Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Måker»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Måker

Måker (Måkefamilien – Laridae)

Publisert

I Norge utenom Svalbard er det registrert 7 hekkende arter av måker. Måker er ofte knyttet til sjø og kyst. Noen måker har tilpasset seg et liv i urbane områder der de kan utgjøre et skadedyrproblem. De artene som oftest skaper problemer, er gråmåke og svartbak. Også sildemåke, fiskemåke, hettemåke og krykkje kan gjøre skade. Legg merke til at de tre sistnevnte artene er rødlistet.

Gråmåke
Figur 1. Voksen gråmåke. Illustrasjon: Trond Haugskott

I Norge utenom Svalbard er det registrert 7 hekkende arter av måker. Måker er ofte knyttet til sjø og kyst. Noen måker har tilpasset seg et liv i urbane områder der de kan utgjøre et skadedyrproblem. De artene som oftest skaper problemer, er gråmåke og svartbak. Også sildemåke, fiskemåke, hettemåke og krykkje kan gjøre skade. Legg merke til at de tre sistnevnte artene er rødlistet.


Innhold på denne siden

Utbredelse

Måker finnes over hele landet, men de ulike artene har en litt ulik utbredelse og benytter seg ofte av ulike lokaliteter. Flere av måkeartene vi har er regnet som truet og er satt på rødlista. Dette gjelder fiskemåke, hettemåke og krykkje (1). Vi finner måker i kystområder, våtmarksområder i innlandet, i jordbruksområder, i byer og i høyfjellet. Svartbak, krykkje og gråmåke er spesielt knyttet til kystområder, mens fiskemåke og hettemåke ofte også finnes i stort antall i innlandet. Mange måkearter er flinke til å tilpasse seg mennesker, og finner seg godt til rette i byer og tettsteder. Bestanden av måker kan bli stor i tilknytning til søppelfyllinger.

Kjennetegn

Måker er middels store til store fugler. De er hovedsakelig hvite med grå eller gråsvart rygg og vingeoversider. Se figur 1 for illustrasjon av en gråmåke. Svartbaken er vår største måkeart med en vekt på opptil 2 kg. Fiskemåken er en av våre minste måker med en vekt opptil 500 gram.

Livssyklus og atferd

Måker hekker både som spredte par og som kolonier på flere tusen par avhengig av art. Måkene bygger reiret sitt like godt på hustak som på bakken eller på fjell. Fiskemåken kan også bygge reir i trær, mens krykkja kan ta tilhold i husvegger. Reiret lages for det meste av gress, mose, tang og tare. Eggleggingen skjer som regel fra midten av april til ut i juni. Vanligvis legges tre egg. Rugetiden er om lag fire uker. Begge kjønn deltar i ruging og mating av unger. Ungene er flyvedyktige etter 4 til 6 uker. Måkene kan forsvare reir og unger ved å stupbombe ned mot inntrengere, noe som for mange kan virke svært skremmende. Måker er altetende, og trives like godt med fisk, krabber, skjell, fugleunger og egg som med brødrester og annen menneskemat. Fiskemåke kan også spise mye mark, insekter og bær.

Måker som skadedyr

Måker gjør stor nytte som åtseleter, og rydder godt opp i fiskeslo og annet matavfall fra mennesker. Dessuten sankes egg fra måker (spesielt gråmåke) fortsatt til bruk som menneskemat i Nord-Norge. Mattilsynet advarer imidlertid mot å spise måkeegg, med bakgrunn i høye verdier av farlige kjemiske stoffer som dioksin og dioksinlignende PCB (2). Barn, gravide, ammende og kvinner i fruktbar alder bør ikke spise måkeegg i det hele tatt, mens andre bør begrense inntaket (2).

Måker kan fra tid til annen opptre som skadedyr. En naturlig bestand av måker kan imidlertid ikke uten videre defineres som uønsket. Som et eksempel så klager ofte folk på at det er måker ved hytta i skjærgården hvor måker naturlig hører hjemme. I de fleste tilfeller må man bare innse at dyr og fugler hører hjemme ute i naturen. Det å klage på at måker skiter ned skjæret, brygga og båten utenfor hytta, eller at fuglene støyer og forsvarer reir og unger, blir meningsløst.

Som alle fugler kan også måker forårsake skade ved at de forurenser mat og fôr med ekskrementer. Den sterkt etsende møkka kan også ødelegge biler, båter, fasader, statuer osv. Når måkene opptrer i stort antall kan det bli mye ekskrementer på båter, oljeinstallasjoner, hustak, torg, i parker osv. Slik fuglemøkk kan også inneholde sykdomsfremkallende organismer.

Måker er intelligente fugler som lærer fort. De kan raskt lære seg å stjele mat fra cafébord, terrasser, tørrfiskgjeller, søppeldunker, næringsmiddelbedrifter osv. Vi ser også eksempler på måker som snapper mat ut fra hendene på uoppmerksomme mennesker. De kan også samarbeide om å stjele mat fra mennesker. Noen individer fanger oppmerksomheten til personer med mat mens andre da benytter sjansen til å snike seg inn og stjele maten.

Måker er den hyppigst forekommende artsgruppen som er involvert i kollisjoner mellom fly og fugler, og måker i og rundt flyplasser er ikke ønskelig i det hele tatt.

Forebygging og bekjempelse

Det er ikke til å komme unna at i enkelte tilfeller kan måker utgjøre et skadedyrproblem som må løses. Slik som for alle skadedyr er forebygging det klart beste virkemiddelet. Forebygging før hekkesesongen starter kan hindre måkene i å slå seg ned. Man kan også forsøke å tilby attraktive hekkeplasser andre steder enn på bygninger. Eliminering av mat, vann, sitte-, hvile- og hekkeplasser er viktig hvis man skal kunne oppnå varig lavt antall av måker. Man bør oppmuntre folk til ikke å fôre fugler i byområder, og redusere tilgangen på mat i form av søppel og matrester. Måker vil gjerne slå seg ned på bygninger for å hekke, men også for å ha sikre og gode utkikksposter der de kan speide etter mat. Utsatte bygninger bør derfor sikres mot måker med bl.a. nett og vaiere. Søppelfyllinger og fiskeanlegg kan også sikres med nett slik at fuglene ikke får tilgang. Ved bruk av nett må man passe på å bruke riktig maskevidde slik at ikke fugler setter seg fast i nettet. Pass også på at fugler ikke kan komme seg inn bak nettet. Vinduer og ventiler på bygg må sikres. Automatiske dørlukkere, eventuelt plastremser, kan hindre fuglene i å komme inn porter og dører. Enkelte benytter strømskinner for å hindre fugler i å ta tilhold på bygninger. Utvalget av fuglesikringsutstyr er stort, og riktig montering og bruk av riktig utstyr til riktig art er viktig.

Det er ikke bare å sette i gang med skadefelling selv om måkene har gjort skade. Dersom det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, kan kommunen etter søknad gi tillatelse til uttak av gråmåke og svartbak ifølge Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). Videre kan Miljødirektoratet etter søknad eller av eget tiltak gi tillatelse til å iverksette uttak av vilt (andre arter enn de nevnt over) for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Et meget viktig poeng i forbindelse med eventuell skadefelling er at det i viltforskriften er det fremsatt som vilkår for skadefelling at:

  • Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning
  • Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak
  • Uttaket rettes mot skadegjørende individ
  • Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen
  • Uttaket ikke truer bestandens overlevelse

Nedskyting av måker som eneste kontrolltiltak har ingen langvarig effekt på bestanden. Uten andre tiltak tar det ikke lang tid før bestanden er tilbake på opprinnelig nivå igjen, eller at nye individer inntar det samme området. Husk at politiet må gi tillatelse før man bruker våpen i tettbygd strøk. Ved skadefelling gis det normalt ingen dispensasjon fra kravene i Forskrift om våpen og ammunisjon. Miljødirektoratet kan etter søknad gi firma som driver med skadedyrbekjempelse generelle tillatelser til andre avlivingsmetoder på nærmere angitte vilkår. Man trenger ikke løse jegeravgift.

Reir på bygninger og hustak kan fjernes straks fuglene starter byggingen av dem. Naturmangfoldlovens § 15 sier at høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov, og at ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Spørsmålet er derfor: Når er et reir «ferdig bygget» og definert som et reir i lovens forstand, og dermed beskyttet av § 15? Man må være tidlig ute, og være aktiv med å fjerne de første stråene/pinnene eller annet materialet når fuglene begynner å bygge. Når egg er lagt er det ikke lov å fjerne noe uten tillatelse. Merk at når andre fugler i en koloni har lagt egg må alle reir i hele kolonien anses å være reir i lovens forstand, selv om de bare er påbegynt. Mange av måkeartene opptrer i kolonier. Det kan være lurt å fjerne fjorårets reir på vinterstid ettersom slike reir kan være spredningssteder for fuglelopper, både til mennesker og eventuelle andre fugler som bygger reir i nærheten. Om vinteren er loppene i «dvale» og man risikerer derfor ikke å få lopper på seg når reir fjernes i den kalde årstiden (se artikkel om fuglelopper).

Flate tak utgjør et yndet sted for måker. Tynne stålvaiere kan trekkes parallelt over takflaten med maksimum 50 cm mellom hver vaier og ca 50 cm over selve taket. Selvgående gressklippere (uten knivblader) kan plasseres på flate tak, og det tilfeldige kjøremønsteret til slike maskiner kan kanskje hindre måker i å bygge reir ettersom de stadig vekk blir forstyrret. Ofte vil man se at hvis man fjerner en art fra bygget så kommer bare en ny art og inntar det samme området. Ved fjerning av måker kan man gjøre bygget mer attraktivt for duer som et eksempel. Å sikre flate tak kan være en utfordring på steder der det er snø om vinteren for da ender ofte fuglesikringsutstyret under snøen. Det er viktig å etterse alt fuglesikringsutstyr med jevne mellomrom. Selv den minste skade på utstyret kan medføre at fuglene kommer til med reirbygging.

Lydutstyr som skal skremme har ingen påvisbar langtidseffekt på måker. Visuelle repellenter som ballonger, rovfuglfigurer, lysglimt, rovfuglskrik, smell, gummislanger, drager osv. som skal skremme fuglene kan ha en kortvarig effekt, men etter hvert blir oftest fuglene vant til slike ting. Skal man lykkes med utstyr som virker skremmende er det viktig at man hele tiden roterer på bruken av forskjellig utstyr slik at fuglene ikke blir vant til utstyret. Det er også klart enklere å skremme vekk fugler før de har laget seg territorium enn når sterke territorier er etablert. Fugler som lever i urbane områder vil ofte være vant til alle mulige forstyrrelser, og det vil derfor være vanskelig å jage bort disse.

Det finnes også en del kjemiske midler som ikke er giftige, men svært klissete, og som brukes for å hindre at fugler setter seg på gesimser og bygninger. Disse stoffene mister sin effekt etter hvert, de kan misfarge bygninger samt være en plage for mennesker som må jobbe på bygningen. Det kan også stilles spørsmål ved dyrevelferden med tanke på disse produktene (3). Forskjellige skadedyrbekjempere gir også ulike tilbakemeldinger med hensyn til et produkt som kalles «Bird free fire gel» og som skal virke skremmende på fugler ved at fuglene skal se en flamme fra gelen pga UV-lys. En vitenskapelig artikkel viser derimot liten effekt på duer (4). Produktet er derfor ikke regnet som egnet til kontroll av duer (4), og det samme vil sikkert gjelde for andre fuglearter. Det er ikke tillatt å fange måker i ulike typer feller. Bruk av gift er også forbudt.

Referanser

  1. https://artsdatabanken.no/Rodliste (lest 24.06.2020)
  2. https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/egg/barn_gravide_ammende_og_kvinner_i_fruktbar_alder_bor_ikkje_ete_maaseegg (lest 12.06.2020)
  3. Jensen E. Sticky situation - “Safe” bird repellant creates horror story. http://www.urbanwildlifesociety.org/UWS/BrdCtrl/AZRpbStickyBrds.html (lest 14.05.2020)
  4. Stock B, Haag-Wackernagel D. Effectiveness of Gel Repellents on Feral Pigeons. Animals (Basel). 2013 Dec 19;4(1):1-15. doi: 10.3390/ani4010001.

Historikk

19.03.2021: Siden ble opprettet.