Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Spøkelsesmaur»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Spøkelsesmaur

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Spøkelsesmaur

Publisert Oppdatert

Spøkelsesmaur er en tropisk art som har spredd seg til store deler av verden. I Norge kan den kun leve innendørs. Som skadedyr minner den mye om faraomaur og må bekjempes på samme måte.

Spøkelsesmaur
Arbeider av spøkelsesmaur (Tapinoma melanocephalum). Maurene er under 2 mm lange med mørkt hode og bryststykke og lys bakkropp. Den tynneste kroppspartiet er nesten helt skjult under bakkroppen. Tegnet etter Hoelldobler og Wilson (1990). The Ants. Springer-Verlag

Spøkelsesmaur er en tropisk art som har spredd seg til store deler av verden. I Norge kan den kun leve innendørs. Som skadedyr minner den mye om faraomaur og må bekjempes på samme måte.


Utseende

Tapinoma melanocephalum har ikke noe offisielt norsk navn, men kalles for «ghost ant» på engelsk. Derfor benyttes ofte spøkelsesmaur i Norge. Hode og fremre delen av bryststykket er mørkt, mens resten av mauren er blekt gul-hvit. Arbeiderne er veldig små og blir kun 1,5-2 mm lange. Dronningene er litt større, men heller ikke de blir lengre enn 2,5 mm. Det tynneste kroppsleddet, det vil si stilken mellom for- og bakkropp, er nesten helt skjult under bakkroppen (1;2).

Levevis og biologi

Generelt sett har maursamfunn en kompleks struktur, og biologien er beskrevet i detalj i en rekke bøker (3-5). Spøkelsesmauren stammer sannsynligvis fra Afrika eller Asia. Den har deretter blitt introdusert til Nord-Amerika og Europa hvor den er et skadedyr i oppvarmede miljøer. Mauren er funnet flere ganger i boliger på Østlandet, men den er ikke vanlig. Angrepene har vært på kjøkken og bad. Spøkelsesmaur har kolonier på 100-1000 arbeidere og mange dronninger. På samme måte som med faraomaur kan nye kolonier dannes ved såkalt «knoppskyting». Det vil si at en gruppe maur bryter ut fra en eksisterende koloni og starter en ny. Dette gjør dem i stand til raskt å danne nye kolonier. Sverming med vingede individer er ikke observert. Spøkelsesmaurene kan ha reir hvor som helst der de finner et lite hulrom eller en sprekk. Bak en dørterskel eller en vegglist er det for eksempel god plass til et maursamfunn. Maurene er i naturen rapportert å like honningdugg fra bladlus. De spiser også insektegg og larver. Fra innendørsforhold skal den foretrekke søt kost, men kan også spise fettholdig mat.

Skade

Spøkelsesmauren kan være til stor sjenanse om de er tallrike, men de gjør ikke skade på bygninger. Muligens kan de også overføre smitte hvis de etablerer seg i helseinstitusjoner, og de kan trolig forårsake astmatiske plager hvis det blir veldig mange maur innendørs (6). Slike problemer vil være av liten betydning i Norge siden infestasjoner normalt håndteres raskt og effektivt.

Bekjempning

Bekjemping av maur kan generelt være vanskelig siden man er nødt til å få has på dronningen, og strategien som skal benyttes krever god forståelse for de individuelle artenes biologi (1;2;5). Bekjempelsen må foretas ved bruk av forgiftet åte på liknende måte som ved faraomaurbekjemping (7-11), og angrepets utstrekning må bestemmes og kartlegges for å få god oversikt. Man må derfor vurdere bygningen som en bekjempningsenhet siden å fokuseres kun på enkeltrom kan være utilstrekkelig. Åten sjekkes hyppig og gjerne et døgn etter utlegg. Alle steder hvor det forekommer maur etterfylles det med åte. I tillegg settes det ut forgiftet åte i alle tilgrensende områder for å sikre at ikke nye kolonier anlegges. Sørg for forgiftet åte på alle aktive stier, og fjern så mange konkurrerende matkilder som mulig. Dette gjøres ved å sørge for at matvarer, søppel og annet organisk materiale er utilgjengelig. Spøkelsesmauren har stier på både synlige og skjulte steder. Sjekk derfor den forgiftede åten minst en gang i uken. Nye stier kan dukke opp, og det kan gå tomt for åte om maurene er mange. Målet er å få åte fordelt til alle individene i bygningen. Etter at selve bekjempelsen er over, må stedet overvåkes i flere uker for å stadfeste om mauren er bekjempet. Det er langt mindre kunnskap om bekjempelse av spøkelsesmaur enn av faraomaur. En må derfor i større grad regne med å forsøke ulike åter for å lykkes med bekjempelsen.

Referanser

  1. Mallis A, Hedges SA, Moreland D. Handbook of pest control : the behaviour, life history, and control of household pests. 10 utg. USA: Mallis Handbook & Technical Training Company; 2011.
  2. Bennett GB, Owens JM, Corrigan RM. Truman's Scientific Guide to Pest Management Operations. 7th Edition utg. Cleveland: Advanstar Communications / Purdue University; 2010.
  3. Douwes P, Abenius J, Cederberg B, Wahlstedt U. Steklar: Myror - getingar : Hymenoptera: Formicidae - Vespidae. Uppsala: ArtDatabanken; Sveriges Lantbruksuniversitet; 2012.
  4. Hölldobler B, Wilson EO. The Ants: Springer Berlin Heidelberg; 1998.
  5. Robinson WH. Urban insects and arachnids. First utg. Cambridge: Cambridge University Press; 2005.
  6. Bonnefoy X, Kampen H, Sweeney K. Public Health Significance of Urban Pests. Copenhagen, Denmark: World Health Organisation - Europe; 2008.
  7. Rust MK, Su NY. Managing Social Insects of Urban Importance. I: Berenbaum MR, red. Annual Review of Entomology, Vol 57. Annual Review of Entomology. 57. Palo Alto: Annual Reviews; 2012. s. 355-75. Tilgjengelig fra: <Go to ISI>://WOS:000299834000019
  8. Dimarco RD, Masciocchi M, Corley JC. Managing nuisance social insects in urban environments: an overview. Int J Pest Manage 2017;63(3):251-65.
  9. Gold RE, Jones SC. Handbook of Houshold and Structural Insect Pests. Lanham - US: Etomological Society of America; 2000.
  10. Buczkowski G, Wang C. Products and strategies for nuisance urban ant management. I: Dhang P, red. Urban Insect Pests - Sustainable Managment Strategies: CABI, Cambridge - US; 2014. s. 99-113.
  11. Dhang P. Insect baits and baiting: novel technology for managing urban pests with less insecticide. I: Dhang P, red. Urban Pest managment - An Environmental Perspective: CABI, Cambridge - US; 2011. s. 187-206.

Innhold på denne siden