Hopp til innhold

Tusenbein

Publisert Oppdatert

Det hender at tusenbein (Diplopoda) forviller seg inn i boliger. Der gjør de ingen skade, og kjemisk bekjempning frarådes. I stedet kan man fjerne dem ved støvsuging, eller ganske enkelt feie dem opp og kaste dem ut igjen.

Tusenbein
Figur 1. Tusenbein har en langstrakt kropp med mange kroppsledd og bein. FHI - Hallvard Elven

Det hender at tusenbein (Diplopoda) forviller seg inn i boliger. Der gjør de ingen skade, og kjemisk bekjempning frarådes. I stedet kan man fjerne dem ved støvsuging, eller ganske enkelt feie dem opp og kaste dem ut igjen.


Kjennetegn

Tusenbein
Figur 2. Tusenbein med langstrakt, sylindrisk kropp som ofte påtreffes ved boliger. FHI - Bjørn Arne Rukke

Tusenbein tilhører dyregruppen leddyr, der vi også finner insekter, edderkoppdyr og krepsdyr. Kroppen er langstrakt med mange kroppsledd og bein. De fleste artene i Norge er 10 – 40 mm lange som voksne. Arten Ommatoiulus sabulosus er den som kan bli lengst med 47 mm, mens det er arten Ophyiulus pilosus som har flest bein med opptil 117 par. Fra den femte kroppsringen og bakover har tusenbein to beinpar per ring i motsetning til sine nære slektninger skolopendrene, som kun har ett. De tusenbeinartene som oftest påtreffes i nærheten av boliger, har en sylindrisk kroppsform, men det finnes også mer flate arter. Fargen på tusenbein kan variere, men de vanligste artene har et hardt, kalkrikt ytre skall som er mørkt og ensfarget. Tusenbein har flere kjertler langs med kroppen som kan utskille en illesmakende væske, og dette gjør dem til lite populære byttedyr (1).

Biologi og levevis

I Norge er det observert 36 frittlevende arter av tusenbein (2;3), og de er funnet nordover til og med Troms fylke (4).Tusenbein er nattaktive og trives best på mørke, fuktige steder, gjerne med kalkholdig jord. De lever i de øverste jordlag og under skjulesteder som stein og bark. Stedvis finnes de i store mengder. For eksempel i skogbunnen av en løvskog kan det være flere hundre individer per m2. Tusenbein spiser råtnende plantemateriale, og de regnes som viktige bidragsytere til nedbrytning av dødt organisk materiale (1). Man kan derfor finne mange i hager blant vissent løv og i kompost.

Enkelte ganger om høsten kan man oppleve at tusenbein opptrer i stort antall nær boliger. De kan krabbe på grunnmurer og vegger, og da også forville seg inn. Grunnen til slike masseansamlinger er ukjent (1), men noen arter mistenkes å bli tiltrukket av lys fra huset. Tusenbein kan imidlertid ikke overleve innendørs over lengre tid fordi miljøet er for tørt.

Skadeomfang og bekjempelse

Tusenbein som kommer innendørs, gjør ikke skade, men de kan være sjenerende hvis det blir mange individer. Som oftest vil antallet tusenbein rundt huset reduseres av seg selv i løpet av noen få dager, og de som kommer inn vil raskt dø.

Siden tusenbein ikke er skadedyr, skal man ikke bruke kjemikalier for å bekjempe dem. Man kan tette åpninger i bygget og fjerne dyr som er kommet inn med eksempel støvsuging eller feiebrett. Siden tusenbein kanskje tiltrekkes av lys, kan det også være en ide å slå av lyset nær steder der man mistenker at de kryper inn.

Referanser

Innhold på denne siden