Sørgemygg (hærmygg)

Utseende

Sørgemygg (Sciaridae) er 1–7 mm store insekter som ligner små sorte fluer, men skilles fra disse ved at de har lange perlesnorlignende antenner med mange ledd samt lange, slanke bein (figur 1). Under lupe vil man se at øynene møtes i en smal bro oppå hodet (figur 2). De har ofte mørke vinger, derav navnet sørgemygg. Larvene blir 4–7 mm lange, har ingen bein og er melkehvite til glassklare med sort hode.

Levevis

Arter man finner innendørs er oftest planteskadegjørere i slekten Bradysia (1–3). De er mest sannsynlig kommet inn med nyanskaffede potteplanter. Ettersom de er dårlige flygere finner man dem nær potteplantene, ofte sittende i ro eller spaserende på bladene. Voksne mygg lever en ukes tid og rekker i løpet av denne tiden å legge 100–150 egg.

Larvene spiser planterøtter, og kan også gnage seg oppover i stenglene. Små planter kan dø, og større planter kan bli svekket slik at de lettere angripes av soppsykdommer. Skadeomfanget er størst i veksthus, men også stueplanter kan skades ved store angrep. Larvene trives best når plantene vannes for mye. Etter ca. 2–4 uker forpupper larvene seg, og puppene klekker til voksne mygg etter ca. en uke.

I noen få tilfeller finner man sørgemygg innendørs som har utviklet seg andre steder enn i blomsterpotter. Dette kan være arter med larver i kompost, under bark, i dyrebol og fuglereder, som er steder vi kan finne i eller i nærheten av hus.

Skade

Sørgemygg man finner innendørs kan skade potteplantene, men det er først og fremst ved planteproduksjon i veksthus at de blir et problem når de opptrer i stort antall. Larvenes gnag på røtter og i stengler skader plantene direkte, og skadene kan gi redusert opptak av vann og næringsstoffer. Gnagskadene kan også være inngangsport for diverse plantepatogene sopp som lever i jorda, og larvene kan også spre disse sykdommene. Voksne mygg kan spre også diverse plantepatogene sopp som man finner i jorda og på bladene (4;5).

Voksne sørgemygg kan være til sjenanse når de opptrer i våre hjem, men forårsaker ingen medisinske problemer for mennesker. Det finnes noen sjeldne observasjoner der kjæledyr har blitt syke etter å ha spist voksne mygg. Ved ett tilfelle døde en fire måneder gammel hund i Florida etter å ha spist store mengder sørgemygg av ukjent art (6).

Forebygging og bekjempelse

For å forebygge og bekjempe sørgemygg i potteplanter, er det viktig å sørge for at jorda til potteplantene ikke er for våte (1;4;5;7). Overvanning bør unngås. Sand lagt som et lag på toppen av jorda vil gi dårlige utviklingsforhold for larvene. Ved angrep er det lurt å la jorda være tørr en periode hvis plantene tåler det. Gule limfeller fanger voksne mygg og kan hjelpe til med å holde bestanden nede. Det vil også hjelpe å bytte jord på plantene. I noen tilfeller kan det greieste være å kaste angrepne planter. Insektsspray benyttes ikke i bekjempelse.

For forebygging og bekjempelse av sørgemygg i veksthus gjelder overvåking og en kombinasjon av flere kontrollmetoder inkludert riktig vanning, vekstmedium og håndtering av planter samt god hygiene. Biologisk bekjempelse med nyttenematoder og rovmidd er dessuten aktuelt. For informasjon om bekjempelse av sørgemygg i veksthus, se NIBIOs Plantevernleksikon.

Hærorm

Om sommeren kan man oppleve å få se et sjeldent fenomen når larvene av enkelte sørgemyggarter vil vandre over skogbunnen i en opptil flere meter lang prosesjon, som kalles hærorm (figur 3) (2;8). Dette fenomenet har gitt familien det alternative navnet hærmygg. I Norge finnes det en art, Sciara hemerobioides, som kan danne slike hærormer.