Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Leishmaniasis - veileder for helsepersonell

Leishmaniasis er en samlebetegnelse på infeksjoner forårsaket av leishmania-protozoer. Sykdommen forekommer i to former: visceral leishmaniasis (Kala-Azar) og kutan leishmaniasis.

Hopp til innhold

Om leishmaniasis

Leishmaniasis er en samlebetegnelse på infeksjoner forårsaket av leishmania-protozoene som tilhører gruppen flagellater. Reservoar for parasitten er mennesker og dyr, og vektor er blodsugende sommerfuglmygg av slektene Phlebotomus og Lutzomyia, såkalte sandfluer. Sykdommen forekommer i to former:

Visceral leishmaniasis (Kala-Azar)

Denne formen forekommer i Middelhavsområdet, Midtøsten (inkl. Tyrkia) og Kina (Leishmania infantum), indiske subkontinent og Øst-Afrika (L. donovani) og Sør- og Mellom-Amerika (L. chagasi). 90% av tilfellene i verden forekommer i seks land: Bangladesh, Brasil, Etiopia, India, Sudan og Sør-Sudan. I WHOs Europaregionen forkommer visceral leishmanisas spesielt i Albania, Georgia, Italia og Spania. Hunder og andre dyr er reservoar i Middelhavsområdet, mennesker eneste reservoar på det indiske subkontinent. Barn blir oftest rammet i Middelhavsområdet, mest voksne rammes i India og Afrika. Visceral leishmaniasis ble første gang beskrevet i 1869, protozoen ble identifisert i 1903 og smitteveier ble kartlagt i 1922. Verdens helseorganisasjon beregner ca. 500 000 nye tilfeller av visceral leishmaniasis årlig.

Kutan leishmaniasis 

Denne formenforekommer hovedsakelig i Sør- og Mellom-Amerika (L. brasiliensis), Middelhavsområdet og Midtøsten (L. tropica og L. major). 90% av tilfellene i verden forekommer i Afghanistan, Algerie, Brasil, Iran, Peru, Saudi Arabia, og Syria. I WHOs Europaregionen forkommer kutan leishmanisas spesielt i Israel, Tyrkia,,Turkmenistan og Uzbekistan. Verdens helseorganisasjon beregner ca. 1,5 millioner nye tilfeller av kutan leishmaniasis årlig. Kutan leishmaniasis var et betydlig problem blant personell i militærstyrken ISAF i Afghanistan, også blant norske styrker. Koinfeksjon med leishmaniasis og hivinfeksjon har vært et problem, spesielt blant misbrukere i sørlige deler av Europa. Begge former av leishmaniasis kan opptre i Norge som importerte tilfeller.

Smittemåte 

Vektorbåren smitte. Protozoen overføres hovedsakelig gjennom bitt av ulike sandfluer av slekten Phlebotomus i Europa, Asia og Afrika og Luzomyia i Sør-Amerika. Sandfluer finnes i hovedsakelig i tørre og halvtørre områder i landsbyer, underjordiske gnagerganger, krattskog og steinrøyser, i Sør-Amerika også i tropisk skog. De har en kort aksjonsradius. Sårmateriale ved kutane type kan i sjeldne tilfeller smitte fra en person til en annen. Parasitten kan også overføres gjennom bruk av urene sprøyter.

Inkubasjonstid  

Visceral form: 2-6 måneder. Kutan form: 1 uke til flere måneder.

Symptomer og forløp 

Visceral form: Systemisk sykdom med feber, forstørret milt og lever, glandelsvulst, avmagring, diaré og anemi. Mørk pigmentering kan forekomme i håndflater eller tinninger. Kan få et alvorlig forløp.

Kutan form: Utvikling av rødbrun knute i ansiktet, på skuldre eller overarm, som etter noen tid utvikler en sentral sårdannelse ("orientalsk sår"). Lesjoner i slimhinner kan over år erodere gane og neseseptum (mukokutan form).

Diagnostikk

Agenspåvisning av protozo ved direkte mikroskopi av biopsi fra sårkant, lever, benmarg eller lymfeknuter. Nukleinsyreamplifiseringstester for påvisning i blod er utviklet.

Forekomst i Norge

Leishmaniasis var meldingspliktig i MSIS 1975-94. I denne perioden ble det til MSIS meldt 4 tilfeller av visceral leishmaniasis. Smittested i alle tilfellene var Spania hos personer av norsk opprinnelse.

Iflg. Forvarets sanitet ble det i perioden 2001-2010 diagnosistert 7 tilfeller av kutan leihmanisasis blant norsk militærpersonell i ISAF-styrken i Afghanistan.

Behandling

Systemisk, spesifikk behandling (antimonpreparater) ved begge former av sykdommen.

Forebyggende tiltak

Tildekking av kroppen for å unngå stikk. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle

Ingen spesielle tiltak ved importerte tilfeller. Personer som har eller har hatt Kala-Azar utelukkes permanent fra blodgivning.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

Varsling til Folkehelseinstituttet og andre instanser påvist smitte hos blodgiver (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

 

Hindi: kala-azar (svart feber). William Leishman (1865-1926, Storbritannia), Charles Donovan (1863-1951, Irland), Carlos Chagas (1879-1934, Brasil).

Eksterne lenker