Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Skadedyrveilederen

Skinkebiller

Skinkebiller er 4-7 mm lange, har metallskinnende blå og blågrønn farge og spredt strittende behåring. Antennene har 3-leddet kølle. Billene lever all slags tørr, proteinrik mat, for eksempel kopra (tørket kokosnøtt), tørket kjøtt og fisk, kraftfôr, ost og skinke. Billene er vanlige i tropiske områder, men finnes over hele verden, og kommer til Norge med importerte varer.

Rødfotet skinkebille
Rødfotet skinkebille. FHI - Preben Ottesen

Hopp til innhold

Utseende

Voksne skinkebiller (underfamilien Korynetinae) er 4-7 mm lange og fargen er metallskinnende blå eller blågrønn. De tilhører familien maurbiller (Cleridae). Tre arter av slekten Necrobia dukker ofte opp her i landet. De kalles ofte koprabiller fordi de er vanlige i båter som frakter kopra. Rødfotet skinkebille (Necrobia rufipes) er den best kjente arten i denne gruppen. Den er skinnende, mørkeblågrønn og har røde bein og antenne. Rødbrystet skinkebille (Necrobia ruficollis) likner veldig, men den er også rød på hode, forkropp og øverste del av dekkvingene. Den siste arten er ensfarget blå, med nesten svarte bein, og kalles blå skinkebille (Necrobia violocea). En fjerde skinkebille, blågrønn skinkebille (Korynetes caeruleus), lever i gangene hos stripet borebille. Den behandles i et eget skriv.

Larvene kan bli opptil 10 mm. De er grå- eller gulhvite, med brunt hode og tydelige blålige flekker på oversiden. I bakenden har de to mørke kroker

Levevis

Skinkebiller er hovedsakelig av tropisk opprinnelse, men er spredt over hele verden gjennom handel av tørre, proteinrike matvarer. I verden er det registrert 26 slekter av familien skinkebiller, 2 av disse er funnet i Norge. Både voksne og larver spiser røkt og tørket kjøtt, skinke, fisk, benmel, hundefôr, ost og andre tørre, dyriske næringskilder. Museumsgjenstander kan angripes og billene er funnet i egyptiske mumier. I varmere land lever skinkebillen ute i naturen på tørre åtsler og dyrerester. Skinkebiller kan bli meget tallrike hvis næringstilgangen er god. Et stort antall rødfotet skinkebiller ble funnet i et oppvarmet hønsehus i Elverum. Rødbrystet skinkebiller spiser hovedsakelig på skinn og bein av døde dyr og fisk. Blå skinkebille er den vanligste arten av skinkebiller i Norge på tørre åtsler. Den er blant annet funnet på museum i Oslo og Elverum. Skinkebiller liker ikke lys, og noen slipper ut en sterk, men kortvarig lukt når de blir stresset

Utvikling

Utviklingstiden fra egg til voksen varierer fra 36 – 150 dager og avhenger av både hva slags mat skinkebillen har tilgang til og temperatur.

De voksne kan bli mer enn ett år gamle, og på den tiden legger hunnen 400-2000 egg. Eggene kan klekke på 4-5 døgn. Eggene er glatte, skinnende, gjennomskinnelige og ca. 1 mm. Når eggene klekker, borer larvene seg inn i kjøttet og skifter hud 2-3 ganger. Fullvoksne larver oppsøker tørre sprekker når de skal forpuppe seg. Finner de ikke passe hulrom, kan de gjøre skade ved å grave seg inn i treverk eller andre materialer. Puppen ligger i en papiraktig kokong. Utendørs vil det i vårt klima bare være én generasjon i året, og overvintringsstadiet er store larver.

Skadebilde

Skinkebiller er sjelden et problem i Norge, men de dukker opp av og til. De kan gjøre skade på røkt og tørket kjøtt, skinke og fisk, kraftfôr, utstoppede dyr på museum, og på andre animalske produkter. Finner man mange skinkebiller i en vegg, kan dette være tegn på at det ligger et dødt dyr i veggen.

Forebygging og bekjempelse

Utviklingen til skinkebillen er varmekrevende, og derfor kan oppbevaring av kjøtt og andre proteinrike, tørre matvarer i kaldere enn 9 ºC være et godt forebyggende tiltak.

Som bekjempelsesmetode er kuldebehandling et godt alternativ. Frysing (-20 ºC i 72 timer) dreper alle stadier. Varmebehandling på 60 ºC vil også ta livet av alle stadier. Bekjempelse med pesticider er sjelden nødvendig i Norge. Sterkt infiserte importerte varer kan gasses. Kun godkjente skadedyrbekjempere med tilleggskurs og SoX-godkjenning kan foreta gassingen fordi de aktuelle gassene er meget giftige.