Hopp til innhold

Ris- og maissnutebille

Publisert Oppdatert

Rissnutebille (Sitophilus oryzae) og maissnutebille (Sitophilus zeamais) er billearter i snutebillefamilien Curculionidae. Billene er 2–3,5 mm lange, brunsvarte og med fire lyserøde, ofte utydelige flekker på dekkvingene. De lever og utvikler seg helst i ris, mais, pasta eller ulike frø. Billene finnes over hele verden, særlig i tropene der de gjør stor skade på lagrede kornprodukter. De innføres ofte til Norge med matvarer, men vil bare kunne formere seg videre hvis disse lagres varmt.

Rissnutebille
Rissnutebille. Både rissnutebille og maissnutebille har som andre snutebiller, en lang, krum snute med munndeler i enden. Begge artene er mellom 2 og 3,5 mm lange, er brunsvarte og har to rødlige flekker på hver dekkvinge. Foto: Colourbox.com

Rissnutebille (Sitophilus oryzae) og maissnutebille (Sitophilus zeamais) er billearter i snutebillefamilien Curculionidae. Billene er 2–3,5 mm lange, brunsvarte og med fire lyserøde, ofte utydelige flekker på dekkvingene. De lever og utvikler seg helst i ris, mais, pasta eller ulike frø. Billene finnes over hele verden, særlig i tropene der de gjør stor skade på lagrede kornprodukter. De innføres ofte til Norge med matvarer, men vil bare kunne formere seg videre hvis disse lagres varmt.


Utseende

Ris- og maissnutebille
Runde fordypninger på forbrystet hos begge arter, men fordypningene er jevnt fordelt hos maissnutebillen (høyre), mens rissnutebillen (venstre) har en smal, glatt linje langs midtpartiet. Foto: Wikipedia

Ris- og maissnutebille er som andre snutebiller lett gjenkjennelig ved at munndelene sitter i enden av en lang, krum snute. De voksne billene er mellom 2 og 3,5 mm lange, og rissnutebillene er ofte noe mindre enn maissnutebillene. Fargen er brunsvart og de har to lyse, rødlige flekker på hver dekkvinge, men disse kan være utydelige. Forbrystet har runde fordypninger hos begge arter, men hos maissnutebillen er det en smal, glatt linje langs midten av oversiden. Larvene er kremhvite med et hardnet (sklerotisert) lysebrunt hode. Det er tre larvestadier (1, 2).

Livssyklus

Mais- og rissnutebillen går gjennom fire stadier i sin livssyklus; egg, larve, puppe og voksen. Lengden på livssyklusen er avhengig av flere faktorer, blant annet matkilde, temperatur, fuktighet og årstid. Den optimale temperaturen og fuktigheten for utvikling er 27 °C og 70 % R.H. (1-4). Når hunnen legger egg, gnager hun et hull i kornet og legger egget inni dette med eggleggingsrøret. Hullet tettes igjen av et sekret av samme farge som kornet. Hunnen legger 2-7 egg per dag, og opptil 300-400 egg i løpet av sin levetid. Egget klekker etter 2-7 dager. Ved en temperatur på 15,6 °C til 18,4 °C trenger egget 3 dager på å klekke. Hunnen kan legge egg hele året, men normalt klekker bare halvparten av eggene (1, 3). Larvene som klekker fra egget begynner straks å spise seg innover i kornet. I små korn utvikles bare en larve, i store korn to og i maiskorn 3-4 larver. Larvestadiet varer i ca. 12-29 dager, og larven går gjennom 3 hudskifter før den forpupper seg. Puppestadiet varer i ca. 5-11 dager. Den nyklekte voksne billen blir inne i kornet i 3-4 dager for at huden skal herdes før den kryper ut. Under gunstige forhold er utviklingstiden fra egg til voksen ca. en måned (1, 4, 5). Maissnutebillen har noe lenger utviklingstid enn rissnutebillen, men legger i gjennomsnitt flere egg per dag (2). Voksne biller lever i 42-77 dager når de har tilgang på mat, og uten tilgang til mat lever de i 8-14 dager. Hunnene lever lengre enn hannene (2, 3).

Begge artene reagerer på forstyrrelsen ved å legge seg som døde med antenner og bein foldet sammen. Dette gjør at de er lette å overse som rusk på gulvet og at de lett kan siktes fra kornet med høvelig sikt eller ristes ned i bunnen av en korntransport (1).

Levested

Mais- og rismelbiller er utbredt over det meste av verden og spres ved transport av matvarer. I Norge er klimaet for kjølig til at de kan overleve utendørs, men de er vanlige innendørs over hele landet.

Både mais- og rissnutebiller kan utvikle seg i flere typer korn. Ris, hvete, mais og frø er vanlig, men også noen ganger i pasta. Rissnutebiller foretrekker derimot hvete, mens maissnutebiller foretrekker mais (2). Siden hunnene legger egg inni kornet, foretrekker de store korn. Begge har flygevinger og er gode flyvere (1).

Skadebilde

Mais- og rissnutebiller er to av de viktigste skadedyrene på lagrede kornprodukter, men da spesielt i tropene, sub-tropene og varmere strøk, hvor de forårsaker store økonomiske tap for kornindustrien (3). De innføres ofte med matvarer til Norge, og de kan dukke opp på varelager eller i kjøkkenskap. Utviklingsstedet er ofte i en pakke med ris eller fuglefrø (6). Det kan være vanskelig å oppdage en tidlig infestasjon fordi larvene lever på innsiden av kornet.

Forebygging og bekjempelse

Ved å oppbevare kornprodukter i tette beholdere og/eller så kjølig som mulig kan man forebygge angrep av mais- og rissnutebiller. Ved 15 °C stopper populasjonsøkningen til rismelbillen opp, mens maissnutebillene tåler litt mer kulde. Hverken klekking av egg eller metamorfose skjer i noen av artene hvis temperaturen er 10 °C eller lavere (7).

Finner man billene på kjøkken eller varelager, bør man finne utviklingsstedet og fjerne infiserte matvarer. Skap og hyller bør støvsuges og rengjøres grundig. Biller som vandrer omkring kan støvsuges opp. Infiserte matvarer kan fryses (1).

Oppvarming av lokalene til 50-60 ° C i mer enn 5,5 timer kan også utrydde snutebillene, men temperaturen bør da økes hurtig til over 50° C for å unngå akklimatisering (8).

Det er ikke anbefalt å bruke insektsmidler for å bekjempe mais- og rissnutebiller. Insektmidler er giftige også for mennesker og bør derfor ikke brukes i nærheten av matvarer.

 

Finn informasjon om Skadedyrveilederen og generell informasjon om forebygging og bekjempelse i kapitlet Om Skadedyrveilederen og skadedyrkontroll.

Referanser

Om artikkelen / endringshistorikk

Innhold på denne siden