Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Ekinokokkose - veileder for helsepersonell

Human ekinokokkose er en sjelden zoonose som forårsakes av larvestadiet til bendelmarker i slekten Echinococcus.

Hopp til innhold

Om ekinokokkose

Det er beskrevet fire species av parasitten hvorav Echinococcus granulosus (også kalt hundens dvergbendelmark) og Echinococcus multilocularis (også kalt revens dvergbendelmark) er de viktigste. Livssyklusen til bendelmarken består i et kjønnet formeringsstadium i tarmen hos ville rovdyr, f.eks. rev, hund eller katt (hovedvert), og et nødvendig mellomstadium med ukjønnet formering, det såkalte tinte- eller larvestadium, inne i cyster (tinter) i indre organer hos ulike mellomverter som smittes fekal-oralt. Mellomverten må deretter spises av en ny hovedvert for at tintene skal utvikles til kjønnsmodne bendelmark med lengde på 3-6 mm ved E.granulosus og 1,2-3,7 mm ved E.multilocularis. Mennesker vil i sjeldne tilfeller kunne fungere som en mellomvert for parasitten. Eggene til bendelmarken klekker i tynntarmen. Parasitten borer seg gjennom tarmveggen og følger blodbanen som regel til leveren. Cyster og bendelmarken ble beskrevet på 1700-tallet, E. multilocularis ble første gang identifisert i 1863. 

Echinococcus granulosus (hundens dvergbendelmark)

E. granulosus var fram til 1950-tallet ikke uvanlig både hos dyr og mennesker i nordlige deler av Skandinavia (bl.a. i Finnmark). Rått slakteavfall med cyster fra rein (mellomvert) ble brukt til fôr til hunder (hovedvert), og mennesker ble smittet gjennom kontakt med hund eller deres avføring. I dag er parasitten uvanlig på grunn av systematisk parasittbehandling av gjeterhunder, og reduksjon i bruk av rått slakteavfall fra reinsdyr som hundemat. I 2003 ble det hos ett slaktet reinsdyr påvist forandringer forenlig med E. granulosus. Dette var første rapportering hos rein siden 1990. E. granulosus ble sist rapportert hos storfe i 1987.

Echinococcus multilocularis (revens dvergbendelmark)

E. multilocularis forekommer sjeldnere, men kan gi alvorlig sykdom. Rev er vanligvis hovedvert og smittes ved å spise smågnagere (mellomvert) med tinter. Hund og katt som spiser infiserte byttedyr kan også være hovedvert. E.multilocularis forekommer endemisk i revebestander over store deler av den nordlige hemisfære, bl.a. Sibir, Nord-Japan og Canada. Echinococcus multilocularis er etablert i revepopulasjonen i deler av Tyrkia, Tyskland, Sveits, Østerrike og Frankrike. De siste årene har det også vært en økende utbredelse i Polen og Baltikum. E.multilocularis er ikke påvist i Finland, Irland, Malta eller Storbritannia. Infeksjon hos mennesker med E.multilocularis er svært sjelden, også i endemiske områder, med en insidens varierende fra 0,03 til 1,2 per 100 000 innbyggere per år. I 2013 ble det i EU/EØS-området rapport 813 humane tilfeller av ekinokokkose, flest tilfeller ble rapportert fra Bulgaria, Tyskland, Spania og Romania.

I 1999 ble det påvist cyster av E.multilocularis hos den innførte arten østmarkmus som lever i stort antall på Svalbard. Parasitten er også blitt påvist i avføringsprøver fra polarrev samt i enkelte katter og hunder på Svalbard. Også i 2002 ble det gjort funn blant østmarkmus på Svalbard. E.multilocularis er aldri påvist i Fastlands-Norge. Siden 2011 er flere tilfeller av E.multilocularis vært påvist hos rev i Sverige.

Smittemåte

Mennesker kan smittes fekalt-oralt gjennom at de får markegg i munnen via hendene etter at man har vært i kontakt med smittede dyr eller andre gjenstander. Mennesker kan også bli smittet gjennom inntak av næringsmidler som er forurenset av parasittegg. Smitter ikke fra person til person. Parasitteggene er svært motstandsdyktige. De kan overvintre i naturen og tåler vanlig fryselagring (-20 ºC). Eggene dør ved oppvarming til over 60 ºC.

Inkubasjonstid

Fra ett til mange år.

Symptomer og forløp

Parasittene kan forårsake utvikling av cysteliknende svulster i forskjellige organer, vanligvis lever og hjerne. Cystene utvikler seg langsomt og det kan derfor ta flere år før symptomer opptrer. Utviklete cystesvulster er 1-7 cm i diameter og gir vanligvis ikke symptomer før svulsten har vokst tilstrekkelig til å gi symptomer som vekttap, magesmerter eller galleobstruksjon.

E.multilocularis-tinten kan over flere år vokse til en blæreformet svulst i leveren som kan metastasere til lunger og hjerne og gi nevrologiske symptomer. Denne formen gir et betydelig alvorligere sykdomsbilde og kan være dødelig.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved anamnese og klinisk undersøkelse med evt. CT-undersøkelse. Påvisning av antistoffer i serum kan etter avtale utføres ved Folkhälsomyndigheten (tidligere Smittskyddsinstitutet) i Sverige.

Forekomst i Norge

Ekinokokkose har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 2003. I perioden 1975-2002 ble tilfeller mer sporadisk meldt under sekkeposten ”annen alvorlig infeksjonssykdom”.

Tabell 1. Ekinokokkose meldt MSIS 2008-2015 etter diagnoseår og aldersgruppe

 

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

 0-9

0

0

0

0

0

0

0

0

 10-19

1

0

0

1

0

1

0

0

 20-49

2

4

1

2

2

0

0

2

 50 og over

0

0

0

0

0

1

0

0

 Totalt

3

4

1

3

2

2

0

2

Alle tilfellene er forårsaket av Echinococcus granulosus og de aller fleste er påvist hos innvandrere med levercyster.

I perioden 1975- 2002 ble det til MSIS sporadisk meldt tilsammen 16 tilfeller av ekinokokkose. Det ble i 1999 hos to personer som arbeidet med reve­forskning på Svalbard funnet lett forhøyet titer av antistoffer mot E.multilocularis. Dette tyder på at disse har vært eksponert for parasitten.

Behandling

Behandlingen er primært kirurgisk supplert med mebendazol.

Forebyggende tiltak

Alle hunder (ikke katt og ilder) skal være behandlet mot ekinokokkose 24 – 120 timer før ankomst til Norge. Dette gjelder ikke for hunder som kommer direkte fra Finland, Storbritannia, Malta eller Irland. Behandlingene skal være dokumentert av behandlende veterinær i hundens pass. Fra 1.5.2013 gjelder disse reglene også for hunder som kommer fra Sverige, også på dags- og helgeturer til Sverige.

Hunder i områder med reinsdyr anbefales jevnlig parasittbehandling. Indre organer fra reinsdyrslakt skal destrueres og ikke gis som hundemat.

I land med høy forekomst av parasitten gis befolkningen råd om god håndhygiene etter kontakt med dyr og jord, og varmebehandling eller nøye skylling av bær og sopp. E. multilocularis er ikke påvist i Norge, og bær og sopp-plukkere i Norge trenger ikke å ta spesielle forholdsregler. Dette gjelder også i Sverige selv om de er påvist enkelte tilfeller av parasitten blant rever.

Forebyggende tiltak på Svalbard

Risikoen for smitte med E. multilocularis på Svalbard anses som liten og kan ytterligere reduseres gjennom:

  • koking av vann ved bruk av vann fra bekker og vann
  • alltid benytte hansker ved kontakt med rev
  • håndvask etter evt. kontakt med rev, hund (og hundeutstyr) eller katt
  • forvelling av sopp plukket på Svalbard
  • håndvask før måltider

Overvåking hos dyr

Alle matproduserende dyr som kan være mellomvert for E. granulosus (f.eks. reinsdyr og storfe) undersøkes ved slakting i Norge.  I perioden 1999-2006 var 14-51% av testede østmarkmus på Svalbard positive for E. multilocularis (10-80 mus testet per år). Mattilsynet undersøkte 553 rødrever for ekinokokker i 2014, alle var negative.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved påvist ekinokokkose hos mennesker skal smittekilde oppspores og evt. behandles.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er laboratoriebekreftelse ved

  • typiske histopatologiske eller parasitologiske funn (for eksempel funn av protoscolex ved mikroskopi av cystevæske) forenlig med E. multilocularis eller E. granulosus eller
  • E. granulosis patognomonisk makroskopisk morfologi i kirurgisk materiale eller
  • typiske organlesjoner oppdaget ved CT, sonografi eller MR og samtidig antistoffpåvisning eller
  • Echinococcus spp. antistoffpåvisning eller
  • E. mulitilocularis eller E. granulosis nukleinsyrepåvisning

 

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler eller ved smitte fra dyr (se kapitel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

Relaterte saker

Eksterne lenker