Hopp til innhold

Fruktfluer, Eddikfluer

Publisert Oppdatert

Fruktflue
En hann av fruktfluen Drosophila funebris. FHI - Hallvard Elven

Fruktfluer (Drosophilidae) kommer ofte inn i hus om høsten. De kan opptre i mengder om de får formert seg på gjærende frukt, skvetter i tomflasker, søppel og liknende. I visse næringsmiddelvirksomheter kan de være et stort problem.


Hopp til innhold

Fruktfluer, også kalt eddikfluer eller bananfluer, er små til å være fluer, bare 2 – 4 mm lange. Av farge er de gulbrune med røde øyne, eller noe mer brunlige. To nyinnvandrete arter er imidlertid mørkt gråspraglet med rødbrune øyne. Et godt kjennetegn om man ser på dem i lupe, er at antennehåret er fjærformet og ender i en Y-splitt. Fruktfluer har en langsom flukt. Ofte henger de nesten stille i luften, eller siger bare sakte rundt omkring.

Ca. 3800 arter av fruktfluer er beskrevet i verden. Av disse finnes ca. 80 i Skandinavia og våre nærområder. Bare syv, alle i slekten Drosophila, opptrer jevnlig innendørs i Norge.

Hvor kommer de fra?

Fruktfluer kan opptre innendørs hele året, men de er vanligst om høsten i perioden september til november. De kan fly inn gjennom åpne vinduer eller komme inn med frukt, tomflasker eller annet der egg eller larver finnes. Larvene utvikles i gjærende emner som råtten eller halvråtten frukt, skvetter av øl og vin, sur melk, avløpsvann i bakerier og liknende. De voksne fluene tiltrekkes av gjæringsprodukter som eddik og alkohol, og sees ofte vandrende langs kanten av øl- og vinglass. Drosophila repleta utvikles også i kloakk.

Rask formering

Fruktfluer har en meget rask og stor formeringsevne. En hunn kan legge flere hundre egg. Eggene klekker etter bare én til to dager. Larvene er gulhvite med to karakteristiske åndetuber på bakkroppen. De spiser nær overflaten på det gjærende emnet, mens åndetubene når overflaten og sørger for lufttilførsel. Det er tre larvestadier. Etter bare fem til seks dager er larvene ferdig utvokst. De krabber da mot tørrere omgivelser for å forpuppe seg. Etter tre til fire dager klekker de som voksne fluer, og bare ett døgn senere kan hunnen legge nye egg. Ved romtemperatur kan således hele livssyklus fra voksen til ny voksen ta bare 10 til 15 dager. Om for eksempel en pose med frukt blir liggende gjenglemt, kan det derfor etter få uker dukke opp svært mange fruktfluer i alle rom, særlig på kjøkken og bad, til stor sjenanse for beboerne.  Når man til slutt finner posen og åpner den, kan det stå ut en sky av fruktfluer. I innendørs miljøer kan fruktfluene formere seg kontinuerlig gjennom året dersom næringstilgangen er til stede.

Hvilken skade forårsaker fruktfluer?

Fruktfluer kan i private hjem neppe kalles skadedyr siden de lever av bedervete varer og søppel. De kan imidlertid være til stor sjenanse på grunn av sitt store antall. I næringsmiddelbedrifter er situasjonen mer alvorlig. Fruktfluene kan opptre som skadedyr der det lages produkter av frukt og grønnsaker, for eksempel hermetikk, tomatpuré, ketchup, saft, syltetøy eller marmelade. Andre utsatte bedrifter er bakerier eller bryggerier for øl, vin og eddik. Fluene kan lett komme på de halvferdige eller ferdige produkter, noe som i følge norsk næringsmiddellovgivning ikke skal skje.

I bryggerier kan fluene bringe med seg fremmede gjærsopper. I butikker kan fruktfluene oppformere seg i sammenklemte bokser under panteautomater, for senere å svirre rundt frukt- og grønnsakdiskene. Larver som har utviklet seg i flasker forpupper seg oftest på innsiden av flasken. Puppene er brune og sterkt klistret fast til underlaget. Dette gjelder spesielt artene D. funebris og D. busckii. Selv ved industriell flaskevask kan puppene bli sittende, for dermed senere å avsløres i nye produkter for salg.

Fruktfluene kan bli tallrike i frukt- og grønnsaklagre der det innimellom kan finnes råtne varer. I kompost eller der hvor store mengder poteter dumpes, kan det oppstå skyer av D. funebris, D. busckii og D. hydei som kan trenge inn i hjem og butikker opptil en kilometer unna. Likeledes vil dumpet frukt kunne gi opphav til svermer av D. melanogaster, D. immigrans og D. hydei.

Det er påpekt at fluene lett flyr mellom urene og rene miljøer slik at de kan spre sykdomsfremkallende smittestoffer. Dette er trolig av mindre betydning i praksis.

Hvordan forebygge og bekjempe angrep?

Forebygging skjer ved å tømme tomflaske- eller returbokslagre regelmessig, hindre at frukt eller grønnsaker, spesielt om høsten, blir liggende lenge i søppelkasser eller avfallsdunker, renske opp avløpsrenner i bakerier og ellers holde god hygiene. Næringsmiddelindustri i risikogruppen må ha fluenetting med finere maskevidde enn vanlig, siden de små fruktfluene lett flyr gjennom vanlig fluenetting. Frukt- og grønnsaklagre må ha lav temperatur.

Bekjempelse av fruktfluer består først og fremst i å finne kilden der larvene formerer seg. Der vil man også finne en høy tetthet av voksne fluer som er ute for å spise og legge egg. Etter at kilden er fjernet eller renset opp vil det fortsatt i flere uker kunne sverme fruktfluer i lokalene. Fruktfluer som D. melanogaster og D. repleta lever ca. 40 til 50 dager. Forutsatt at de hindres i å formere seg videre, vil de følgelig etter hvert dø ut. Om en hurtigere reduksjon av bestanden er nødvendig, kan forsiktig bruk av pyretroider vurderes. Næringsmidler må tildekkes før behandling.

Noen vanlige innendørs fruktfluearter

”Pubfluen” Drosophila repleta stammer fra Sør-Amerika, men har de siste tiår spredt seg over hele verden og er nå meget vanlig innendørs i Norge. Den er stor til å være fruktflue, ca. 3-3,5 mm lang. Fargen er mørk gråspraglet, nesten svart, og øynene er mørkebrune. I motsetning til de fleste andre fruktfluer kan larvene utvikle seg i kloakk fra urinaler og toaletter. I tillegg utvikles de som andre fruktfluer i flaskeskvetter og liknende. Fluene trekker så ut i tilstøtende lokaler. ”Pubfluen” har fått sitt kallenavn fordi den opptrer meget vanlig på mange barer og puber. Ofte sitter de på ølkraner og tappes derfra lett opp i gjestenes glass. De finnes også i kantiner og butikker, på hoteller og sykehus og i fjøs. Ved 20°C tar livssyklus ca. tre uker. En utseendemessig liknende art i Norge er D. hydei. Her er imidlertid larvene fruktetere. Den er langt mindre vanlig enn D. repleta.

Drosophila funebris (Figur 1) er den vanligste av våre innendørs arter. Den er funnet over hele landet, selv på Svalbard. Den er dypere brun både på kropp og øyne og større (3-4 mm lang) enn de andre innendørs artene, som er mer gulbrune. I tillegg til hjem og industrier tiltrekkes den av staller, toaletter og liknende urene miljøer.

Drosophila immigrans er ca. 3 mm lang og har larver som lever på frukt. Den er hittil bare funnet på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge.

Bananfluen Drosophila melanogaster er ca. 2 mm lang med lysegule bein og blekgule kroppssider. Den opptrer ofte i hus og hjem i Sør-Norge, men er ikke den vanligste av våre innendørs arter. Bananfluen er en av arvelighetslærens best studerte organismer. Dens gener har vært studert siden 1910 og gitt opphav til tre Nobelpriser (1933, 1946, 1995). I år 2000 var dens komplette genom ferdig sekvensert. Drosophila busckii er lett å kjenne igjen fordi den har tre svarte langsgående striper over ryggen mellom vingene, den midterste ender bakover som en gaffel. Ca. 2 mm lang. Larvene lever i emner som kjøkkenavfall av råtnende løk, poteter, melk, ost, egg med mer.

Drosophila busckii er lett å kjenne igjen fordi den har tre svarte langsgående striper over ryggen mellom vingene, den midterste ender bakover som en gaffel. Ca. 2 mm lang. Larvene lever i emner som kjøkkenavfall av råtnende løk, poteter, melk, ost, egg med mer.

Lordiphosa (Drosophila) fenestrarum er ca. 2 mm lang. Den trekker ofte inn i hus, men finnes også vanlig i naturen over hele Norge.

Flere arter er knyttet til mennesket rundt om i verden, og flere kan ventes å dukke opp i Norge i årene som kommer. Aktuelle kandidater er D. simulans, D. tristis, D. limbata og D. confusa.