Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Leptospirose - veileder for helsepersonell

Leptospirose er en gruppe av zoonoser forårsaket av spiralbakterien Leptospira interrogans som er i familie med spiroketer. Reservoar for bakterien er vanligvis gnagere, men også hunder, gris, storfe, hest og pinnsvin kan være reservoar for enkelte serotyper.

Hopp til innhold

Om leptospirose

Mennesker smittes vanligvis ved kontakt med vann, f.eks. kloakkvann og badevann, forurenset med dyrs urin. Bakterien penetrerer hud og kan også svelges med forurenset vann ved bading. Yrkesgrupper som kloakkarbeidere og veterinærer kan være spesielt utsatt. Leptospirose er utbredt i hele verden. Det antas at sykdommen ikke finnes i storfepopulasjonen i Norge i dag. Bakterien er inndelt i mange serotyper. De viktigste er:

  • Serotype icterohaemorrhagiae som kan gi et alvorlig sykdomsbilde med nyresvikt. Sykdommen smitter gjennom kontakt med avføring/urin fra rotter. Sykdommen kalles Weils sykdom,og var spesielt utbredt i skyttergraver under krig. Denne serotypen var den vanligste i Norge fram til 1950-tallet.
  • Serotype canicola gir mildere sykdom og smitteoverføring kan skje fra hunder. Denne serotypen er også påvist i Norge.
  • Serotype sejroe kan smitte fra kyr og forekommer hovedsakelig hos jordbrukere. Sykdommen er de siste årene blitt påvist spesielt i Storbritannia.

Leptospirose, vanligvis forårsaket av serotype icterohaemorrhagiae, forekom som innenlandssmitte hovedsakelig hos kloakkarbeidere og badende i Norge fram til 1950-tallet. Sykdommen kan i dag forekomme som en importsykdom som oftest etter bading i utlandet. Svømmere, kanopadlere og dykkere kan være spesielt risikoutsatt. De siste årene har leptospirose vært påvist hos hund i Norge, noe som viser at smittestoffet forekommer innenlands. I Danmark og Sør-Sverige diagnostiseres årlig sporadiske tilfeller. 1 2011 ble det diagnostisert to tilfeller, hvorav ett dødsfall, av Weils sykdom  i København etter en kraftig nedbørperiode som resulterte i kjellere med vann forurenset med rotteurin.

Smittemåte

Vanligvis kontaktsmitte med forurenset vann som inneholder urin fra infiserte dyr, hovedsakelig rotter.  Bakterien kan overleve i flere måneder i vann og fuktig jord. Viktigste smittevei er gjennom huden, enten gjennom små sår og rifter eller intakt, bløt hud. Kan også smittes ved svelging av vann ved bading eller direkte fra infiserte dyr. Kontakt med urin eller blod fra smittete dyr kan også meføre en viss smittefare. Smitte fra person til person kan i svært sjelden tilfeller forekomme. Bakterien kan skilles ut i urinen i lang tid (vanligvis 1 måned) dersom ubehandlet.

Inkubasjonstid

1-2 uker.

Symptomer og forløp

Ofte mildt sykdomsbilde i form av influensaliknende bilde eller feber av ukjent årsak. Ved utvikling av alvorlig sykdom ofte raskt forløp med feber, hodepine, frysninger, hode- og muskelsmerter og øyebetennelse. Meningitt kan forekomme. Lever- og nyresvikt kan forekomme og forårsake dødsfall. Langvarig rekonvalesens med tretthet og hodepine er ikke uvanlig.

Diagnostikk

Anamnese med opplysninger om utenlandsopphold og kontakt med urent vann eller dyreurin. Agenspåvisning ved dyrkning på spesialmedium fra blod, spinalvæske eller urin. Antistoffpåvisning med økende antistofftiter. Folkehelseinstituttet mottar serum/plasma til undersøkelse av antistoffer mot Leptospira. Ved mistanke om leptospirose kan antistoffbestemmelse være av diagnostisk verdi.Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet. 

Forekomst i Norge

Leptospirose var nominativt meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-94. I denne perioden ble det kun meldt ett importert tilfelle av serotypen icterohaemorrhagiae (1981).

Behandling

Antibiotika, vanligvis penicillin eller doksycyklin.

Forebyggende tiltak

Kontroll av gnagerbestand i bo- og rekreasjonsområder. Bading i kontaminert vann bør unngås. Personlig verneutstyr som gummistøvler og gummihansker ved arbeide i utsatte områder, f.eks. kloakk. Kjemoprofylakse med doksysyklin 200 mg per uke kan i sjeldne tilfeller vurderes til personer med svært høy sykdomsrisiko. Vaksine ikke tilgjengelig.

Tiltak ved enkelttilfelle

Evt. undersøkelse av nærkontakter dersom disse har vært utsatt for samme smitterisiko. Eiere eller veterinærer som har vært i direkte kontakt med urin eller blod fra smittede dyr bør følges opp for symptomer i 3 uker. Postprofylaktisk behandling kan være aktuelt dersom den eksponerte har betydlige sår eller lesjoner i huden.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

 

Gresk: leptos (tynn). Adolf Weil (1848 - 1916, Tyskland).