Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Trikinose - veileder for helsepersonell

Trikinose er en parasittsykdom forårsaket av rundmarken Trichinella. For mennesker er svinekjøtt den viktigste smittekilden, men kjøtt fra andre pattedyr kan inneholde trikiner, f.eks. villsvin og bjørn.

Hopp til innhold

Om trikinose

Det er påvist åtte arter og tre genotyper trichinella som alle kan gi sykdom hos mennesker. Viktigst er Trichinella spiralis som er den arten mennesker vanligst blir smittet av gjennom konsum av svinekjøtt. Den forekommer hos både tamme og ville pattedyr over hele verden, men er mest utbredd på den nordlige halvkule. De voksne markene er 2-4 mm lange. Dyr og mennesker smittes ved å spise larver innkapslet i rått eller dårlig varmebehandlet kjøtt. Larvene utvikler seg til voksne individer i tarmen. Hunnene setter fri levende larver som vandrer fra tarmen til ulike muskler.

Trikinose hos dyr

Dyr blir vanligvis ikke syke av trikinose. Trikiner finnes sporadisk hos husdyr i Norge og ble siste gang påvist hos to svinebesetninger i Vestfold i 1994. Reservoaret for smitte til svin i Norge er vill fauna. Trikiner er vanlig hos rev i fastlands-Norge. I en studie utført ved Veterinærinstituttet i 1994/1995 og i 2002-2005 ble Trichinella-larver påvist i 19 av 393 undersøkte rødrever (4,8 %). Trikiner finnes også hos polarrev og isbjørn på Svalbard.

Trikiner kan være et problem hos hester og villsvin i mange europeiske land. Villsvin er svært utbredt i Sverige hvor det felles nærmere 100 000 dyr årlig.  Norske myndigheter ønsker så langt å hindre villsvin i å etablere seg i landet med levedyktige bestander, men i Sør-Norge observeres villsvin jevnlig i grensetraktene mot Sverige. Forekomst av trikinier hos ville dyr i Europa er oftest assosiert med slakteavfall fra svin i områder hvor parasitten forekommer hos tamgris.

Historisk bakgrunn globalt

Trikiner ble første gang beskrevet i 1835, og sammenheng med sykdom ble identifisert i 1860.  I Tyskland var det i perioden 1860-1880 mange lokale, større utbrudd med nærmere 8500 tilfeller med over 500 dødsfall. Større utbrudd har bl.a. vært:

  • 1961 Blekinge i Sverige, 338 tilfeller hvor smittekilden var påleggspølse av svinekjøtt 
  • 1975 Frankrike, 125 tilfeller hvor kilden var importerte hestekjøtt fra Polen
  • 1985 Frankrike, 1073 tilfeller forårsaket av importert hestekjøtt fra Tyskland
  • 1998 Italia, 92 tilfeller forårsaket av importerte hestekjøtt fra Polen
  • 1998 Frankrike, 404 tilfeller forårsaket av importert hestekjøtt fra Jugoslavia
  • 2004 Tyrkia, 418 tilfeller forårsaket av kjøttboller med okse- og grisekjøtt
  • 2007 Polen, 214 tilfeller forårsaket av kontaminert, rå pølse

Historisk bakgrunn Norge

Trikinose ble første gang beskrevet i Norge i 1882. Største utbrudd av human trikinose i Norge var blant tyske soldater under annen verdenskrig med 600-700 syke. Utbruddet førte til at det ble innført trikinkontroll av alle slaktede griser. Siste innenlandssmittede tilfelle hos mennesker i Norge var i 1980.

Dagens situasjon

Trikinose forekommer i dag særlig i Sørøst-Asia, Latin Amerika og Afrika. Parasitten er ikke uvanlig i Øst-Europa og på Balkan både hos dyr og mennesker. Mindre humane utbrudd kan forekomme ellers i Europa, ofte knyttet til lokalt produserte svine- og villsvinprodukter eller produkter laget av importert hestekjøtt. I 2015 ble det i EU/EØS-området rapportert 156 tilfeller av trikinose med flest tilfeller i Romania, Italia, Bulgaria og Litauen. Kildene for disse utbruddene var ofte inntak av villsvin.

Smittemåte

Larver kan overføres til mennesker gjennom konsum av rått eller lite varmebehandlet kjøtt. Larver frigjøres i tynntarmen hvor de vokser opp til kjønnsmodne trikiner, som så kan formere seg videre. Smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstid

Vanligvis 1-2 uker.

Symptomer og forløp

Ved konsum av infisert kjøtt vil larver trenge inn i lymfevev og sirkulasjon via tarmveggen og utvikles videre i muskulatur. Etter 1-2 uker oppstår vanligvis akutte muskelsmerter og muskelstivhet, feber, ødem (særlig rundt øynene) og hudutslett. Sterk infeksjon kan gi enterittsymptomer, og alvorlig trikinose kan føre til symptomer i sentralnervesystem og hjerte.

Diagnostikk

Trikinose diagnostiseres ved påvising av antistoffer i serum og evt. vevsprøver fra infisert muskelvev. Biopsiprøve bør tas minst fire uker etter smittetidspunktet Trikiner kan ikke påvises direkte i tarmen. Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for Trichinella og undersøker prøver fra dyr og benytter genetiske metoder for å påvise og artsbestemme Trichinella spp. 

Forekomst i Norge

I perioden 1977-2017 er det til MSIS meldt tre tilfeller av trikinose. Siste rapporterte tilfelle av trikinose ervervet i Norge var i 1980. De siste to tilfellene ble meldt i 1996, begge hos innvandrere som var smittet i sine tidligere hjemland på Balkan.

Behandling

De fleste med trikinose blir frisk uten behandling, vanligvis i løpet av noen få måneder. Ved symptomgivende sykdom gis vanligvis antiparasittære medikamenter og evt. steroider.

Forebyggende tiltak

Trikiner drepes ved oppvarming til 68º og vanligvis ved frysing (-20º i 2 uker), men effekten av frysing er avhengig av vertsdyret. Fryseresistente trikiner kan forekomme i arktiske strøk.

Viltkjøtt fra bjørn og villsvin bør tilberedes med en høy indre temperatur. Mattilsynet oppfordrer jegere til å få undersøkt alt slikt vilt, også det som skal konsumeres privat. Kontroll av dyremuskulatur utføres ved enkelte laboratorier i Norge.

Alle griser (inkludert villsvin) og hester undersøkes for trikiner ved slakting. For å forebygge trikiner hos gris er det forbudt å fôre griser med usteriliserte matrester. Oppholdsrom for gris må holdes fri for mus- og rotter. Det er også forbudt å benytte pelsdyrskrotter som fôr til andre pelsdyr.

Tiltak ved enkelttilfelle

Ingen spesielle tiltak i nærmiljøet ved importerte tilfeller.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av Trichinella-larver i muskelbiopsi eller spesifikk Trichinella antistoffrespons.

Kliniske kriterier er minst tre av følgende symptomer: feber, muskelsmerter, diaré, ansiktsødem, eosinofili, blødninger i subkonjunktiva, under negler eller retina. Med epidemiologisk tilknytning menes eksponering for forurenset mat eller eksponering for en felles kilde.

I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av trikinose, umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21076348)

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler eller ved smitte fra dyr, se Varsling av smittsomme sykdommer.

Gresk: thrix (hår)