Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Nephropathia epidemica - veileder for helsepersonell

Nephropathia epidemica er en zoonose forårsaket av puumalaviruset. Sykdommen kalles ofte for musepest. Sykdommen er mest utbredt i Norden og Øst-Europa.

Hopp til innhold

Om nephropathia epidemica

Sykdommen ble første gang beskrevet i Sverige i 1934, og viruset ble påvist første gang i 1984. Puumalavirus er et virus i slekten hanatvirus i familien bunyaviridae.Viruset opptrer endemisk i hele Europa, med unntak av de fleste Middelhavsland. I Nord-Europa forekommer flest tilfeller i perioden september-mai, og det er vanlig med større utbrudd hvert 3-4 år. Dette er assosiert med høy smågnagertetthet pga lite rovfugler. I andre land i Europa er smågnagerpopulasjonen mer stabil, men i enkelte år med høye temperaturer kan bestanden av gnagere som spiser frø fra eike- og bøketrær øke betydelig og gi opphav til utbrudd av nephropathia epidemica på våren og sommeren.

I Norge rammer nephropathia epidemica hovedsakelig personer som ferdes mye i skog og mark, spesielt landbrukere og skogsarbeidere. I tillegg kan personer som gjør rent i hytter bli eksponert for viruset gjennom gnageravføring. Flest tilfeller meldes fra Hedmark og Oppland. Reservoar for viruset er gnagere, i Sør-Norge klatremus (Clethrionomys glareolus), i Nord-Norge sannsynligvis rødmus. Seroepidemiologiske undersøkelser har vist at 5-10% av voksne i endemiske områder har antistoffer mot viruset. Det er registrert ett dødsfall forårsaket av nephropathia epidemica i Norge (1998).

Andre hantavirusinfeksjoner

Rundt om i verden forekommer en rekke humanpatogene hantavirus som kan gi nyreaffeksjon og blødninger. Samlebetegnelse for disse sykdommene er "hemorrhagic fever with renal syndrome (HFRS)". I Europa forekommer ved siden av puumulavirus også  Dobravavirussom ble identifisert i 1992 og forekommer vesentlig på Balkan med et mer alvorlig sykdomsbilde, samt Saaremaavirus som ble identifisert 1997 og som gir et mildere sykdomsbilde og forekommer i Øst-Europa.  Hantaanvirusforårsaker den mer alvorlige koreansk hemoragisk feber som ble beskrevet første gang under Koreakrigen 1951 hvor den rammet tusenvis av soldater. Dette viruset ble først identifisert i 1978. Seoulvirus forårsake en mildere form av sykdom og forekommer hovedsaklig i Japan, Korea og Kina. Sin nombre-virus som forårsaker hantaviruspulmonar syndrom (HPS) ble beskrevet i 1993 og er mest utbredt i vestre USA. Mange av disse hantavirusinfeksjonene gir vanligvis alvorligere sykdomsbilde enn nephropathia epidemica med mer nyreaffeksjon, lungeaffeksjon og blødninger.

Smittemåte

Usikkert hvordan smitten blir overført til mennesker, sannsynligvis skjer smitteoverføring ved inhalasjon av aerosoler med virus fra inntørkete ekskrementer fra gnagere. Smitteoverføring også gjennom forurenset drikkevann fra brønn eller bekk. Smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstid

2-6 uker.

Symptomer og forløp

Antagelig mange asymptomatiske infeksjoner. Sykdommen har vanligvis to faser. Akutt feber, influensaliknende symptomer, rygg- og/eller magesmerter, oppkast, diaré, faryngitt og hodepine. Etter en periode på 3-5 dager med lite symptomer kan symptomer på akutt nyreaffeksjon opptre, dvs. ømhet nyrelosjer, oliguri, proteinuri og mikroskopisk hematuri. Sykdommen kan en sjelden gang gi nevrologiske komplikasjoner i form av meningoencefalitt og kramper. Kan også føre til lungeaffeksjon og lett hepatitt. Gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet.

Diagnostikk

Påvisning av spesifikke IgM- og IgG-antistoffer i serumprøve

Forekomst i Norge

Nephropathia epidemica har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1981.

Tabell 1. Nephropathia epidemica meldt MSIS 2009-2016 etter diagnoseår og aldersgruppe

  

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

 Under 1 år

0

0

0

0

0

0

0

 0

 1-9

0

0

0

0

0

0

1

 0

 10-19

1

1

1

0

5

3

0

 1

 20-49

11

11

19

6

8

23

8

 3

 50 og over

9

9

19

7

6

16

2

 Totalt

21

21

39

13

19

42

11

10

Tabell 2. Nephropathia epidemica meldt MSIS 2009-2016 etter bostedsfylke ved diagnosetidspunkt

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

 Østfold

0

0

0

0

0

0

0

0

 Akershus

5

0

2

1

1

3

1

1

 Oslo

2

0

1

1

1

2

1

0

 Hedmark

2

1

1

1

1

8

4

0

 Oppland

5

0

6

2

7

3

0

2

 Buskerud

0

0

0

0

0

3

0

0

 Vestfold

0

0

0

0

0

1

0

0

 Telemark

1

4

0

0

1

1

1

0

 Aust-Agder

0

0

4

0

0

5

0

1

 Vest-Agder

4

1

5

2

0

8

0

3

 Rogaland

0

3

0

0

1

1

0

1

 Sogn og Fjordane

0

1

0

0

0

0

0

0

 Møre og Romsdal

0

0

0

0

0

1

0

0

 Sør-Trøndelag

0

0

0

0

1

0

0

0

 Nord-Trøndelag

0

0

1

0

0

0

0

0

 Nordland

2

9

19

5

6

6

3

2

 Troms

0

2

0

1

0

0

1

0

 Totalt

21

21

39

13

19

42

11

10

Behandling  

Ingen spesifikk behandling. I alvorlige tilfeller kan dialyse være aktuelt.

Forebyggende tiltak

  • ved rengjøring av hytter hvor det er eller har vært gnagere, bør våt klut anvendes. Kosting og støvsuging kan føre til at partikler fra inntørkede gnagerekskrementer virvles opp.
  • for ekstra beskyttelse kan munnbind og gummihansker anvendes ved rengjøring. Dette kan også vurderes ved arbeid med vedstabling o.l. hvor støv fra gnagerekskrementer kan virvles opp.
  • for å unngå gnagere bør hull i hytter og hus i størst mulig utstrekning tettes, og matvarer bør oppbevares i tette bokser.

Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ingen spesielle tiltak mulig. Ved utbrudd bør drikkevannskvaliteten vurderes.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av Puumala-virus antistoff IgM eller IgG serokonvertering eller signifikant antistofføkning i serumpar.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Hantaan - elv i Korea, Puumula - sted i Finland, Dobrava - sted i Slovenia, Saaremaa – øy i Estland, spansk: sin nombre (uten navn).