Utseende

Børstetusenbeinet (Polyxenus lagurus) er vår minste tusenbeinart, under 4 mm lang og med en myk kropp. Den kalles også penseltusenbein og er lett å kjenne igjen på sine tydelige, utstående børster på siden av kroppen samt to penselaktige hårdusker bak. Den kan minne litt om larver av visse klannere, en billetype. Imidlertid har børstetusenbeinet 13 beinpar, mens billelarvene har tre par.

Biologi og levevis

Børstetusenbeinet er utbredt over hele Norge nord til Bodø, og finnes fortrinnsvis under løs bark på en rekke ulike trær, ofte furu (1). Den kan også finnes på fuktige murer og steingjerder under mose og lav, under steiner eller under blader i løvskogsbunnen. Den er til og med funnet i noen maurtuer (1) og fuglereir (2). Ofte finnes de flere sammen i grupper.

De to penselaktige hårduskene utgjør en forsvarsmekanisme mot maur og andre predatorer (3). Hvert enkelt hår er piggete og ender i en krok, og disse hårene løsner lett. Når eksempelvis en maur angriper vil børstetusenbeinet rette bakkroppen mot mauren og sprer børsten mot mauren. Hårene løsner og fester seg i maurens antenner, bein og munndeler. Mauren blir deretter opptatt med å forsøke og fjerne hårene, noe som gir tusenbeinet anledning til å unnslippe. Et pussig trekk ved børstetusenbeinet er at den forekommer i en tokjønnet form (hanner og hunner) og en partenogenetisk form (kun hunner). I Norge vet man at den énkjønnete formen finnes på Østlandet, mens man på Vestlandet finner både hanner og hunner (1).

Skade, forebygging og bekjemping

Nå og da opptrer børstetusenbeinet i hus. Vanligst har de kommet inn med fyringsved, men de kan også komme fra blomsterkasser eller -potter både i kontorlandskap og private boliger. De kan også trenge inn via åpne luker eller sprekker fra fuktige grunnmurer. Børstetusenbeinet er en helt harmløs skapning, og ingen bekjempelse er nødvendig.