Om vibrioinfeksjoner 

Bakterier i familien Vibrionaceae kan forårsake en rekke sykdommer både hos mennesker og fisk. Nærmere 100 ulike vibrioarter er beskrevet, men kun 10 er kjent å forårsake sykdom hos mennesker. Hos mennesker er den mest kjente arten Vibrio cholerae serogruppe O1 og serogruppe O139 som forårsaker epidemisk kolera. En rekke andre arter forekommer naturlig i sjøvann og kan være en risiko for mennesker som bader ved vedvarende høye sjøtemperaturer i områder med lavt saltinnhold, f.eks. brakkvann. De viktigste av disse vibrioartene er er Vibrio vulnificus, Vibrio parahaemolyticus og Vibrio alginolyticus. Disse kan forårsake alvorlig sykdom med sepsis og andre mindre alvorlige infeksjoner ved bading i kystområder med høye vanntemperaturer, også i sørlige deler av nordiske farvann. Andre vibrioarter som ikke forårsaker sykdom hos mennesker er vanlig langs norskekysten og er årsak til fiskesykdommer som kaldtvannsvibriose.

Felles for de ulike vibrioartene som smitter ved bading er at sykdom kan oppstå når bakterien kommer inn i et sår mens man bader og spres videre i kroppen. Spesielt personer med kronisk leversvikt, påvist immunsvikt eller hemokromatose kan utvikle alvorlig sykdom med blodforgiftning, men også friske personer uten underliggende sykdom kan utvikle sykdom. Bakteriene kan også infisere sjømat, vanligvis rå østers. V. vulnificus gir vanligvis mest alvorlig sykdom, V. alginolyticus de minst alvorlige, men alle typene kan gi liknende sykdomsbilder. I Sverige kalles alvorlig sykdom forårsaket av vibriobakterier for ”badsårsfeber".

Høye vanntemperaturer over lengre tid forekommer forholdsvis sjeldent i norske kystområder. Skulle badetemperaturen likevel holde seg nærmere eller over 20º i norske kystområder i flere dager, kan det være en risiko for smitte med vibriobakterier også i sørlige norske kystområder. Mest aktuelt er områder i Oslofjorden, samt Telemark- og Sørlandskysten.

Vibrio vulnificus

finnes i sjøvann, vanligvis i mer tropiske strøk, og kan i likhet med andre vibrioarter forårsake sykdom hos sjøbadende under varme somre i store deler av verden, inkludert sørlige deler av Norden. Bakterien ble første gang identifisert 1979. Bakterien formerer seg best ved vanntemperaturer over 20º i brakkvann og i sjøområder med lavt saltinnhold og kan opptre sammen med vannblomst (algeoppblomstring). Flest tilfeller av alvorlig sykdom er rapportert fra kystområder nær Taiwan, Sør-Korea, Japan og Mexicogolfen. V. vulnificus infeksjon er den vanligste årsak til dødsfall knyttet til skalldyr i USA. De senere årene er det rapportert flere alvorlige tilfeller forårsaket av V. vulnificus hos badende i kystområder i nordiske kystområder, inkludert Sør-Norge. 

Vibrio parahaemolyticus

finnes i sjøvann, plankton og større marine organismer som fisk og skalldyr. Bakterien ble første gang beskrevet som årsak til matforgiftning i Japan 1951. Den forekommer i kystområder i hele verden, og er en av de vanligste årsakene til utbrudd av skalldyrforgifting i Asia og USA. I Japan er bakterien en hovedårsaken til næringsmiddelbårne infeksjoner. Flere utbrudd er beskrevet i Spania hvor kilden har vært kontaminert østers og krabbe. Bakterien finnes hovedsakelig i varmere sjøvann, men er også isolert i kaldere strøk. Bakterien kan forekomme i Norge ved bading ved høye vanntemperaturer eller gjennom import av kontaminerte produkter f. eks. skjell.

Vibrio alginolyticus 

finnes i sjøvann og ble identifisert som humanpatogen vibriobakterie i 1961. Den forårsaker vanligvis øregangsinfeksjon og sår etter bading, også i nordiske kystområder ved høye sjøtemperaturer. Den kan også i sjeldne tilfeller forårsake sepsis da vanligvis hos personer med påvist immunsvikt eller andre underliggende sykdommer. 

Vibrio cholerae non-O1 / non-O139 

Dette samlebegrepet dekker ulike serogrupper av V. cholera som ikke forårsaker epidemisk kolera. Disse serogruppene forårsaker vanligvis diaresykdommer som er mindre alvorlig enn kolera. De har ikke epidemisk potensiale. Reservoar for bakterien i sjø- og brakkvann. Serogruppene kan også forårsake septiekemi og sårinfeksjoner særlig hos immunsupprimerte. 

Andre Vibrioarter 

Andre vibrioarter som er kjent for å gi mild sykdom hos mennesker er V. mimicus, V. fluvialis og V. furnissii.  Andre arter som V. harveyi, V. metschnikovii og V. cincinnatiensis er rapportert å forårsake milde, enkelttilfeller av sykdom.

Om shewanellainfeksjoner 

Shewanellabakterien tilhører familien Shewanellaceae. Shewanella spp. er utbredt i naturen med vanligvis jord og vann som reservoar. Enkelte Shewanella spp. kan forårsake sykdom hos mennesker. Bakterien finnes i sjøvann over store deler av verden, og flest humane tilfeller rapporteres fra varmere områder som Sørøst-Asia,Sør-Afrika og Karibia, men i Danmark er bakterien isolert fra sjøvann over 13°. Det er også rapportert sporadiske humane tilfeller fra Australia, Belgia, USA og Danmark. Smittemåte og sykdomsbilde er de samme som vibrioinfeksjoner, og infeksjon kan gi alvorlig sykdom da vanligvis hos personer med påvist immunsvikt eller andre underliggende sykdommer. Det er økt risiko for shewanellabakterier for badende ved vedvarende høye sjøtemperaturer. Shewanella algae forårsaker de fleste infeksjoner, men også Shewanella putrefaciens kan gi vibrioliknende infeksjoner. Shewanella ssp. har også blitt isolert fra medisinsk utstyr, og i 2003 var det et utbrudd på en kirurgisk avdeling i Sør-Korea. Bakterien ble isolert første gang i 1931.

Også andre bakterier har sitt reservoar i ferskvann og brakkvann og kan forårsake gastroenteritter og i sjelden tilfeller alvorlig sykdom med sepsis, se  Aeromonas- og Plesiomonas infeksjoner. 

Smittemåte

Smitteoverføring skjer ved bading gjennom hudsår (inkludert nylige tatoveringer). Personer med påvist immunsvikt, eldre personer eller personer med leversykdommer eller hemokromatose er spesielt utsatt. Kan også smitte ved inntak av rå sjømat, særlig ikke-varmebehandlet østers plukket i sjøvann som inneholder bakteriene. Smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstid

V. vulnificus: Ved sårinfeksjon  12 til 72 timer, ved matsmitte 7 timer til noen dager, V. parahemolyticus: 12-24 timer, Shewanella: anslagsvis 3-49 dager.

Symptomer

Vibrio- og shewanellainfeksjoner kan gi samme sykdomsbilde som kan variere fra lettere øregangsinfeksjon, rosen (erysipelas) og sårinfeksjon til mer alvorlig septikemi med utvikling av nekrotiserende fasciitt. Ved matsmitte er symptomer oppkast, diaré og magesmerter som i sjeldne tilfeller kan utvikle seg til septikemi. Septikemei og nekrotiserende fasciitt er vanligvis forårsaket av V. vulnificus eller Shewanella putrefaciens. Infeksjon med V. alginolyticus gir vanligvis mild sykdom med sår- og øregangsinfeksjon.

Diagnostikk

Ved sårinfeksjon dyrkning, ev. blodkultur eller fra pussprøve. Ved gastroenteritt påvisning ved dyrkning fra feces og/eller kvantitativ undersøkelse av mistenkt næringsmiddel. Nasjonale referansefunksjoner for Vibrio cholerae og Vibrio parahaemolyticus er lagt til Folkehelseinstituttet, se Veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser. 

Forekomst i Norge

En del enkelttilfeller, særlig etter reise til Sørøst-Asia, forårsaket av V. parahaemolyticus. I 2016 ble det rapportert et alvorlig tilfelle med sepsis forårsaket av V. parahaemolyticus hos en badende i indre Oslofjord. Sommeren 2018 var det et utbrudd av vibrio- og shewanellainfeksjon langs kysten fra Oslofjorden t.o.m. Sørlandskysten som skyldtes høye badetemperaturer. Tilsammen ble det kartlagt 6 alvorlige tilfeller hos badende forårsaket av V. vulnificus og 2 alvorlig tilfeller forårsaket av Shewanella putrefaciens. I tillegg ble det kartlagt ca. 50 milde tilfeller med sår- og øreinfeksjon forårsaket av de samme bakteriene. Mattilsynet advarte mot å spise rå østers sommeren 2018 fanget i Oslofjorden, samt ved kysten av Telemark og Sørlandet. Vibrio- og shewanella infeksjoner ble meldepliktig i MSIS i juni 2019.   

Behandling 

Ved sårinfeksjon hos pasienter med immunsvikt eller andre underliggende sykdommer etter bading i sjøvann med høye temperaturer bør man ta kontakt med lokalt sykehus med tanke på innleggelse. Ved milde sårinfeksjoner, øregangsinfeksjon eller gastroenteritt hos ellers friske kan antibiotikabehandling med f.eks. tetracykliner være aktuelt. Ved tvil kontakt lokal infeksjonsmedisinsk avdeling.

Forebyggende tiltak Vibrio- og Shewanellainfeksjon

Risikoen for smitte med vibrio- og shewanellabakterier ved bading i sjøvann med langvarig høy badetemperaturer kan reduseres ved:  

• Personer med åpne sår bør ikke bade i sjøvann hvis ikke såret kan tildekkes med heldekkende, vanntett plaster. Dette gjelder spesielt eldre, personer med leversykdommer, personer med hemokromatose eller personer med immunsvikt (for eksempel personer som bruker immundempende medisiner).
• Personer med immunsvikt, leversykdommer og eldre anbefales å bruke badesko for å hindre at man pådrar seg sår under bading.
• Badestrender bør holdes rene for glasskår og annet som kan forårsake hudrifter og sår i huden.
• Skylling med rent ferskvann etter sjøbad anbefales for alle personer som har sår eller pådrar seg sår under bading. Dette gjelder spesielt personer med immunsvikt, leversykdommer og eldre.
• Risikoen reduseres ved å kun ta korte bad og tørke seg grundig med rent håndkle etter bading.
• Alle som bader med sår eller pådrar seg et sår under bading bør følge med på eventuell forverring av såret og raskt ta kontakt med lege/legevakt ved tegn til sårinfeksjon, feber eller nedsatt allmenntilstand. Gi da beskjed til legen at du har badet. En eventuell infeksjon vil oftest vise seg i løpet av ett til to døgn.

God varmebehandling av sjømat fra områder med høy forekomst av disse bakteriene. Unngå rå importert sjømat. God mat- og kjøkkenhygiene. Importerte sjømatprodukter, særlig fra Sørøst-Asia, testes regelmessig for V. cholerae, V. parahaemolyticus og V. vulnificus.

Overvåking vekstvilkår i sjøvann

Det finnes ikke noe anbefalt prøvetakingsprogram for å overvåke Vibrio- og Shewanellabakterier i sjøvann. Tilfeldige stikkprøver av badevannet vil kunne gi misvisende informasjon om badevannets innhold av bakterier. Funn av vibrio- eller shewanellabakterier i én prøve fra ett sted kan ikke tolkes som at badevannet generelt inneholder nok bakterier til at forekomsten vil medføre økt risiko for badende. Likedan vil en «ren» prøve ikke med sikkerhet kunne si at det ikke finnes slike bakterier i området. Kompliserende faktorer som strømforhold samt lavvann og høyvann gjør det vanskelig å angi status på badevannet med hjelp av vannprøver for å lokalisere disse bakteriene.

Det europeiske smittevernsenteret ECDC overvåker hver sommer indikatorer som kan påvirke vekst av vibrio- og andre bakterier i kystområder i bl.a. Skagerak og Østersjøen. 

• E3 Geoportal (ECDC)

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved påvist tilfelle av vibriobakterier hos badende i Norge, bør publikum informeres om risiko for smitte. Ved flere tilfeller med mistanke om matsmitte oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet.

Det er ikke praktisk mulig å analysere for vibriobakterier på de enkelte badeplassene.    

Kontroll og oppfølging smitte gjennom næringsmidler

Personer som etter smitte med næringsmidler har fått påvist Vibrio spp. (andre enn V. cholerae O1 eller O139) eller Shewanella spp. i avføringsprøve og er:

• personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
• helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøve anses ikke nødvendig.

Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) og som har symptomer på matsmitte skal holdes hjemme fra institusjonen til 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøver anses ikke nødvendig.

• For V. cholerae O1 eller O139 se kolera

Tiltak i helseinstitusjoner

Standard hygienerutiner. Kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene og da bør pasienten ha eget toalett.

Meldings- og varslingsplikt

Vibrioinfeksjon og Shewanellainfeksjon har vært meldepliktig i MSIS siden 19.6.2019. Vibrioinfeksjon og Shewanellainfeksjon er ikke varslingspliktig ved enkelttilfeller.

Meldingskriterier for vibrioinfeksjoner er laboratoriepåvisning av Vibrio spp. andre enn toksinproduserende Vibrio cholerae O1 eller O139 ved isolering fra et klinisk prøvemateriale eller et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning. Toksinproduserende Vibrio cholerae O1 eller O139 er meldingspliktig som kolera.

Meldingskriterier for shewanellainfeksjoner er laboratoriepåvisning av Shewanella spp. ved isolering fra et klinisk prøvemateriale eller et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning.

Alle tilfeller er hvor det påvises Vibrio- eller Shewanella spp. skal altså meldes til MSIS, både alvorlige og milde infeksjoner.

For begge sykdommene gjelder følgende kliniske- og epidemiologiske kriterier i de tilfellene der det ikke foreligger laboratoriepåvisning: Kliniske kriterier er alvorlig infeksjon med nekrotiserende fasciitt eller septikemi. Med epidemiologisk tilknytning menes eksponering for en felles kilde, eksponering for forurenset mat eller vann der Vibrio spp (andre enn toksinproduserende Vibrio cholerae O1 eller O139) eller Shewanella spp er påvist eller anses som sannsynlig.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler, se Varsling av smittsomme sykdommer.

James Mackay Shewan (1909-1988, Skottland), Edmund Newton Harvey (1887- 1959, USA), Ilja Iljitsj Metsjnikov (1845-1916, Ukraina), A.L. Furniss (England), Cincinnati -by i Ohio,USA, Latin: vibrare (vibrerende), vulnificus (sårdannende), para (ved siden av) hemo (blod), lyticus (oppløselig), putrefaciens (råtnende), fluvialis (tilhørende elv), mimicus (etterligne).