Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Ringorm (tinea) - veileder for helsepersonell

Betegnelsen ringorm brukes ofte om flate, ringformete soppinfeksjoner i huden (særlig på armer, ansikt, hals, håndrygg eller hodebunn), men omfatter egentlig alle overflatiske soppinfeksjoner i hud, hår og negler forårsaket av dermatofytter. Andre betegnelser på slike soppinfeksjoner er tinea og dermatofytoser.

Hopp til innhold

Om ringorm

Klinisk har soppinfeksjonene navn etter lokalisasjon:

  • Fotsopp (tinea pedis): Forekommer vanligvis blant ungdom og voksne og sjelden hos barn.
  • Ringorm på kroppen (tinea corporis): Ringformete hudlesjoner hvor som helst på kroppen. Forekommer i alle aldre, men er vanligere hos barn. Mer vanlig i land med varmt klima
  • Ringorm i hodebunnen (tinea capitis): Svært smittsom spesielt blant barn, mer sjeldent hos voksne. Ikke så vanlig i Norge.
  • Skrittsopp (tinea cruris): Ringorm i lysken og underekstremiteter ses nesten bare hos menn og forekommer oftere under varme klimaforhold
  • Neglesopp (tinea unguium): Gir gulaktige, fortykkede, porøse og etter hvert deformerte negler. Angriper vanligvis tånegler. Forekommer vanligvis hos voksne, noe mer vanlig hos menn
  • Skjeggsopp (tinea barbae): Forekommer bare hos menn og er nesten alltid forårsaket av sopp fra dyr.
  • Sopp i håndflater (tinea manum): Ligner fotsopp men kan gi en kraftigere hudreaksjon.

Soppene lever stort sett av døde overhudceller, og kroppen reagerer mot soppenes stoffskifteprodukter med betennelsesreaksjoner. Noen soppinfeksjoner, som for eksempel fotsopp, vil bare forårsake en mild betennelsesreaksjon som ikke igangsetter en effektiv immunrespons slik at infeksjonen ofte blir kronisk uten behandling og kan lett smitte andre. Andre soppinfeksjoner som ringorm på kroppen gir en sterk betennelsesreaksjon som vanligvis forsvinner av seg selv. Symptomer hos dyr er lett håravfall, hårløse flekker eller betennelse i huden. Katter og marsvin kan være symptomfrie bærere.

Sopp som årsak til ringorm, og ikke som man tidligere mente av en mark, ble første gang påvist i 1840-årene. Ringorm var ikke uvanlig i Norge før i tiden. Mennesker hadde den gang mer kontakt med dyr og bodde under dårligere hygieneiske forhold. I dag er fotsopp den klart vanligste ringormformen og smitter forholdsvis lett i fuktige miljøer som badeanlegg, garderober og dusjer. Utbrudd av ringorm på kroppen kan forekomme i barnehager. Utbrudd er beskrevet i sportsmiljøer med tett kroppskontakt, særlig i brytermiljøer.

Ringorm overføres ved direkte kontaktsmitte fra infiserte personer eller dyr eller indirekte gjennom gjenstander. Det er tre hovedreservoarer for dermatofytter:

  • mennesker (antropofile dermatofytter)
  • dyr (zoofile dermatofytter)
  • jord (geofile dermatofytter).

I Norge forårsakes de fleste tilfeller av ringorm av antropofile dermatocytter, ofte med smitte fra person til person, mens fotsopp forårsakes av sopp fra andre mennesker. Zoofile arter smitter til mennesker gjennom kontakt med ulike dyrearter, hovedsakelig hund, katt, gnagere og storfe. Disse soppartene spres i liten grad fra person til person.

De vanligste dermatofytter som forårsaker ringorm i Norge tilhører slektene Trichophyton, Microsporum og Epidermophyton. Disse finnes vanligvis ikke på normal hud. De vanligste forekommende artene er Trichophyton rubrum og Trichophyton tonsurans som vanligvis smitter fra person til person. En annen vanlig soppart er Microsporum canis som spesielt overføres ved kontakt med katter og hunder som ofte er asymptoamtiske. Hovedvert for Trichophyton verrucosum er vanligvis storfe eller hest, hovedvert for Trichophyton mentagrophytes er gangere som marsvin og hamstre.

Skurv (favus) skyldes soppen Trichophyton schoenleinii. Den angriper hodebunnen og kan føre til varig skallethet, men er nå meget sjelden i Norge. Skurv brukes også som betegnelse for gulhvite, skorpeliknende flak i hodebunnen hos spedbarn som ikke skyldes sopp og som vanligvis forsvinner av seg selv.

Pityriasis versicolor er en overfladisk soppinfeksjon forårsaket av arten pityrosporum og dets myceleform kalt Malassezzia furfur. Infeksjonen arter seg som mørke steder på vinterblek hud og lyse flekker på brun sommerhud, vanligvis øvre deler av trunkus med varierende grad av flassing. Høy temperatur og luftfuktighet er vesentlig for sykdomsutviking, og sykdommen er derfor vanligst i tropiske land. Diagnosen stilles ved mikroskopi.

Flass i hodebunnen skyldes seborrisk dermatitt hvor infeksjon med arten pityrosporum er en medvirkende årsak. Flass forekommer hos 8-10% av befolkningen.

Smittemåte

Ringorm overføres ved direkte kontaktsmitte fra infiserte personer eller dyr. Artene som kan smitte fra dyr til mennesker finnes hovedsakelig hos hund, katt og gnagere, men påvises fra tid til annen også hos storfe. Indirekte kontaktsmitte forekommer også gjennom gjenstander, for eksempel hårbørste, kammer og puter. Håndklær og undertøy kan også spre sopp. Ringorm på kroppen kan i barnehager spres indirekte fra person til person gjennom felles kontakt med matter, leker eller andre fellesting. Fotsopp kan overføres i fuktige miljøer som våte badegolv, dusjer, håndklær og kluter. I idretter som ved bryting spres soppinfeksjon gjennom direkte kroppskontakt eller felles bruk av matter. Neglesopp smitter i liten grad, ofte ikke engang til neglen på tåen ved siden av.

Inkubasjonstid

Varierende, vanligvis 1-2 uker.

Symptomer

Ringorm på kroppen gir vanligvis det klassiske bildet med flate, rødlige lesjoner med størst aktivitet i kantene slik at de som oftest får en ringform. Fotsopp kan gi fuktig og løs hud mellom tærne, spesielt mellom fjerde og femte tå, eller tørr og flassende hud under føttene. Skrittsopp er ofte skarpt begrensede og går nedover lårene på begge sider. Neglesopp gir misfarging og fortykket og sprø negl. Skjeggsopp gir utbredte betennelser med skorpedannelse. Kløe og irritasjon er spesielt vanlig ved skrittsopp.

Soppinfeksjon kan i sjeldne tilfeller også forårsake kløende utslett, eventuelt med små blemmer, på andre deler av kroppen (mykid). Årsaken er antagelig immunologisk betinget med en form av allergi mot komponenter i soppen som fraktes til andre områder på kroppen med blodsirkulasjonen.

Diagnostikk

Klinisk bilde. Påvisning av soppelementer ved mikroskopisk påvisning av sopptråder (hyfer) eventuell dyrkning fra hudavskrap fra utslettet. Dyrkning tar noen uker. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Rikshospitalet.

Forekomst i Norge

Fotsopp er den vanligste soppsykdommen, og ca. 10 % av befolkningen har til enhver tid fotsopp. Prevalensen av neglesopp i den voksne befolkningen er 2-5%. Utbrudd av ringorm i barnehager er ikke så uvanlig.

Behandling

Vanligvis lokalbehandling med antimykotiske preparater. Mest brukt er terbinafin eller preparater i imidazolgruppen . Behandling bør fortsette 1-2 uker etter symptomfrihet. Ved kraftige infeksjoner ved f.eks. neglesopp kan det være nødvendig med systemisk behandling i flere måneder.

Forebyggende tiltak

Ringorm kan forebygges ved god håndhygiene, spesielt ved kontakt med dyr. Bruk av luftig undertøy. Bruk av sandaler i offentlige bad og garderober. Smittede dyr bør behandles.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Vanligst er utbrudd i institusjoner med ringorm på kroppen og hodebunn hos barn. Ved utbrudd i institusjoner som barnehager bør barna undersøkes og evt. behandles. I tillegg bør håndhygiene innskjerpes, unngå felles bruks av håndklær og tøy og regelmessig vask av felles leker og matter. Vask med klorinoppløsning eller spritløsninger kan være nødvendig. Barn kan gå i barnehage eller skole dagen etter at behandling er igangsatt og i behandlingstiden.

Ved utbrudd i brytermiljøer bør alle undersøkes og evt. behandles, samt vask og evt. desinfeksjon av matter.

Personer med påvist soppinfeksjon bør unngå gymnastikk og badeanlegg /svømmehaller før behandling blir igangsatt.

Ved ringorm i hodebunnen bør hårbørster og kammer kastes og sengetøy og luer bør vaskes.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved omfattende utbrudd eller ved smitte fra dyr (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Gresk: thrix (hår), phyton (plante), epidemis (på hud),sporos (sæd), latin: tinea (larve, orm)

Relaterte saker