Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Skadedyrveilederen

Brems

Brems (Oestridae) er fluer med larver som lever inne i levende pattedyr. Larvene kan utvikle seg i huden/underhuden, i tarmkanalen eller i nese/svelg/hals. Brems er til stor plage for sine vertsdyr, og i noen få tilfeller har det også blitt funnet larver i mennesker.

Reinbrems
Reinbrems (Hypoderma tarandi) som flyr. Foto: Arne C. Nilssen

Hopp til innhold

Utbredelse

I Norge er det påvist seks arter av brems (Diptera: Oestridae). Hestebrems (Gasterophilus intestinalis), reinbrems (Hypoderma tarandi), kubrems (Hypoderma bovis), liten kubrems (Hypoderma lineata), reinens nesebrems (Cephenemyia trompe) og elgens svelgbrems (Cephenemyia ulrichii). Kubremsene og hestebrems sjeldne, mens reinbremsene er vanlige der det er reinflokker. Elgens svelgbrems er funnet nord-øst i Finnmark og har nylig også blitt funnet i Trøndelag og på Østlandet. Verdt å merke seg er at navnet «brems» ofte brukes feilaktig om de store, blodsugende kukleggene, som altså hører til en helt annen familie av fluer, nemlig klegg.

Utseende

De norske bremsene er relativt store fluer, 11–18 mm lange. De har et humlelignende utseende siden kroppen er besatt med mange hår av gul, hvit og brun farge. Larvene er pølseformet og har tykk hud med tverrbånd av korte vorter og torner. Alle bremslarvene har tre stadier før de forpupper seg og til slutt klekkes som voksent individ.

Livssyklus

De forskjellige bremsene har ulik livssyklus, men hos alle foregår larveutviklingen i pattedyr. Forpuppingen skjer i jord, og de voksne individene tar ikke til seg næring og lever kun i noen få dager.

Hestebrems

Denne arten legger egg på hest, mens den flyr. De festes på hår på hestens bein, mage og skuldre. Eggene er klekkeferdige etter en uke, men klekkes først når hesten slikker eller biter på dem. De nyklekte larvene kan følge med tungen inn i munnen, eller de kan selv krype dit. I munnen borer de seg inn i tunga, innsiden av kinnet eller gummen. Der lever de i fire uker. De skifter så hud, forlater tunga og fester seg noen dager i svelget før de vandrer til magesekken og fester seg til veggen der. Neste vår føres de utvokste, 2 cm lange larvene ut med avføringen og forpupper seg i jord eller i tørket hestemøkk. Puppene klekkes til voksne brems utover sommeren og høsten.

Hudbrems

Reinbrems og stor og liten kubrems er hudbrems med larveutvikling i hud og underhud. De voksne individene legger egg på hår på bena og nedre del av kroppssidene til henholdsvis rein og storfe. Eggene klekker etter noen dager, og larvene borer seg inn i huden og vandrer til vertens ryggside. Denne vandringen tar en tid og går gjennom bindevev. De tre artene har hver sin typiske vandringsrute. På ryggsiden lager larvene små pustehull gjennom skinnet. Det danner seg en kapsel i underhuden rundt larven, som i løpet av vinteren blir 3–4 cm lang. Om våren trenger larven seg ut gjennom pustehullet og slipper seg til jorden, hvor den forpupper seg og klekker.

Reinbrems
Voksen reinbrems (Hypoderma tarandi) som legger egg på rein. Foto: Arne C. Nilssen

Nesebrems

Reinens nesebrems sprøyter nyklekte larver i området ved reinens nesebor. Larvene vandrer innover i reinens nesekanaler og bihuler, hvor de etablerer seg og i løpet av vinteren blir 3 cm lange. Om våren slipper de taket i neseveggen og lar seg nyse ut for å forpuppe seg i jorda. Elgens svelgbrems sprøyter også ut nyklekte larver ved neseborene til verten, som er elg. Larvene kryper bakover i nesehulen mot svelget, der larveutviklingen fullføres i slimhinnen. Seint på våren slipper larvene taket, kommer ut av elgens nesebor og forpupper seg i jord før de klekker som voksne om sommeren.

Skadebilde

Bremsene er til stor plage for sine vertsdyr. Kuer, hester og rein får ofte panikk og flykter når de hører lyden av flyvende brems, og under flukten kan de skade seg. Insektplagen er en direkte årsak til at rein på varme sommerdager trekker opp i høyden eller inn på snøflekker for å slippe unna brems. Hvis det stadig blir slike forstyrrelser av rein, så kan det gi redusert beiting som igjen går utover tilveksten til dyrene. Et annet problem er at larvene til reinbrems etterlater seg hull i skinnet og dermed kan gjøre huder ubrukelig for garving.

Larve av reinens hudbrems i et øye
Larve av reinens hudbrems (Hypoderma tarandi) som har entret øye til en 12 år gammel gutt som hadde feriert i Finnmark. Foto: Symira Cholidis

På verdensbasis er forekomst av levende fluelarver i mennesker relativt vanlig. I Norge forekommer dette imidlertid sjeldent. Tidligere, da kubremsene var vanlige i Norge, hendte det at larver også utviklet seg hos mennesket. En kjenner tilfeller hvor larvene kom ut i byller på skuldre og hode eller ble funnet inne i øyet. I de senere år har det i Finnmark vært flere tilfeller hvor reinbrems ved en feiltagelse har lagt egg på menneskehår. Larver fra disse har så trengt seg inn i huden og skapt betennelsesreaksjoner. Det er også tilfeller der larver har gått inn i øyne på mennesker og ført til komplikasjoner der.