Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Sosial ulikhet i bruk av tobakk»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Sosial ulikhet i bruk av tobakk

Sosial ulikhet i bruk av tobakk

Kort beskrivelse av hvordan røyking i Norge varierer med ulike indikatorer på sosial ulikhet, i hovedsak utdanning, yrke og innvandrerbakgrunn.

Kort beskrivelse av hvordan røyking i Norge varierer med ulike indikatorer på sosial ulikhet, i hovedsak utdanning, yrke og innvandrerbakgrunn.


Hovedpunkter

  • Det er betydelig sosial ulikhet i andelen som røyker.
  • Populariteten til sigaretter tiltok på ulike tidspunkt i ulike samfunnslag. Dette har medført at forskjellene i røykeprevalens hos menn og kvinner, og i ulike utdanningsgrupper, har variert over tid.
  • Fordi nedgangen i andelen dagligrøykere blant menn og kvinner med høgskole- eller universitetsutdanning har flatet ut, vil utdanningsforskjellene i andel røykere etter alt å dømme bli mindre i årene framover, gitt at nedgangen fortsetter blant grupper med kortere utdanning.
  • Utbredelsen av røyking varierer mye mellom innvandrergrupper, og også mellom menn og kvinner innad i samme etniske gruppe. Også innad i innvandrergruppene varierer røyking etter utdanning.

Røyking og sosial ulikhet

Et fremtredende trekk ved sigarettrøyking er dens sammenheng med nær sagt alle mål på sosial ulikhet  som for eksempel utdanning, inntekt, yrke, sosial status og etnisitet  (Huisman, Kunst and Mackenbach 2005b; Layte and Whelan 2009; Lee et al. 1991; Lund and Lund 2005; Laaksonen et al. 2005; Pampel and Rogers 2004; Peretti-Watel et al. 2009; Vedøy 2014).

I tillegg har sosial ulikhet betydning for hvilke tobakksprodukter som brukes (sigaretter, rulletobakk, sigarer, snus, m.m.) og hvordan de brukes (røykeintensitet og hvor ofte man røyker) (Sæbø 2013).

Sosial ulikhet i røyking kan være et resultat av to ulike prosesser: ulikhet relatert til røykestart og til røykeslutt. I tillegg, hvis man undersøker én spesifikk form for tobakksbruk, for eksempel sigarettrøyking, kan forskjeller i bruk også være et resultat av at ulike grupper i ulik grad bytter ut sigarettrøyking med andre former for tobakk, for eksempel snus.

I likhet med de fleste andre vestlige land er røyking i Norge nå mest utbredt blant personer med kort utdanning, lav inntekt, de som står utenfor arbeidslivet eller personer som jobber i manuelle yrker (Barbeau, Krieger and Soobader 2004; Huisman, Kunst and Mackenbach 2005a; Layte and Whelan 2009; Lund and Lund 2005; Lund 1996; West, Sweeting and Young 2007). Gitt de negative helseeffektene og den historisk store utbredelsen, er røyking en av hovedårsakene til sosial ulikhet i helse i de fleste vestlige land inkludert Norge (Danaei et al. 2009; Eikemo et al. 2014; Hoffmann et al. 2013; Rognerud, Strand and Næss 2007; Vollset et al. 2006; Östergren et al. 2019).

 Sammenhengen mellom sosial ulikhet og røyking har skiftet fortegn over tid. Fra å være et populært produkt blant menn fra den urbane eliten på begynnelsen av 1900-tallet, ble røyking stadig mer populært blant menn fra alle samfunnslag og deretter blant kvinner. På samme måte som for introduksjonen av sigaretter, nådde også røykingen sitt toppunkt på ulike tidspunkt for ulike sosiale grupper. Det samme gjaldt for den etterfølgende nedgangen. Den høye utbredelsen og utbredelsesmønsteret gjør at sigarettrøykingens vekst og fall ofte blir beskrevet som en epidemi (Lopez, Collishaw and Piha 1994; Thun et al. 2012). En utfyllende studie av sosioøkonomiske forskjeller mellom brukere av ulike røykeprodukter er gjennomført av Sæbø (Sæbø 2013).

Utbredelsen av røyking over tid og betydningen av sosial status

Røykeepidemien deles vanligvis inn i fire faser. I den første fasen (1900-1920) økte andelen røykere blant menn kraftig. Dagligrøyking blant kvinner økte noe, men var fortsatt uvanlig.

I den andre fasen (1920-1950) fortsatte økningen blant menn og nådde et toppunkt rundt 1950. På dette tidspunktet var røykeandelen over 60 prosent blant menn med høy eller middels inntekt og lang utdanning. For eksempel var andelen dagligrøykere blant mannlige leger i 1953 hele 70 prosent (Bjartveit 2007). I denne fasen økte også andelen kvinner som røykte, og nådde det samme nivået som menn 20 år tidligere.

I den tredje fasen (1950-1980) begynte andelen røykere blant menn å synke, og da hurtigere blant menn med lang utdanning, og særlig leger. Røyking blant kvinner nådde sin maksimale utbredelse på 1970-tallet, cirka 15-20 år etter menn. I denne perioden røykte over 40 prosent av kvinner med middels eller lang utdanning og middels eller høy inntekt. Røyking blant kvinner med kort utdanning og/eller lav inntekt nådde toppen nesten 20 år senere (Lund 1996).

I den fjerde fasen (1980 til vår tid), falt andelen som røykte blant menn stabilt, uansett utdanningsnivå (figur 1). Blant kvinner økte sigarettens popularitet for grupper med maksimalt videregående utdanning fram mot slutten av 1990-tallet (figur 2). Deretter sank andelen i alle grupper.

Røyking og utdanning

Fra årtusenskiftet har utdanningsforskjellene mellom kjønnene vært små. I perioden 2016-2021 røykte over 20 prosent av kvinner og menn med kort utdanning, over 10 prosent av de med middels utdanning og rundt fem prosent av menn og kvinner med lang utdanning. For alle utdanningsgrupper tyder det på at nedgangen i røyking har stoppet opp. Om denne trenden vil vedvare og hva årsakene kan være, er foreløpig ukjent.

Andel dagligrøykere blant menn i ulike utdanningsgrupper

Figur 1: Andel dagligrøykere blant menn i ulike utdanningsgrupper*. Perioden 1976-2021, treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell G1 

* Fra og med 2007 ble kriteriet for fullført videregående utdanning endret. Konsekvensen var at personer som tidligere var i gruppen «Videregående skole», ble plasserte i gruppen «Grunnskole». Se SSBs nettside http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2006-09-14-01.html

Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Andel dagligrøykere blant kvinner i ulike utdanningsgrupper

Figur 2: Andel dagligrøykere blant kvinner i ulike utdanningsgrupper*. Perioden 1976-2021, treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell G1

* Fra og med 2007 ble kriteriet for fullført videregående utdanning endret. Konsekvensen var at personer som tidligere var i gruppen «Videregående skole», ble plasserte i gruppen «Grunnskole». Se SSBs nettside http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2006-09-14-01.html

Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Røyking og yrke

Om vi undersøker dagligrøyking etter yrke gjenfinner vi også en sosial gradient (figur 3 og 4). En samlet oversikt over data fra FHIs/SSBs røykevaneundersøkelsen for periodene 2019-2021 viser at dagligrøyking var lite utbredt blant menn og kvinner med akademiske yrker (under fem prosent) og blant høgskoleutdannede og ledere (rundt syv prosent). Kjønnsforskjellene i andel røykere i disse gruppene var i hovedsak små.

Andelen dagligrøykere var vesentlig høyere blant de andre yrkesgruppene, og særlig blant mannlige håndverkere, prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere og renholdsarbeidere. For kvinner gjaldt dette for håndverkere og renholdsarbeidere, men ikke i like stor grad prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere. Andelen røykere blant bønder og fiskere var høyere blant kvinner enn blant menn i perioden 2019-2021. Dette er motsatt av hva det har vært i foregående år og de store variasjoner mellom fra periode 2016-2018 og 2019-2021 tyder på at tallene er usikre. Uansett har andelen røykere blant både menn og kvinner sunket i nær alle yrkeskategorier.

Andelen daglig-røykere blant de som står utenfor arbeidsstyrken (det vil si de som ikke var på jobb uken før intervjuet og heller ikke vært fraværende fra jobb uken før intervjuet) var 15 prosent i 2021, 17 prosent blant menn og 13 prosent blant kvinner. Det å stå utenfor arbeidsstyrken er forbundet med utdanningsnivå. I den FHIs/SSBs røykevaneundersøkelsen var for eksempel andelen som stod utenfor arbeidsstyrken 27 prosent i perioden 2019-2021 blant de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Tilsvarende tall for de med høgskole- eller universitetsutdanning var 10 prosent.

Andel dagligrøykere blant menn etter Standard for yrkesklassifisering

Figur 3: Andel dagligrøykere blant menn etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK 08). Årene 2013-2015, 2016-2018 og 2019-2021 samlet. Vedleggstabell G3. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Andel dagligrøykere blant kvinner etter Standard for yrkesklassifisering

Figur 4: Andel dagligrøykere blant kvinner etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK 08). Årene 2013-2015, 2016-2018 og 2019-2021 samlet. Vedleggstabell G3. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Røyking blant personer med innvandrerbakgrunn

Over de siste tiårene har innvandring satt et stadig sterkere preg på ulike områder i samfunnet, dette gjelder også røyking. De første store innvandrergruppene kom på 1970- og 1980-tallet og bestod i hovedsak av arbeidsinnvandrere fra Tyrkia og Pakistan, samt flyktninger fra Vietnam, Sri Lanka og Iran. Innvandrerne brakte med seg svært forskjellige holdninger og vaner forbundet med røyking. I senere år, og særlig i etterkant av Schengen-samarbeidet, har det kommet nye grupper arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Av disse utgjør polakker den desidert største gruppen (Statistisk sentralbyrå 2016).

I tillegg til å ha stor betydning for de forskjellige befolkningsgruppenes røykevaner, er det sannsynlig at omfanget av røyking i ulike innvandrergruppene også kan ha betydning på omfanget av røyking i totalbefolkningen, særlig i de største byene der de fleste innvandrerne bor.

Røykevaner blant innvandrergrupper påvirkes av en rekke kulturelle forhold, både kulturelle og religiøse, men vil også påvirkes av møtet med majoritetsbefolkningen. Selv om vi ikke har direkte kunnskap om i hvor stor grad røykevaner spres mellom innvandrergruppene og majoritetsbefolkningen, eller mellom innvandrergruppene, er det sannsynlig at normer om røyking fra majoritetsbefolkningen i noen grad tas opp i minoritetsgrupper. I noen tilfeller kan påvirkningen også gå motsatt vei.

SSB har gjennomført levekårsundersøkelser blant innvandrere ved to anledninger, i 2005/06 (Blom 2008) og i 2016 (Vrålstad and Wiggen 2017). Undersøkelsene omfattet de største innvandrergruppene i de respektive periodene - Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka og Somalia.

Hovedfunnene fra undersøkelsen i 2016 var at røyking var vesentlig mer utbredt blant menn fra Tyrkia (36 prosent), Polen (35 prosent), Vietnam (30 prosent), Kosovo (27 prosent), Irak (26 prosent) og Iran (23 prosent) sammenliknet med gjennomsnittet for hele befolkningen. Blant menn fra Pakistan var andelen 19 prosent. Andelen som røykte daglig blant menn fra Afghanistan, Sri Lanka, Eritrea og Somalia var i samme størrelsesorden som for majoritetsbefolkningen (henholdsvis ni, syv, åtte, 12 og 13 prosent).

Blant kvinner var det en forskjell mellom dem som var født i Polen, Tyrkia, og Bosnia Hercegovina, der henholdsvis 21, 21 og 19 prosent røykte daglig, og kvinner som var født i Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea eller Somalia. I de sistnevnte landene var utbredelsen av røyking nærmest ikke-eksisterende, eller som i Vietnam, svært lavt (fire prosent) (Vrålstad and Wiggen 2017).

Blant de gruppene som ble inkludert ved begge undersøkelsestidspunktene, 2005/06 og 2016, hadde andelen som røykte daglig sunket over tid. For eksempel var andelen dagligrøykere blant menn fra Tyrkia og Irak henholdsvis 13 og 11 prosentpoeng høyere i 2006/06 sammenliknet med 2016 (Blom 2008).

Blant kvinner var andelene dagligrøykere i 2016 i stor grad på samme nivå som i 2005/06, med unntak av kvinner fra Iran der andelen hadde sunket fra 19 til åtte prosent.

Det er viktig å nevne at dette ikke nødvendigvis betyr at noen av de som røykte i 2005/06 hadde sluttet ti år senere. Det kan også være et resultat at det er kommet nye individer, som i mindre grad røyker, inn i gruppene.

Bruk av snus og utdanning

Bruk av snus varierer i mye mindre grad med utdanning sammenliknet med røyking (figur 5 og 6). Det er imidlertid en antydning til snus blir stadig mer utbredt blant menn og kvinner med kort sammenliknet med lang utdanning.

Andelen som bruker snus daglig blant menn i ulike utdanningsgrupper

Figur 5: Andelen som bruker snus daglig blant menn i ulike utdanningsgrupper*. Perioden 1985-2021, treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell G4  

Andelen som bruker snus daglig blant i ulike utdanningsgrupper

Figur 6: Andelen som bruker snus daglig blant i ulike utdanningsgrupper*. Perioden 1976-2021, treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell G4  

Bruk av snus og yrke

I likhet med utdanning er det vanskelig å se en tydelig forskjell i bruk av snus etter yrke (figur 7 og 8). Blant menn var bruk av snus i perioden 2019-2021 mest utbredt blant håndverkere, bønder og fiskere og i salgsyrker. Blant kvinner var snus mest utbredt blant bønder og fiskere og prosess- og maskinoperatører og transportarbeidere, men svært lite utbredt blant renholdsarbeidere. I motsetning til røyking har bruk av snus økt i stort sett alle yrkeskategorier fra 2016-2018 til 2019-2021.

Andel som bruker snus daglig blant menn etter Standard for yrkesklassifisering

Figur 7: Andel som bruker snus daglig blant menn etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK 08). Årene 2013-2015, 2016-2018 og 2019-2021 samlet. Vedleggstabell G5. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Andel som bruker snus daglig blant kvinner etter Standard for yrkesklassifisering

Figur 8: Andel som bruker snus daglig blant kvinner etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK 08). Årene 2013-2015, 2016-2018 og 2019-2021 samlet. Vedleggstabell G5. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Referanser

Barbeau, Elizabeth M., Nancy Krieger, and Mah-Jabeen Soobader. 2004. "Working Class Matters: Socioeconomic Disadvantage, Race/Ethnicity, Gender, and Smoking in NHIS 2000." Am J Public Health 94(2):269-78.

Bjartveit, Kjell. 2007. Hvit pest svart tjære: felttog mot farlige folkesykdommer på 1900-tallet. Oslo: Det norske medicinske Selskab.

Blom, Svein. 2008. "Innvandreres helse 2005/2006 " Pp. 62 in Rapporter. Oslo–Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Danaei, Goodarz, Eric L. Ding, Dariush Mozaffarian, Ben Taylor, Jürgen Rehm, Christopher J. L. Murray, and Majid Ezzati. 2009. "The Preventable Causes of Death in the United States: Comparative Risk Assessment of Dietary, Lifestyle, and Metabolic Risk Factors." PLoS Med 6(4):e1000058.

Eikemo, Terje A., Rasmus Hoffmann, Margarete C. Kulik, Ivana Kulhánová, Marlen Toch-Marquardt, Gwenn Menvielle, Caspar Looman, Domantas Jasilionis, Pekka Martikainen, Olle Lundberg, Johan P. Mackenbach, and Euro- G. B. D. S. E. consortium for the. 2014. "How Can Inequalities in Mortality Be Reduced? A Quantitative Analysis of 6 Risk Factors in 21 European Populations." PLoS ONE 9(11):e110952.

Hoffmann, R., T. A. Eikemo, I. Kulhanova, E. Dahl, P. Deboosere, D. Dzurova, H. van Oyen, J. Rychtarikova, B. H. Strand, and J. P. Mackenbach. 2013. "The potential impact of a social redistribution of specific risk factors on socioeconomic inequalities in mortality: illustration of a method based on population attributable fractions." J Epidemiol Community Health 67(1):56-62.

Huisman, M., A. E. Kunst, and J. P. Mackenbach. 2005a. "Educational inequalities in smoking among men and women aged 16 years and older in 11 European countries." Tobacco Control 14:106 - 13.

—. 2005b. "Inequalities in the prevalence of smoking in the European Union: comparing education and income." Preventive Medicine 40(6):756-64.

Layte, Richard, and Christopher T. Whelan. 2009. "Explaining Social Class Inequalities in Smoking: The Role of Education, Self-Efficacy, and Deprivation." European Sociological Review 25(4):399-410.

Lee, A. J., I. K. Crombie, W. C. Smith, and H. D. Tunstall-Pedoe. 1991. "Cigarette smoking and employment status." Social Science & Medicine 33(11):1309-12.

Lopez, A. D., N. E. Collishaw, and T. Piha. 1994. "A descriptive model of the cigarette epidemic in developed countries." Tobacco Control 3(3):242-47.

Lund, K. E., and M. Lund. 2005. "Røyking og sosial ulikhet i Norge." Tidsskr Nor Laegeforen 125(5):560-63.

Lund, Karl Erik. 1996. Samfunnsskapte endringer i tobakksbruk i Norge i det 20. århundre [in Norwegian]. Oslo: Den Norske Kreftforening.

Laaksonen, Mikko, Ossi Rahkonen, Sakari Karvonen, and Eero Lahelma. 2005. "Socioeconomic status and smoking: Analysing inequalities with multiple indicators." Eur J Public Health 15(3):262-69.

Pampel, Fred C., and Richard G. Rogers. 2004. "Socioeconomic Status, Smoking, and Health: A Test of Competing Theories of Cumulative Advantage." Journal of Health and Social Behavior 45(3):306-21.

Peretti-Watel, P., J. Constance, V. Seror, and F. Beck. 2009. "Cigarettes and social differentiation in France: is tobacco use increasingly concentrated among the poor?" Addiction 104(10):1718-28.

Rognerud, Marit, Bjørn Heine Strand, and Øyvind Næss. 2007. "Sosial ulikhet i helse: En faktarapport." Pp. 68 s., fig., tab. in Rapport / Nasjonalt folkehelseinstitutt. Oslo: Norwegian institute for public health

Statistisk sentralbyrå. 2016. "Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2016."

Sæbø, Gunnar. 2013. "Sigaretter, snus og status – Om livsstilsforskjeller mellom brukergrupper av ulike tobakksprodukter." Sosiologisk Tidsskrift 21(01):5-32.

Thun, Michael, Richard Peto, Jillian Boreham, and Alan D Lopez. 2012. "Stages of the cigarette epidemic on entering its second century." Tobacco Control 21(2):96-101.

Vedøy, Tord Finne. 2014. "Tracing the cigarette epidemic: An age-period-cohort study of education, gender and smoking using a pseudo-panel approach." Social Science Research 48:35-47.

Vollset, Stein Emil, Randi Selmer, Aage Tverdal, and Håkon K. Gjessing. 2006. Hvor dødelig er røyking? Rapport om dødsfall og tapte leveår som skyldes røyking. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Vrålstad, Signe , and Kjersti Stabell (red.) Wiggen. 2017. "Levekår blant innvandrere i Norge 2016." Pp. 242 in Rapporter. Oslo–Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

West, P., H. Sweeting, and R. Young. 2007. "Smoking in Scottish youths: personal income, parental social class and the cost of smoking." Tobacco Control 16(5):329-35.

Östergren, Olof, Pekka Martikainen, Lasse Tarkiainen, Jon Ivar Elstad, and Henrik Brønnum-Hansen. 2019. "Contribution of smoking and alcohol consumption to income differences in life expectancy: evidence using Danish, Finnish, Norwegian and Swedish register data." 73(4):334-39.