Om cryptosporidiose

De dominerende artene som påvises ved infeksjoner hos mennesker er Cryptosporidium parvum og Cryptosporidium hominis. C. parvum er den klart viktigste zoonotiske arten, men det er også påvist infeksjon med C. meleagridis, C. canis, C. felis, C. suis, C. baileyi og C. muris, hovedsaklig hos personer med redusert immunforsvar. Cryptosporider er i likhet med Giardia duodenalis og amøber encellete protozoer. I naturen finnes disse organismene vanligvis i en cysteform, kalt oocyster. Sykdommen opptrer ofte asymptomatisk, hvor man kvitter seg med parasitten i løpet av 3-4 uker. Parasitten ble anerkjent som en sykdomsfremkallende organisme i 1976. Vannbårne utbrudd av sykdommen ble første beskrevet i 1984.

Forekomst

Den viktigste smittekilden for mennesker ser ut til å være drikkevann, og det er beskrevet over 50 til dels omfattende vannbårne utbrudd i høyinnkomstland. I 1993 var det en stor vannbåren epidemi i Milwaukee, USA der det ble estimert at det hadde vært over 400 000 syke og 100 døde. Vinteren 2010 var det et større, vannbårent utbrudd i Östersund og Skellefteå med anslagsvis 27 000 syke. I 2017 ble det i EU/EØS-området rapportert nærmere 12000 tilfeller av cryptosporidose. Flest tilfeller per 100 000 innbyggere ble rapportert fra Irland, Sverige, Norge, Storbritannia og Belgia.

Situasjonen i Norge

Norges veterinærhøgskole kartla i 1998-99 forekomst av oocyster i 147 norske drikkevannskilder. Slike oocyster ble funnet i hver fjerde vannkilde, men i meget lave forekomster, fra 1 til 3 per 10 liter. Det ble ikke undersøkt om oocystene som ble funnet, var infeksiøse og kunne forårsake sykdom hos mennesker. En kartleggingsstudie av forekomsten av Cryptosporidium i kloakk fra renseanlegg i blant annet Oslo og Trøndelag, indikerer at disse parasittene er ganske utbredt. Det første utbruddet av cryptosporidiose som er beskrevet i Norge var i april 2005 da Cryptosporidium parvum ble i avføringsprøver fra 4 personer og 3 kalver.

• Utbrudd av cryptosporidiose i Norge

Smittemåte og smitteførende periode

Vanligvis vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer særlig grønnsaker, frukt, bær og kjøttvarer som er forurenset med avføring fra smittebærende personer eller dyr. Kontaktsmitte gjennom kontakt med avføring fra mennesker eller dyr eller ved seksuell kontakt. Smittedosen for vanlige, friske personer er angitt til under 100 oocyster. For personer med sterkt nedsatt immunforsvar vil smittedosen være lavere, kanskje helt ned til én oocyste. Sekundærtilfeller blant familiemedlemmer er vanlig. Parasitten kvitteres flere uker etter symptomer har avtatt.

Inkubasjonstid

1- 12 dager.

Symptomer og forløp

Parasitten kan angripe slimhinner i tarmen og gi diaré, magesmerter, vekttap og brekninger. Aidssyke med meget dårlig immunforsvar kan få en alvorlig diaré med stort væsketap dersom de utsettes for smitte. Friske personer vil normalt kvitte seg med parasitten i løpet av 3 - 4 uker.

Diagnostikk

Agenspåvisning ved PCR-undersøkelse eller mikroskopisk undersøkelse av avføring med påvisning av oocyster. Undersøkelse for cryptosporider inngår for mange laboratorier som del av panelet for tarmpatogene agens ved utredning for diarétilstander (multiplex-PCR). Avføringsprøver til mikroskopi og PCR skal ikke tilsettes formalin og krever egen emballasje. Undersøkelsene må rekvireres spesielt. Kommersielle hurtigtester basert på antigenpåvisning er tilgjengelige.

Forekomst i Norge

Cryptosporidiose ble nominativt meldingspliktig i MSIS fra 1.7.2012. 

* for 2012 kun 2. halvår

Økningen av tilfeller antatt smittet i Norge fra 2016 skyldes sannsynligvis økt testing av parasitter. 

Vanligste smittested i utlandet i perioden 2.halvår 2012 -2018 var Spania (49 tilfeller), Portugal (35), Pakistan (14), Danmark (13), Indonesia (12), Tyrkia (11), Tyskland (10) og Kenya (10). Les mer om cryptosporidiosesituasjonen i Norge: 

• Overvåkning av smittsomme sykdommer som smitter fra mat, vann og dyr. Årsrapport 2018

Behandling

Hos immunfriske vil man kvitte seg med parasitten uten behandling. Immunsupprimerte kan bli bedre ved å behandle immunsvikten. Immunsvekkede barn og voksne og alvorlig sykdom hos immunkompetente kan behandles med det bredspektrete antiparasittære middelet nitazoxanide (Alinia^®). Preparatet er svært dyrt.

Forebyggende tiltak

God håndhygiene ved kontakt med husdyr. Ved utenlandsreiser til land med høy forekomst bør man kun benytte kokt vann eller vann som selges på flasker, unngå ukokte grønnsaker og uvasket salat og frukt. Generelt god håndhygiene etter toalettbesøk og før matlaging.

Oocystene tåler klor, og de drepes derfor ikke ved vannbehandlingen i de fleste store norske vannverk. Oocystene holdes derimot effektivt tilbake av membranfilteranlegg og anlegg med kjemisk felling på sandfiltre under forutsetning av at driften er god. UV-bestråling av drikkevann inaktiverer oocystene. Parasitten kan ikke formere seg i vannsystemer.

Pasienter med sterk immunsvikt bør gjøres oppmerksom på faren ved å drikke vann fra innsjøer, elver og bekker ute i naturen, fra ukjent vannkilde eller fra vannverk hvor man selv ikke er sikker på at Cryptosporidium fjernes eller drepes. Kommuneoverlegen og det lokale Mattilsynet kan gi svar på hvordan det enkelte vannverk behandler vannet.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved utbrudd med flere tilfeller evt. miljøundersøkelse med undersøkelse av vannkilde. Koking av vann ved mistenkt drikkevannsutbrudd. For håndtering av utbrudd se Folkehelseinstituttets veileder: Utbruddsveilederen

Personer som har fått påvist Cryptosporidium parvum og er;

• personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
• helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

bør ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer. Det bør gå 48 timer etter symptomfrihet før man gjenopptar arbeidet. Kontrollprøver anses ikke nødvendig.

Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) bør holdes hjemme fra institusjonen 48 timer etter symptomfrihet.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av:

• Cryptosporidium i avføring (oocyster) eller
• Cryptosporidium i duodenalvæske/tynntarmsbiopsi eller
• Cryptosporidium nukleinsyre eller antigen i avføring.

Kliniske kriterier er følgende symptomer: diaré og magesmerter.

Med epidemiologisk tilknytning menes overføring fra dyr til mennesker, overføring fra person til person, eksponering for en felles kilde, eksponering for forurenset mat eller vann eller eksponering for andre faktorer i miljøet.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler eller smitte fra dyr, se Varsling av smittsomme sykdommer .

Gresk: crypto (skult, uklar), sporos (sæd, frø)