Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Spyfluer

Publisert Oppdatert

Spyfluer
Spyfluer – 1. Rødkinnet spyflue (Calliphora vicina), 2. Gullflue (Lucilia illustris) og 3. Loftsflue (Pollenia rudis). FHI - Hallvard Elven

Spyfluer (Diptera, Calliphoridae) er skadedyr på ferske matvarer som kjøtt og fisk. Moderne husholdningsrutiner og matproduksjonsforhold gjør at de nå ansees som et mindre alvorlig problem. I gitte situasjoner kan de likevel opptre i stort antall og dermed være til sjenanse, utgjøre en trussel mot matvarer eller skape problemer ved husdyrhold.


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Hvordan ser spyfluene ut?

Spyfluene er oftest store (3-18 mm) og mørke med metallisk skinnende farger. Mest typisk og karakteristisk er de blå og de grønne spyfluene, men det finnes også arter med andre farger. I formen minner de om husfluer, men de kan ofte virke noe kraftigere og mer kompakte. Spyfluene kan i kombinasjon med de metalliske fargene sikkert gjenkjennes ved hjelp av åremønsteret på vingene og plasseringen av bestemte hår på kroppen. I skadedyrssammenheng er det like vanlig å møte på larvene som de voksne individene. Larvene kan bli opptil 22 mm lange. De er lyse og har typisk ”maggot-form”. Det vil si at de er brede og nesten rett avkuttet i den bakre enden, mens den fremre enden strekker seg ut i en spiss.

Hvor og når kan man møte på spyfluene?

Spyfluene lever normalt utendørs. De er vanlige i nesten alle miljøer og finnes over hele verden. Mer enn 1000 arter er beskrevet og ca 50 av disse finnes i Skandinavia. De enkelte artenes utbredelse kan variere, men de vanligste vil man finne over nesten hele Norge. Spyfluene er mest aktive om sommeren, men man kan også se fluene tidlig på våren og sent på høsten. Når det gjelder problemet med spyfluelarver i matvarer vil dette være størst i sommerhalvåret. Da er de fleste artene aktive og man har mange fluer som er på jakt etter steder for å legge egg. Om høsten vil man kunne oppleve at voksne individer trekker inn for å finne beskyttelse og overvintringssteder. Når man om vinteren varmer opp hytter, lager og uthus kan man oppleve at spyfluene våkner og begynner å fly rundt. Det er også vanlig at mange av de overvintrende fluene fanges i vinduene tidlig om våren når de våkner til liv og søker mot lyset.

Livssyklus og levevis

Voksne spyfluer legger små og avlange egg (1-2 mm lange). De er hvite i fargen og legges normalt i klumper eller hauger. Eggene klekker som regel innen et døgn og kan hos enkelte arter faktisk klekkes så å si umiddelbart. Larvene tar til seg næring, vokser og går gjennom tre larvestadier. Når larvene er ferdig utviklet, søker de vekk fra maten og oppsøker et beskyttet sted der de forpupper seg. Puppene er tønneformet og rødbrune til nesten helt svarte. Ut fra puppene klekker de voksne individene som etter kjønnsmodning kan pare seg og starte en ny generasjon. Omløpstiden på livssyklusen varierer og er i stor grad regulert av temperaturen. Ved lave temperaturer kan utviklingen ta flere måneder, mens den ved optimale temperaturforhold kan være så kort som 3 uker (se figur nedenfor). I naturen har de fleste spyfluene sin larveutvikling i døde dyr, men noen arter kan i tillegg utvikles i avføring eller råttent plante-materiale. Enkelte arter har larver som utvikler seg inne i snegler eller meitemark. Voksne individer lever av den samme næringen som larvene, men trenger i tillegg karbohydrater som en ren energikilde. De kan derfor observeres sittende i blomster der de tar til seg nektar.

Spyfluer - utvikling fra egg til puppe
Utvikling fra egg til puppe. Illustrasjonen er generell og verdiene for størrelse og uviklingstid i de forskjellige stadiene vil variere fra art til art.

I skog og mark spiller spyfluene en viktig rolle som naturlige nedbrytere. Spyfluene kan lukte seg frem til et kadaver på lang avstand. De er meget gode til å fly og har evnen til å spre seg utover store områder på jakt etter et egnet sted for egglegging. Denne måten å leve på gjør at spyfluene kan bli til et skadedyr i menneskeskapte miljøer. I bymiljøer og boligområder er spyfluenes miljøkrav til en viss grad oppfylt. De vil spesielt finnes i og rundt matavfall eller i forbindelse med døde dyr. Fra disse kildene kan spyfluene spre seg til uønskede steder når de leter etter ny mat eller nye eggleggingssteder.

Spyfluer som skadedyr

Spyfluer utgjør en konstant trussel mot produksjon, foredling eller tilberedning av ferske kjøtt- og fiskevarer, og de har gode evner til å finne veien inn i produksjonslokalene. Hvis fluene kommer frem til ferske matvarer vil de umiddelbart legge egg på disse. Eggene klekker raskt, og larvene spiser seg inn i kjøttet eller fisken. Denne typen problemer er helt klart mest alvorlig for ferske varer som skal lagres eller foredles over tid. Gode eksempler er produksjon av skinke eller tørrfisk. Hvis varene får egg på seg i de tidlige stadiene av produksjonen, kan sluttproduktet forringes eller ødelegges helt. Andre steder der man kan få problemer med spyfluer er i slakterier, ved  kjøttransport, i ferskvaredisker, på storkjøkken eller i andre produksjonslokaler der kjøtt eller fisk oppbevares i kortere eller lengre perioder. I privat sammenheng er det typisk at mat som settes til tining eller glemmes på kjøkkenbenken vil være utsatt for risiko.

I tillegg til egglegging på ferske kjøtt- og fiskeprodukter, er spyfluene av hygienisk betydning. De voksne individene tiltrekkes av døde dyr, ekskrementer, matavfall og annet råtnende animalsk materiale. Når de oppholder seg og spiser på disse stedene er det en viss fare for at de kan få på seg sykdomsfremkallende organismer. Disse kan transporteres og overføres til ferske matvarer som skal spises av mennesker. Spyfluer har derfor muligheten til overføre sykdom, men det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av dette problemet. Man vet at for eksempel at bakterier transporteres med fluene, men om mengden av disse bakteriene er stor nok til å utløse sykdom hos mennesker er et mer åpent spørsmål.

Spyfluer kan i spesielle situasjoner bli så mange at de oppleves som irriterende og ubehagelige. Hvis spyfluene finner et egnet formeringssted kan det etter kort tid bli tusenvis av individer innen et lite område. Dette skjer oftest hvis søppel-håndteringsrutiner svikter eller når det finnes et dødt dyr i nærheten. Døde fugler, rotter eller mus inne i vegger eller luftekanaler kan for eksempel gi opphav til mange larver eller voksne spyfluer inne i bygninger. Høy tetthet av overvintrende fluer kan også for mange virke ubehagelig. Dette er mest vanlig for loftsfluer, som er en underfamilie av spyfluene. De kan trekke inn i sprekker og hulrom i bygninger for å overvintre, og de samles ofte i store mengder på loftet (se eget fakta-ark om loftsfluer).

Spyfluene er viktige skadedyr i forbindelse med husdyrhold, og da spesielt i sammenheng med sauedrift. Enkelte spyfluearter kan legge egg i sår, skadet hud eller kroppsåpninger, og larvene kan spise dødt eller friskt vev i disse områdene. Alvorligheten av disse angrepene varier, men hvis ikke sårene behandles vil det kunne få dødelig utfall for dyret. Fenomenet med spyfluelarver på levende dyr kalles myiasis og er i Norge mest vanlig på Vestlandet. Myiasis kan i spesielle tilfeller også forekomme på mennesker.

Forebyggende tiltak

Spyfluene skaper problemer gjennom sin oppsøkende atferd. Hunnene er på konstant leting etter både mat og steder for egglegging. Et av de viktigste tiltakene mot spyfluer er å sette
fluenetting foran ventiler, luftekanaler, vinduer og andre åpninger. På denne måten hindrer man fluene i å komme inn og nå frem til de friske varene. En fullstendig sikring av et bygg er vanskelig å få til, men en god reduksjon av problemet vil være mulig.

Det er også meget viktig med gode søppelhåndteringsrutiner og ukentlig fjerning av matavfall. Hvis matavfall blir liggende i lengre perioder, vil dette kunne danne grunnlag for store spyfluebestander som igjen vil øke spyflue-problemene. Det er derfor essensielt at man unngår avfallsansamlinger og formeringssteder i nærheten av produksjonslokalene.

Hvordan bekjempe spyfluene?

Siden spyflueproblemene ofte er knyttet til produksjon av matvarer er det lite aktuelt med kjemisk bekjempelse i disse situasjonene. Fore-byggende tiltak vil være viktigst, men det finnes også elektriske og kjemiske feller som lokker til seg og fanger eller dreper spyfluene. Akutte spyflueproblemer kan ofte løses ved å fjerne formeringsstedene. Dette gjelder spesielt hvis man har døde dyr i bygninger eller i umiddelbar nærhet. I spesielle situasjoner, som ved store mengder overvintrende spyfluer (loftsfluer) vil mekanisk fjerning ved hjelp av kraftige støvsugere være et godt alternativ. Man kan også sprøyte med insektgift for å drepe fluene hvis forholdene tilsier det.

Økonomisk betydning

I privat sammenheng har spyfluer liten eller ingen økonomisk betydning som skadedyr. Når det gjelder matproduksjon regnes spyfluene derimot som et viktig skadedyr. Utendørs tørking av fisk er et meget godt eksempel der skadene kommer opp i flere millioner pr år. Kjøttprodusenter, slakterier og matforedlingsindustrien kan risikere betydelige tap hvis spyflueproblemene blir omfattende. Myiasis på sau er av en viss økonomisk betydning, men anses ikke som like viktig i Norge som i de store saueproduserende landene. Spyfluelarvenes egen-skap til å leve i sår og ernære seg på dødt vev kan også utnyttes medisinsk. Man kan under kontrollerte former benytte larvene til rensing av sår. Spyfluer benyttes også kommersielt ved at larvene selges som maggot til sportsfiskere.