Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Brems»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Brems

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Brems

Publisert Oppdatert

Brems er fluer med larver som lever inne i levende pattedyr. Larvene kan utvikle seg i hud, nese, svelg, hals eller tarmkanalen. Brems er til stor plage for sine vertsdyr, og i noen få tilfeller har det også blitt funnet larver i mennesker.

Reinbrems
Figur 1. Reinbrems (Hypoderma tarandi) som flyr. Foto: Arne C. Nilssen

Brems er fluer med larver som lever inne i levende pattedyr. Larvene kan utvikle seg i hud, nese, svelg, hals eller tarmkanalen. Brems er til stor plage for sine vertsdyr, og i noen få tilfeller har det også blitt funnet larver i mennesker.


Utbredelse

I Norge er det påvist seks arter av brems (Diptera: Oestridae). Kubrems, liten kubrems og hestebrems er sjeldne, mens reinbremsene er vanlige der det er reinflokker. Elgens svelgbrems er funnet nord-øst i Finnmark og har nylig også blitt funnet i Trøndelag og på Østlandet (1). Verdt å merke seg er at navnet «brems» ofte brukes feilaktig om de store, blodsugende kukleggene, som altså hører til en helt annen familie av fluer, nemlig klegg.

Utseende

De norske bremsene er relativt store fluer, 11–18 mm lange. De har et humlelignende utseende siden kroppen er besatt med mange hår av gul, hvit og brun farge (Figur 1). Larvene er pølseformet og har tykk hud med tverrbånd av korte vorter og torner.

Livssyklus

Hos alle brems foregår larveutviklingen i levende pattedyr. Bremslarvene har tre stadier før de forpupper seg i jord og til slutt klekkes som voksent individ. De voksne individene tar ikke til seg næring og lever kun i noen få dager (2).

Hestebrems: Denne arten legger egg på hesters frambein. Eggene er ferdig utviklet etter en uke, men klekkes først når hesten slikker eller biter på dem. De nyklekte larvene kan følge med tungen inn i munnen. I munnen borer de seg inn i tunga der de lever i fire uker. De skifter så hud, forlater det første levestedet og vandrer til magesekken der den videre utviklingen skjer. Når larvene er ferdig utviklet føres de ut med avføringen og forpupper seg i jord (2). Puppene klekkes til voksne brems utover sommeren og høsten.

Hudbrems: Reinbrems og de to kubremsene har larveutvikling i huden. De voksne individene legger egg på hår på bena og nedre del av kroppssidene til henholdsvis rein (Figur 2) og storfe. Eggene klekker etter noen dager, og larvene borer seg inn i huden og vandrer til vertens ryggside. Denne vandringen tar en tid og går gjennom ulike typer vev. De tre artene har hver sin typiske vandringsrute. På ryggsiden lager larvene små pustehull gjennom skinnet. Det danner seg en kapsel i underhuden rundt larven, som i løpet av vinteren blir 3–4 cm lang. Om våren eller sommeren trenger larven seg ut gjennom pustehullet og slipper seg til jorden, hvor den forpupper seg og klekker (2).

Nesebrems: Reinens nesebrems sprøyter nyklekte larver i området ved reinens munn i juli og august. Larvene vandrer innover i reinens munn eller nese, hvor de etablerer seg og i løpet av vinteren og blir 3 cm lange. Om våren slipper de taket i neseveggen og lar seg nyse ut for å forpuppe seg i jorda i mai og juni (3). Elgens svelgbrems sprøyter også ut nyklekte larver ved neseborene til verten, som er elg. Larvene etablerer seg i nesehulen og svelg der utviklingen fullføres. Seint på våren slipper larvene taket, kommer ut av elgens nesebor og forpupper seg i jord før de klekker som voksne om sommeren.

Reinbrems
Figur 2. Voksen reinbrems (Hypoderma tarandi) som legger egg på rein. Foto: Arne C. Nilssen

Skadebilde

Bremsene er til stor plage for sine vertsdyr. Kuer, hester og rein får ofte panikk og flykter når de hører lyden av flyvende brems, og under flukten kan de skade seg (4). Dersom husdyr også stadig blir forstyrret og stresset av brems kan det gi redusert beiting som igjen går utover tilveksten til dyrene og melkeproduksjon (2;5). Insektplagen er en direkte årsak til at rein på varme sommerdager trekker opp i høyden eller inn på snøflekker for å slippe unna brems (6). Et annet problem er at larvene til kubremsene og reinbrems etterlater seg hull i skinnet og dermed kan gjøre huder ubrukelig for garving (7).

Larve av reinens hudbrems i et øye
Figur 3. Larve av reinens hudbrems (Hypoderma tarandi) som har entret øye til en 12 år gammel gutt som hadde feriert i Finnmark. Foto: Symira Cholidis

På verdensbasis er forekomst av levende fluelarver i mennesker relativt vanlig (8;9). I Norge forekommer dette imidlertid sjeldent. I Finnmark har det vært flere tilfeller hvor reinbrems ved en feiltagelse har lagt egg på menneskehår. Larver fra disse har så trengt seg inn i huden og skapt betennelsesreaksjoner. Det er også tilfeller der larver har gått inn i øyne på mennesker og ført til komplikasjoner der (Figur 3) (10-12).

Norske arter

  • Hestebrems (Gasterophilus intestinalis)
  • Reinbrems (Hypoderma tarandi)
  • Kubrems (Hypoderma bovis)
  • Liten kubrems (Hypoderma lineata)
  • Reinens nesebrems (Cephenemyia trompe)
  • Elgens svelgbrems (Cephenemyia ulrichii).

 

Referanser

  1. Madslien K, Handeland K, Hamnes IS. Funn av svelgbrems hos elg i Sør-Norge. Norsk veterinærtidsskrift. 2014:570-1.
  2. Kettle DS. Oestridae (gad flies, warble flies and stomach bots). I: Kettle DS, red. Medical and veterinary entomology. Wallingford: CAB International; 1995. s. 292-314.
  3. Anderson JR, Nilssen AC. The method by which Cephenemyia trompe (Modeer) larvae invade reindeer (Rangifer tarandus). Rangifer 1990;Special Issue No. 3:291-7.
  4. Catts EP, Mullen GR. Myiasis (Muscoidea, Oestroidea). I: Mullen GR, Durden L, red. Medical and veterinary entomology. San Diego: Academic Press; 2002. s. 317-48.
  5. Ballesteros M, Bardsen BJ, Langeland K, Fauchald P, Stien A, Tveraa T. The effect of warble flies on reindeer fitness: a parasite removal experiment. Journal of Zoology 2012;287(1):34-40.
  6. Hagemoen RIM, Reimers E. Reindeer summer activity pattern in relation to weather and insect harassment. Journal of Animal Ecology 2002;71(5):883-92.
  7. Natvig LR. Om kubremsene og deres opptreden i Norge. Norsk Veterinær-Tidsskrift 1937;5-10:1-183.
  8. Anderson JR. Oestrid myiasis of humans. I: Colwell DD, Hall MJR, Scholl PJ, red. The oestrid flies - biology, host-parasite relationships, impact and management. Oxfordshire: CABI publishing; 2006. s. 201-9.
  9. Francesconi O. Myiasis. Clinical Microbiology Reviews 2012;25:79-105.
  10. Kan B, Åsbakk K, Fossen K, Nilssen AC, Pandero R, Otranto D. Reindeer warble fly-associated human myiasis, Scandinavia. Emerging Infectious Diseases 2013;19:830-2.
  11. Kan B, Otranto D. Dermal swelling and ocular injury after exposure to reindeer. The New England Journal of Medicine 2012;367:2456-7.
  12. Rukke BA, Cholidis S, Johnsen A, Ottesen P. Confirming Hypoderma tarandi (Diptera: Oestridae) human ophthalmomyiasis by larval DNA barcoding. Acta Parasitologica 2014;59:301-4.

Innhold på denne siden