatørskuespillerinne. Hun rekker alle ‘jobbene’. Til og med å koble av innimellom. Om bord i seilbåten. Eller på turisthotellet, helst i Rondane. Hun røyker Seven Seas». 

Arbeiderpartiets sosialpolitiske talskvinne Sonja Ludvigsen hevder tobakksindustrien har møtt «ethvert opplysningstiltak etter 1964-rapporten med økt og utvidet reklame». 

1970  
Stortingets sosialkomite slutter seg til forslagene fra ‘Utvalget for forskning i røykevaner’. En komite, ledet av professor Anders Bratholm, får mandat til å lage utkast til lov med forskrifter. 

Tobakkindustriens felleskontor stiftes. En paraplyorganisasjon for norsk tobakksindustri som arbeider for tobakksindustriens interesser, avgir høringssvar på vegne av industrien, informerer om forbruksutvikling og grensehandel etc.   

1971  
Statens tobakksskaderåd opprettes ved kongelig resolusjon. Rådet, som ble ledet av Kjell Bjartveit fram til 1993, skulle holde seg orientert om forskningsresultater, påvirke røykevaner i helsegunstig retning, fungere som informasjonskilde og ta initiativ til vitenskapelige undersøkelser. Rådet hadde representanter fra medisin, sosiologi, psykologi, jus, informasjon og pedagogikk. Også eier av JL Tiedemanns tobaksfabrik, Johan H. Andresen sr. satt i rådet, men trakk seg etter kort tid. Fra 1974 ble rådet et eget kapittel i statsbudsjettet og fikk sitt eget sekretariat. 

NRK fjernsynet sender Vel Blåst - en 14-dagers programserie om røykeavvenning. 

1972  
Begrepet passiv røyking (involuntary smoking) introduseres i en rapport fra den amerikanske helsedirektør. 

Statens tobakkskaderåd anbefaler i en rapport til Sosialdepartementet å avstå fra å lovregulere passiv røyking. 

Conrad Langaard kjøper tobakksfabrikken Fredrik Jebe & co. Conrad Langaard distribuerer Marlboro fram til 2007 - verdens mest solgte sigarett. Selskapet hadde også Camel i sin produktportefølje. 

1973  
Lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer med reklameforbud og påbud om helseadvarselsmerking (tobakksloven), vedtas. Loven inneholder også forbud mot å selge tobakk til personer under 16 år.  
På oppdrag fra Statens tobakksskaderåd begynner Statistisk sentralbyrå sine årlige undersøkelser om røykevaner i befolkningen. 

1974  
Trøndelag ikke-røykerforening stiftes.  

1975  
Tobakksloven trer i kraft og setter bl.a. en stopp for mer enn 60 års mer eller mindre sammenhengende reklamevirksomhet for tobakk. 

Statens tobakksskaderåd gjennomfører den første landsomfattende undersøkelsen av røykevaner blant 13-15-åringer. Undersøkelsene skulle siden bli gjentatt hvert femte år inntil 2005. 

Bergen ikke-røykerforening og Oslo ikke-røykerforening stiftes. 

Antall tobakksproduserende bedrifter er redusert til seks - fra 38 i 1946. 

J.L. Tiedemanns tobakksfabrik starter lisensproduksjon av sigarettmerket Prince, som skulle bli en markedsleder.  

1976  
Oppkrevingssystemet omlagt fra stempelavgift til deklarasjonsavgift. Betegnelsen på avgiften endret til "Avgift på tobakkvarer". 

Et korps av strupekreftopererte tilknyttet Norsk Landsforening for Laryngectomerte starter opp med foredrag om røykingens følgeskader på ungdomsskolene. Det første året holdes 400 foredrag for til sammen 45 000 elever.  

1980  
Statens arbeidstilsyn utgir retningslinjer om behandling av passiv røyking på arbeidsplasser. 

Oslo ikke-røykerforening skifter navn til Røykfritt Miljø og distribuerer noe seinere klistremerket «Kyss en ikke-røyker – nyt forskjellen». Organisasjonen samarbeider med Norges Astma og Allergiforbund med å spre informasjon om passiv røyking.  

1981  
Den Norske Lægeforenings landsstyre oppfordrer regjeringen til å arbeide for at Norge kan bli et røykfritt samfunn innen år 2000. Flere frivillige organisasjoner slutter seg til vedtaket. 

Fra hovedsakelig å ha vært betraktet som et fiskalt virkemiddel, begynner økninger i tobakksavgiften å få helsepolitiske begrunnelser.  

1982  
I en rapport fra den amerikanske helsedirektør assosieres langvarig eksponering for andres tobakksrøyk med framvekst av lungekreft hos ikke-røykere.  

1983  
En undersøkelse viser at 70% av landets kommuner avholder røykfrie møter. En økning fra 20% i 1973. 

1984  
Et system av 12 roterende helseadvarsler blir trykket på tobakkspakkene sammen med innholdsdeklarasjoner for tjære-, nikotin- og kullosnivå. 

1985  
Statens tobakkskaderåd utgir rapporten «Lufta er for alle» og påpeker at det eksisterende rettsvernet mot passiv røyking er svakt. Rådet går inn for å lovregulere adgangen til å røyke. 77% av den voksne befolkning støtter et slikt lovforslag.    

1986  
Olav Thon Gruppen overtar Conrad Langaard. Mens distribusjonen av utenlandsk produsert tobakk fortsetter (bl.a. Marlboro og Camel), legges Langaards tobakksproduksjon i Norge ned fra 1988.   

1987  
Helsedirektør Torbjørn Mork går offentlig ut mot lovregulering av røyking på menneskelige fellesarenaer.  

1988  
Endringer i lov om vern mot tobakksskader (den såkalte «røykeloven») trer i kraft. Vernet mot passiv røyking lovfestes i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang. På visse strenge betingelser er det fortsatt adgang til å tillate røyking i arbeidslokaler og institusjoner. Serveringssteder unntas fra forbudet inntil 2004.   
 
I helsides avisannonser forteller tobakksindustrien at Røykeloven vil komme til å kriminalisere 1.3 millioner røykere. En organisasjon for å sikre røykernes rettigheter – Røykringen – stiftes i protest mot Røykeloven. Frontfigurer er advokat Alf Nordhus, redaktør Christan Christensen og komiker Rolv Wesenlund. Fremskrittspartiets formann Carl I Hagen hevder i stortingsdebatten at Røykeloven er ‘usunn, kriminaliserende, tøvete, motsetningsskapende, manipulerende og formynderregulerende’. 

Verdens røykfrie dag 31. mai innstiftes etter initiativ fra Verdens helseorganisasjon. 

1989  
Forskrift om forbud mot import, omsetning og produksjon av nye nikotin- og tobakksprodukter trer i kraft.  

1991  
I en artikkel i Tidsskrift for den Norske lægeforening presenterer kjemiprofessor Tore Sanner ved Radiumhospitalet et regnestykke som viser at røykerne representerer en samfunnsøkonomisk byrde  

1993  
Etter forskrift skal minst en tredjedel av bordene, sitteplassene og rommene bli røykfrie på overnattings- og serveringssteder. 

‘Sosial- og helsedepartementets arbeidsgruppe for oppfølgingen av Handlingsplanen for et Røykfritt Norge år 2000’ blir nedlagt.  

1994  
Lobbyistkoalisjonen Tobakksfritt stiftes med professor Tore Sanner som mangeårig leder. Tobakksfritt skal opptre samlet som en pådriver overfor politiske myndigheter, drive informasjonsvirksomhet overfor politikere, beslutningstakere og media, initiere samarbeid på tvers av organisasjonene og drive nettverksbygging. 

1996  
Tobakksskadeloven innskjerpes ytterligere. Det innføres forbud mot røyking i åpne restauranter, og aldersgrensen for kjøp av tobakk heves fra 16 til 18 år. Forbud mot indirekte reklame trer i kraft. Ved forskrift innføres det forbud mot røyking inne i skoler og barnehager. 

Telefontjenesten Røyketelefonen opprettes og driftes av Statens tobakkskaderåd. 
Professor i sosialmedisin Per Fugelli kaller Røykeloven ‘et overgrep, uttrykk for formynderstaten på sitt verste tilforlatelig pakket inn i helseklær, en ytterliggående frihetsbegrensning, norgeshistoriens største mobbeaksjon’.  

1997  
«Vær røykfri» - et treårig skoleprogram utviklet av Den Norske Kreftforening tilbys alle landets ungdomsskoler med bistand fra Statens tobakkskaderåd. På det meste deltar mer enn halvparten av landets ungdomsskoleelever.  

1998  
Innskjerpingene i forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder trer i kraft slik at det gis adgang til å tillate røyking ved halvparten av bordene. 

  1. Tiedemannstobaksfabrikfusjoneres inn i skandinavias største tobakkskonsern Skandinavisk Tobakskompagni med over 5000 ansatte og sete i Danmark. Tiedemanns får 17,2% av aksjene samt flere styreverv. 

1999  
Strategiplan for det tobakksforebyggende arbeidet i Norge 1999-2003 fra Sosial- og helsedepartementet og Tobakksskaderådet legges frem. 

Nasjonal Kreftplan avsetter midler til ansettelse av folkehelserådgivere hos fylkesmennene.  

Lungekreftrammede Robert Lund stevner J.L. Tiedemanns tobaksfabrik for Orkdal herredsrett med krav om erstatning for den skade han ble påført av røyking. Slagrammede Asgeir Storband stevner samme produsent for Oslo tingrett.  

2000  
Tiedemanns frikjennes i herredsretten. Robert Lunds enke anker til Frostating lagmansrett. NOU 200016 «Tobakksindustriens erstatningsansvar» utgis fra en gruppe med mandat fra Sosial og helsedepartementet.  

Perioden 2001 til 2019  

2002  
EUs tobakksproduktdirektiv implementeres i norsk tobakkslovgivning. Forbud mot misvisende produktbetegnelser som f.eks. «light» og «mild», større helseadvarsler og hjemmel for å kreve produktopplysninger fra tobakksindustrien. 

Statens tobakkskaderåd arrangerer en nasjonal tobakkskonferanse over to dager. 

Statens tobakkskaderåd går inn i Sosial- og helsedirektoratet i forbindelse med omorganisering av den sentrale sosial- og helseforvaltningen. 

I tillegg til alkohol- og narkotikaforskning, inkluderer Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) tobakksforskning i sin virksomhet.  

2003  
JL Tiedemanns tobakksfabrik frikjennes av Norsk høyesterett i Lund-saken. 

 Flere endringer i tobakksskadeloven vedtas, herunder forbud mot røyking på serveringssteder og utvidelse av arealet for helseadvarsel på emballasjen. 

Direktoratet gjennomfører massemediekampanjen «Hver eneste sigarett skader deg» og en kampanje med fokus på tobakksindustriens arbeidsmetoder. 

Som første land i verden ratifiserer Norge Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader. 

En utredning fra Nasjonalt folkehelseinstitutt konkluderer med at ca. 6 700 dødsfall (16% av alle dødsfall) skyldes røyking. 

Salg av reseptfrie nikotinholdige legemidler (tyggegummi og plaster) tillates i dagligvarehandelen og fra bensinstasjoner. 

Den elektroniske sigaretten finnes opp av den kinesiske farmasøyten Hon Lik. 

2004  
Forbudet mot røyking på serveringssteder trer i kraft 1. juni. Sosial- og helsedirektoratet gjennomfører en massemediekampanje om at alle har rett til en røykfri arbeidsplass. 

2005  
Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader trer i kraft. 

Asbjørnsens Tobakksfabrikk, opprettet i 1853 i Kristiansand, legger ned sin virksomhet. Merkevaren Eventyrblanding (Reven) inngår deretter i Imperial Tobacco Group (UK) sin produktportefølje for Norge. Imperial kjøper også virksomheten til tobakksdistributør Gunnar Stenberg AS. 

Andresen-familien, som har eid JL. Tiedemanns tobaksfabrik i 156 år over fem generasjoner, selger ut sin aksjepost i Skandinavisk Tobakskompagni for 3,3 milliarder kroner. 

Verdens største tobakksprodusent, Philip Morris, etablerer et kontor i Norge og tar over distribusjonen av bl.a. Marlboro fra Conrad Langaard.  

2006  
Tidsskriftet Tobacco Control publiserer en rangering av de europeiske lands skåre på indeks for bruk av tobakkspreventive virkemidler. Norge kommer på tredje plass etter Irland og England. 

Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006-2010 og Nasjonal strategi for bekjempelse av KOLS 2006-2011 legges fram av Helse- og omsorgsdepartementet.  
Helsedirektoratet gjennomfører en massemediekampanje om KOLS. 

SIRUS starter et flerårig forskningsprosjekt om snusbruk. 

SIRUS og Statens arbeidsmiljøinstitutt publiserer resultater som viser at innføringen av ‘Røykeloven’ førte til økt trivsel, bedre selvopplevd helse, bedre luftkvalitet, god etterlevelse, få håndhevingsproblemer og ingen endringer i besøksfrekvens og inntjening på serveringsstedene. Professor i sosialmedisin Per Fugelli sier på toårsdagen til ‘Røykeloven’ «Hipp hurra! Røykeloven var helt klart politisk og helsefaglig klok».  

2007  
Nasjonalt KOLS-råd opprettes med Helsedirektoratet som sekretariat.  
Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet vinner en sak i Høyesterett om røykelovens anvendelse i såkalte røykeklubber. 

Norwatch offentliggjør at Oljefondet besitter aksjer og obligasjoner i tobakksindustrien for 10,2 milliarder kroner. 

NRK identifiserer personen bak ‘Fiskeren’ fra Tiedemann som Trondhjemsfiskeren Hans Peter Jacobsøn Wiggen (1832-96). I 1894 mottok Wiggen en to kroners sølvmynt og en flaske sprit for å stå motiv.   

2008  
JL Tiedemans tobaksfabrik, opprettet i 1778, legger ned sin produksjonsavdeling i Norge. Sigarettseksjonen i Skandinavisk Tobakskompagni A/S - House of Prince A/S og J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik A/S – selges til British American Tobacco. All tobakksproduksjon på norsk jord er dermed eliminert. 

SIRUS utgir en rapport om kunnskapsgrunnlaget for effekt fra restriksjoner på synlige oppstillinger av tobakksvarer.  

2009  
Påbud om bildeadvarsler på tobakkspakkene vedtas, med effekt fra 1. juni 2011 for sigaretter og 1. januar 2012 for andre tobakksprodukter unntatt snus. 

For første gang lanseres skadereduksjon som supplerende tiltak i norsk tobakkspolitikk i en rapport fra SIRUS.  

2010  
Forbudet mot synlig oppstilling av tobakksvarer trer i kraft 1. januar 2010. 

Tobakksprodusenten Philip Morris anlegger søksmål mot staten og ønsker å få lovligheten av forbudet rettsbehandlet. 

Verdens helseorganisasjon foretar en evaluering av det norske tobakksforebyggende arbeidet og anbefaler bl.a. intensivert hjelp til røykeslutt. 

SIRUS sier opp sin observatørstatus i Tobakksfritt. Utløsende årsak er uenighet om Tobakksfritts informasjon til myndighetene om snusbruk. 

2011  
Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet vinner en sak i Høyesterett om røykeforbudets anvendelse på uteserveringer. 

Snus har en markedsandel på 30% - det høyeste siden mellomkrigstiden. Røyketobakk utgjør 70%. Den parallelle økningen i snusbruk og nedgangen i røyking har ført til at snus nå er mer utbredt enn sigaretter blant menn under 30 år. 

Krav om at alle sigaretter skal være selvslukkende for å begrense omfanget av dødsbranner.  
Helsedirektoratet gir det første av flere påfølgende avslag på søknader om adgang til å selge elektroniske sigaretter.   

2012  
Helsedirektoratet gjennomfører massemediekampanjer mot røyking i januar og august.  
Helsedirektoratet arrangerer en nasjonal tobakkskonferanse over to dager med fokus på bl.a. virkemiddelbruk, tobakkseksponering av barn og snusbruk. 

Staten (Helse- og omsorgsdepartementet) representert ved Regjeringsadvokaten vinner en sak i Oslo tingrett om lovligheten av forbudet mot oppstilling av tobakksvarer. Philip Morris, Norway anker ikke dommen. 

Nasjonalt råd for tobakksforebygging, oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet, foreslår å forby salg av snus fra 2017 samt å eliminere salget av tobakk fra taxfree-butikker. 

2013  
Stortinget vedtar nye tillegg til Tobakksskadeloven. Formålsparagrafen endres slik at siktemålet med loven er å oppnå et tobakksfritt samfunn. Videre vedtas fra 2014 bl.a. forbud mot ti-pakninger, opphør av røykerom i offentlige virksomheter, og innføring av bevillingsordning for tobakksforhandlere. 

Helse- og omsorgsdepartementet utgir nasjonal strategiplan «En framtid uten tobakk», som i hovedsak går ut på å intensivere bruk av de tradisjonelle virkemidlene; informasjon, restriksjoner, avgifter og avvenningstilbud. Snus betraktes utelukkende som et onde, og forbudet mot elektroniske sigaretter anbefales videreført.   

2014  
EU vedtar et Tobakksproduktdirektiv som bl.a. anbefaler medlemslandene å innføre et regulert salg av e-sigaretter. I Stortingsmelding 19 ‘Mestring og muligheter’ åpner regjeringen Solberg opp for skadereduksjonsprinsippet på tobakksområdet.  

Helseminister Høie trekker tilbake forslaget om bevilling for tobakksforhandlere. 

2016 
Helsedirektoratets veiledningstjeneste på telefon og chat på Slutta, kjent som Røyketelefonen legges ned etter 20 års drift. Digitale hjelpemidler som Slutta.no, Slutta-appen og Slutta på Facebook videreføres. 

Stortinget vedtar å oppheve forbudet mot salg av nikotinholdige e-sigaretter. Endringene vil trolig tre i kraft i 2021.

Nasjonalt råd for tobakksforebygging (tidligere Statens tobakkskaderåd) nedlegges etter 45 års drift 

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) innlemmes i Folkehelseinstituttet. 

2017 
Standardisert innpakning av tobakksprodukter innføres fra 1. juli.  

Snusprodusenten Swedish Match taper søksmål mot staten om å unnta snus fra standardisert emballasje.   

2018 
Det innføres registerplikt og et nasjonalt register for å selge tobakk og tobakkssurrogater. Kommunene har tilsynsansvar for detaljsalg, mens Helsedirektoratet har ansvar for tilsyn med grossistleddet.