Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Yersiniose - veileder for helsepersonell

Publisert Oppdatert


Yersiniose er vanligvis en næringsmiddelbåren zoonose som er spesielt vanlig i land med kjølig klima som i Norden. Infeksjon er vanligvis assosiert med inntak av svineprodukter.


Hopp til innhold


Har du funnet en feil?

Om yersiniose

Yersiniose er vanligvis en næringsmiddelbåren zoonose som forårsakes av bakteriene Yersinia enterocolitica eller Y. pseudo­tuberculosis. I Norge, som i resten av vestlige Europa, forekommer i all hovedsak Y. enterocolitica. Mer enn 50 ulike serotyper av Y. enterocolitica er beskrevet, de fleste er ikke human­patogene. De vanligste humanpatogene serotyper i Europa er O:3, O:5-27 og O:9. Hovedsakelig dominerer serogruppe O:3 i Norge og i store deler av Europa, mens O:9 forekommer hyppig i bl.a. Finland, Belgia og Nederland. I Nord-Amerika er sykdommen sjeldnere forekommende, og da gjerne som utbrudd av serogruppe O:8. Bakterien kan formere seg ved kjøleskaptemperatur. Reservoar for Y. enterocolitica er først og fremst gris som er det eneste dyret som regelmessig er bærer av stammer som kan gi sykdom hos mennesker, men også hund og katt kan være bærere av bakterien. Yersiniose er spesielt vanlig i land med kjølig klima som i Norden. Y. pseudo­tuberculosis er vanligere i Finland og Nordvest-Russland hvor gangere, hare, rådyr og fugler er reservoar for bakterien. I Japan og Russland forårsaker Y. pseudo­tuberculosis serotype O:1 også ikke-intestinale symptomer med hudmanifestasjoner, artritt og toksisk sjokksyndrom. Sykdommen kalles da Far East scarlet-like fever eller Izumifeber. I 2017 ble det i EU/EØS-området rapportert nærmere 7000 tilfeller av yersiniose. Flest tilfeller per 100 000 innbyggere ble rapportert fra Finland, Litauen, Tsjekkia, Slovakia, Danmark, Estland og Tyskland.

Historisk bakgrunn

Y. enterocolitica ble identifisert i 1934, men ikke anerkjent som verken human- eller dyrepatogen før på 1960-tallet da man begynte å se økende assosiasjon med matbårne infeksjoner. Y. pseudo­tuberculosis ble første gang påvist i 1883 fra tuberkuloseliknende lesjoner i marsvin.  Ikke-intestinale manifestasjoner forårsaket av Y. pseudo­tuberculosis ble anerkjent på 1920-tallet. 

Vis alt

Situasjonen i Norge

I Norge forekommer vanligvis innenlands smitte (70-75% av meldte tilfeller). De fleste tilfellene er sporadiske, en sjelden gang, intrafamiliære utbrudd uten at man finner smittekilden. Risikofaktorer for smitte med Yersinia i Norge er:

  • konsum av svinekjøttprodukter
  • bruk av ikke-desinfisert drikkevann

Det er registrert påfallende få utbrudd i Norge og andre europeiske land. Insidensen i Norge ble betydelig redusert på midten av 1990-tallet, trolig pga. endringer i slakterutinene av gris. Rutinene forebygger forurensning av slakte­skrottene. 

Smittemåte

Vehikkelsmitte gjennom kontaminerte næringsmidler. Kontaktsmitte gjennom fekal-oral kontakt og kontakt med infiserte dyr. Pasienter kan skille ut bakterien i feces 2-3 måneder, mer langvarige bærertilstander er sjeldne. Bakterien kan formere seg i næringsmidler ved kjøleskaptemperatur. Nødvendig smittedose er vanligvis forholdsvis høy.

Inkubasjonstid

Vanligvis 3-7 dager.

Symptomer og forløp

Feber, diaré og magesmerter, vanligvis av 1-3 ukers varighet. Gastroenteritt forekommer vanligvis både hyppigere og er mer alvorlig hos småbarn enn i eldre aldersgrupper. Til gjengjeld er småbarn mindre utsatt for komplikasjoner som ofte er aldersavhengig. Ungdom kan utvikle akutt terminal ileitt eller mesenterial lymfadenitt med et sykdombilde som minner om akutt appendisitt (pseudoappendisitt). Reaktiv leddaffeksjon ses særlig hos voksne hvor de opptrer i 10-30% av tilfellene. Slik leddaffeksjon varer vanligvis fra noen dager til måneder, av og inntil til et par år. Vanligvis rammes knær, ankler, håndledd, tær eller fingre. Eldre og middelaldrende kvinner kan utvikle erytema nodosum (knuterosen) lokalisert til legger eller mageområdet. Immunsvekkede og personer med nedsatt allmenntilstand kan utvikle sepsis.

Diagnostikk  

Agenspåvisning ved dyrkning avføringsprøve eller ved PCR-undersøkelse. Undersøkelse for yersinia inngår for mange laboratorier som del av panelet for tarmpatogene agens ved utredning for diarétilstander (multiplex-PCR). Spesifikke antistoff kan påvises etter ca. én uke etter sykdomsdebut, og serologisk diagnostikk kan være svært viktig ved komplikasjoner hvor agens ikke lenger lar seg påvise. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet. Av hensyn til nasjonal overvåking bør laboratoriene sende alle isolater av Yersinia til Folkehelseinstituttet hvor de blir identifisert til serogruppenivå og ved behov undersøkt med hensyn på epidemiologiske markører.

Forekomst i Norge

Yersiniose har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975.

Figur 1. Tilfeller av yersiniose i Norge meldt MSIS 1977-2018 etter diagnoseår og smittested. Kun dyrkningsbekreftede tilfeller eller tilfeller med epidemiologisk tilknytning.

Yersinia_2018.jpg

Tabell 1. Yersiniose meldt MSIS 2011-2018 etter diagnoseår og aldersgrupper. Kun dyrkningsbekreftede tilfeller eller tilfeller med epidemiologisk tilknytning.

  2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Under 1 år 0 3 4 4 2 3 2 4
1-9 12 8 6 16 8 8 12 13
10-19 6 2 9 55 7 9 11 15
20-49 29 18 26 113 37 26 26 54
Over 50 13 12 10 23 22 11 16 24
Totalt 60 43 55 211 76 57 67 110

I tillegg kun PCR positive tilfeller: 2015:3, 2016:12, 2017:82, 2018: 23 

Tabell 2. Yersiniose meldt MSIS 2011-2018 etter diagnoseår og smittested. Kun dyrkningsbekreftede tilfeller eller tilfeller med epidemiologisk tilknytning.

  2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Norge 33 22 31 177 49 33 29 73
Utlandet 14 13 11 21 14 15 21 18
Ukjent 13 8 13 13 13 9 17 19
Totalt 90 43 55 211 76 57 67 110

I perioden 2011-2018 ble 64 % av de utenlandssmittede smittet i andre europeiske land. Vanligste smitteland i denne perioden var Spania (31 tilfeller) og Cuba (20).

Les mer om yersiniosesituasjonen i Norge:

Behandling

Vanligvis ingen spesifikk behandling. Sykehusinnleggelse og antibiotikabehandling ved akutt og alvorlig sykdom. Komplikasjoner som reaktiv artritt er sannsynligvis immunologisk betinget og antibiotikabehandling vil ikke ha noen effekt.  

Forebyggende tiltak

Forebyggende tiltak er:

  • gjennomsteke eller gjennomkoke farsemat som inneholder svinekjøtt
  • hele stykker av svinekjøtt (koteletter, steker, fileter o.l.) bør være godt stekt på overflaten
  • unngå ikke-desinfisert drikkevann
  • vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
  • vask hender, kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før disse brukes til tilberedning av annen mat.

Det finnes ingen vaksine.

Overvåking av dyr og næringsmidler

Mattilsynet og forskningsinstitusjoner gjennomfører av og til undersøkelser med hensyn på forekomst av Y. enterocolitica i visse næringsmidler. I tillegg gjennomføres av og til ulike undersøkelser som gir et visst bilde av tilstanden hos norske dyr.  

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

For smittede gjelder først og fremst generelle hygienekrav som nøye håndvask etter toalettbesøk og før matlaging. Undersøkelse av familiemedlemmer eller andre nærkontakter som har eller nylig har hatt symptomer anbefales. Undersøkelse av husdyr kan være aktuelt, særlig om også disse har diaré. Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskilde­utbrudd må oppklaring av utbrudd skje i samarbeid med det lokale Mattilsynet og ev. Folkehelseinstituttet. For håndtering av utbrudd se Folkehelseinstituttets veileder: Utbruddsveilederen

Kontroll og oppfølging

Personer som har fått påvist Yersinia enterocolitica og er:

  • personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
  • helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før det foreligger 2 negative avføringsprøver. Første kontrollprøve bør tas tidligst 2-3 dager etter symptomfrihet, evt. etter avsluttet antibiotikakur.

Personer utenom disse yrkene kan vende tilbake til arbeidet ved symptomfrihet. Kontrollprøver for disse anses ikke nødvendig.

Barnehager

Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) kan vende tilbake til institusjonen 48 timer etter symptomfrihet, kontrollprøve er ikke nødvendig.

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner. Kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene. Pasienten bør uansett ha eget toalett.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av mistenkt humanpatogen Yersinia enterocolitica eller Yersinia pseudotuberculosis i et klinisk prøvemateriale ved isolering og/eller nukleinsyreundersøkelse. Isolering av stamme og videre karakterisering for å bestemme biotype og serotype bør gjøres.

Kliniske kriterier er minst ett av følgende symptomer: feber, diaré, magesmerter, oppkast, tenesmer (krampelignende smerter i forbindelse med avføring). Med epidemiologisk tilknytning menes at minst ett av følgende forhold ansees sannsynlig: overføring fra dyr til mennesker, overføring fra person til person, eksponering for en felles kilde, konsum av en matvare eller vann der Yersinia er påvist, eller eksponering for andre smitteførende faktorer i miljøet. 

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler eller ved smitte fra dyr, se Varsling av smittsomme sykdommer .

 

Alexandre Yersin (1863-1943, Sveits)