Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Konjunktivitt, infeksiøs

Akutt, infeksiøs konjunktivitt (øyekatarr) er en betennelsestilstand i øyets bindehinne (konjunktiva) som varer mindre enn 3-4 uker. Øyekatarr rammer ikke selve øyet, og er ingen fare for synet.

Hopp til innhold

Om konjunktivitter

Tilstanden er svær vanlig i allmennpraksis og forekommer oftest hos barn og eldre. Infeksiøs konjunktivitt kan skyldes bakterier eller virus. Klinisk kan det være vanskelig å skille de to.

Bakterielle konjunktivitter

De viktigste årsakene til akutt, bakteriell konjunktivitt er Staphylococcus aureus (gule stafylokokker), Staphylococcus epidermidis, Haemophilus influenzae, Streptococcus pneumoniae, Streptococcus viridans og gramnegative tarmbakterier. Haemophilus influenzae er spesielt hyppig hos barn og kan opptre med otitt og luftveisinfeksjoner. Staphylococcus aureus er vanligst hos voksne. Nyfødte kan utvikle konjunktivitt (opthalmia neonatorum) etter fødsel etter smitteoverføring under fødselen dersom mor er smittet med Chlamydia trachomatis eller Neisseria gonorrhoeae. C. trachomatis kan også i sjelden tilfeller overføres i uklorerte svømmebasseng kontaminert av eksudat fra genitalia og gi konjunktivitt.

Virale konjunktivitter

Vanligst årsak til viral konjunktivitt er ulike serotyper av adenovirus. Infeksjon med serotype 3 gir hemoragisk konjunktivitt ofte ledsaget av akutt, febril luftveisinfeksjon, rhinitt og glandelsvulst og kalles faryngokonjunktival feber. Dette sykdomsbildetopptrer i små utbrudd hos noe eldre barn, og opptrer typisk på sommerleir for barn. Konjunktivitten assosiert med infeksjon med serotype 3 kalles ofte for svømmebassengkonjunktivitt.  Keratokonjunktivitt forårsaket av serotype 8 og 19 gir ofte en hissig konjunktivitt som smitter lett og er fryktet som nosokomiale utbrudd på øyeavdelinger og som utbrudd i barnehager. Siden 1930-tallet har det vært observert økt hyppighet med utbrudd av slik epidemisk keratokonjunktivitt. Infeksjonen kalles også ”skipsverftkonjunktivitt” etter flere utbrudd på skipsverft på 1940-tallet. Disse skyldtes smitte gjennom medisinske instrumenter som ble brukt i behandlingen av arbeidere med øyeskader. Andre enterovirus som coxsackievirus 24, echovirus og enterovirus 70 kan forårsake konjunktivitt. Herpes simplex virus kan gi til dels alvorlige øyebetennelser.

Smittemåte og smitteførende periode

Kontaktsmitte med direkte kontakt med øyesekret fra en smittet eller indirekte kontakt gjennom forurensede fingre, øyeinstrumenter, øyekosmetika eller håndklær. Adenovirus og Chlamydia trachomatis kan overføres gjennom forurenset vann og bruk av dårlig klorinert svømmebasseng. Chlamydia trachomatis og Neisseria gonorrhoea kan overføres til nyfødte gjennom kontakt med genitalsekret i fødselskanalen.

Inkubasjonstid

Ved bakteriell konjunktivitt vanligvis 1-2 døgn, ved adenoviral konjunktivitt 5–14 dager. Ved Chlamydia trachomatis 5-12 dager og ved Neisseria gonorrhoeae 1- 5 dager etter fødsel.

Symptomer og forløp

Bakteriell konjunktivitt: Fremmedlegemefølelse, kløe, sekresjon og rubor. Sekresjonen blir rask purulent med sammenklistring av øyelokkene om morgenen. Det andre øyet affiseres vanligvis i løpet av et par dager. Ved infeksjon med Haemophilus influenzae ofte også andre symptomer som feber og tegn på luftveisinfeksjon.

Viral konjunktivitt: Rubor, oftest klar tåreflod. Svie og ubehag mer uttalt enn bakteriell infeksjon. Sløret syn kan forekomme. Ofte andre symptomer som forkjølelse. Ved rubor, hevelse og purulent utflod kort tid etter fødsel skal man alltid mistenke gonoreisk konjunktivitt.  

Konjunktivitt vil nesten alltid spontanhelbredes i løpet av 1-2 uker. Komplikasjoner er sjeldne, men kan føre til keratitt. Chlamydia trachomatis-konjunktivitt kan persistere i opptil ett år og kan ubehandlet føre til arr på konjunktiva. Ubehandlet gonoreisk øyeinfeksjon kan medføre alvorlig komplikasjoner som sår på konjunktiva og blindhet.

Diagnostikk 

Ved de fleste tilfeller av konjunktivitt er bakteriologisk undersøkelse ikke indisert, men dyrkning bør utføres ved purulent infeksjon hos nyfødt, mistanke om chlamydiainfeksjon, ved sterk blefaritt og ved terapisvikt. Ved prøvetaking rulles penselen over konjunktiva. Det brukes egne transportmedier og evt. pensler ved undersøkelse for gonokokk- og chlamydia konjunktivitt

Ved mistanke om utbrudd forårsaket av epidemiske stammer av adenovirus tas penselprøve for dyrkning i cellekultur.

Forekomst i Norge

Ukjent, men undersøkelser har vist at akutt, rødt øye utgjør 1-4% av alle konsultasjoner i allmennpraksis. Bakterielle infeksjoner er ofte årsak.

Behandling  

Rengjøring og vask av øynene med rent vann flere ganger. Ved mistanke om bakteriell konjunktivitt lokal­behandling (f.eks. kloramfenikol øyedråper x 6 eller Fucithalmic® øyedråper x 2). Bruk av dråper om dagen og salve om natten er et godt alternativ. Begge øynene behandles til et par dager etter at rødheten er forsvunnet. Dersom ingen respons etter 4 døgn, anbefales skifte til annet preparat.

Ved mistanke om viral konjunktivitt er behandling vanligvis ikke indisert, bortsett fra ved epidemisk kearatokonjungivitt og zoster opthalmicus da aciklovir øyeslave kan være indisert. Ved mistanke om gonokokk- og chlamydia-konjunktivitt skal den nyfødte (og mor) også behandles med systemisk antibiotika.

Kontaktlinser skal ikke brukes under behandlingen

Forebyggende tiltak

God hygiene og unngå felles bruk av håndklær og øyesminke.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Utbrudd ses særlig i barnehager og helseinstitusjoner. Dersom det blir påvist ved undersøkelse av barn flere tilfeller av epidemisk konjunktivitt (f.eks. serotype 8) i en barnehage, kan det være aktuelt med spesielle forebyggende tiltak som å holde barn hjemme og å unngå at samme person drypper flere barn.  

Ved utbrudd i helseinstitusjon god håndhygiene hos personalet og beboere. Hansker bør brukes ved drypping av øynene, og hansker må skiftes og hendene vaskes mellom hver beboer. Samme øyedråper eller øyesalver bør ikke brukes til flere beboere.

Barnehage

Med dagens kunnskap er det ikke av smittevernhensyn grunnlag for å anbefale at barnehagebarn ved mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevern-hensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen.    

Det må være opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn som har symptomer på konjunktivitt skal undersøkes av lege. Dersom behandling igangsettes kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Barnehageansatte kan generelt ikke forlange at barn med konjunktivittsymptomer skal undersøkes eller behandles med øyedråper før de kan få gå tilbake til barnehagen, men kan ved tvil drøfte dette med barnets foresatte. Ved usikkerhet bør smittevernlegen i kommunen kontaktes.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

Relaterte saker