Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Sankthansoldenborre

Publisert Oppdatert

Sankthansoldenborre
Sankthansoldenborre. Foto: Colourbox.com

Svermer av store sankthansoldenborrer (Amphimallon solstitialis) som flyr rundt huset, kan være plagsomt for dem som nyter midtsommerkveldene på verandaen. Billene er ikke farlige for folk, men kan være til sjenanse. Larvene gjør skade i plenen.


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Sankthansoldenborre
Sankthansoldenborren er brungul og har lodden kropp. Kroppslengden er 14-18 mm lang. FHI - Preben Ottesen

Utseende

Sankthansoldenborren er en ganske stor og robust bille, 14-18 mm lang. Fargen er gulbrun. Kroppen er lodden av gulbrune hår. Dekkvingene har få hår. Den skiller seg fra nærstående arter ved at bakkroppsspissen, som ikke er skjult av dekkvingene, har tett behåring.
 

Biologi og livssyklus

Sankthansoldenborren tilhører familien skarabider, Scarabaeidae. Den foretrekker tørre, solrike steder med glissen skog og sandholdig jord. Larvene er store, tykke og gulhvite, med brunt hode og tre par bein. Kroppen holdes U-formet krummet. Larveutviklingen tar to tiltre år. Larvene lever av gressrøtter i jorda. De voksne billene opptrer og legger egg midtsommers (juni-juli), derav navnet. De kan da sverme i stort antall med brummende lyd rundt frittstående løvtrær og høye hus. Svermingen skjer sent på kvelden. Billene tiltrekkes av lys.

Utbredelse

Sankthansoldenborren er hovedsakelig knyttet til kystnære strøk fra Agderfylkene til svenskegrensen, men den også funnet i innlandet. På Østlandet er den funnet nordover til Oppland. Noen få funn er gjort på Vestlandet. Det foreligger en rekke klager fra folk som har blitt plaget av disse billene på verandaene sine hvor billene flyr nær hodene på folk slik at «det har vært umulig å oppholde seg ute». Meldinger om plagsom stor bestand har hovedsakelig kommet fra området rundt Oslofjorden, fra Osloområdet til Østfold, Vestfold samt langs kysten av Telemark.

Skadebilde

De voksne billene spiser blader på busker og løvtrær og gjør ingen skade av betydning, men ved store angrep kan bladverket på trær snauspises fullstendig. Larvene kan gjøre skade på grasmark når de opptrer i stort antall. Gnagskadene er synlige som brune felter i plenen. Larvene kan også gnage på potetknoller og rotvekster. Grevling og fugler, som liker å ete disse larvene, kan så komme og grave etter larver over hele plenen. I skogplanteskoler har larvene gjort skade ved å vandre inn fra graskantene og over på plantekulturene.

Forebygging og bekjempelse

Det finnes ingen råd eller tiltak mot svermingen av sankthansoldenborren. Svermingen varer kun en ukes tid. «Problemet» blir derfor borte av seg selv. Larvene er et planteskadedyr og bekjempes etter råd som gis av Bioforsk.