Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Giardiasis - veileder for helsepersonell

Giardiasis er infeksjon med protozoparasitten Giardia lamblia (også kalt Giardia duodenalis). Parasitten er den hyppigst forekommende tarmflagellat i Norge og gir diaré og magesmerter.

Hopp til innhold

For publikum/pasienter:

Giardia er en tarminfeksjon som er forårsaket av parasitten Giardia Lamblia. Parasitten gir diaré og magesmerter. Mange blir bra uten behandling, men noen trenger medisiner for å bli friske.

Mer informasjon:

Om giardiasis

Protozoen kan opptre som to ulike former; vegativ form (trofozoitten) og hvileformen (cysten). Reservoar for protozoen er mennesker og muligens enkelte dyrearter. Infeksjon er vanligvis asymptomatisk og gir ofte langvarig bærerskap. Mennesker blir smittet direkte eller indirekte fra andre personer eller gjennom forurenset drikkevann og matvarer. Protozoen kan også overføres seksuelt, og kan forekomme spesielt hos homofile menn. Protozoen ble identifisert i 1859, men det var ikke før på 1970-tallet at parasitten ble anerkjent som en av de vanligste årsaker til diaré.

Giardia duodenalis omfatter minst åtte genotyper (A-G) som hver deles inn i undertyper. To av genotypene, A og B, har et bredt vertsspektrum og finnes både hos mennesker og en rekke pattedyr, mens de øvrige typene (C-G) bare opptrer hos én eller noen få pattedyrarter og ikke hos mennesker.

Global situasjon

Verdens helseorganisasjon har beregnet at ca. 200 millioner mennesker i Asia, Afrika og Latin-Amerika har symptomgivende giardiasis, og at ca. 500 000 personer, hovedsakelig barn, smittes årlig. Langvarig bærerskap er svært vanlig i mange utviklingsland, men gir vanligvis ikke symptomer hos befolkningen i disse områdene. I industrialiserte land kan parasitten derimot ofte gi diaré. Parasitten er ikke en uvanlig årsak til turistdiare. Giardiasis er de senere år blant de vanligste årsaker til vannbårne utbrudd i industrialiserte land. Flere vannbårne utbrudd er rapportert fra bl.a. Sverige og Russland.

Situasjonen i Norge

I Norge påvises protozoen vanligvis ved rutineundersøkelser hos innvandrere, flyktninger, asylsøkere og adoptivbarn, men en betydelig del av pasientene både av norsk og utenlandsk opprinnelse er smittet utenlands etter utreise fra Norge. De siste 20 årene har man i Norge sett en gradvis økende insidens av giardiasis. Dette skyldes trolig økt innvandring og økt reiseaktivitet til endemiske områder. Mindre utbrudd i barnehager er også rapportert i Norge. Første dokumenterte vannbårne utbrudd i Norge var i Bergen 2004 der flere tusen personer ble syke etter at en drikkevannskilde ble forurenset med kloakk. I 2004 var det også et utbrudd i en barnehage i Trondheim med 12 bekreftede tilfeller.

En undersøkelse utført av Norges veterinærhøgskole i 1998-99 viste at Giardia lamblia ble påvist i 18% av 147 undersøkte drikkevannskildene i Norge. I 11% ble det påvist både Cryptosporidium og Giardia. I 2004 undersøkte Norges veterinærhøgskole kloakkprøver fra minst to renseanlegg i alle fylkene i Norge. Giardia ble funnet i vel 90 % av renseanleggene, og Cryptosporidium i 80 % av renseanleggene.

Smittemåte og smitteførende periode

Kontaktsmitte gjennom fekal-oral kontakt under uhygieniske forhold. Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann eller gjennom kontaminerte matvarer (særlig grønnsaker, frukt og bær, som er forurenset med avføring fra smittebærere, kanskje også fra dyr). Parasitten kan også overføres gjennom svelging av vann i forurensete svømmebasseng eller ved ferskvannsbading. Lav smittedose. Ofte forekommer sekundærtilfeller innen barnehager og familier. Seksuell smitte gjennom oral-anal kontakt kan forekomme. Pasientene er smitteførende så lenge det er cyster i avføringen, dvs. opptil seks måneder.

Inkubasjonstid

5-25 dager, vanligvis 7-10 dager.

Symptomer og forløp

Ofte asymptomatisk infeksjon med langvarig bærerskap. Ved akutt sykdom vanntynne diaréer, øvre mage-tarmplager med magesmerter og luftoppstøt med råtten lukt. 5-10% av de smittede har fortsatt plager etter behandling selv om Giardia ikke kan påvises ved avføringsprøve. Kroniske plager skyldes antagelig en immunologisk betinget malabsorbasjonstilstand. Det forekommer ingen spredning av cyster til organer utenfor tarmen.

Diagnostikk

Agenspåvisning av cyster ved mikroskopi av avføring. Ved kraftig diaré kan avføring undersøkes på beveglige trofozoitter. Flere avføringsprøver bør tas ved klinisk mistanke for å bekrefte diagnosen. Ved utredning av diaré bør det først foreligge en negativ bakteriologisk fecesundersøkelse før det undersøkes for parasitter. Kommersielle hurtigtester basert på antigenpåvisning er tilgjengelige. Prøvetaking og forsendelse av feces til parasittologisk undersøkelse krever egen emballasje. Undersøkelsene må rekvireres spesielt.

Forekomst i Norge

Giardiasis har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975. Giardiasis er antagelig underdiagnostisert i Norge. Undersøkelse av fecesprøver for Giardia utføres ikke rutinemessig ved norske laboratorier. Siden undersøkelsen sjelden rekvireres for andre enn pasienter som har vært utenlands, kan eventuelle tilfeller smittet i Norge lett bli oversett.

Tabell 1. Giardiasis meldt MSIS 2008-2015 etter diagnoseår og aldersgruppe

 

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

 Under 1 år

0

5

3

2

1

1

1

0

 1-9

58

83

77

72

48

64

73

44

 10-19

41

63

43

26

15

30

32

38

 20-49

135

132

118

102

75

97

113

118

 50 og over

27

27

21

32

40

35

46

47

 Totalt

270

308

262

234

179

227

265

247

Tabell 2. Giardiasis meldt MSIS 2008-2015 etter diagnoseår og smittested

 

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

 Norge

42

44

27

24

12

34

49

40

 Utlandet

203

228

205

181

138

160

172

158

 Ukjent

25

36

30

29

29

32

44

49

 Totalt

270

308

262

234

179

227

265

247

Vanligste smitteland i perioden 2008-2015 for innvandrere som er smittet før ankomst til var Somalia (101 tilfeller), Eritrea (70), Etiopia (62) og Afghanistan (57). Vanligste smitteland for personer som er smittet etter avreise fra Norge i samme periode var India (137 tilfeller), Tanzania (63), Thailand (37), Pakistan (37), Spania (29), Brasil (22), Tyrkia (22) og Nepal (21).       

Behandling

Behandling av både syke og asymptomatiske med metronidazol i syv dager eller albendazol (godkjenningsfritak Zentel®) eller tinidazol (godkjenningsfritak Fasigyn®) som engangsdose, alternativt furazolidon (godkjenningsfritak Furoxone®) eller paromomycin (godkjenningsfritak Humantin®).

Giardiasis er ikke en allmennfarlig smittsom sykdom i smittevernloven, og utgifter til behandling må derfor dekkes av pasienten selv. For asylsøkere i mottak kan Utlendingsdirektoratet evt. dekke noen av utgiftene.

Forebyggende tiltak

Forebyggende tiltak ved utenlandsreiser til områder med dårlige hygieniske forhold er:

  • bruk bare kokt vann eller vann som selges på flasker til drikke, tannpuss o.l
  • unngå ukokte grønnsaker og uvasket salat og frukt
  • vask alltid hender etter toalettbesøk og før matlaging og måltider.

Rutineundersøkelse av avføring hos innvandrere uten symptomer anbefales normalt ikke. Sjansen for å påvise patogener av klinisk betydning er liten, prøvene er resursskrevende og faren for smittespredning liten. De fleste kvitter seg med tarmparasitter og tarmpatogener over tid uten behandling. For barn som skal begynne i barnehager, se nedenfor under Barnehager. For undersøkelse av tarmparasitter bør det helst tas 3 prøver fra forskjellige dager. Én prøve vil avdekke ca. 70% av tilfellene. Adoptivbarn kan ha vært behandlet med div. antibiotikakurer for tarmpatogener i sitt opprinnelsesland. De kan ha utviklet resistente bakterier. Det er grunnlag for å screene adoptivbarn snarlig etter ankomst til norsk familie, også om de er symtomfrie. Utenlandsreisende bør kun undersøkes ved symptomer.

Giardia er resistent mot klor, og den drepes derfor ikke ved vannbehandlingen i de fleste store norske vannverk. Parasitten holdes derimot effektivt tilbake av membranfilteranlegg og anlegg med kjemisk felling på sandfiltre under forutsetning av at driften er god. UV-bestråling av drikkevann inaktiverer oocystene. Parasitten kan ikke formere seg i vannsystemer.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved enkelttilfelle anbefales undersøkelse av nærkontakter med symptomer. Det er sjeldent indisert med videre undersøkelser. Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskildeutbrudd oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet og evt. Folkehelseinstituttet.

For håndtering av utbrudd se Folkehelseinstituttets nettbaserte veileder:

Kontroll og oppfølging

Personer som har fått påvist Giardia lamblia og som arbeider:

  • i næringsmiddelvirksomhet (inkl. serveringssteder) med direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
  • som helsepersonell med direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l. skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøve anses ikke nødvendig ved symptomfrihet (se kapittel om ”Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner”).

Personer utenom disse yrkene kan vende tilbake til arbeidet ved symptomfrihet. Kontrollprøve er vanligvis ikke nødvendig, men dersom man ønsker å forvisse seg om smittefrihet bør kontrollprøve tas to uker etter behandlingsslutt.

Barnehager

Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) kan vende tilbake til institusjonen etter igangsatt behandling og to døgn etter symptomfrihet. Kontroll­prøve er ikke nødvendig.

Barn som skal begynne i barnehage, og barn som skal begynne i lave trinn i barneskolen kort tid (ca. 3 mnd) etter avreise fra tidligere hjemland bør undersøkes for parasitter og tarmpatogene bakterier. Barna behøver ikke holdes hjemme i påvente av prøvesvar dersom de er asymptomatiske.

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner.

Kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene. Pasienten bør uansett ha eget toalett.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av Giardia lamblia i:

  • Ÿ cyster i avføring eller
  • Ÿ trofozoitter i avføring/duodenalvæske/tynntarmsbiopsi eller
  • Ÿ nukleinsyre eller antigen i avføring  

Kliniske kriterier er minst én av følgende symptomer: diaré, magesmerter, oppblåsthet, tegn på malabsorpsjon.

Med epidemiologisk tilknytning menes overføring fra person til person, eksponering for en felles kilde, eksponering for forurenset mat eller vann eller eksponering for andre faktorer i miljøet.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

 

 

Alfred Giard (1846-1908, Frankrike), Wilem Lambl (1824 -1895, Tsjekkia)

Relaterte saker

Eksterne lenker