Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Vibrionaceaeinfeksjoner, diverse arter - veileder for helsepersonell

Bakteriefamilien Vibrionaceae er mikrober som har sitt viktigste reservoar knyttet til brakk- og saltvann, særlig i subtropiske og tropiske områder. Enkelte arter kan forårsake sykdom hos sjøbadende under varme somrer i store deler av verden, inkludert Norden.

Hopp til innhold

Om vibrionaceaeinfeksjoner

Til bakteriefamilien Vibrionaceae hører foruten slekten Vibrio bl.a. også slektene Aeromonas og Plesiomonas. Dette er mikrober som har sitt viktigste reservoar knyttet til brakk- og saltvann, særlig i subtropiske og tropiske områder. Bakterier kan importeres enten med reisende eller med matvarer, først og fremst sjømat. Ulike vibrioarter kan forårsake alvorlig sårinfeksjoner ved bading i kystområder med høye vanntemperaturer, også i sørlige deler av Norden. De viktigste bakterieartene i denne sammenhengen er – foruten V. cholerae (se kapitel ”Kolera”) - Vibrio parahaemolyticus, Vibrio vulnificus,  Vibrio alginolyticus, Aeromonas spp. og Plesiomonas shigelloides.  

Sårinfeksjoner forårsaket av vibriobakterier blir av og til diagnostisert hos reisende som skader seg ved bading i utlandet (sår eller rifter). Mer alvorlig sykdom har forekommet hos risikoutsatte ved bading i utlandet i områder med langvarig høy badetemperaturer. Enkelte tilfeller er rapportert hos badende i Oslofjordområdet under spesielt varme sommere.

Det europeiske smittevernsenteret ECDC overvåker indikatorer som kan påvirke vekst av vibrio-bakterier i kystområder i bl.a. Skagerak og sørlige deler av Østersjøen. 

Vibrio parahaemolyticus

finnes i sjøvann, plankton og større marine organismer som fisk og skalldyr. Bakterien ble første gang beskrevet 1951 og er forholdsvis vanlig i Asia, spesielt i Japan. Finnes hovedsakelig i varmere sjøvann, men er også isolert i kaldere strøk. Kan forekomme i Norge gjennom import av kontaminerte produkter f. eks. skalldyr og ved bading ved høye vanntemperaturer. 

Vibrio vulnificus

finnes i sjøvann, vanligvis i mer tropiske strøk, og kan i likhet med andre vibrioarter (f.eks. Vibrio alginolyticus og V. cholera non-O1 eller non-O13) forårsake sykdom hos sjøbadende under varme sommere i store deler av verden, inkludert sørlige deler av Norden. Bakterien formerer seg best ved vanntemperaturer over 20 º, i brekkvann og i sjøområder med lavt saltinnhold og kan opptre sammen med vannblomst (algeoppblomstring). Sykdom kan oppstå når bakterien kommer inn i et sår mens man bader og spres videre i kroppen. Spesielt personer med kronisk leversvikt og kroniske blodsykdommer som hemokromatose kan utvikle alvorlig sykdom med blodforgiftning.  Også friske personer uten underliggende sykdom som skader seg ved bading, kan få sår eller rifter som kan være en inngangsport for bakteriene, men disse utvikler ofte milde sykdomsbilder. De senere årene er det rapportert flere tilfeller forårsaket av V. vulnificus og andre vibriobakterier hos badende i kystområder i Sør-Sverige og Danmark.  I Sverige kalles disse infeksjonen ”badsårsfeber”. De fleste av de smittede var eldre med underliggende sykdommer som utviklet septikemi og det har blitt rapportert dødsfall. I 2010 ble det rapport 18 slike tilfeller hos badende i Sør-Sverige. I Danmark har man også diagnostisert tilfeller forårsaket av Shewanella algae som er en maritim bakterie som smitter på samme måte og gir liknende sykdomsbilde som vibriobakterier og hvor også immunsupprimerte er spesielt utsatt for sykdom. Bakterien ble første gang beskrevet på 1970-tallet.  Vibrio vulnificus kan også overføres gjennom infisert sjømat.

Vanntemperaturer over 20 º i lengre tid forekommer forholdsvis sjeldent i norske kystområder, Skulle badetemperaturen likevel holde seg over 20 º i norske kystområder i flere dager, kan det være en risiko for smitte med vibriobakterier også i sørlige norske kystområder. Mest aktuelt er områder i Oslofjorden, samt Telemark- og Sørlandskysten.

Aeromonas

finnes i ferskvann og brakkvann. Mikroben har vært kjent allerede fra 1891, men ble erkjent som humanpatogen først på 1960-tallet. Dens rolle som en egentlig tarmpatogen bakterie er imidlertid fortsatt ikke med sikkerhet avklart. Bakterien overføres vanligvis gjennom kontaminert drikkevann. Kun ett utbrudd som ble forårsaket av rakfisk er dokumentert i Norge.

Plesiomonas

ble første gang påvist i 1947 og finnes i både i fersk- og saltvann. Bakteriens rolle som tarmpatogen mikrobe blir fortsatt diskutert, men den er beskrevet som årsak til utbrudd først og fremst i Afrika, India og Japan. Bakterien overføres gjennom kontaminert drikkevann og sjømat. Reservoar for bakterien er fisketarm. Antigenlikhet med Shigella-bakterien er grunnen til navnet P. shigelloides.

Smittemåte

V. parahaemolyticus: Vehikkelsmitte gjennom inntak av sjømat som fisk og skalldyr. I Østen ofte rå fisk, i Europa ikke tilstrekkelig varmebehandlet eller rekontaminert sjømat. Via hudsår når man bader i kontaminert vann.

V. vulnificus: Vehikkelsmitte gjennom inntak av forurenset sjømat (særlig østers) eller via hudsår når man bader i kontaminert vann.

Aeronomas og Plesiomonas: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert drikkevann, sjømat og rakefisk, men også gjennom fjærfe og kjøttprodukter.

Inkubasjonstid

V. parahemolyticus: 12-24 timer, V. vulnificus: Ved sårinfeksjon 1-2 døgn, ved matsmitte 7 timer til noen dager, Plesiomonas: 2 døgn, Aeromonas: 6-48 timer.

Symptomer

V. parahaemolyticus: Kvalme, oppkast, magesmerter, diaré, hodepine. Kort forløp, vanligvis 1-2 døgn. Gir vanligvis moderate gastroenterittsymptomer, men kan ved infiserte sår utvikle seg til sepsis og alvorlig sykdom. 

V. vulnificus:  Sykdomsbildet kan variere fra lettere øregangsinfeksjon, rosen og sårinfeksjon til mer alvorlig septikemi med dødelig utgang for noen. Ved matsmitte oppkast, diaré og magesmerter som hos noen utvikler seg til septikemi og sekundære nekrotiske lesjoner i ekstremiteter. Ved utvikling av septikemi  er det høy letalitet (25-50%).

Plesiomonas: Diaré av ulik grad. Varighet 2 døgn til 2 uker. I sjeldne tilfeller bakteriemi og evt. meningitt.

Aeromonas: Magesmerter og diaré. Varighet 1-3 døgn.

Diagnostikk

V. parahemolyticus, Aeromonas spp. og P. shigelloides: Påvisning ved dyrkning fra feces og/eller kvantitativ undersøkelse av mistenkt næringsmiddel. Ved enkelttilfeller kan den etiologiske betydningen av Aeromonas og Plesiomonas være vanskelig å vurdere. V.vulnificus: Påvisning i blodkultur eller fra pussprøver. Nasjonale referansefunksjoner for vibriobakterier er lagt til Folkehelseinstituttet.  

Forekomst i Norge

De aktuelle infeksjonene er ikke meldingspliktige til MSIS og forekomsten er derfor ukjent. En del enkeltilfeller, særlig etter reise til Sørøst-Asia av V. parahaemolyticus, Aeromonas spp., P. shigelloides er kjent. Ett dokumentert utbrudd av Aeromonas spp. ble rapportert i 1994 etter inntak av rakefisk. I 2016 ble det rapportert et alvorlig tilfelle med sepsis forårsaket av V. parahaemolyticus hos en badende i indre Oslofjord.

Behandling 

V. parahaemolyticus, Aeromonas spp. og P. shigelloides: Symptomatisk behandling. Antibiotikabehandling som regel ikke nødvendig. V. vulnificus: Bredspektret antibiotikabehandling, kirurgisk behandling kan også være nødvendig.  

Forebyggende tiltak

God varmebehandling av sjømat fra områder med høy forekomst av disse bakteriene. Unngå rå importert sjømat. God mat- og kjøkkenhygiene. Importerte sjømatprodukter, særlig fra Sørøst-Asia, testes regelmessig for V. cholerae, V. parahaemolyticus og V. vulnificus.

Badende med hudsår bør dekke disse med heldekkende bandasje i utsatte områder ved høy vanntemperatur (over 20 grader i flere dager). Dette er spesielt viktig for personer med immunsviktsykdommer. Risikoen for utsatte personer kan reduseres ved å kun ta korte bad og tørke seg grundig med rent håndkle etter bading. Utsatte områder kan være kystområder i sørlige deler av Østersjøen, Kattegat og Skagerak, inkludert Oslofjorden. Er man i tvil om man bør bade, kan man kontakte lokale helse- eller miljømyndighet for mer informasjon om mulig smitterisiko. 

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved enkelttilfelle undersøkelse av nærkontakter med symptomer, sjeldent indisert med videre undersøkelser. Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskildeutbrudd oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet.

Prøvetaking av badevann for vibriobakterier har liten verdi, og det har ikke vært mulig å etablere varslingssystemer for badevann som kan innholde store mengder av vibriobakterier.   

Kontroll og oppfølging

Personer som har fått påvist Vibrio spp. (andre enn V. cholerae), Aeromonas spp. eller Plesiomonas spp. og er:

  • personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
  • helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøve anses ikke nødvendig.

Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) skal holdes hjemme fra institusjonen til 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøver anses ikke nødvendig.

Tiltak i helseinstitusjoner

Standard hygienerutiner. Kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene. Pasienten bør uansett ha eget toalett.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

Relaterte saker

Eksterne lenker