Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Amøbiasis (Entamoeba histolytica) - veileder for helsepersonell

Amøbiasis er en infeksjon med protozoparasitten Entamoeba histolytica som kan gi intestinal (amøbedysenteri) eller ekstraintestinal sykdom.

Hopp til innhold

Om amøbiasis

Entamoeba histolytica forekommer i to former: Vegetativ form (trofozoitten) og hvileformen (cysten). Infeksjonen kan gi asymptomatisk bærertilstand. Andre amøbearter som f.eks. Entamoeba coli og Entamoeba dispar gir ikke invasiv sykdom og regnes som apatogene. Reservoar for amøben er mennesker.

Utbrudd av dysenteri var forholdsvis vanlig i Norge på 1700- og 1800-tallet, og ble den gang kalt blodgang eller blodsot. Skille mellom amøbe- og bakteriell dysenteri ble først avklart på slutten av 1800-tallet, og amøben ble identifisert i 1875.

Amøbeinfeksjon og asymptomatisk bæring er vanlig i mange utviklingsland. Dårlig hygieniske forhold fører til at vann, frukt og grønnsaker blir forurenset med cyster. Verdens helseorganisasjon har beregnet at E. histolytica er ansvarlig for ca. 100 000 dødsfall årlig i verden. Vannbårne utbrudd er registrert også i industrialiserte land, bl.a. i Sverige. I Norge opptrer amøbeinfeksjon vanligvis som importsykdom og oppdages som oftest ved rutineundersøkelser av innvandrere. Seksuell smitte med vanligvis apatogene amøber kan forekomme, spesielt hos homofile menn.

Smittemåte og smitteførende periode

Kontaktsmitte gjennom fekal-oral kontakt under uhygieniske forhold eller vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann eller gjennom kontaminerte matvarer som er håndtert av smitteførende personer eller som er behandlet med kontaminert vann. Seksuell smitte gjennom oral-anal kontakt. Smittsom så lenge cyster finnes i avføringen, noe som kan vare i flere år.

Inkubasjonstid 

Noen dager til måneder, vanligvis 2-4 uker.

Symptomer og forløp 

De fleste amøbeinfeksjoner er asymptomatiske. De fleste kvitter seg med parasitten i løpet av et år, mens noen blir kronisk bærere. Ca. 10% av de infiserte utvikler sykdom. Akutt sykdom med E. histolytica gir vanligvis hyppig, småklattet avføring med slim og blod. I sjeldne tilfeller kraftigere blodig diaré med feber (amøbedysenteri). Spredning gjennom blodet kan forekomme i alvorlige tilfeller med abscesser i lever eller lunge.

Diagnostikk 

Agenspåvisning ved mikroskopi av avføring. Trofozoitter undersøkes i fersk avføringsprøve, cyster i prøve på transportmedium. Antistoffpåvisning ved ekstraintestinal sykdom. Funn av trofozoitter i avføringen, kliniske symptomer og/eller positiv serologi taler for infeksjon med E. histolytica. Ved funn av cyster kan man hos en asymptomatisk person ikke skille mellom patogene og ikke-patogene amøber. Antigenpåvising kan evt. skille mellom den patogene og den ikke-patogene formen. Noen laboratorier har innført PCR-diagnostikk. Fæcesprøver til mikroskopi og PCR skal ikke tilsettes formalin.  Ved utredning av diaré bør det først foreligge en negativ bakteriologisk fecesundersøkelse før det undersøkes for protozoer. 

Forekomst i Norge

Amøbeinfeksjon var nominativt meldingspliktig til MSIS i perioden 1975-2002.

Tabell 1. Amøbesykdom meldt MSIS 1997-2002 etter diagnoseår
 1997 1998  1999  2000  2001  2002 
 118 177   191 128  81  91 

Ca. 80% av tilfellene meldt MSIS var blant personer av utenlandsk opprinnelse og de fleste tilfellene ble diagnostisert ved rutineundersøkelser av innvandrere.

Behandling

Ved påvist E. histolytica med eller uten intestinale symptomer anbefales behandling med metronidazol eller tinidazol (Fasigyn ®, søknad godkjenningsfritak ) etterfulgt av diloksanidfuroat (Furamide ®, søknad godkjenningsfritak ) eller paromomycin (Humantin ®, søknad godkjenningsfritak ) som utrydder bærertilstand. Kontrollprøve bør tas to uker etter avsluttet behandling. Behandling er ikke indisert ved påvisning av andre amøbearter enn E. histolytica, og andre årsaker for evt. symptomer bør da utredes.

Amøbesykdom er ikke en allmennfarlig smittsom sykdom i smittevernloven, og utgifter til behandling må derfor dekkes av pasienten selv. For asylsøkere i mottak kan Utlendingsdirektoratet evt. dekke noen av utgiftene.

Forebyggende tiltak

Forebyggende tiltak ved utenlandsreiser til områder med dårlige hygieniske forhold er:

  • benytt bare vann som selges på flasker
  • unngå ukokte grønnsaker og uvasket salat og frukt
  • vask hender etter toalettbesøk og før matlaging.

Rutineundersøkelse av avføring hos innvandrere uten symptomer anbefales normalt ikke. Sjansen for å påvise patogener av klinisk betydning er liten, prøvene er resursskrevende og faren for smittespredning liten. De fleste kvitter seg med tarmparasitter og tarmpatogener over tid uten behandling. For undersøkelse av tarmparasitter bør det helst tas 3 prøver fra forskjellige dager. Én prøve vil avdekke ca. 70% av tilfellene. For barn som skal begynne i barnehager, se nedenfor under Barnehager. Adoptivbarn kan ha vært behandlet med div. antibiotikakurer for tarmpatogener i sitt opprinnelsesland. De kan ha utviklet resistente bakterier. Det er grunnlag for å screene adoptivbarn snarlig etter ankomst til norsk familie, også om de er symptomfrie.

Utenlandsreisende bør kun undersøkes ved symptomer.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved enkelttilfelle undersøkelse av nærkontakter med symptomer, sjeldent indisert med videre undersøkelser. Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskildeutbrudd oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet og evt. Folkehelseinstituttet.

Kontroll og oppfølging

Personer som har fått påvist E. histolytica og er:

  • personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
  • helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøve anses ikke nødvendig ved symptomfrihet (se kapittel om ”Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner”).

Personer utenom disse yrkene kan vende tilbake til arbeidet ved symptomfrihet.

Barnehager

Barn i institusjoner (inkl. barnehager) kan vende tilbake til institusjonen etter igangsatt behandling og 48 timer etter symptomfrihet.

Innvandrerbarn som skal begynne i barnehage, og barn som skal begynne i lave trinn i barneskolen kort tid (ca. 3 mnd) etter avreise fra tidligere hjemland bør undersøkes for parasitter og tarmpatogene bakterier. Barna behøver ikke holdes hjemme i påvente av prøvesvar dersom de er asymptomatiske. 

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittvernrutiner.

Kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Gresk: dys (plage), enteron (tarm)

Relaterte saker