Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Nephropathia epidemica og andre hantavirusinfeksjoner»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Nephropathia epidemica og andre hantavirusinfeksjoner

Nephropathia epidemica og andre hantavirusinfeksjoner - veileder for helsepersonell

Nephropathia epidemica er en zoonose forårsaket av puumalaviruset. Sykdommen kalles ofte for musepest. Sykdommen er mest utbredt i Norden og Øst-Europa.

Nephropathia epidemica er en zoonose forårsaket av puumalaviruset. Sykdommen kalles ofte for musepest. Sykdommen er mest utbredt i Norden og Øst-Europa.


Innhold på denne siden

Om nephropathia epidemica

Puumalavirus er et virus i slekten hantavirus i familien Bunyaviridae. Sykdommen ble første gang beskrevet i Sverige i 1934, og viruset ble påvist første gang i 1984. I Norge rammer nephropathia epidemica hovedsakelig personer som ferdes mye i skog og mark, spesielt landbrukere og skogsarbeidere. I tillegg kan personer som gjør rent i hytter bli eksponert for viruset gjennom gnageravføring.

Flest tilfeller meldes fra Sør-Øst-Norge. Reservoar for viruset er gnagere, i Sør-Norge klatremus (Myodes glareolus), i Nord-Norge sannsynligvis rødmus (Myodes rutilus). Seroepidemiologiske undersøkelser har vist at 5-10% av voksne i endemiske områder har antistoffer mot viruset. Det er registrert ett dødsfall forårsaket av nephropathia epidemica i Norge (1998).

Andre hantavirusinfeksjoner

Rundt om i verden forekommer en rekke humanpatogene hantavirus som kan gi nyreaffeksjon og blødninger. Samlebetegnelse for disse sykdommene er "hemorrhagic fever with renal syndrome (HFRS)". I Europa forårsakes de fleste tilfellene av Puumalavirus, men man ser også tilfeller forårsaket av Dobravavirus, Saaremavirus og Hantaanvirus. Dobravavirus ble identifisert i 1992, gir mer alvorlig sykdomsbilde og forekommer hovedsakelig på Balkan. Saaremaavirus ble identifisert i 1997, gir et mildere sykdomsbilde og forekommer i østlige deler av Europa.

Hantaanvirus forårsaker den mer alvorlige koreansk hemoragisk feber, som ble beskrevet første gang under Koreakrigen 1951 hvor den rammet tusenvis av soldater. Dette viruset ble først identifisert i 1976. Seoulvirus gir mildere form av sykdom og forekommer hovedsakelig i Japan, Korea og Kina. Sin nombre virus som forårsaker hantavirus pulmonar syndrom (HPS) ble identifisert i 1993 og er mest utbredt i vestre USA. I Sør-Amerika forårsakes hantavirus pulmonar syndrom av Andes virus (identifisert i 1995) og i Panama Choclo virus (identifisert i 1999). Mange av disse hantavirusinfeksjonene gir vanligvis alvorligere sykdomsbilde enn nephropathia epidemica med mer nyreaffeksjon, lungeaffeksjon og blødninger.

Situasjonen i Europa

Viruset opptrer endemisk i hele Europa, med unntak av de fleste Middelhavsland. I Nord-Europa forekommer flest tilfeller i perioden september-mai, og det er vanlig med større utbrudd hvert 3.-4. år. Finland  rapporterer flest tilfeller i Europa. Dette er assosiert med høy smågnagertetthet ofte kombinert med lite rovfugler. I andre europeiske land er smågnagerpopulasjonen mer stabil, men i enkelte år med høye temperaturer kan bestanden av gnagere som spiser frø fra eike- og bøketrær øke betydelig og gi opphav til utbrudd av nephropathia epidemica på våren og sommeren.

I 2019 ble det i EU/EØS-området rapportert 4046 tilfeller av hantavirusinfeksjoner (Hantavirus infection - Annual Epidemiological Report for 2019, ECDC, 2021). Til sammen 66 % av tilfellene ble rapportert fra Finland og Tyskland.  Flest tilfeller per 100 000 innbyggere ble rapportert fra Finland, og Slovenia. 98% av tilfellene var forårsaket av Puumalavirus, 27 tilfeller var forårsaket av Dobravavirus og 21 tilfeller av Hantaanvirus (alle i Slovakia).

Smittemåte

Det er usikkert hvordan smitten blir overført til mennesker, men sannsynligvis skjer smitteoverføring ved inhalasjon av aerosoler med virus fra ekskrementer og urin fra gnagere. Smitteoverføring også gjennom forurenset drikkevann fra brønn eller bekk. Smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstid

2-6 uker.

Symptomer og forløp

Antagelig mange asymptomatiske infeksjoner. Sykdommen har vanligvis to faser. Akutt feber, influensaliknende symptomer, rygg- og/eller magesmerter, oppkast, diaré, faryngitt og hodepine. Etter en periode på 3-5 dager med lite symptomer kan symptomer på akutt nyreaffeksjon opptre, dvs. ømhet nyrelosjer, oliguri, proteinuri og mikroskopisk hematuri. Sykdommen kan en sjelden gang gi nevrologiske komplikasjoner i form av meningoencefalitt og kramper. Kan også føre til lungeaffeksjon og lett hepatitt. Gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet.

Diagnostikk

Påvisning av spesifikke IgM- og IgG-antistoffer i serumprøve. Det er viktig at man på laboratoriehenvisningen angir pasientens reiseanamnese (sted og tid). Dersom anamnesen gir mistanke om infeksjon med andre hantavirus enn Puumalavirus, er det aktuelt med analyser ved Folkhälsomyndigheten i Sverige på varianter av hantavirus som ikke normalt forekommer i de nordiske land. Puumalavirusdiagnostikk utføres ikke lenger ved Folkehelseinstituttet, men kan utføres ved andre laboratorier i Norge, se Helseforetakenes hjemmesider eller Metodekatalogen. Forøvrig henvises til: 

Forekomst i Norge

Nephropathia epidemica har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1981.

Tabell 1. Nephropathia epidemica meldt MSIS 2015 -2022 etter diagnoseår og aldersgruppe

 

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

Under 1 år

1

-

2

-

-

-

-

2

1-9

-

1

2

2

1

-

2

2

10-19

1

1

5

4

1

1

6

2

20-49

2

-

5

3

2

2

7

4

Over 50

2

6

9

9

6

8

19

5

Totalt

11

10

26

21

11

12

38

20

Bostedsfylke 2015-2022: Innlandet (49 tilfeller), Agder (23), Viken (22), Vestfold og Telemark (20), Oslo (12), Nordland (10),  Rogaland (4), Trøndelag (3), Vestland (3), Troms og Finnmark (2),  Møre og Romsdal (1). 

Behandling  

Ingen spesifikk behandling. I alvorlige tilfeller kan dialyse være aktuelt.

Forebyggende tiltak

  • Ved rengjøring av hytter hvor det er eller har vært gnagere, bør våt klut anvendes. Kosting og støvsuging kan føre til at partikler fra gnagerekskrementer og urin virvles opp. For ekstra beskyttelse kan munnbind og gummihansker anvendes ved rengjøring der man ser mye gnagerekskrementer.
  • Munnbind og hansker kan også vurderes ved arbeid med vedstabling o.l. hvor støv fra gnagerekskrementer kan virvles opp.
  • For å unngå gnagere bør hull i hytter og hus i størst mulig utstrekning tettes, og matvarer bør oppbevares i tette bokser.

Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ingen spesielle tiltak mulig. Ved utbrudd bør drikkevannskvaliteten vurderes.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av Puumala-virus antistoff IgM eller IgG serokonvertering eller signifikant antistofføkning i serumpar.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd:

Hantaan - elv i Korea, Puumula - sted i Finland, Dobrava - sted i Slovenia, Saaremaa – øy i Estland, spansk: sin nombre (uten navn), Andes - fjellkjede Sør-Amerika, El Choclo - sted i Los Santos provinsen Panama.

Historikk

17.01.2023: Oppdatert epidemiologiske data for Norge og for Europa. Generell revisjon.