Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Vibrionaceaeinfeksjoner, diverse arter - veileder for helsepersonell

Til bakteriefamilien Vibrionaceae hørte tidligere foruten slekten Vibrio også slektene Aeromonas og Plesiomonas. Sammen med bakterien Shewanella er dette bakterier som har sitt viktigste reservoar knyttet til brakk- og saltvann. Mange av disse bakteriene kan forårsake sykdom hos badende under varme somre i store deler av verden, inkludert Norden.

Hopp til innhold

Aeromonas spp. og Plesiomonas shigelloides ble tidligere regnet som arter innen bakteriefamilien Vibrionaceae. I dag regnes Aeromonas å tilhøre familien Aeromonodaceae, og P. shigelloides regnes å tilhøre familien Enterobacteriaceae.

Om vibrioinfeksjoner 

Bakteriefamilien Vibrionaceae finnes hovedsakelig i subtropiske og tropiske områder. Vibriobakterier forekommer naturlig i sjøvann og kan være en risiko for badende ved vedvarende høye sjøtemperaturer i områder med lavt saltinnhold, f.eks. brakkvann. Mer enn 80 ulike vibrioarter er beskrevet, men kun få gir sykdom hos mennesker. De viktigste vibriobakteriene som kan gi sykdom hos mennesker er Vibrio vulnificus, Vibrio parahaemolyticus og Vibrio alginolyticus. Vibriobakterier kan forårsake alvorlig sykdom med sepsis og andre mindre alvorlige infeksjoner ved bading i kystområder med høye vanntemperaturer, også i sørlige deler av nordiske farvann. 

Felles for de ulike vibriobakteriene er sykdom kan oppstå når bakterien kommer inn i et sår mens man bader og spres videre i kroppen. Spesielt personer med kronisk leversvikt, påvist immunsvikt eller hemokromatose kan utvikle alvorlig sykdom med blodforgiftning, men også friske personer uten underliggende sykdom kan utvikle sykdom. Bakteriene kan også infisert sjømat, vanligvis rå østers. V. vulnifus gir vanligvis mest alvorlig sykdom, V. alginolyticus de minst alvorlige, men alle typene kan gi liknende sykdomsbilder. I Sverige kalles alvorlig sykdom forårsaket av vibriobakterier ”badsårsfeber".

Vanntemperaturer over 20 º i lengre tid forekommer forholdsvis sjeldent i norske kystområder. Skulle badetemperaturen likevel holde seg over 20 º i norske kystområder i flere dager, kan det være en risiko for smitte med vibriobakterier også i sørlige norske kystområder. Mest aktuelt er områder i Oslofjorden, samt Telemark- og Sørlandskysten.

Det europeiske smittevernsenteret ECDC overvåker hver sommer indikatorer som kan påvirke vekst av vibriobakterier i kystområder i bl.a. Skagerak og Østersjøen. 

Vibrio vulnificus

finnes i sjøvann, vanligvis i mer tropiske strøk, og kan i likhet med andre vibrioarter forårsake sykdom hos sjøbadende under varme sommere i store deler av verden, inkludert sørlige deler av Norden. Bakterien ble første gang beskrevet på 1970-tallet. Bakterien formerer seg best ved vanntemperaturer over 20 º, i brekkvann og i sjøområder med lavt saltinnhold og kan opptre sammen med vannblomst (algeoppblomstring). Flest tilfeller av alvorlig sykdom er rapportert fra kystområder nær Taiwan, Sør-Korea, Japan og Mexicogolfen. De senere årene er det rapportert flere alvorlige tilfeller forårsaket av V. vulnificus hos badende i kystområder i nordiske kystområder. 

Vibrio parahaemolyticus

finnes i sjøvann, plankton og større marine organismer som fisk og skalldyr. Bakterien ble første gang beskrevet 1951. Den forekommer i kystområder i hele verden, og er en av de vanligste årsakene til utbrudd av skalldyrforgifting i Asia og USA. Den finnes hovedsakelig i varmere sjøvann, men er også isolert i kaldere strøk. Bakterien kan forekomme i Norge gjennom import av kontaminerte produkter f. eks. skjell og ved bading ved høye vanntemperaturer, også i Norden.

Vibrio alginolyticus 

finnes i sjøvann og ble identifisert som humanpatogen vibriobakterie i 1973. Den forårsaker vanligvis øregangsinfeksjon og superinfiserte sår etter bading, også i nordiske kystområder ved høye sjøtemperaturer. Den kan også i sjeldne tilfeller forårsake sepsis da vanligvis hos personer med påvist immunsvikt eller andre underliggende sykdommer. 

Om shewanellainfeksjoner 

Shewanellabakterien finnes i sjøvann over store deler av verden, og flest humane tilfeller rapporteres fra varmere områder som Sørøst-Asia, sørlige Europa, Sør-Afrika og Karibia. Det er også rapportert sporadiske humane tilfeller fra Australia, Belgia og Danmark. Smittemåte og sykdomsbilde er de samme som  vibrioinfeksjoner, og infeksjon kan gi alvorlig sykdom. Det er økt risiko for shewanellabakterier for badende ved vedvarende høye sjøtemperaturer. Shewanella algae forårsaker de fleste infeksjoner, men også Shewanella putrefaciens kan gi vibrioliknende infeksjonerBakterien ble isolert første gang i 1931.

Om aeromonasinfeksjoner

Aeromonasbakterien finnes i ferskvann og brakkvann i hele verden (også Norge), men er mest utbredt i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Mikroben har vært kjent allerede fra 1891, men ble erkjent som humanpatogen først på 1960-tallet. De viktigste artene som kan forårsake gastroenteritter er Aeromonas hydrophila, A. caviae, A. veronii og A. jandaei. Vann med aeromonasbakteriene kan forurensete matvarer, der bakteriene kan formere seg, men drikkevann kan også være direkte årsak til tarminfeksjoner. Bakterien er først og fremst assosiert med sjømat. I 1994 var det et utbrudd i Norge forårsaket av rakfisk nedlagt i Aeromonas-holdig bekkevann. Importert tilfeller etter smitte gjennom drikkevann eller sjømat i utlandet kan forekomme.  

Om Plesiomonas shigelloides-infeksjoner

Plesiomonas shigelloides ble første gang påvist i 1947 og finnes  særlig i fersk- og brakkvann. Bakteriens rolle som tarmpatogen mikrobe blir fortsatt diskutert, men den er beskrevet som årsak til utbrudd først og fremst i Afrika, India og Japan. Bakterien er også isolert i kaldere klima, f.eks. Sverige. Bakterien overføres gjennom kontaminert drikkevann og sjømat. Antigenlikhet med Shigellabakterien er grunnen til navnet.

Smittemåte

Vibriobakterier og Shewanella: Smitteoverføring skjer ved bading gjennom hudsår (inkludert nylige tatoveringer). Personer med påvist immunsvikt, eldre personer eller personer med leversykdommer eller hemokromatose er spesielt utsatt. Kan også smitte ved inntak av rå sjømat, særlig østers plukket i sjøvann som inneholder bakteriene.

Aeronomas og Plesiomonas shigelloides: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert drikkevann, sjømat og bekkevann, men også gjennom fjærfe og kjøttprodukter.

Ingen av de aktuelle bakteriene smitter fra person til person.

Inkubasjonstid

V. vulnificus: Ved sårinfeksjon  12 til 72 timer, ved matsmitte 7 timer til noen dager, V. parahemolyticus: 12-24 timer, Shewanella: anslagsvis 3-49 dager, Aeromonas: 6-48 timer, Plesiomonas shigelloides: 2 døgn.

Symptomer

Vibriobakterier og Shewanella: Alle vibriobakterieinfeksjoner og shewanell-infeksjoner kan gi samme sykdomsbildet som kan kan variere fra lettere øregangsinfeksjon, rosen (erysipelas) og sårinfeksjon til mer alvorlig septikemi med utvikling av nekrotiserende fasciitt. Ved matsmitte oppkast, diaré og magesmerter som i sjeldne tilfeller kan utvikle seg til septikemi. Spetikemei og nekrotiserende fasciitt ses vanligvis ved V. vulnificus -infeksjon. Infeksjon med V. alginolyticus gir vanligvis mild sykdom med sår- og øregangsinfeksjon.

Aeromonas: Magesmerter og diaré. Varighet 1-3 døgn. Sårinfeksjon, nekrotiserende fasciitt og sepsis forekommer sjeldent.

Plesiomonas shigelloides: Diaré av ulik grad. Varighet 2 døgn til 2 uker. I sjeldne tilfeller bakteriemi og ev. meningitt.

Diagnostikk

Ved sårinfeksjon dyrkning, ev. blodkultur eller fra pussprøve. Ved gastroenteritt påvisning ved dyrkning fra feces og/eller kvantitativ undersøkelse av mistenkt næringsmiddel. Ved enkelttilfeller kan den etiologiske betydningen av Aeromonas og Plesiomonas shigelloides være vanskelig å vurdere. Nasjonale referansefunksjoner for vibriobakterier er lagt til Folkehelseinstituttet.  

Forekomst i Norge

De aktuelle infeksjonene er ikke meldingspliktige til MSIS og forekomsten er derfor ukjent. En del enkelttilfeller, særlig etter reise til Sørøst-Asia av V. parahaemolyticus, Aeromonas spp., P. shigelloides er kjent. Et utbrudd av gastroenteritt forårsaket av Aeromonas spp. ble rapportert i 1994 etter inntak av rakfisk. I 2016 ble det rapportert et alvorlig tilfelle med sepsis forårsaket av V. parahaemolyticus hos en badende i indre Oslofjord. Sommeren 2018 er det et utbrudd av vibriose langs kysten fra Oslofjorden t.o.m. Sørlandskysten som skyldtes høye badetemperaturer. Per 8.8.18 var det rapport 5 alvorlige tilfeller hos badende forårsaket av V. vulnificus og ett alvorlig tilfelle forårsaket av Shewanella putrefaciens. I tillegg var det rapportert 20 milde tilfeller med sår- og øreinfeksjon forårsaket av vibriobakterier.    

Behandling 

Ved sårinfeksjon hos pasienter med immunsvikt eller andre underliggende sykdommer etter bading i sjøvann med høye temperaturer bør man ta kontakt med lokalt sykehus med tanke på innleggelse. Ved milde sårinfeksjoner, øregangsinfeksjon eller gastroenteritt hos ellers friske kan antibiotikabehandling med f.eks. tetracykliner være aktuelt. Ved tvil kontakt lokal infeksjonsmedisinsk avdeling.

Forebyggende tiltak Vibrio- og Shewanellainfeksjon

Risikoen for smitte med vibrio- og shewanellabakterier ved bading i sjøvann med langvarig høy badetemperaturer kan reduseres ved:  

  • Personer med åpne sår bør ikke bade i sjøvann hvis ikke såret kan tildekkes med heldekkende, vanntett plaster.  Dette gjelder spesielt eldre, personer med leversykdommer, personer med hemokromatose eller personer med immunsvikt (for eksempel personer som bruker immundempende medisiner).
  • Personer med immunsvikt, leversykdommer og eldre anbefales å bruke badesko for å hindre at man pådrar seg sår under bading.
  • Skylling med rent ferskvann etter sjøbad anbefales for alle personer som har sår eller pådrar seg sår under bading. Dette gjelder spesielt personer med immunsvikt, leversykdommer og eldre.
  • Risikoen reduseres ved å kun ta korte bad og tørke seg grundig med rent håndkle etter bading.
  • Alle som bader med sår eller pådrar seg et sår under bading bør følge med på eventuell forverring av såret og raskt ta kontakt med lege/legevakt ved tegn til sårinfeksjon, feber eller nedsatt allmenntilstand. Gi da beskjed til legen at du har badet. En eventuell infeksjon vil oftest vise seg i løpet av ett til to døgn.

Mattilsynet advarer mot å spise rå østers sommeren 2018 fanget i Oslofjorden, samt ved kysten av Telemark og Sørlandet. God varmebehandling av sjømat fra områder med høy forekomst av disse bakteriene. Unngå rå importert sjømat. God mat- og kjøkkenhygiene. Importerte sjømatprodukter, særlig fra Sørøst-Asia, testes regelmessig for V. cholerae, V. parahaemolyticus og V. vulnificus.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved påvist tilfelle av vibriobakterier hos badende i Norge, bør publikum informeres om risiko for smitte. Ved flere tilfeller med mistanke om matsmitte oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet.

Det er ikke praktisk mulig å analysere for vibriobakterier på de enkelte badeplassene.    

Kontroll og oppfølging smitte gjennom næringsmidler

Personer som etter smitte med næringsmidler har fått påvist Vibrio spp. (andre enn V. cholerae), Shewanella spp., Aeromonas spp. eller Plesiomonas shigelloides i avføringsprøve og er:

  • personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
  • helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøve anses ikke nødvendig.

Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) og som har symptomer på matsmitte skal holdes hjemme fra institusjonen til 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøver anses ikke nødvendig.

Tiltak i helseinstitusjoner

Standard hygienerutiner. Kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene og da bør pasienten ha eget toalett.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke varslings- eller meldingspliktig til MSIS. Ved funn av vibrio- eller shewanellainfeksjoner bør likevel laboratoriet og behandlende lege informere kommunelegen i pasientens bostedskommune slik at risiko ved bading kan kartlegges. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler, se Varsling av smittsomme sykdommer.

 

James Mackay Shewan (1909-1988, Skottland)