Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Røykeslutt»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Røykeslutt

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Røykeslutt

Publisert Oppdatert

Andelen i befolkningen som aldri har røykt i 2017 har oversteget andelen nåværende og tidligere røykere. De fleste røykere slutter på egen hånd, mens en av tre av dem som slutter oppgir at de brukte snus ved det siste vellykkede forsøket på å slutte.

Andelen i befolkningen som aldri har røykt i 2017 har oversteget andelen nåværende og tidligere røykere. De fleste røykere slutter på egen hånd, mens en av tre av dem som slutter oppgir at de brukte snus ved det siste vellykkede forsøket på å slutte.


Hovedpunkter

  • Andelen som aldri har røykt er større enn de som røyker eller har røykt tidligere.
  • Omtrent halvparten av dagligrøykerne ønsker å slutte å røyke
  • En av fire dagligrøykere har forsøkt å slutte i løpet av de siste 12 månedene
  • Snus som metode for røykeslutt er vanligere enn å bruke nikotinerstatningsprodukter
  • Salget av nikotinerstatningsprodukter er økende

Denne artikkelen viser at andelen i befolkningen som aldri har røykt i 2017 har oversteget andelen nåværende og tidligere røykere. De fleste røykere slutter på egen hånd, mens en av tre av dem som slutter oppgir at de brukte snus ved det siste vellykkede forsøket på å slutte. Spør en om hvor interessert røykere er i å slutte på en skala fra 1 til 5, svarer 54 % at de er svært interessert eller interessert (verdiene 4 og 5). En annen indikator for å belyse interesse for røykeslutt er å se på andelen røykere som har forsøkt å slutte det siste året. Denne andelen er imidlertid betydelig lavere enn andelen som sier de er interessert i å slutte. 

Hvor mange slutter å røyke?

Det er vanskelig å beregne hvor mange som slutter å røyke. I en rapport ble fire ulike beregningsmåter benyttet for å estimere hvor mange som begynner og hvor mange som slutter å røyke. Avhengig av beregningsmåte, ble det anslått at i perioden 2005-2014 sluttet mellom 19 000 og 38 000 voksne i alderen 25-74 år å røyke daglig i gjennomsnitt per år (Vedøy 2015). Du kan lese mer om de ulike beregningsmåtene og usikkerheten knyttet til slike beregninger i rapporten Hvor mange begynner og hvor mange slutter med tobakk hvert år?.

I figuren nedenfor vises andelen som røyker nå, andelen som har sluttet å røyke og andelen som aldri har røykt. Andelen aldri-røykere er større enn røykere og tidligere røykere til sammen. Det er også flere tidligere røykere enn det er nåværende røykere. Andelen tidligere dagligrøykere er på 21 %, mens andelen tidligere av-og-til-røykere er på 11 %.  

Andel røykere

Figur 1: Andelen røykere, tidligere røykere og aldri-røykere 16-74 år. 2015-2019 samlet. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Metoder ved røykeslutt

De fleste som slutter å røyke rapporterer at de verken gjør bruk av nikotinlegemidler, snus, e-sigaretter, konsulterer helsepersonell eller ringer Røyketelefonen (nedlagt i 2017). Utfallet for røykere som gjør bruk av slike uassisterte forsøk er like bra og ofte bedre enn for røykere som anvender spesielle metoder. Forskjellen kan ha sammenheng med at assistanse til røykeslutt oftere benyttes av røykere som i større grad har behov for støtte til røykeslutt. I eksperimentelle undersøkelser, der gruppene som sammenlignes er likeverdige, er som regel resultatene noe bedre i eksperimentgruppen som bruker nikotinlegemidler enn i kontrollgruppen (Stead et al. 2016). Effekten av nikotinlegemidler er imidlertid større i en klinisk sammenheng sammenlignet med utenfor. Sannsynligheten for å lykkes med et sluttforsøk «i det virkelige livet» er like stor for dem som bruker nikotinerstatning uten terapeutisk støtte, og for dem som ikke bruker noen hjelpemidler (Kotz, Brown and West 2014).

I våre undersøkelser spør vi tidligere røykere om hvilke metoder de benyttet ved det vellykkede sluttforsøket. Snus blir nevnt av omtrent en tredjedel av de spurte, og er dermed det hyppigst nevnte hjelpemidlet ved vellykket slutting. Deretter kommer e-sigaretter, nikotinerstatningspreparater og røykesluttplattformer på nett eller mobil. Hjelp fra helsetjenesten og røykesluttpreparater på resept blir nevnt av om lag 5 %. Røyketelefonen ble vedtatt nedlagt i 2017, til fordel for nett og app-løsninger på mobil som nettstedet slutta.no og appen slutta.

Snus og røykeslutt

Menn rapporterer i større grad enn kvinner snus som sluttemetode. De fleste menn som bruker eller har brukt snus er røykere eller tidligere røykere. Blant menn som både brukte snus og sigaretter i perioden 2003-2015, hadde 70 % begynt sitt tobakkskonsum med sigaretter. I tillegg, blant menn som kombinerte sigaretter med snus, var det ukentlige sigarettkonsumet 40 % lavere enn blant de som utelukkende røykte (Lund, Vedøy and Bauld 2016).

Planer om en røykfri framtid forekom oftere blant dobbeltbrukere enn blant dem som kun røykte (Lund and McNeill 2013). Snusbrukerne i røykevaneundersøkelsen ble i perioden 2005-2011 spurt om å vurdere hvor godt tre utsagn om snus passet dem. På utsagnet «Jeg bruker snus for å erstatte nikotininntaket på steder det ikke er lov å røyke» svarte 54 % at dette passet helt, mens 29 % svarte at det ikke passet i det hele tatt. På de tilsvarende utsagnene: «Jeg bruker snus for å redusere forbruket av sigaretter» og «Jeg bruker snus for å slutte helt å røyke», svarte henholdsvis 55 og 44 % at det passet helt og 26 og 35 % svarte at det ikke passet i det hele tatt. Vi ser også at blant dem som har sluttet å røyke, rapporterer en økende andel at de brukte snus i forbindelse med siste slutteforsøk (figur 2).

Både observasjonelle (Lund, McNeill and Scheffels 2010; Ramstrom and Foulds 2006; Ramström, Borland and Wikmans 2016; Scheffels, Lund and McNeill 2012) og etter hvert noen eksperimentelle studier indikerer at snus har bedre effekt i røykeslutt enn nikotinlegemidlene (Caldwell, Burgess and Crane 2010; Lunell and Curvall 2011). En studie fant derimot ingen forskjell mellom bruk av snus og nikotinerstatning på røykeabstinens (Kotlyar et al. 2011). At snus brukes i større grad enn andre metoder ved røykeslutt kan ha sammenheng med at snus som regel har potensial til å avgi mer nikotin til blodbanen, samt at snusbruk gir en sensorisk opplevelse og en symbolsk funksjon som legemidlene mangler.

Assistanse røykeslutt

Figur 2: Prosentandel som brukte ulike produkter ved siste røykesluttsforsøk blant forhenværende røykere (sluttet i løpet av de siste 10 årene), 1997-2019. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Legemidler ved røykeslutt

I Norge har vi tre typer legemidler godkjent for røykeavvenning; nikotinerstatning (NEP), vareniklin (Champix) og bupropion (Zyban). Nikotin har vært tilgjengelig i mer enn 25 år som legemiddel i terapi mot sigarettavhengighet, nikotininhalator og –tabletter benyttes i mindre grad. Toleranse og helseeffekt er godt undersøkt, og viser at medisinsk nikotin i verste fall kun gir milde og forbigående plager. Potensiell avhengighet, fare for misbruk, og skade på småbarn som svelger nikotinlegemidler brukes heller ikke lengre som motargumenter. Nikotinerstatning selges reseptfritt fra apotek, og ble tilgjengelig i dagligvarehandelen fra januar 2003.  Figur 3 viser at det har vært en økning i salg av nikotinerstatningsprodukter. En stadig større andel av det totale salget av nikotinerstatningsprodukter selges nå i dagligvarehandelen.

Salg legemidler nikotinavhengighet

Figur 3. Salg av legemidler til bruk ved nikotinavhengighet angitt i definerte døgndoser (DDD) per 1000 innbyggere per døgn, 1990-2019. TD=transdermalt (nikotinplaster). Kilde: Folkehelseinstituttet

Til tross for at nikotinerstatning har vært på markedet i lang tid, har vært gjenstand for stor markedsføring fra Legemiddelindustrien, at tilgjengelighet er bedret, og at det anbefales fra helsemyndighetene, er det kun 13 % av de vellykkede røykeslutterne (figur2) som hadde brukt disse i 2019. Den lave bruksfrekvensen i kombinasjon med svært moderat effekt indikerer at legemidler til bruk i røykavvenning i begrenset grad har bidratt til reduksjonen i tobakksforbruket.

Vareniklin (Champix) (på markedet i 2007) og bupropion  (Zyban, Wellbutrin) er reseptbelagte medikamenter som blokkerer eller erstatter nikotinens nevropsykologiske virkninger i hjernen. Bupropion er klassifisert som antidepressiva, mens vareniklin er klassifisert med midler som virker på nervesystemet. I en engelsk populasjonsstudie fant man bedre kortvarig effekt av vareniklin sammenlignet med nikotinerstatning gitt av helsepersonell, mens forskjellen i effekt på lang sikt var mer usikre (Kotz, Brown and West 2014).

Sluttforsøk og slutteintensjoner blant røykere

I Folkehelseinstituttets årlige spørreundersøkelse om tobakksbruk har man siden 2004 spurt om slutteforsøk. Blant dagligrøykerne svarte 66 % at de hadde prøvd å slutte en eller annen gang i løpet av livet. Andelen blant av-og-til-røykerne var 47 %. I tillegg, blant dagligrøykerne opplyste 25 % at de hadde forsøkt å slutte det siste året (data for årene 2015-2019 samlet). Spørsmålet om slutteforsøk siste år har blitt stilt siden 1973 og andelen har vært ganske stabil mellom 25 og 30 % gjennom hele perioden. Til forskjell, om vi ser perioden 2015-2019 under ett, var andelen dagligrøykere som hadde gjort et sluttforsøk det siste året høyere i de yngste aldersgruppene (figur 4).

Andel dagligrøykere slutteforsøk

Figur 4: Andel dagligrøykere med sluttforsøk siste året i ulike aldersgrupper. 2015-2019 samlet. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Røykerne har også blitt spurt om hvor mange ganger de har prøvd å slutte fra og med 2003. Gjennomsnittlig antall sluttforsøk blant av-og-til- røykere var 4,5 (N=711), mens dagligrøykere har et snitt på 3,8 sluttforsøk (N=2816). Det var ingen tydelig nedgang eller økning over perioden.

Dagligrøykerne ble også spurt om hvor interessert de var i å slutte å røyke der svaralternativene var en fem-punkts skala hvor 1 var «Ikke interessert i det hele tatt» og 5 var «Svært interessert». I figur 5 vises andelen som svarte 1, 2, 3, 4 og 5 i treårsgrupper (2008-2010, …, 2017-2019). Som det går tydelig fram var interessen temmelig stabil over tid. Mellom 15 og 20 % svarte at de ikke var interessert i det hele tatt, samtidig som mellom 27 og 31 % svarte at de var svært interesserte.

Andel dagligrøykere interessert i slutting

Figur 5: Andelen dagligrøykere i aldersgruppen 16-74 år som sier de ikke er interesserte i å slutte i det hele tatt, … , svært interesserte i å slutte å røyke for periodene 2008-2010, …, 2017-2019. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Referanser

Caldwell, Brent, Carl Burgess, and Julian Crane. 2010. "Randomized crossover trial of the acceptability of snus, nicotine gum, and Zonnic therapy for smoking reduction in heavy smokers." Nicotine & tobacco research : official journal of the Society for Research on Nicotine and Tobacco 12(2):179.

Kotlyar, Michael, Louise A. Hertsgaard, Bruce R. Lindgren, Joni A. Jensen, Steven G. Carmella, Irina Stepanov, Sharon E. Murphy, Stephen S. Hecht, and Dorothy K. Hatsukami. 2011. "Effect of oral snus and medicinal nicotine in smokers on toxicant exposure and withdrawal symptoms: a feasibility study." Cancer epidemiology, biomarkers & prevention : a publication of the American Association for Cancer Research, cosponsored by the American Society of Preventive Oncology 20(1):91.

Kotz, Daniel, Jamie Brown, and Robert West. 2014. "Effectiveness of varenicline versus nicotine replacement therapy for smoking cessation with minimal professional support: evidence from an English population study." Psychopharmacology 231(1):37-42.

Lund, K. E., T. F. Vedøy, and L. Bauld. 2016. "Do never smokers make up an increasing share of snus users as cigarette smoking declines? Changes in smoking status among male snus users in Norway 2003-2015." Addiction 112(2):340–48.

Lund, Karl Erik, and Ann McNeill. 2013. "Patterns of Dual Use of Snus and Cigarettes in a Mature Snus Market." Nicotine & Tobacco Research 15(3):678-84.

Lund, Karl Erik, Ann McNeill, and Janne Scheffels. 2010. "The use of snus for quitting smoking compared with medicinal products." Nicotine & Tobacco Research 12(8):817-22.

Lunell, Erik, and Margareta Curvall. 2011. "Nicotine delivery and subjective effects of Swedish portion snus compared with 4 mg nicotine polacrilex chewing gum." Nicotine & tobacco research : official journal of the Society for Research on Nicotine and Tobacco 13(7):573.

Ramstrom, L, and J Foulds. 2006. "Role of snus in initiation and cessation of tobacco smoking in Sweden." Tob Control 15:210 - 14.

Ramström, Lars, Ron Borland, and Tom Wikmans. 2016. "Patterns of Smoking and Snus Use in Sweden: Implications for Public Health." International Journal of Environmental Research and Public Health 13(11).

Scheffels, Janne, K.E Lund, and A. McNeill. 2012. "Contrasting snus and NRT as methods to quit smoking. An observational study." Harm Reduction Journal 9(10).

Stead, L. F., P. Koilpillai, T. R. Fanshawe, and T. Lancaster. 2016. "Combined pharmacotherapy and behavioural interventions for smoking cessation." Cochrane Database of Systematic Reviews (3).

Vedøy, Tord Finne. 2015. "Hvor mange begynner og hvor mange slutter med tobakk hvert år? [Annually onset and cessation of tobacco use.]." Oslo, Norway: Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS [Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research].

Historikk

24.02.2020
Lagt til "døgn" i tittel i figur 3.