Hopp til innhold

Koksidioidomykose - veileder for helsepersonell

Publisert Oppdatert

Koksidioidmykose er en systemisk soppinfeksjon med forskjellige grader av alvorlighet i sykdomsbildet og hvor primærinfeksjonen vanligvis er i lungene.

Koksidioidmykose er en systemisk soppinfeksjon med forskjellige grader av alvorlighet i sykdomsbildet og hvor primærinfeksjonen vanligvis er i lungene.


Om koksidioidmykose

Coccidioides er såkalt dimorfe sopp det vil si at de ved relativt lave temperaturer opptrer som filamentøse sopper, mens de ved 37 °C opptrer som gjærsopper. Infeksjonen forårsakes ved inhalasjon av sporene til soppen Coccidioides immitis eller Coccidioides posadasii som finnes i jordsmonnet i tørre områder i sørvestre deler av USA, Sentral-Amerika og Sør-Amerika. Sykdommen er endemisk i deler av delstatene Arizona, California, Nevada, New Mexico, Texas og Utah samt nordvestre deler av Mexico. Sykdommen kalles i USA "Valley fever". Forekomsten ser ut til å være økende (1-3). Grupper som utsettes for støv utendørs enten i yrkessammenheng eller i forbindelse med hobbyer, er mer utsatt (3, 4). Utbrudd i USA har spesielt vært satt i forbindelse med arkeologiske utgravinger og militærøvelser i endemiske områder. I 1994 var det et utbrudd i et område i California etter et større jordskjelv, og i forbindelse med et verdensmesterskap i modellflyging i California i 2001 ble flere deltakere fra ulike deler av verden syke av sykdommen (5).

Smittemåte

Innånding av sporer som er blitt virvlet oppi luften. Smitter ikke fra person til person, men laboratoriesmitte kan forekomme.

Inkubasjonstid

1-4 uker.

Symptomer og forløp

Få eller ingen symptomer i mer enn halvparten av smittetilfellene. Hos symptomatiske er det vanligste kliniske bildet influensaliknede plager med feber, hodepine, hoste og pneumoni. Sykdommen er ofte selvbegrensende, men kan ha et langtrukkent forløp. Et mindretall får mer alvorlig forløp som krever sykehusinnleggelse. I sjeldne tilfeller kan sykdommen få et aggressivt forløp med spredning til lunger og andre organer, f. eks. hud og sentralnervesystemet. Reaktivering kan inntreffe mange år etter primærinfeksjon og kan være forårsaket av nedsatt immunforsvar ved f.eks. hivinfeksjon.(1, 2, 6)

Diagnostikk

Sykdomsbilde og påvisning mikroskopi eller dyrkning. Serologi kan utføres. PCR finnes, men er ikke i rutinemessig bruk (3, 6, 7). En kutan prikktest er utviklet, men har vist seg å ha for lav sensitivitet til rutinemessig bruk (3). Nasjonale referansefunksjoner for soppsykdommer er lagt til Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Behandlende leger må være oppmerksom på diagnosen ved pasienter som har oppholdt seg i endemiske områder.

Forekomst i Norge

Ingen kjente tilfeller rapportert.

Behandling

Det finnes effektive antisoppmidler for behandling. 

Forebyggende tiltak

Ingen spesielle tiltak utover å begrense støveksponering i endemiske områder. 

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ingen spesielle tiltak.

Meldingsplikt

Ikke melding- eller varslingspliktig til MSIS.

 

Alejandro Posadas (1870-1902, Argentina)

Referanser

Innhold på denne siden