Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Utbredelse av røyking i Norge»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Utbredelse av røyking i Norge

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Utbredelse av røyking i Norge

Publisert Oppdatert

Kort om utviklingstrekk for sigarettrøyking, både daglig og av og til, over de siste fire tiårene i Norge. Artikkelen beskriver også røyking i ulike aldersgrupper, fødselskohorter og geografiske regioner.

Kort om utviklingstrekk for sigarettrøyking, både daglig og av og til, over de siste fire tiårene i Norge. Artikkelen beskriver også røyking i ulike aldersgrupper, fødselskohorter og geografiske regioner.


Hovedpunkter

  • Dagligrøyking blant menn har vist en jevn nedgang over de siste fire tiårene. Blant kvinner var andelen dagligrøykere stabil fra 1970-tallet og fram til slutten av 1990-tallet før den begynte å synke.
  • Dagligrøyking har vært mindre utbredt blant kvinner i hele perioden, med unntak av de siste to tiårene da andelen dagligrøykere har vært lik for menn og kvinner.
  • Andelen som røyker av og til har vært stabil, rundt 10 prosent, fra midten av 1970-tallet til i dag og lik for kvinner og menn.
  • I den totale røykepopulasjonen var det i 2019 flere som røykte av og til (54 prosent) enn som røykte daglig (47 prosent).
  • Andelen regelmessige røykere (de som røyker daglig eller av og til) i alderen 16-74 i Norge i 2019 var 18 prosent. Legger vi til regelmessig bruk av snus, var det i 2019 35 prosent av mennene og 21 prosent av kvinnene i aldergruppen 16-74 som brukte tobakk regelmessig.

Endring i røykevaner blant menn og kvinner over tid og mellom fødselskohorter

Sigarettenes popularitet endret seg dramatisk i løpet av det 20. århundre. Som følge av nye tekniske nyvinninger mot slutten av det 19. århundre, som automatisert produksjon og nye prosesser for å behandle tobakksbladene på, ble sigaretter billigere og lettere å røyke (Brandt 2007). Dette, sammen med aggressiv markedsføring, førte til at sigarettenes popularitet økte kraftig og i tiårene som fulgte fortrengte de i stadig større grad andre måter å innta tobakk på, slik som pipe- og sigarrøyking og nesesnus.

I Norge steg populariteten blant menn raskt og i perioden 1930 til 1960 røykte over 60 prosent daglig. Da populariteten begynte å falle blant menn tok kvinnene over, om i noe mindre grad. Fra slutten av 1960-tallet og fram til årtusenskiftet røykte mellom 30 og 40 prosent av kvinnene daglig (Lund, Lund and Bryhni 2009). Dette medførte at sigarettforbruket per innbygger toppet seg så sent som i 1998. På det tidspunktet konsumerte hver nordmann i gjennomsnitt 780 gram tobakk, til sammen 2700 tonn.

I tillegg til en markant faseforskyvning mellom menn og kvinner, har også sosial status vært av stor betydning for utbredelsen av røyking. Betydningen av ulike markører for sosial status for røyking undersøkes nærmere i artikkelen Røyking og sosial ulikhet.

Statistisk sentralbyrå, i samarbeid med Helsedirektoratet, tidligere Statens institutt for rusmiddelforskning og nå Folkehelseinstituttet, har overvåket nordmenns røykevaner årlig siden 1973. I korte trekk kan endringen fra 1973 til i dag beskrives som en stabil nedgang i røyking. I 1973 røykte i overkant av 40 prosent av den voksne befolkningen daglig. I dag er andelen rett under 10 prosent. Disse tallene kamuflerer imidlertid store forskjeller mellom menn og kvinner. I tillegg, gitt de negative konnotasjonene røyking har fått over de siste tiårene, er det sannsynlig at noen unnlater å oppgi at de røyker eller unnlater å svare på undersøkelsen. Hvis dette er tilfellet, vil den egentlige andelen som røyker i befolkningen være noe høyere enn det vi finner i surveydataene.

Fram mot årtusenskiftet var det flere menn enn kvinner som rapporterte at de røkte daglig. Samtidig har forskjellene minket over hele perioden og fra og med årtusenskiftet var det små eller ingen kjønnsforskjeller i dagligrøyking (figur 1).

Til forskjell har utbredelsen av røyking av og til i 1973 til dags dato ikke fulgt den nedadgående trenden vi har sett for dagligrøyking (figur 1). Etter hvert som andelen dagligrøykere har gått ned, utgjør derfor av og til-røykere en stadig større andel av den totale røykepopulasjonen. I 2000 utgjorde av og til-røykere 25 prosent av alle røykere, mens denne andelen hadde steget til 54 prosent i 2019.

Røykeandel

Figur 1: Andelen menn og kvinner i alderen 16-74 som oppgir å røyke daglig eller av og til, i prosent, 1973-2019, treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell B1. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Med unntak av hjerte- og karsykdommer vil mange alvorlige røykerelaterte sykdomstilstander først inntre etter lang tids røyking. Dette gjelder eksempelvis lungekreft, som har en ‘inkubasjonstid’ på ca 30 år, og KOLS. Andre former for kreft utvikles generelt også etter flere års røyking, og til tross for hjerte-/karsykdommenes mer akutte natur, forekommer de oftere blant middelaldrende og eldre røykere som også kan ha andre diagnoser som bidrar til å øke risikoen, for eksempel høyt blodtrykk (Doll et al. 1994).

Det lange tidsperspektivet når det gjelder utvikling av disse sykdommene, og forskjellene i risikonivå i ulike aldersgrupper, gjør det interessant å studere alderssammensetningen av røykebefolkningen mer detaljert. Selv om andelen røykere i befolkningen som helhet gir en god pekepinn på utviklingen av røykeepidemien, kan gjennomsnittstallet tilsløre viktige aspekter. Dette gjelder eksempelvis utviklingen i utbredelsen av røyking på ulike alderstrinn. Ved hjelp av unike historiske sett med røykedata lar det seg gjøre å studere røyking i generasjoner født helt tilbake fra 1890 og fram til i dag (Lund and Lund 2014; Rønneberg, Lund and Hafstad 1994).

En grafisk framstilling (figur 2) viser at forekomsten av sigarettrøyking var høyest for menn født i perioden 1920-1930 da disse var unge voksne rett etter andre verdenskrig. For etterfølgende generasjoner inntraff toppunktet for røyking på et lavere nivå, og nedgangen fra toppnivået startet tidligere i deres livsløp.

Andel i fødselskohorter menn

Figur 2: Andelen dagligrøykere blant menn i alderen 16-74 år fra utvalgte 5-årige fødselskohorter, etter år. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

For kvinner startet økningen i andelen som røykte langt senere enn hos menn – både i historisk og biografisk forstand (figur 3). De eldste kvinnegenerasjonene hadde aldri mer enn 10 prosent røykere, mens utbredelsen av røyking blant kvinner født i perioden 1940-45 ble langt høyere. Andelen kvinner som røykte daglig var omtrent like høy som andelen blant menn for de tre kohortene født på 1960, 70 og 80-tallet. Nedgangen i røyking blant kvinner har først og fremst funnet sted i løpet av de siste 20 år, dvs. etter 1985.

Andel fødselskohorter kvinner

Figur 3: Andelen dagligrøykere blant kvinner i alderen 16-74 år fra utvalgte 5-årige fødselskohorter, etter år. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Endringer mellom generasjonene i debutalder for røyking, sluttetidspunkt i livsløpet og varighet av røykekarriere er faktorer som vil påvirke sammensetningen av røykepopulasjonen, uten at dette trenger å gi seg utslag i endring i den totale andel av befolkningen som røyker.

Aldersforskjeller i røyking over de siste tiårene

I årene etter 1973 har andelen røykere blitt redusert i alle aldersgrupper, med en tendens mot raskere nedgang etter årtusenskiftet (figur 4). Høyest forekomst av røyking finner vi blant unge voksne og de middelaldrende (25 til 64 år), mens det er færre som røyker både i den yngste og den eldste aldersgruppen. Samtidig er nedgangen i røyking over de siste ti årene større blant unge sammenliknet med eldre aldersgrupper. I de siste årene er derfor røyking mer utbredt blant personer i aldersgruppen 65-74 enn personer som er 49 år eller yngre.

Andel dagligrøykere aldersgrupper

Figur 4: Andel dagligrøykere av begge kjønn i ulike aldersgrupper, i prosent, 1973-2019, treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell B4. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Debutalder for røyking

Gjennomsnittlig debutalder for røyking (blant daglig-, av og til- og tidligere dagligrøykere) har vært stabil over tid. Blant kvinner falt gjennomsnittsalderen marginalt fra ca. 20 år i 1980 til ca. 18 år i 2017 (figur 5). Blant menn har debutalderen vært rundt 18 år i hele perioden.

Gjennomsnittsalder røykestart

Figur 5: Gjennomsnittlig alder ved røykestart for kvinner og menn etter undersøkelsesår, 1980-2019, treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell B5. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Fra figur 5 vil det være nærliggende å tro at kvinner begynner tidligere i livet enn før. Mer sannsynlig er det at kvinner som ble spurt om sine røykevaner på begynnelsen av 1970-tallet vokste opp i en tid da kvinners sosiale og økonomiske muligheter til å røyke var innskrenket og at debutalderen i disse fødselskohortene derfor var mye høyere enn i dag. Dette vises tydelig om vi plotter gjennomsnittlig debutalder etter fødselskohort (figur 6).

Gjennomsnittsalder fødselskohorter

Figur 6: Gjennomsnittlig alder ved røykestart for kvinner og menn, etter fødselskohort 1980-2019, treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell B6. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Røyking blant ungdom

Vi har informasjon om røykevaner blant ungdom (15 og 16 år) fra Den europeiske skole-undersøkelsen ESPAD (The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs). Siden årtusenskiftet har andelen 15/16-åringer som har eksperimentert med sigaretter, det vil si røykt noen gang, blitt mer enn halvert, fra 65 til 25 prosent og andelen som oppga å ha røykt sigaretter i løpet av siste måned har sunket til en tredjedel. Andelen som svarte at de hadde røykt hver dag siste tretti dager sank fra 18 prosent i 1995 til under 3 prosent i 2019 (figur 7).

Røyking blant 15-åringer

Figur 7: Andelen norske 15/16-åringer som har røykt sigaretter noen gang, i løpet av de siste 30 dagene og daglig i løpet av de siste 30 dagene i 1995,1999,2003,2007,2011, 2015 og 2019. Kilde: European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD)

Sammenlignet med andre europeiske land er forekomsten av sigarettrøyking blant unge i Norge lav (figur 8). Det særlig lave nivået av røyking blant ungdom i Norge kan skyldes flere forhold. Norge har i mange år vært raske til å implementere tiltak som sannsynligvis gjør det mindre attraktivt å røyke, som f.eks. begrensninger på hvor man kan røyke, bilder og beskjeder på tobakkspakkene som advarer mot røyking, forbud mot tipakninger, hyppige prisøkninger m.m. I tillegg, samtidig som det er blitt vanskeligere å røyke har røyking som sosialt fenomen blitt stadig mer negativt ladet. Der røyking før kunne fremstå som sofistikert, elegant, tøft, maskulin/feminint og som et symbol på frihet og opprør, assosieres røyking i dag med sykdom, avhengighet, utenforskap og lav sosioøkonomisk posisjon (for mer om sosial ulikhet og røyking, se egen artikkel).

Røyking 15-åringer Europa

Figur 8: Andelen blant 15/16-åringer i ulike europeiske land som har røykt sigaretter siste 30 dager, 2019. Kilde: European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD)

Det er også nærliggende å tro at økningen i bruk av snus kan ha bidratt til å redusere andelen av røykere ytterligere. Som vist i figurene 9 og 10 har det vært en sterk invers korrelasjon mellom økningen i snusbruk og nedgangen i røyking i aldersgruppe 16-24 år i årene 1985 til 2019.

Røyk og snus blant unge menn

Figur 9: Daglig bruk av sigaretter og snus blant menn i aldersgruppen 16-24 år i perioden 1985-2019, treårig glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Røyk og snus blant unge kvinner

Figur 10: Daglig bruk av sigaretter og snus blant kvinner i aldersgruppen 16-24 år i perioden 1985-2019, treårig glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Utbredelse av røyking etter geografi

Geografisk sett har det i hele perioden vært større andeler røykere i Nord-Norge enn i resten av landet (figur 11). Inntil midten av 1980-tallet lå også Oslo høyt oppe, men deretter har andelen røykere i Oslo-regionen falt, slik at regionen i årene etter 1995 har hatt lavere andel røykere enn andre landsdeler. Motsatt tendens karakteriserer utviklingen på Sør/Vestlandet/Trøndelag. Etter å ha hatt relativt lav røykeandel fram til midten av 1990-tallet, har røykeandelen i regionen senere ligget omtrent midt i spekteret. Felles for alle landsdeler er imidlertid at røykeandelene går ned, og forskjellene mellom landsdeler er også blitt gradvis mindre.

Dagligrøykere ulike landsdeler

Figur 11: Andel dagligrøykere blant menn og kvinner i ulike landsdeler 1973-2019, treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell B9. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

En oversikt over andelen som røykte etter fylke i perioden 2015-19 viser at Finnmark, Telemark og Østfold var fylkene med den høyeste andelen daglig eller av og til-røykere med henholdsvis 25, 24 og 23 prosent (figur 12). Andre fylker der andelen var 20 prosent eller over var Agderfylkene, Rogaland og Troms.

Fylket med den laveste andelene røykere var Akershus, Møre og Romsdal og Oppland. Oslo hadde en lav andel dagligrøykere (åtte prosent), men en forholdsvis høy andel som røykte av og til (11 prosent, ikke vist i figuren). Østfold hadde den høyeste andelene av dagligrøykere, 17 prosent, men en relativ lav andel som røykte av og til (syv prosent, ikke vist i figuren).

Røyking har falt relativt kraftig over de tre periodene 2005-09, 2010-14 og 2015-19 i alle fylker (figur 12). Særlig stort var fallet i Finnmark fra 2010-14 til 2015-19. I vedleggstabell B12 finnes en oversikt over andelen som røyker daglig og av og til blant menn og kvinner for hvert fylke for perioden 2015-2019.

Andel røykere etter fylke

Figur 12: Andel som røyker daglig eller av og til i de ulike fylkene i periodene 2005-2009, 2010-2014 og 2015-2019. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Referanser

Brandt, Allan M. 2007. The cigarette century: the rise, fall, and deadly persistence of the product that defined America. New York: Basic Books.

Doll, R, R Peto, K Wheatley, R Gray, and I Sutherland. 1994. "Mortality in relation to smoking: 40 years' observations on male British doctors." BMJ 309:901 - 11.

Lund, Ingeborg, and Karl Erik Lund. 2014. "Lifetime smoking habits among Norwegian men and women born between 1890 and 1994: a cohort analysis using cross-sectional data." BMJ Open 4(10).

Lund, Karl Erik, Marianne Lund, and Anders Bryhni. 2009. "Tobakksforbruket hos kvinner og menn 1927 - 2007." Tidsskr Nor Laegeforen 129(18):1871-4.

Rønneberg, Alf, Karl Erik Lund, and Anne Hafstad. 1994. "Lifetime Smoking Habits among Norwegian Men and Women Born between 1890 and 1974." International Journal of Epidemiology 23(2):267-76.