Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Vevkjerringer»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Vevkjerringer

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Vevkjerringer

Publisert Oppdatert

Vevkjerringer (Opiliones) er ikke skadedyr, men de forviller seg inn i bygninger om natten. De klatrer raskt oppover husveggene og inn av åpne vinduer. Om morgenen finner man dem gjerne på badet hvis lyset har stått på om natten.

Vevkjerring
Kroppen til denne vevkjerringen er bare 5 mm lang, mens diameteren med de lange beina utstrakt er nær 10 cm. FHI - Hallvard Elven

Vevkjerringer (Opiliones) er ikke skadedyr, men de forviller seg inn i bygninger om natten. De klatrer raskt oppover husveggene og inn av åpne vinduer. Om morgenen finner man dem gjerne på badet hvis lyset har stått på om natten.


Vevkjerring
Enden på beina består av mange små fotledd. Dette gjør beina myke, slik at vevkjerringene kan bevege seg smidig gjennom vegetasjonen. FHI - Preben Ottesen

Utseende

Vevkjerringene hører med til edderkoppdyrene, og har som alle disse fire par bein. Til nå er det påvist 23 ulike arter av vevkjerringer i Norge, men det antas at flere arter vil dukke opp (1). De kjennetegnes på sin lille, eggformete kropp og de utrolig lange beina som ender i mange små fotledd. Mange kaller vevkjerringer for ”langbein” eller ”stankelbein”. Det nest fremste beinparet er lengst. Selv om kroppen bare er noen millimeter lang, kan diameteren til hele dyret med utstrakte bein være nesten ti cm hos de største. De mange fotleddene gjør beina fleksible, slik at vevkjerringene kan ”flyte” over ujevnt terreng i stor fart. På kroppens overside sitter to små øyne. De er plassert på en liten for-høyning foran midten. Lengst fremme på kroppen sitter to små palper med sakseklør, men klørne inneholder ingen gift.

Livssyklus og levevis

Vevkjerringene er for det meste rovdyr som spiser insekter, larver, meitemark og annet, men de spiser også på åtsler. De er i tillegg observert gnagende på sopp og annet plantemateriale. Byttet fanges med beina og føres opp til palpenes klosakser som dreper byttet, deler det opp og fører maten til munnen.

Eggene til vevkjerringen legges på beskyttete og fuktige steder, som nede i jorden, i sprekker i mur eller treverk og liknende. De største artene kan legge 200 - 300 egg (ref). Gjennom tallrike hudskifter vokser de seg stadig større. Først etter 6 - 9 måneder er de voksne.

De norske vevkjerringartene har ulike krav til miljøet (2). Én art finnes over hele landet, selv i høyfjellet. De fleste er imidlertid knyttet til løvskog i Sør-Norge. Mange foretrekker menneskeskapte miljøer som hager og parker. Det er oftest disse artene som vi ser sittende stille på murvegger om dagen, og som raskt krabber opp fasader og inn i hus om natten. Vanligst skjer dette på sensommeren eller høsten, mens noen arter er mer sommeraktive. I naturen kan man, foruten på bakken, finne dem jaktende høyt oppe i vegetasjonen eller i trær.

Om man griper en vevkjerring i beina, kan det hende at beinet ryker, slik at vevkjerringen unnslipper. Dette er ikke noe uhell, det er en av deres faste forsvarsmekanismer (3). Beina vil aldri vokse ut igjen. Svært mange av de vevkjerringer man ser ute vil mangle ett eller flere bein. Dette tyder på at de har vært angrepet av fugler eller kanskje noen grådige biller. En annen forsvarsmekanisme hos vevkjerringer er at de har stinkkjertler på siden av forkroppen (4).

Skade, forebygging og bekjempelse

Fordi vevkjerringer på ingen måte er skadedyr, skal de heller ikke bekjempes. Inne i et hus eller en leilighet vil de raskt tørke ut om de ikke får tilgang til vann. Det beste man kan gjøre er å hjelpe dem ut med en feiekost når de har forvillet seg inn.

Referanser

  1. Bezděčka P, Bezděčková, K., Kvamme, T. Revised checklist of Nordic harvestmen (Opiliones) with five speceis new to Norway. Arachnologische Mitteilungen 2017;54:59-62.
  2. Stol I. Distribution and ecology of harvestmen (Opiliones) in the Nordic countries. Norwegian Journal of Entomology 2003;50:33-41.
  3. Fleming PA, Muller, D., Bateman, P.W. Leave it all behind: a taxonomic perspective of autonomy in invertebrates. Biological Reviews 2007;82:481-510.
  4. Holmberg RG. The scent glands of Opiliones: A review of their function. Proceedings of the Ninth International Congress of Arachnology, Panama 1983 1986.

Historikk

14.01.2021: Referanser er tatt med. Små endringer i teksten.

Teksten er skrevet av Preben Ottesen (ansatt ved FHI til aug. 2020) og er senere redigert av Morten Hage.