Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Flaggermus»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Flaggermus

Flaggermus

Publisert Oppdatert

Flaggermus (Chiroptera) er de eneste pattedyrene som aktivt kan fly. Vingenes bæreflate består av en tynn flygehud mellom forbeina, bakbeina og halen. Det er rapportert 11 ulike arter av flaggermus i Norge. Alle flaggermus i Norge er fredet.

Flaggermus
Flaggermusenes vinger består av en tynn flygehud mellom forbeina, bakbeina og halen. Illustrasjon: Trond Haugskott

Flaggermus (Chiroptera) er de eneste pattedyrene som aktivt kan fly. Vingenes bæreflate består av en tynn flygehud mellom forbeina, bakbeina og halen. Det er rapportert 11 ulike arter av flaggermus i Norge. Alle flaggermus i Norge er fredet.


Innhold på denne siden

Utbredelse

Man finner flaggermus over nesten hele jordkloden, med unntak av polområdene, de høyeste fjellene og noen isolerte øyer. I Norge finner man flaggermus i alle landets fylker (1). Det er registrert omkring 1400 ulike arter av flaggermus på verdensbasis (2). I Norge er det nå rapportert 11 ulike arter (3).

Kjennetegn

Flaggermus kan likne på en liten mus med vinger. Flaggermus er derimot ikke gnagere slik som mus og rotter, noe som er svært tydelig om man ser på tannsettet. De flaggermusene man finner i Norge er alle insektspisere Det finnes ikke blodsugende flaggermus i Europa.

Flaggermusenes vinger består av en tynn flyvehud mellom forbeina, bakbeina og halen. De er aktive om natten, og bruker ekkolokalisasjon med høyfrekvente lyder for å navigere. Avføring fra flaggermus kan likne på muselort i utseende, men består imidlertid bare av insektrester. I tillegg er de tørre og smuldrer lett opp hvis man trykker på dem med fingrene.

Livssyklus

Flaggermus blir kjønnsmodne i en alder av 1–2 år. Hver hunn føder vanligvis bare én unge hvert år. Hunnene danner ynglekolonier/barselstuer i trange hulrom i hus og bygninger, i hule trær, broer og murer. Flaggermusene bygger ikke bol.

Ungene blir født i perioden juni/juli, og de blir flygedyktige 3–4 uker gamle. De er helt avhengig av morsmelk i 4–5 uker. I denne perioden er derfor flaggermusene svært sårbare overfor forstyrrelser. Sommerkolonier i hus består hovedsakelig av hunner og unger. Ungene blir i kolonien når mødrene er ute for å jakte. Koloniene oppløses og blir forlatt på ettersommeren, vanligvis i august. Høsten er parringstid for flaggermusene, og når det begynner å bli kaldt om nettene leter de etter egnete steder for overvintring.

Under overvintringen går flaggermusene i dvale. Temperaturen på overvintringsstedene må være stabil, og over frysepunktet. I tillegg må luftfuktigheten være høy. Blir det for tørt kan flaggermusene tørke ut. Nedlagte gruver og grotter er kjente overvintringssteder, men fortsatt vet vi svært lite om hvor majoriteten av norske flaggermus overvintrer.

 

Når dyret er i dvale henger de opp ned etter beina, og kroppstemperaturen senkes ned til bare noen få plussgrader. Dyrene tar ikke til seg føde mens de er i dvale, men de kan våkne for å drikke litt ved f.eks. å slikke i seg kondens på pelsen. Flaggermus i dvale er svært sårbare, og må derfor ikke forstyrres. Våkner en flaggermus fra dvalen om vinteren vil den forbruke mye ekstra energi, noe som vil redusere dyrets muligheter for å overleve vinteren. Når temperaturen stiger utpå våren, våkner flaggermusene av dvalen og blir igjen aktive.

Noen arter av flaggermus trekker sannsynligvis ut av landet og sørover om høsten for å overvintre på kontinentet (4). Fra utlandet er det kjent en del arter av flaggermus kan fly over 1000 km for å komme til og fra overvintringsstedene. Les gjerne mer om flaggermus på nettsidene til Norsk Zoologisk Forening og Nordisk Informasjonsenter for Flaggermus.

Flaggermus som skadedyr

Flaggermus tar enkelte ganger tilhold i hus. Problemene blir størst når flaggermusene lager ynglekolonier/barselstuer i bygningene. Flaggermus kan også komme inn på for eksempel loft i hus for å hvile på dagtid. Enkelte ganger kan forvillede enkeltindivider, særlig årsunger, komme inn i oppholdsrom.

Overvintringskolonier i bolighus utgjør ikke et problem ettersom vanlige bolighus blir for tørre om vinteren. Skulle man allikevel oppleve at flaggermus overvintrer på et loft så er det verdt å være klar over at de ikke gjør noen skade ettersom de ikke utskiller avføring eller urin mens de er i dvale.

Flaggermus trenger ikke store åpningen for å komme seg inn i en bygning, og sprekker som er 1 cm brede og 0,7 cm høye kan være tilstrekkelig. De vanligste stedene man kan finne flaggermus i hus og bygninger er under takstein, i sprekker mellom pipe og tak/vegg, på ubebodde loft, under takskjegget, bak vinduslemmer og inne i ventiler og vegger

Enkelte ganger kan flaggermus opptre som skadedyr, spesielt dvergflaggermus som kan danne store kolonier i hus, men også nordflaggermus, skjeggflaggermus, brandtflaggermus og langøreflaggermus kan påtreffes i bygninger. Et problem kan være at flaggermusene kan lage irriterende støy. Dette gjelder spesielt under ynglingen. Det mest alvorlige problemet er imidlertid møkk og urin som kan medføre stygg lukt og misfarging av gulv og vegger, spesielt på steder der koloniene består av et stort antall dyr og der bygningen generelt har dårlig ventilasjon.

Flaggermuslort består av insektrester. De er tørre og porøse, og hvis man trykker på dem vil de lett smuldre opp. Dersom en større koloni har tilhold på samme sted gjennom en årrekke kan det danne seg betydelige mengder med ekskrementer. Urin fra dyrene vil tilføre ekskrementene fuktighet, og dersom det er dårlig ventilasjon der ekskrementene ligger, kan det oppstå et betydelig luktproblem. Flaggermusene gnager ikke på ting slik som rotter og mus kan gjøre, og de lager heller ikke bol, slik at den materielle skaden de forårsaker er begrenset til den direkte virkningen av ekskrementene og urinen.

Mange mennesker har frykt og fobier for flaggermus, og ønsker av den grunn å fjerne dyrene selv om de ikke gjør noen skade. Selv om slik frykt er ubegrunnet, må den allikevel tas på alvor. Saklig informasjon om flaggermusenes biologi bidrar imidlertid ofte til at huseierne får et mer avslappet forhold til sine leieboere. Kanskje kan argumentet om at en flaggermus kan spise opptil 3000 insekter i løpet av en natt få huseieren til å ønske flaggermusene velkommen.

Kan man bli smittet av sykdommer fra flaggermus?

Flaggermus utgjør normalt ingen helserisiko for mennesker, selv om de har tilhold i huset. Flaggermus kan være bærere av et virus som kan gi flaggermusrabies. Det første tilfellet av sykdom hos mennesker forårsaket av flaggermus var i Tyskland i 1954 (5). I de påfølgende 30 årene ble bare 12 humane tilfeller oppdaget (5). Ingen personer er smittet med flaggermusrabies i Norge, og man har til nå bare funnet én vannflaggermus i Norge med viruset.  

Man kan bli smittet gjennom bitt, kloring eller spytt på slimhinner eller skadet hud. Man skal derfor benytte hansker som hindrer bitt og gjennomtrengning av væske når man håndterer flaggermus. Dette gjelder selv om flaggermusen er død. Blir man bitt av flaggermus, skal såret rengjøres grundig så raskt som mulig (helst i løpet av minutter) med såpe og rikelig vann, gjerne rennende (6). Bruk ikke desinfeksjonsmiddel og såpe samtidig da de kan inaktivere hverandre. Lege kontaktes, og behandling med vaksine og eventuelt spesifikt immunglobulin påbegynnes så fort som mulig, helst umiddelbart (6). Rabies er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Utgifter til rabiesvaksine og humant rabiesimmunglobulin (HRIG) brukt etter eksponering dekkes av folketrygden (blåreseptforskriften § 4 punkt 3). Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel (6)

Preeksponeringsvaksinasjon er anbefalt i Norge til personer som hyppig håndterer og kommer i nær kontakt med flaggermus - f.eks flaggermusforskere, hobbyzoologer og skadedyrbekjempere (6). Det er ikke uvanlig at fluefiskere opplever å få flaggermus på kroken under fiske. Disse løper også en risiko for bitt når flaggermusen skal frigjøres, og preeksponeringsvaksinasjon kan også vurderes av denne gruppen hvis de ofte kommer ut for slike situasjoner. Man løper derimot ingen risiko for rabiessmitte ved å ha flaggermus i huset der man bor. Ved funn av en død flaggermus innendørs bør man vaske eventuelt søl med vanlig husholdningsklorin eller alkoholbasert desinfeksjonsmidler. Bruk hansker under vaskingen.

Det er registrert noen få tilfeller av bitt/stikk på mennesker av blodsugende teger og flått fra flaggermus i Norge. Slike bitt/stikk er ikke farlig, men kan være ubehagelig.

Det kan være greit å være klar over at personer med svekket immunsystem bør unngå eksponering for ekskrementer fra flaggermus pga. risikoen for histoplasmose. Histoplasmose forårsakes av muggsoppen Histoplasma capsulatum. Denne soppen finnes over hele verden, men er sjelden i Europa. Bare ett tilfelle av histoplasmose hos mennesker er registrert i Norge.

Alle flaggermus er fredet!

Alle flaggermus er fredet etter norsk lov. Flere av artene er dessuten oppført på den nasjonale rødlisten over sjeldne og truede arter (3). Det er derfor ikke lov å fange eller avlive dyrene uten tillatelse. Statsforvalteren (tidligere kalt Fylkesmannen) kan i spesielle tilfeller gi tillatelse til felling eller fangst av flaggermus om de gjør stor skade. Selv om man får tillatelse til bekjempelse bør man ta kontakt med interesseorganisasjoner for flaggermus før arbeidet igangsettes.

Sikring av hus mot flaggermus

Den eneste effektive måten å forhindre at flaggermus tar tilhold i bygninger er å stenge dem permanent ute. Fangst og gjenutsetting av dyrene uten å sikre bygningen vil bare medføre at de som oftest kommer tilbake igjen fordi de har ekstremt godt utviklete orienteringsanser og «homing» instinkter.

Før sikring må man finne ut hvilke åpninger flaggermusene benytter seg av når det forlater og kommer tilbake til bygningen, noe som gjøres ved å observere bygningen om kvelden når flaggermusene flyr ut. Dette er en forutsetning for senere å kunne foreta en utestenging etter at flaggermusene har forlatt bygningen. Man kan også se etter åpninger på dagtid, og da spesielt se etter spor i form av slitasje og skitt i sprekker og åpninger som flaggermusene bruker. Slike åpninger vil ofte være sprekker i vegger, langs piper, ventiler, under tak osv.

Alle åpninger større enn 7 mm som flaggermusene benytter (og kan tenkes å benytte) må tettes ved bruk av finmasket plastnetting, plast, tetteskum eller andre tettematerialer. Man trenger ikke å bruke metallnetting, metallplater osv. fordi flaggermusene ikke vil gnage for å komme seg inn. Man bør imidlertid ikke bruke klissete skumpreparater fordi dette kan sette seg fast i pelsen på dyrene. La enkelte av åpningene være dekket av netting eller plast som henger løst ned foran åpningen slik at dyrene kan komme seg ut men ikke inn igjen. Det er da viktig at nettingen er lett og henger tett inntil veggen, slik at flaggermusene kan smyge seg ut, men ikke klatre inn under nettingen igjen.

Når man er sikker på at alle flaggermusene er ute bør man foreta en permanent tetting av alle sprekker og åpninger. Flaggermus som blir innestengt vil kunne forårsake et større problem for beboere i huset enn det de hadde fra før. Dyrene vil prøve å finne andre veier ut av huset og kan da dukke opp f.eks. i stue eller soverom. Dyr som dør innestengt i huset kan dessuten føre til luktproblemer. Dersom flaggermusene blir utestengt fra en bygning de har holdt til i lengre tid, kan de etablere seg i en ny bygning i nabolaget neste vår.

Sikring av bygninger der det forekommer flaggermus skal kun foretas i september måned. Man skal ikke forstyrre eller fordrive flaggermus fra bygninger hvis det er unger i kolonien. Man skal derfor ikke forstyrre flaggermus i bygninger om sommeren. Man må ikke foreta sikring for sent på høsten og om vinteren fordi flaggermusene da kan ha gått i dvale. Dyr som vekkes opp av dvalen kan gå en usikker fremtid i møte.

Bekjempelse

Det er meget viktig å være klar over at alle tiltak som innebærer fangst av flaggermus eller fordriving i yngletida krever dispensasjon fra Statsforvalteren.

Bekjempelse med feller er uaktuelt. Apparater som sender ut ultralyd for å skremme flaggermus er ikke effektive. Møllkuler som inneholder naftalin har vært foreslått som middel for å skremme flaggermus, men for å ha en effekt må disse brukes i konsentrasjoner som vil være ubehagelige og helseskadelig for mennesker. Undersøkelser har vist at naftalin kan være kreftfremkallende.

Kjemisk bekjempelse med f.eks. gass mot flaggermus foretas i enkelte tilfeller der bygninger inneholder kolonier med svært mange dyr og hvor strakstiltak er påkrevd, for eksempel i næringsmiddelbedrifter. Slike tiltak kreves tillatelse fra Statsforvalteren.

Enkeltindivider som forviller seg inn i bygninger vil som oftest finne veien ut igjen av seg selv. Alternativt kan man fange dyret enten ved bruk av hendene (husk bruk av hansker for å unngå bitt) eller ved å bruke en liten eske som plasseres over dyret når det sitter i ro. Dyret slippes så fri utendørs, helst om kvelden. Dyret kan holdes i boksen på et rolig sted i noen timer til det blir mørkt.

Hvis flaggermusen ikke vil fly bør den henges opp etter beina på et beskyttet sted for å forhindre at katter eller fugler finner den. Hvis den slippes om dagen er det viktig at den henges på et skyggefullt sted. Unge flaggermus som ikke kan fly bør så sant det er mulig føres tilbake til kolonien, f.eks. ved å la dem krype inn gjennom sprekkene som de voksne dyrene benytter ved ut- og innflygning.

Finner man dyr som er skadet eller som åpenbart er så forkomne at de ikke vil kunne greie seg på egenhånd bør man kontakte dyrlege eller et godkjent mottak for skadde og forkomne flaggermus.

Hvordan skal man fjerne vond lukt etter flaggermus?

I hus med ynglekoloni der lukt er en vesentlig del av problemet bør man gjennomføre enkle tiltak for å redusere luktplagen. Åpning av takluker, lufteventiler og loftsvinduer øker ventilasjonen og bidrar til at ekskrementene holder seg tørre og dermed forårsaker mindre lukt.

Dersom man får tilgang til stedet der ekskrementene ligger (uten å forstyrre flaggermusene), kan disse fjernes og man kan legge ut plast for å forhindre at nye ekskrementer og ny urin skaper fuktproblemer i treverk og isolasjon. Det er viktig å renske opp i ekskrementer og eventuelle døde dyr for å fjerne luktproblemer når kolonien er tom og boligen sikret.

Referanser

  1. https://artsdatabanken.no/Taxon/Chiroptera/298 (lest 07.04.2021)
  2. Burgin CJ, Colella JP, Kahn PL & Upham NS. How many species of mammals are there? Journal of Mammalogy 2018 99(1): 1–14.
  3. https://innsyn.artsdatabanken.no/ (lest 08.04.2021)
  4. https://www.zoologi.no/flaggermus/ (lest 04.04.2021)
  5. Racey PA, Hutson AM & Lina PHC. Bat Rabies, Public Health and European Bat Conservation. Zoonoses and public health 2013 60(1): 58-68.
  6. https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/rabies---veileder-for-helsepersonel/ (lest 08.04.2021)

Historikk

08.04.2021: Gjennomgående oppdatering av teksten. Referanser er tatt med.