Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Kopper og andre poxviridae-infeksjoner - veileder for helsepersonell

Kopper er en svært smittsom og alvorlig sykdom som forårsakes av koppeviruset (variolaviruset). Verdens helseorganisasjon erklærte i 1980 at kopper var utryddet. Andre virus i samme familie kan forårsake betydelige mindre alvorlige infeksjoner.

Hopp til innhold

Familien poxviridae omfatter de største virus vi kjenner og det viktigste viruset i denne familien er variolavirus (koppevirus), kukoppevirus og apekoppevirus som tilhører slekten ortopoxvirus, orfvirus som tilhører slekten parapoxvirus og molloscum contagiosum-virus som tilhører slekten molluscipoxvirus.

Om kopper 

Kopper var en svært smittsom sykdom som forårsakes av koppeviruset, variolaviruset. Viruset har bare én serotype og mennesket var eneste reservoar. Verdens helseorganisasjon erklærte i mai 1980 at kopper var utryddet. Viruset finnes fortsatt i to offisielle lagre i USA og Russland og er under WHO-kontroll.  Det er frykt for at virus kan finnes illegalt andre steder og kan benyttes ved bioterrorisme.

Historisk bakgrunn

Variolisering (dvs. poding av materiale fra et lett tilfelle av kopper) kom til Europa i begynnelsen av 1700-tallet, men ble erstattet av vaksinasjon med kukoppevirus fra 1796. Den første koppevaksinasjon ble foretatt i Norge i 1803. En forordning fra 1810 gjorde det påbudt med vaksinasjon før barn ble konfirmert. Påbudet ble fornyet i 1954 til å gjelde alle barn før fylte to år. Dette påbudet gjaldt fram til 1976. De siste vaksinasjoner i Norge ble utført i 1980. I de siste årene vaksinasjon var påbudt, døde det i Norge 1-2 barn årlig av alvorlige vaksinasjonskomplikasjoner.

På 1700- og 1800-tallet var det flere alvorlige koppeepidemier i Norge, særlig i Bergen. I 1741 døde over 700 barn av kopper bare i Bergen. Siste innenlandske utbrudd av kopper var i Kristiania 1908-09 med 246 tilfeller. Det folkelige navnet på sykdommen var bolo. Etter annen verdenskrig var kopper stort sett begrenset til områder i Afrika og Asia. Enkelte tilfeller ble på 1950- og 1960-tallet importert til Europa og ga opphav til små utbrudd. Siste store utbrudd i Europa var i daværende Jugoslavia i 1972. Under dette utbruddet hvor 172 personer ble syke hvorav 35 døde ble over 10 000 personer isolert og nærmere 20 millioner vaksinert. Siste utbrudd i Norden var i Stockholms-området 1963 med 27 tilfeller. Siste tilfelle i Norden var i 1970 hos en norsk student som ble smittet i Afghanistan og døde i København. Oppfølging av hans kontakter medførte den siste store koppesmitteoppsporing i Norge uten at man påviste sikre sekundærtilfeller. Det siste naturlig smittede tilfellet ble registrert i Somalia i 1977. I 1978 ble det diagnostisert to tilfeller av kopper i Storbritannia hvor smitten var overført i et laboratorium som arbeidet med koppeviruset.

Andre beslektede virus i samme familie er kukoppevirus og apekoppevirus som tilhører slekten ortopoxvirus, orfvirus som tilhører slekten parapoxvirus og molloscum contagiosum-virus som tilhører slekten molluscipoxvirus.

Om apekopper

Apekopper kan gi liknende sykdomsbilde som kopper, men sykdommen er betydelig mindre smittsom og gir langt lavere dødelighet enn kopper. Sykdommen kan forekomme som mindre utbrudd i regnskogsområder i Afrika. I 2003 ble det for første gang påvist apekopper utenfor Afrika blant præriehunder som ble holdt som kjæledyr og mennesker i Midtvesten i USA. Apekoppeviruset ble isolert første gang i 1959 fra primater og ble påvist å ha gitt sykdom hos menneske første gang i 1970. Det viktigste, kjente reservoaret for viruset er primater og ekorn. Ikke meldingspliktig til MSIS.

Om kukopper

Kukopper er en sykdom hos dyr og kan forårsake sår hos dyret. Viruset er ikke endemisk hos storfe, og gnagere er sannsynligvis reservoar for viruset. Katter som smittes av gnagere er den vanligste kilde for smitte til mennesker som kan utvikle hudsår. Kukoppevirusinfeksjon forløper som en koppevaksinasjon hos mennesket. Kukopper forekommer sjeldent i Norge, siste humane tilfellet var i 1994. Vaksinen som har vært mot kopper ble laget av et beslektet kukoppevirus (vacciniavirus). Kukopper smitter ikke fra person til person. Ikke meldingspliktig til MSIS.

Om pseudokukopper (melkerknuter)

Pseudokukopper er en sykdom hos kyr og forårsakes av et poxvirus som er ulikt kukoppevirus og vacciniavirus. Kan smitte fra kyr til mennesker gjennom melking og gir vorteliknende knuter på hendene. Tilheles spontant i løpet av 4-8 uker. Melkerknuter smitter ikke fra person til person. Ikke meldingspliktig til MSIS.

Om orfvirussykdom (sauekopper)

Orf (også kalt munnskurv) er en hudsykdom hos sau og geit og kan smitte til mennesker ved kontakt med disse, ofte i forbindelse med slakting. Inkubasjonstid er 3-6 dager. Pustler utvikles på kontaktpunktene, vanligvis underarm eller hender, sjeldnere i ansiktet. De granulomatøse sårene tilheles spontant etter noen uker. Årlig blir 0-5 tilfeller av orf diagnostisert ved mikrobiologiske sykehuslaboratorier. Orf smitter ikke fra person til person. Ikke meldingspliktig til MSIS.

Om molluscum contagiosum

Mollusker er en benign epidermal tumor (opptil 10 med mer) som skyldes hypertrofi av epidermis. Mennesker er eneste reservoar for viruset. Inkubasjonstiden er 2-8 uker. Smitten skjer ved direkte kroppskontakt (også seksuell) eller indirekte kontakt gjennom f.eks. håndklær. Hos barn forekommer mollusker spesielt i ansiktet, hos eldre ofte rundt kjønnsorganer og anus. Tilheles vanligvis spontant i løpet av 2-3 måneder. Ved utbredt mollusker kan skraping, frysning eller pensling med salicyloppløsning være aktuelt. Mollusker har ingen betydning for opphold i barnehage eller skole. Ikke meldingspliktig til MSIS.

Smittemåte og smitteførende periode kopper

Koppeviruset smitter fra person til person gjennom luftsmitte (fjerndråpesmitte) og inngangsporten er luftveiene. Sykdommen smittet bare fra syke og det finnes ingen friske smittebærere.

Inkubasjonstid kopper

Inkubasjonstiden er ca. 2 uker.

Symptomer og forløp kopper

Kopper opptrer som to ulike former; variola major og variola minor. Klinisk er de vanskelig å skille, men letaliteten er betydelig høyere hos uvaksinerte ved variola major (20-40%) enn ved variola minor (<1%). Sykdommen starter med feber, hodepine, ofte brekninger og smerter i rygg og epigastriet. Etter 2-4 dager eksantem først i ansiktet og perifert på armer og ben. I løpet av 24 timer sprer eksantemet seg til hele kroppen. Etter ytterligere 3 dager blir eksantemet omdannet til vesikler som blir purulente med skorpedannelse som tørker inn og etterlater de typiske koppearr.

Koppeutslettet kan være vanskelig å skille fra eksantemet ved vannkopper. Ved kopper er alle elementene i utslettet i samme utviklingsstadium, mens man ved vannkopper ser papler, vesikler, pustler og skorper samtidig. Utslettet ved kopper er i tillegg mer perifert lokalisert og går dypere i huden.

Diagnostikk kopper

Diagnosen ble tidligere stilt ved elektromikroskopi og påvisning av virus i pustlene, men ville i dag også kunne påvises ved nukleinsyreamplifiserings­tester, f.eks. PCR-teknikk. Ved mistanke om kopper vil analyser bli utført under høyeste grad av laboratoriesikkerhet.

Forebyggende tiltak kopper

Den gamle koppevaksinen består av levende vacciniavirus som har betydelige bivirkninger. Alvorligst er utvikling av encefalitt som særlig rammer barn. Vaksinasjon gir sannsynligvis beskyttelse i 5-10 år. Graden av beskyttelse i dag for personer som ble koppevaksinert fram til 1980 er usikker, men risikoen for alvorlige vaksinereaksjoner er mindre hos tidligere vaksinerte. Alle født etter 1976 må regnes som uvaksinerte, og befolkningen er derfor svært mottakelig for alvorlig sykdom dersom kopper kommer tilbake. Folkehelseinstituttet har et forholdsvis stort lager av den gamle koppevaksine med forventet god beskyttende effekt. En ny vaksine (såkalt tredjegenerasjon koppevaksine) med mindre bivirkninger er også tilgjengelig, men har forløpig ikke markedsføringstillatelse i Europa.  

Helse- og omsorgsdepartementet tar beslutning om hvem som til enhver tid bør tilbys vaksine som ledd i terrorberedskap.

Tiltak ved enkelttilfelle kopper

Tiltak i helseinstitusjoner kopper

Basale smittevernrutiner. Luftsmitteregime inntil alle skorper er tørket inn og løsnet (3-4 uker). Ikke-vaksinerte helsearbeidere bør ikke være i kontakt med smitteførende pasienter hvis det er immune helsearbeidere tilgjengelig. Ikke-vaksinerte helsearbeidere bør benytte åndedrettsvern.

Ved et mistenkt koppetilfelle, skal pasientene straks isoleres. Dersom luftsmitteisolat ikke er tilgjengelig, kan pasienten observeres i hjemmet. Husstandsmedlemmer, andre nærkontakter og involvert helsepersonell skal vaksineres og være under tilsyn. Vaksinasjon innen fire dager etter første eksponering gir noe beskyttelse mot infeksjon og hindrer vanligvis dødsfall. Ingen spesifikk behandling.

Beredskapsplan mot kopper

Det foreligger en nasjonal beredskapsplan mot kopper fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2008. Den legger opp sentral håndtering av evt. koppetilfeller. Et eget uttrykningsteam (beredskapsteam) vil ved behov reise ut til mistenkt koppesyk og ta hånd om den syke innledningsvis. Sykehusinnleggelse skal skje til isolat ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Meldings- og varslingsplikt

Kopper er meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av orthopox-virus i fravær av nylig vaksinering ved:

  • Ÿisolering eller nukleinsyreundersøkelse, evt. etterfulgt av sekvensering eller
  • Ÿelektronmikroskopi.

Kliniske kriterier er feber etterfulgt av utslett karakterisert med faste vesikler i samme utviklingsstadium uten annen åpenbar årsak og med overveiende sentrifugal distribusjon. Atypisk presentasjon kan inkludere hemoragiske lesjoner, flate/fløyelsaktige lesjoner som ikke uvikler seg til vesikler, variola sine eruptione og mildere type.

Med epidemiologisk tilknytning menes overføring fra person til person og eksponering i laboratorium.

I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av kopper, umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte på tlf. 21 07 63 48

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overlagt spredning av smittestoffer (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Andre poxviridae som apekopper, kukopper etc. er ikke meldingspliktige til MSIS.

 

Latin: variolus (liten kvise), vacca (ku), molluscus (bløt)

Relaterte saker

Eksterne lenker