Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Clostridium perfringens-infeksjon - veileder for helsepersonell

Clostridium perfringens-bakterien kan forårsake matforgiftning og andre infeksjoner. Toksiner produseres av bakterien i tarmen hos mennesker.

Hopp til innhold

Om Clostridium perfringes-infeksjon

Clostridium perfringens er en sporeformende bakterie som forekommer i tarmene til de fleste dyr og mennesker og finnes utbredt i naturen, spesielt i jord og søle. Bakterien kalles også ofte Clostridium welchii. Flere typer av bakterien er beskrevet avhengig av hvilke toksiner som produseres. Av disse er tre typer humanpatogene (type A, C og D).

Matforgiftning

Clostridium perfringens-matforgiftning er en av de vanligste næringsmiddelbårne sykdommer i den vestlige verden. Type A og C kan forårsake matbåren sykdom.

  • Type A gir en forholdsvis mild matforgiftning som varer en til to dager og er den typen som forekommer vanligst i Norge og resten av verden.
  • Type C gir en svært sjelden og alvorlig matforgiftning. Siden 1960-tallet har man nesten ikke registrert denne typen i Europa.

Smitteoverføring skjer vanligvis gjennom storhusholdning ved langsom nedkjøling eller utilstrekkelig oppvarming av store mengder mat. Bakterien ble identifisert i 1892 og ble anerkjent som årsak til matforgiftning i 1945. Cl. perfringes var den viktigste årsak til matforgiftning fram til begynnelsen av 1990-tallet. Utbrudd forekommer sjeldnere i dag, men Cl. perfringes er fortsatt en av de viktigere årsakene til matforgiftning i den vestlige verden. Utbrudd ses hovedsakelig i forbindelse med kantiner og storhusholdninger.

Følgende brudd på kjøkkenhygieneprinsipper kan bidra til oppformering av bakterien:

  • varmeholdning ved for lav temperatur (<60°C)
  • utilstrekkelig eller for langsom nedkjøling
  • oppbevaring ved romtemperatur
  • utilstrekkelig oppvarming av matrester.

Andre infeksjoner

Infeksjon blant personer som tar stoff med sprøyter kan gi abscesser og bløtdelsinfeksjoner rundt injeksjonsstedet. Toksinproduserende arter av type D kan forårsake gasskoldbrann (gassgangren) ved jordforurensning av sår. Infeksjonen sprer seg raskt ettersom gassen produsert av bakteriene brer seg og kommer i kontakt med nærliggende friskt vev. Sykdommen var spesielt fryktet under skyttegravsforhold under første verdenskrig. 

Smittemåte

Vehikkelsmitte gjennom inntak av kontaminert næringsmidler og under forhold som forårsaker formering av organismen. Finnes vanligvis i proteinrike kjøttretter, f.eks. lapskaus, lungemos og gryteretter. Sporene overlever vanlig koking og spirer under gunstige forhold som langsom nedkjøling og utilstrekkelig oppvarming.

Personer som injiserer narkotika intramuskulært eller subkutant er spesielt utsatt for denne type infeksjon. Utstrakt bruk av sitronsyre for å oppløse narkotiske stoffer kan medvirke til hud- og muskelskader som har gitt gode vekstvilkår for klostridiebakterier. Kilden for bakterien er vanligvis forurenset narkotika eller brukerutstyr. 

Inkubasjonstid

10-12 timer.

Symptomer og forløp

Type A: Magesmerter, kvalme og diaré. Vanligvis ikke oppkast eller feber. Varighet en til to dager.

Type C: Kraftige magesmerter med utvikling av nekrose i tarmen. Høy letalitet.

Hos personer som tar stoff med sprøyter abscesser og bløtdelsinfeksjoner rundt injeksjonsstedet

Diagnostikk

Kvantitativ agenspåvisning i mistenkte matvarer. Ev. kvantitativ agenspåvisning hos fortrinnsvis to personer som er rammet av utbrudd. Bakterien kan påvises i normal tarmflora og matvarer uten at dette betyr at bakterien er årsak til matforgiftning. Kun C. perfringens-stammer som har gjennomgått flere oppvarminger (og dermed sporuleringer) er toksinproduserende. Stammer som finnes normalt i avføringen er ikke toksinproduserende. Undersøkelsen utføres ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU, tidl. Norges veterinærhøgskole) som også har nasjonale referansefunksjoner. Ved abscesser hos misbrukere, dyrkning av sårsekret.

Forekomst i Norge

Enkelttilfeller av Clostridium perfringens-matforgiftning har aldri vært meldingspliktig til MSIS. I perioden 2006-2017 er det til Folkehelseinstituttets og Mattilsynets utbruddsvarslingssystem (Vesuv) totalt varslet 15 utbrudd der Clostridium perfringens var mistenkt eller verifisert årsak. I 2018 ble det rapportert 3 tilfeller av Clostridium perfringens-infeksjon blant personer som tar stoff med sprøyter i Oslo. Alle hadde bløtdelsinfeksjoner og kilden var antatt forurenset heroin.

Behandling

Ingen spesifikk behandling ved matforgiftning forårsaket av type A.

Ved absesser, bløtdelsinfeksjoner og gasskoldbrann antibiotika.

Forebyggende tiltak

Varm mat bør oppbevares rykende varm (>60°C) inntil servering. Skal maten nedkjøles, bør dette skje raskt og i små volumer. Tilstrekkelig oppvarming av mat­rester. Det finnes ingen vaksine.

Personer som tar stoff med sprøyter bør unngå intramuskulært eller subkutant injeksjon.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Fecesundersøkelser av nærkontakter er vanligvis ikke indisert. Ved mistanke om felleskildeutbrudd oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet og ev. Folkehelseinstituttet. For håndtering av utbrudd se Folkehelseinstituttets veileder: Utbruddsveilederen

Personer som arbeider i næringsmiddelvirksomhet kan gå tilbake til arbeidet 48 timer etter symptomfrihet. 

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler, se kapitel Varsling av smittsomme sykdommer

 

Latin: clostridium (liten spole), perfringer (trenge gjennom). William Welch (1850-1934, USA)