Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Husflue i boligområder

Publisert Oppdatert

Husflue
Husflua er 6-9 mm lang og har 4 svarte striper på bryststykkets ryggside. FHI - Hallvard Elven

I Norge finnes husflua (Musca domestica) stort sett i tilknytning til gårdsbruk der de formerer seg i husdyrgjødselen. I sommermånedene med høy temperatur kan antall husfluer bli enormt, og flua blir en sann plageånd som også sprer seg til omkringliggende boligområder.


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Hvordan ser husflua ut?

Den voksne husflua er 6-9 mm lang og har 4 smale svarte striper på bryststykkets ryggside (se tegning ovenfor).  Bakkroppen er svart og svakt gul og noe forskjellig hos hunner og hanner. Husflua har fullstendig forvandling; egg, tre larvestadier, puppe og voksen. Larvene til husflua er hvite og uten bein, og puppene er brune (se bilde nedenfor). Avstanden mellom spirakelåpningene hos pupper og larver er kortere enn bredden av en av åpningene. Dette trekket gjør at man kan se forskjell på larver og pupper av husflue og stikkflue (Stomoxys calcitrans). Voksne hus- og stikkfluer kan også lett forveksles da de er relativt like og begge lever på gårder med husdyr. Stikkflua har imidlertid en tydelig stikkemunn (se eget faktaark om stikkflue)

Larver og pupper av husflua
Larver og pupper av husflua. «Øynene» på enden av larvene er trakéåpninger eller spirakler som de puster igjennom. FHI - Håvard Øyerhagen

Hvor finner vi husflua?

Husflua finnes de fleste steder i verden der det er mennesker. Her i landet finnes den på de fleste steder der det er gårder med husdyr. Opprinnelig kommer husflua fra et varmere strøk enn Norge, og kan derfor ikke overvintre utendørs hos oss.

Hvordan lever husflua?

Larver og voksne fluer lever helt forskjellige liv. Den voksne flua er allsidig i kosten og spiser det den måtte finne av sukker og proteiner. Den oppsøker de fleste typer av mat og drikke, og er like interessert i søppelkassa som i grillmat og koldtbord. Husflua tygger ikke maten, men «spytter» på det den skal spise og slurper så i seg en blanding av spytt og halvfordøyd næring.

Larvene utvikler seg først og fremst i avføring fra dyr hvor det foregår en gjæringsprosess. Spesielt gjelder dette møkk fra gris og grisunger, men også spedkalver, hester og høns. Kumøkk er mindre egnet. Husfluelarvene kan også utvikle seg i råtnende plantemateriale og kjøkkenavfall.

Husflua har et enormt formeringspotensiale. En voksen hunn legger vanligvis 100-120 egg i 1-6 omganger. Eggleggingen starter kun få dager etter at hunnen klekker fra puppen. Ved optimale utviklingsforhold rundt 30 ºC, har husflua en livssyklus på omtrent en uke. Synker temperaturen til 20 ºC bruker den over 3 uker, og ved 15 ºC er livssyklusen på rundt 5 uker. Kommer temperaturen ned til 12 ºC stanser utviklingen av flua helt opp. Husflua tåler heller ikke temperaturer over 45 ºC. I Norge vil livssyklusen til husfluer sommerstid normalt være halvannen til to uker. En voksen husflue lever i gjennomsnitt kortere enn en uke på gårder, men kan leve opptil to måneder med nok mat og relativt lave temperaturer.

Når husdyrmøkk brytes ned øker møkkas temperatur betraktelig. Temperaturen som fluelarvene lever under er derfor vanligvis høyere enn lufttemperaturen. Larvene kan oppsøke de stedene med høyest temperatur ved å bevege seg rundt i møkka. De voksne fluene setter seg på steder med høy temperatur, som for eksempel på dyr, varme vegger eller lignende, og hunnene fremskynder på denne måten modning av eggene.

Pupper og egg kan ikke bevege seg, og er prisgitt temperaturen der de er. Eggene legges av hunnene på steder med mye næring og riktig temperatur, og larvene krabber til gunstige steder for å forpuppe seg. Om nødvendig kan de tilbakelegge mange meter. Puppene vil helst ha 20-25 ºC, det vil si litt kjøligere enn larver og voksne. Puppene foretrekker også tørrere steder enn larvene.

Gjødselen som fluelarvene lever i må være fuktig, men ikke klissvåt. Den må heller ikke være for tett og kompakt. De beste utviklingsstedene er fersk til en uke gammel grisemøkk eller kalvemøkk blandet med halm eller strø, hestemøkk og fuktig hønsemøkk. Larver utvikler seg sjelden i møkk som er mer enn 2-3 uker gammel. I våtgjødselanlegg for grisemøkk dannes det ofte et flytelag på toppen med relativt tørr konsistens. Dette gir ideelle forhold for larvene. Hauger med møkk utendørs kan også huse fluelarver.

Hvilken skade gjør husflua?

Husflua er først om fremst til sjenanse på grunn av sin oppførsel og sitt store antall. Fluene svermer rundt maten vår og setter seg der vi ikke vil ha dem. Det kan være svært plagsomt for folk når husfluene sprer seg til bolighus og uteområder på sommeren.

Den voksne husflua kan frakte med seg bakterier både utenpå kroppen og i tarmkanalen og derfor overføre smitte fra ett sted til et annet.  Det er liten tvil om at husflua har vært og er årsak til smittespredning i andre deler av verden hvor kloakk og søppel ligger åpent i boligområder. I Norge er derimot sannsynligheten for overføring av smitte meget liten. Muligens kan husflua bidra til spredningen av campylobacteriose, en relativt vanlig diarésykdom hos mennesker.  Husflua kan også overføre bakterier og andre sykdomsfremkallende mikroorganismer mellom dyr.

Hvor langt kan fluene fly?

Husfluer kan fly mellom gårder på sommerstid. Forsøk med utslipp av merkede fluer har vist at de faktisk kan fly flere mil. De aller fleste fløy imidlertid mindre enn 3 km fra stedet der de ble sluppet ut.

Forebygging og bekjempelse i bolighus

I hus som ligger nær landbruksområder med husdyr kan det være lurt å montere insektnett foran vinduer og dører for å forhindre at fluene kommer inn. Er fluene først blitt en plage innendørs, kan en henge opp limfeller. Disse finnes som plater, bånd eller tråder med lim på. Noen er tilsatt et luktstoff som tiltrekker fluer og andre er også innsatt med insektgift og sukker.

Er plagen stor, kan lysfeller være et aktuelt alternativ til limfeller. Fluene flyr mot lyset og blir drept i det de passerer tråder med høy spenning inne i fella. Noen elektriske lysfeller har også en plate med lim inni, noe som hindrer at fragmenter av insekter spres i det de berører de elektriske trådene.

For å få redusert antall husfluer betraktelig i et område, er det bare endring av, eller bekjempelse i, fluenes oppvekstområder som monner. For mer informasjon om kontroll av fluer på gårder, se eget faktaark.