Hovedpunkter

• De som aldri har røykt utgjør en like stor andel av befolkningen som de som røyker eller har røykt tidligere.
• Omtrent halvparten av dagligrøykerne ønsker å slutte å røyke
• En av fire dagligrøykere har forsøkt å slutte i løpet av de siste 12 månedene
• Snusbruk er en vanligere metode for røykeslutt enn å bruke nikotinerstatningsprodukter

Denne artikkelen viser at i 2021 hadde halvparten av den voksne befolkningen aldri røykt mens den andre halvparten utgjøres av nåværende og tidligere røykere. Litt over halvparten av nåværende og forhenværende røykere har brukt en eller annen form for hjelpemidler ved det siste sluttforsøket. Av forhenværende røykere opplyser en av tre at de brukte snus ved det siste og vellykkede sluttforsøket. Spør en om hvor interessert dagligrøykere er i å slutte på en skala fra 1 til 5, svarer 45 prosent at de er svært interessert eller interessert (verdiene 4 og 5) i perioden 2020-2021. En annen indikator for å belyse interesse for røykeslutt er å se på andelen røykere som har forsøkt å slutte det siste året. Dette er imidlertid betydelig færre enn andelen som sier de er interessert i å slutte. 

Hvor mange slutter å røyke?

Det er vanskelig å beregne hvor mange som slutter å røyke. I en rapport ble fire ulike beregningsmåter benyttet for å estimere hvor mange som begynner og hvor mange som slutter å røyke. Avhengig av beregningsmåte, ble det anslått at i perioden 2005-2014 sluttet mellom 19 000 og 38 000 voksne i alderen 25-74 år å røyke daglig  per år (Vedøy 2015). Du kan lese mer om de ulike beregningsmåtene og usikkerheten knyttet til slike beregninger i rapporten Hvor mange begynner og hvor mange slutter med tobakk hvert år?. 

I figuren nedenfor vises andelen som røyker nå, andelen som har sluttet å røyke og andelen som aldri har røykt i perioden 2019-2021. Andelen aldri-røykere er omtrent lik som andelen røykere og tidligere røykere til sammen, og det er flere tidligere røykere enn det er nåværende røykere. Andelen tidligere dagligrøykere er på 22 prosent, mens andelen tidligere av-og-til-røykere er på 11 prosent.  

Figur 1: Andelen som røyker daglig, av-og-til, tidligere og som aldri har røykt, 16-74 år. 2019-2021 samplet. røykere, tidligere røykere og aldri-røykere 16-74 år. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Metoder ved røykeslutt

I våre undersøkelser spør vi både nåværende røykere og tidligere røykere om hvilke metoder de benyttet ved det siste sluttforsøket. Det er noe flere (56%) som oppgir å ha brukt en eller annen form for assistanse, enn som oppgir at de ikke brukte noen av de nevnte hjelpemidlene. Figur 2 viser hvilke metoder forhenværende røykere har brukt ved siste sluttforsøk. Snus blir nevnt av en tredjedel av de spurte, og er dermed det hyppigst nevnte hjelpemidlet ved vellykket slutting. Deretter kommer e-sigaretter og nikotinerstatningspreparater som er rapportert av 15%, og røykesluttplattformer på nett eller mobil (10%). Hjelp fra helsetjenesten og røykesluttpreparater på resept blir nevnt av om lag fem til syv prosent.

I kliniske studier, ofte med motiverte deltakere, er effekten av å bruke ulike hjelpemidler ofte bedre enn å ikke bruke noen form for hjelpemidler. I den virkelige verden, ved bruk av befolkningsstudier, er sannsynligheten for å lykkes med et sluttforsøk like stor for dem som ikke bruker noen hjelpemidler som for dem som bruker f.eks. nikotinlegemidler uten terapeutisk støtte (Kotz, Brown and West 2014). Hvilken betydning et hjelpemiddel for røykeslutt vil ha på befolkningsnivå er avhengig både av hvor effektivt det er, og av hvor mange som tar det i bruk (Rosen 2021). Her vil også bruk av hjelpemidler blant de som i utgangspunktet ikke er motivert til å slutte å røyke ha betydning.  

Figur 2: Prosentandel som brukte ulike produkter ved siste røykesluttsforsøk blant forhenværende røykere (sluttet i løpet av de siste 10 årene), 2012-2021. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Snus og røykeslutt

Menn rapporterer snus som sluttemetode i større grad enn kvinner. De fleste menn som bruker eller har brukt snus er røykere eller tidligere røykere. Blant menn som både brukte snus og sigaretter i perioden 2003-2015, hadde 70 prosent begynt sitt tobakkskonsum med sigaretter. Blant menn som kombinerte sigaretter med snus, var det ukentlige sigarettkonsumet 40 prosent lavere enn blant menn som utelukkende røykte (Lund, Vedøy and Bauld 2016).

I perioden 2005-2011 ble snusbrukere spurt om å vurdere hvor godt tre utsagn om snus passet dem. På utsagnet «Jeg bruker snus for å erstatte nikotininntaket på steder det ikke er lov å røyke» svarte 54 prosent at dette passet helt, mens 29 prosent svarte at det ikke passet i det hele tatt. På utsagnene: «Jeg bruker snus for å redusere forbruket av sigaretter» og «Jeg bruker snus for å slutte helt å røyke», svarte henholdsvis 55 og 44 prosent at det passet helt mens 26 og 35 prosent svarte at det ikke passet i det hele tatt. En studie fra 2013 viste at dobbeltbrukere, altså de som både røykte sigaretter og brukte snus, i større grad hadde planer om en røykfri framtid sammenlignet med de som kun røykte sigaretter (Lund and McNeill 2013). Figur 2 viser at snus er den hyppigst rapporterte sluttemetoden. Det ble også observerte en nedgang i andelen som brukte snus eller e-sigaretter ved siste vellykkede slutteforsøk fra 2019 til 2020. Det er mulig dette har sammenheng med reiserestriksjonene som ble innført i forbindelse med covid-19-epidemien.

Både observasjonelle (Lund, McNeill and Scheffels 2010; Ramstrom and Foulds 2006; Ramström, Borland and Wikmans 2016; Scheffels, Lund and McNeill 2012) og etter hvert noen eksperimentelle studier indikerer at snus har bedre effekt i røykeslutt enn nikotinlegemidlene (Caldwell, Burgess and Crane 2010; Lunell and Curvall 2011). En studie fant derimot ingen forskjell mellom bruk av snus og nikotinerstatning på røykeabstinens (Kotlyar et al. 2011). At snus brukes i større grad enn andre metoder ved røykeslutt kan ha sammenheng med at snus som regel har potensial til å avgi mer nikotin til blodbanen, samt at snusbruk gir en sensorisk opplevelse og en symbolsk funksjon som legemidlene mangler.

Nikotinlegemidler ved røykeslutt

I randomiserte, kontrollerte studier er det større sannsynlighet for vellykket røykeslutt ved bruk av nikotinlegemidler eller andre legemidler for røykeslutt enn ingen bruk av slike (Hartmann-Boyce 2018). Det er også dokumentert at jo flere nikotinlegemidler som brukes, jo større er sjansen for vellykket røykeslutt (Lindson 2019). Vareniklin (Champix) (på markedet i 2007) og bupropion (Zyban, Wellbutrin) er reseptbelagte medikamenter som blokkerer eller erstatter nikotinens nevropsykologiske virkninger i hjernen. Bupropion er klassifisert som antidepressiva, mens vareniklin er klassifisert med midler som virker på nervesystemet. Kombinasjon av vareniklin og nikotinlegemidler har vist god effekt på varig røykfrihet i kliniske studier (Thomas 2021).

Til tross for at nikotinerstatning har vært på markedet i lang tid, har vært gjenstand for stor markedsføring fra Legemiddelindustrien, at tilgjengelighet er bedret ved salg i dagligvarehandelen siden 2003, og at det anbefales fra helsemyndighetene, var det kun 16 prosent av de vellykkede røykeslutterne som hadde brukt slike midler i 2021 (figur2). Den lave bruksfrekvensen i kombinasjon med svært moderat effekt indikerer at legemidler til bruk i røykavvenning i begrenset grad har bidratt til reduksjonen i tobakksforbruket. Selv om salget av nikotinlegemidler har økt siden 1990-tallet, er bruken lav. I 2021 ble det solgt 8 definerte døgndoser per 1000 innbyggere per døgn. Vi vet heller ikke om økningen skyldes en økning i antall brukere, eller om det er slik at de som bruker nikotinlegemidler bruker mer og/eller over lengre tid. I en pilotstudie fra 2021 (Nasjonal undersøkelse om alkohol, narkotika og tobakk, NANT) var det kun 1% som svarte at de brukte en eller annen form for nikotinerstatningspreparater. Svarprosenten var imidlertid lav (30%), og denne andelen er dermed beheftet med usikkerhet.

E-sigaretter og røykeslutt

Det er foreløpig uklart hvilken rolle e-sigaretter spiller for røykeslutt i Norge. En studie basert på de årlige tobakksvaneundersøkelsene fant en positiv men ikke statistisk signifikant sammenheng mellom de som utelukkende rapporterte bruk av e-sigaretter ved siste sluttforsøk og vellykket forsøk (Lund og Lund 2022a, upublisert). Imidlertid har e-sigaretter vært på markedet i Norge i relativt kort tid, og det har i hele denne tiden ikke vært lov å omsette e-væsker som inneholder nikotin i innenlandske butikker. Dette kan bety at færre har brukt e-sigarett i slutteforsøk, og at noen av de som har brukt e-sigarett, har brukt de uten nikotin, noe som sannsynligvis vil ha påvirket hvor god effekt de har på røykeslutt. 

I en stor systematisk litteraturgjennomgang av internasjonale studier på e-sigaretter og røykeslutt fant man høyere slutterate blant personer som brukte e-sigaretter med nikotin sammenlignet med de som brukte nikotinerstatningspreparater (Hartmann-Boyce 2021). Tilsvarende resultat er funnet i en annen systematisk undersøkelse (Chan 2021). Hvilken betydning e-sigaretter har «i den virkelige verden» er belyst i britiske befolkningsstudier, hvor de fant flere slutteforsøk og høyere slutterate hos personer som bruker e-sigaretter (Jackson 2019, Beard 2019, McDermott 2021).

Sluttforsøk og slutteintensjoner blant røykere

I Folkehelseinstituttets årlige spørreundersøkelse om tobakksbruk har man, med unntak av noen år, en lang tidsserie som viser slutteforsøk noen gang og slutteforsøk siste året. Figur 3 viser andelene som har gjort et slutteforsøk, og andelene som aldri har forsøkt å slutte. De aller fleste dagligrøykere har forsøkt å slutte en eller annen gang. Andelen som har gjort sluttforsøk siste året har ligget stabilt på 20 % i hele perioden.

Figur 3: Andelen dagligrøykere med sluttforsøk siste år, tidligere slutteforsøk men ikke siste år, og andelen som aldri har forsøkt å slutte å røke. Treårig glidende gjennomsnitt.  1973-2021. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Hvor mange som er interessert i å slutte kommer an på hvordan man spør (Lund & Sæbø 2021).  På spørsmål om slutteintensjoner de neste 6 månedene svarte 44 % av dagligrøykerne og 32% av av-og-til- røykerne at de hadde intensjoner om å slutte. På spørsmål om framtidig røykestatus svarte 48% at de antakelig eller helt sikkert trodde de kom til å røyke om fem år. En tredje måte er å spørre hvor interessert de som røyker er i å slutte. Her spør vi om interesse på en skala fra 1 (ikke interessert) til 5 (svært interessert). Figur 4 viser andelen av dagligrøykere og andelen av av-og-til-røykere som har svart at de ikke er interessert (verdien 1 og 2) og interessert (verdien 4 og 5) i å slutte å røyke. Halvparten av dagligrøykere var interessert i å slutte å røyke, mens 40% av av-og-til-røykerne svarte det samme. 30 % av dagligrøykerne svarte at de ikke var interessert i å slutte å røyke.

Figur 5: Interesse for å slutte/ikke slutte å røyke blant dagligrøykere og av-og-til-røykere. Grupperte år i perioden 2008-2021. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Dagligrøykere som ikke kan eller ikke vil slutte å røyke

Såkalte hardbarka røykere har blitt identifisert i en norsk studie.  Dette ble definert som røykere som ikke hadde hatt sluttforsøk det siste året, som ikke hadde noen intensjon om snarlig røykeslutt, og som også så for seg at de røykte i fremtiden (Lund, Lund og Kvaavik 2011). Hva som er årsaken til at noen røykere har slike holdninger til røykeslutt vet vi ikke, det kan for eksempel være at de ikke ønsker å slutte å røyke, eller at de ikke har noen tro på at de vil lykkes. Det finnes en rekke studier av slike hardbarka røykere som ikke vil eller ikke kan slutte, og noen av kjennetegnene er at de i hovedsak er menn, de er eldre, de har kort utdanning og de har høy nikotinavhengighet (Ip 2012, Augustson 2004; Emery 2000, Jarvis 2003). Figur 5 viser hvor stor andel av alle dagligrøykere som kan defineres som hardbarka røykere. I 1996 var forholdstallet mellom de hardbarka røykerne og resten av dagligrøykerne 40/60, mens det etter 2004 har ligget på 30/70 fram til 2018. Selv om det har vært en svak tendens til økning i andelen «hardbarka» røykere i de senere år, er hovedinntrykket at denne andelen vært stabil gjennom de siste 20 år.  

Figur 6: Andelen «hardbarka» dagligrøykere i populasjonen av alle dagligrøykere. Andel dagligrøykere i populasjonen (linje). Treårig glidende gjennomsnitt.  1973-2021. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Slutterater

I tillegg til spørsmål til røykere om framtidige slutteplaner, spørres også de som ikke røyker om de har røkt før, og sluttet. Dette gjør at vi kan beregne slutterater, dvs. det relative forholdet mellom alle som har sluttet å røyke, og alle som noen gang har røkt. I figur 7 ser vi at det er en liten økning i slutteratene over tid, dvs. at andelen som har sluttet gradvis har blitt større relativt til det totale antallet som noen gang har røkt eller fortsatt røyker.

Figur 7: Andelen som har røykt tidligere delt på andelen som har røykt noen gang (slutteraten), menn og kvinner 16-74 år, 2015-2021