Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Klistermøll»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Klistermøll

Klistermøll

Klistermøllet (Endrosis sarcitrella) er del av vår naturlige fauna utendørs, og kan bare formere seg innendørs i bygninger med fuktig klima. Larven kan overleve på nesten alle mulige tørre matvarer og kan også spise på tekstiler. Den opptrer sjelden som skadedyr i Norge.

Klistermøll
Klistermøllet er lett å kjenne igjen på dets hvite hode, frambryst og fremre del av vingene. FHI - Reidar Mehl

Klistermøllet (Endrosis sarcitrella) er del av vår naturlige fauna utendørs, og kan bare formere seg innendørs i bygninger med fuktig klima. Larven kan overleve på nesten alle mulige tørre matvarer og kan også spise på tekstiler. Den opptrer sjelden som skadedyr i Norge.


Innhold på denne siden

Utseende

Klistermøllet er lett å kjenne igjen på den hvite fargen på hode, frambryst og fremre del av vingene (se bilde) (1;2). For øvrig er vingene spraglete lysegrå med mørke flekker. Når vingene ligger over bakkroppen, er voksne hunner ca. 11 mm lange og hanner ca. 6 mm lange (1).

Larvene er gulhvite med rødbrunt hode. Utvokste larver er om lag 12 mm lange (1).

Under "Eksterne lenker" nederst i artikkelen finner du nettsider med flere bilder av voksne og larver. Ellers finner du informasjon om hjelp til Identifisering av skadedyr i egen artikkelel i denne Skadedyrveilederen.

Utbredelse

Klistermøllet er utbredt over hele verden, men hovedsakelig i tempererte områder (1). I Norge finnes det over hele landet, men synes å være vanligst på Sør- og Vestlandet (3;4).

Forekomst

Det er larvene som tar til seg næring, og de er nærmest altetende innen området tørre eller råtnende plantedeler og dyrisk materiale. De kan bl.a. spise tørket frukt og grønnsaker, korn (inkludert mel og kli), frø, kork på vinflasker, råtnende treverk, kjuker på trær, avfall i fuglereir, døde insekter, tepper, ulltøy og andre tekstiler (5;6). De angriper imidlertid sjelden tørre, rene tekstiler. Sitt navn har klistermøllet fått fordi den i tidligere tider kunne spise på et melbasert tapetklister (7).

I Norge er klistermøllet del av vår naturlige fauna utendørs, og kan bare formere seg innendørs i bygninger med fuktig klima. Innsendte prøver av klistermøll til Folkehelseinstituttet har vært fra bolighus, tørrfisklager, møller, bakeri, hønsehus og kraftfôrlager (3).

Livssyklus og levevis

Eggene legges i sprekker i varene der larvene skal leve. Utviklingstiden er svært temperaturavhengig. Egg vil klekke ved temperaturer mellom 10 og 29 °C. Ved 10 °C tar det 42 døgn for eggene å klekke, ved 15 °C 15 døgn og ved 25 °C 6-7 døgn. Larvene trenger minst 80 % relativ luftfuktighet for å kunne overleve. Avhengig av temperatur og luftfuktighet, bruker larven 38-133 døgn på sin utvikling. Puppestadiet varer normalt 10-25 døgn. Optimal temperatur er 24-26 °C. Ved gode forhold i oppvarmede bygninger, kan møllet ha opptil 4 generasjoner i året (1;5).

Skade

Når larvene tar til seg næring, kan de gjøre skade på produktene de lever av. Hvis skader forekommer på lagret fôr og matvarer, er fuktigheten på stedet for høy eller det kan være fuglereder i tilknytning til bygningen (2).

Forebygging og bekjempelse

Den beste måten å kontrollere klistermøll på er å sørge for at det er tørt innendørs. Matvarer og tekstiler bør oppbevares tørt. Ved å redusere fuktigheten i gjenstandene der larvene lever til under 80 % vil de etter hvert dø ut (5). Angrepne matvarer og tekstiler kan tørkes, fryses eller vaskes. Du kan lese mer om kulde- og varmebehandling i artikkelen Bekjempelse av skadedyr.

I dagens boliger er inneklimaet så tørt at det er lite sannsynlig at møllet vil oppformere seg innendørs. Hvis møll oppdages inne, kan de komme fra et fuglerede i nærheten eller de kan ha utviklet seg i en fuktig kjeller. Man kan eventuelt fjerne fugleredet, ellers er bekjempelse utover det å redusere fuktigheten ikke nødvendig. Insektgifter er unødvendig og bør uansett ikke benyttes da det også er skadelig for helse og miljø.

Referanser

  1. Robinson WH. Urban insects and arachnids. First utg. Cambridge: Cambridge University Press; 2005.
  2. Notton DG. Identifying insect pests in museums and heritage buildings. 2. utg. London: The Natural History Museum; 2018.
  3. ENTBAS. Folkehelseinstuttets database over innsendte dyr til analyse.
  4. Artsdatabanken. Norwegian Biodiversity Information Centre [Website]. [lest]. Tilgjengelig fra: https://www.artsdatabanken.no/
  5. MuseumPests.net. Pest Fact Sheets[lest]. Tilgjengelig fra: https://museumpests.net/identification/identification-pest-fact-sheets/
  6. Grabe A. Eigenartige Geschmacksrichtungen bei Kleinschmetterlingsraupen. Zeitschrift des Wiener Entomologen-Vereins 1942;27:105-9.
  7. Mourier H. Klistermøl (faktaark): PESTIUM.DK [lest]. Tilgjengelig fra: https://www.pestium.dk/dpil/klistermoel/

Historikk

22.04.2021: Gjennomgående oppdatering av artikkelen med små endringer. Referanser er tatt med.