Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Kryptosporidiose - veileder for helsepersonell

Kryptospoidiose er en parasittinfeksjon som angriper slimhinner i tarmen og kan gi diaré hos mennesker og dyr.

Hopp til innhold

Om kryptospoidiose

De dominerende artene som påvises ved infeksjoner hos mennesker er Cryptosporidium parvum og Cryptosporidium hominis. C. parvum er den klart viktigste zoonotiske arten, men det er også påvist infeksjon med C. meleagridis, C. canis, C. felis, C. suis, C. baileyi og C. muris, hovedsaklig hos personer med redusert immunforsvar. Cryptosporider er i likhet med Giardia duodenalis og amøber encellete protozoer. I naturen finnes disse organismene vanligvis i en cysteform, kalt oocyster. Sykdommen opptrer ofte asymptomatisk, hvor man kvitter seg med parasitten i løpet av 3-4 uker.

Parasitten ble anerkjent som en sykdomsfremkallende organisme i 1976. Vannbårne utbrudd av sykdommen ble første beskrevet i 1984.

Den viktigste smittekilden for mennesker ser ut til å være drikkevann, og det er beskrevet over 50 til dels omfattende vannbårne utbrudd i industriland. I 1993 var det en stor vannbåren epidemi i Milwaukee, USA der det ble estimert at det hadde vært over 400 000 syke og 100 døde. Vinteren 2010 var det et større, vannbårent utbrudd i Östersund og Skellefteå med anslagsvis 27 000 syke. Norges veterinærhøgskole kartla i 1998-99 forekomst av oocyster i 147 norske drikkevannskilder. Slike oocyster ble funnet i hver fjerde vannkilde, men i meget lave forekomster, fra 1 til 3 per 10 liter. Det ble ikke undersøkt om oocystene som ble funnet, var infeksiøse og kunne forårsake sykdom hos mennesker. En kartleggingsstudie av forekomsten av Cryptosporidium i kloakk fra renseanlegg i blant annet Oslo og Trøndelag, indikerer at disse parasittene er ganske utbredt.

Rapporterte utbrudd i Norge:

  • 2005 Ås: Cryptosporidium parvum ble i avføringsprøver fra 4 personer og 3 kalver. Kalvene var i en storfebesetning som tilhørte Norges Landbrukshøyskole og personene ble smittet ved kontakt med dyra på gården.Dette var det første utbruddet som ble rapportert i Norge.
  • 2007 Asker: 25 personer ble syke med magekramper, diaré og feber blant nordmenn og svensker som hadde vært på en konferanse på et hotell. Hos fire av de svenske pasientene ble det påvist Cryptosporidium. Utfra en helhetsvurdering ble det konkludert med at den sannsynlige smittekilden var vann/isbiter
  • 2009 Nore og Uvdal: Elever fra fire forskjellige skoler på Østlandet hadde fått mage-tarminfeksjon etter opphold på samme leirskole. Av de 118 som svarte var 51 blitt syke med symptomer på gastroenteritt. Cryptosporidium parvum ble påvist i avføringsprøver fra pasientene. Ingen sikker sammenheng ble funnet mellom matvarer og sykdom.
  • 2012 Nore og Ulvdal: 78 elever ble syke med gastroenteritt ved de samme skolene som var berørt i 2009 etter opphold ved samme leirskole. Som i 2009 ble Cryptosporidium parvum påvist i avføringsprøver fra pasientene og i tillegg fra 2 lam og 4 kje. Utbruddet var mest sannsynlig forårsaket av smitte direkte eller indirekte fra dyrene på leirskolen.
  • 2013 Eigersund: 59 barn fra ulike klasser og skoler ble etter at de hadde vært på en besøksgård. I tillegg ble det rapportert sykdom blant 32 husstands­medlemmer i familier med syke skolebarn, sannsynligvis som følge av sekundær smitte.  Cryptosporidium parvum ble påvist i flere pasientprøver og i prøver fra dyr (lam og kje) på besøksgården, og parasitter fra pasienter og dyr hadde identisk genotype.  Barna hadde nær kontakt med dyr og fjøsmiljø under oppholdet på gården, og det var mangelfulle rutiner for håndhygiene.  Disse faktorene var antagelig årsaken til utbruddet og førte til at det fikk betydelig omfang.

Smittemåte og smitteførende periode

Vanligvis vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer særlig grønnsaker, frukt, bær og kjøttvarer som er forurenset med avføring fra smittebærende personer eller dyr. Kontaktsmitte gjennom kontakt med avføring fra mennesker eller dyr eller ved seksuell kontakt. Smittedosen for vanlige, friske personer er angitt til under 100 oocyster. For personer med sterkt nedsatt immunforsvar vil smittedosen være lavere, kanskje helt ned til én oocyste. Sekundærtilfeller blant familiemedlemmer er vanlig. Parasitten kvitteres flere uker etter symptomer har avtatt.

Inkubasjonstid

1- 12 dager.

Symptomer og forløp

Parasitten kan angripe slimhinner i tarmen og gi diaré, magesmerter, vekttap og brekninger. Aidssyke med meget dårlig immunforsvar kan få en alvorlig diaré med stort væsketap dersom de utsettes for smitte. Friske personer vil normalt kvitte seg med parasitten i løpet av 3 - 4 uker.

Diagnostikk

Agenspåvisning ved mikroskopisk undersøkelse av avføring med påvisning av oocyster. Noen laboratorier har innført PCR-diagnostikk. Fecesprøver til mikroskopi og PCR skal ikke tilsettes formalin og krever egen emballasje. Undersøkelsene må rekvireres spesielt. Kommersielle hurtigtester basert på antigenpåvisning er tilgjengelige.

Forekomst i Norge

Kryptosporidiose er nominativt meldingspliktig, gruppe A fra 1.7.2012.  Sykdommen er antagelig betydelig underdiagnostisert i Norge, og undersøkelse av fecesprøver for Cryptosporidium utføres ikke rutinemessig ved norske laboratorier. 

Tabell 1: Kryptosporidiose meldt MSIS 2.halvår 2012 - 2016 etter   aldersgruppe

 

2. halvår 2012

2013

2014

2015

2016

 Under 1 år

0

0

1

1

0

 1-9

0

19

14

11

34 

 10-19

0

0

12

6

27 

 20-49

3

9

34

40

131 

 50 og over

1

3

9

28

63 

 Totalt

4

31

70

86

225

 

Tabell 2. Kryptosporidiose meldt MSIS 2.halvår 2012 -2016 etter diagnoseår og smittested

 

2. halvår 2012

2013

2014

2015

2016

 Norge

2

17

31

28

129

 Utlandet

1

6

24

33

84 

 Ukjent

1

8

15

25

42 

 Totalt

4

31

70

86

225

Økningen av tilfeller antatt smittet i Norge i 2016 skyldes sannsynligvis økt testing av parasitter. 

Vanligste smittested i utlandet i perioden 2.halvår 2012 -2016 var Spania (19 tilfeller), Portugal (17), Tyrkia (8), Tyskland (6) og India (6).

Behandling

Hos immunfriske vil man kvitte seg med parasitten uten behandling. Immunsupprimerte kan bli bedre ved å behandle immunsvikten. Immunsvekkede barn og voksne og alvorlig sykdom hos immunkompetente kan behandles med det bredspektrete antiparasittære middelet nitazoxanide(Alinia®). Preparatet er svært dyrt.

Forebyggende tiltak

God håndhygiene ved kontakt med husdyr. Ved utenlandsreiser til land med høy forekomst bør man kun benytte kokt vann eller vann som selges på flasker, unngå ukokte grønnsaker og uvasket salat og frukt. Generelt god håndhygiene etter toalettbesøk og før matlaging.

Oocystene tåler klor, og de drepes derfor ikke ved vannbehandlingen i de fleste store norske vannverk. Oocystene holdes derimot effektivt tilbake av membranfilteranlegg og anlegg med kjemisk felling på sandfiltre under forutsetning av at driften er god. UV-bestråling av drikkevann inaktiverer oocystene. Parasitten kan ikke formere seg i vannsystemer.

Pasienter med sterk immunsvikt bør gjøres oppmerksom på faren ved å drikke vann fra innsjøer, elver og bekker ute i naturen, fra ukjent vannkilde eller fra vannverk hvor man selv ikke er sikker på at Cryptosporidium fjernes eller drepes. Kommuneoverlegen og det lokale Mattilsynet kan gi svar på hvordan det enkelte vannverk behandler vannet.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved utbrudd med flere tilfeller evt. miljøundersøkelse med undersøkelse av vannkilde. Koking av vann ved mistenkt drikkevannsutbrudd. For håndtering av utbrudd se Folkehelseinstituttets nettbaserte veileder:

Personer som har fått påvist Cryptosporidium parvum og er;

  • personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
  • helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

bør ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer. Det bør gå 48 timer etter symptomfrihet før man gjenopptar arbeidet. Kontrollprøver anses ikke nødvendig.

Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) bør holdes hjemme fra institusjonen 48 timer etter symptomfrihet.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av:

  • Cryptosporidium i avføring (oocyster) eller
  • Cryptosporidium i duodenalvæske/tynntarmsbiopsi eller
  • Cryptosporidium nukleinsyre eller antigen i avføring.

Kliniske kriterier er følgende symptomer: diaré og magesmerter.

Med epidemiologisk tilknytning menes overføring fra dyr til mennesker, overføring fra person til person, eksponering for en felles kilde, eksponering for forurenset mat eller vann eller eksponering for andre faktorer i miljøet.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler eller smitte fra dyr (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Gresk: crypto (skult, uklar), sporos (sæd, frø)

Relaterte saker