Hopp til innhold

Ris- og kastanjebrun melbille

Publisert Oppdatert

Rismelbille (Tribolium confusum) og kastanjebrun melbille (Tribolium castaneum) er to små billearter i familien skyggebiller. De lever kun innendørs og forekommer ofte på korn- og melvarer i møller, bryggerier og næringsmiddelfabrikker, samt i husholdninger. Melvarene får en sterk karakteristisk lukt og gjør dem ubrukelig til mat. Billene er to av våre vanligste skadedyr i matvarer, og man kan finne dem over hele landet.

Rismelbille
Rismelbille. Kastanjebrun melbille er svært lik. FHI - Preben Ottesen

Rismelbille (Tribolium confusum) og kastanjebrun melbille (Tribolium castaneum) er to små billearter i familien skyggebiller. De lever kun innendørs og forekommer ofte på korn- og melvarer i møller, bryggerier og næringsmiddelfabrikker, samt i husholdninger. Melvarene får en sterk karakteristisk lukt og gjør dem ubrukelig til mat. Billene er to av våre vanligste skadedyr i matvarer, og man kan finne dem over hele landet.


Utseende

Antenne av rismelbille og kastanjebrun melbille
Antenne av rismelbille (t.v.) og kastanjebrun melbille (t.h.). FHI - Preben Ottesen

Ris- og kastanjebrune melbiller er veldig like av utseende (både larver, pupper og voksne), livssyklus og levested. De voksne melbillene har en lengde på 2,5-4 mm og fargen er rødbrune. De to melbillene kan være vanskelig å skille fra hverandre, men begge har karakteristiske kjennetegn på antennene. Rismelbillen har gradvis fortykkete antenner uten skarpt avgrenset kølle, mens kastanjebrun melbille har 3-leddet kølle ytterst på antennen.

Larvene er først hvite, senere gulbrune med brunt hode og har et par små, krumme horn på siste bakkroppsledd. Den nyklekte larven er ca. 1 mm, men siste stadium kan bli opptil 6 mm lange (1, 2).

Livssyklus

Lengden på livssyklusen til ris- og kastanjebrune melbiller er avhengig av flere faktorer, blant annet næringskilde, temperatur og fuktighet. Den optimale temperaturen for utvikling er 28-33 °C og er ca. 2,5 °C lavere hos rismelbillen enn hos kastanjebrun melbille. Ved 25 °C legger hunnen 150-600 egg i løpet av livet, men ved 33 °C kan hunnen til kastanjebrun melbille legge opp til 900 egg. Hvite og klebrige egg legges på næringsmidlene som billene lever i, og dekkes av et lag små partikler (for eksempel mel) slik at de er vanskelige å se. Eggene klekker etter ca. 4-9 dager.  Larven utvikler seg i næringskilden der de gjennomgår mellom 5 og 18 larvestadier før de forpupper seg (1, 3, 4).

Utviklingstiden fra egget er lagt til voksen bille er ved 20 °C 193 dager, mens ved 30 °C tar det 42 dager. Hverken ris- eller kastanjebrune melbiller klarer å gjennomføre livssyklusen ved en konstant temperatur under 17 °C eller over 35,5 °C (4, 5).

Begge artene kan formere seg gjennom hele året i oppvarmete bygninger. Det kan utvikles 3-5 generasjoner per år avhengig av blant annet temperatur og næringsgrunnlag, og ved gunstige forhold kan bestanden av biller øke til store mengder. Levetiden til voksen kastanjebrun melbille varierer i gjennomsnitt fra 130-198 dager mellom 18-29 °C (6), men noen voksne biller kan leve i mer enn tre år (1).

Levested

Ris- og kastanjebrune melbiller er utbredt over det meste av verden og spres ved transport av matvarer. I Norge er klimaet for kjølig til at de kan overleve utendørs, men de er vanlige innendørs over hele landet.

I likhet med andre skyggebiller har begge artene en evne til å leve i tørre miljøer, slik som mel. Dette er pga. deres tykke, vanntette hud og velutviklede ekskresjonsorganer som tar vare på det meste av fuktigheten. Artene er vanlig i møller og siloer samt bakerier og private hjem der de er spesielt kjent for å ødelegge mel. Billene er også knyttet til andre matvarer som kornblandinger, nøtter, tørket frukt, krydder, erter, bønner, sjokolade og dyrefôr. For å utnytte kornpartikler, er billene avhengig av at frøkappen skades (1, 2).

Den voksne kastanjebrune melbille kan fly korte distanser ved temperaturer over 25 °C (7), men det har ikke blitt observert at rismelbillen kan fly, selv om den har liknende vinger (1, 2).

Skadebilde

Ris- og kastanjebrune melbiller forurenser matvarene de oppholder seg i med ekskrementer, døde individer, larverester og annet avfall. Ved angrep blir melet grått, får en ubehagelig lukt og smak og mugner raskere enn vanlig. Dette gjør at varene blir ubrukelige som menneskeføde. Billene har en stor evne til å trenge seg inn i små sprekker, og kan spre seg hurtig på for eksempel et kolonialvarelager (1, 2, 4).

Angrep kan fort bli store ettersom disse melbillene har en meget høy populasjonsvekst der en hunn kan legge opptil 900 egg (8).

Forebygging og bekjempelse

Forebygging og bekjempelse i husholdninger

I private husholdninger vil oppbevaring av matvarer i tette beholdere, slik som glass eller solide plastikkbeholdere med lokk, virke forebyggende mot ris- og kastanjebrune melbiller. Oppbevaring av matvarer i kjøleskap vil forhindre at billene kan formere seg. Videre er rengjøring av lagringsplasser for næringsmidler viktig (2).  

Får man ris- eller kastanjebrune melbiller inn i private boliger, bør man undersøke alle matvarer som kan være infiserte, slik som alle kornprodukter, dyrefôr, nøtter, fuglefrø og krydder. Infiserte matvarene legges i en tett beholder og kastes eller legges i fryseren i minst et døgn (9). Varmebehandle matvarene i 50 °C i 35 minutter vil også ta livet av alle stadiene (10). Melbiller kan overleve på små mengder med korn, og infiserte skap og skuffer bør støvsuges grundig og vaskes gjentatte ganger over en periode slik at ikke omstreifende biller kan starte et nytt angrep. Etter støvsuging bør støvsugerposen kastes (1, 2). Det anbefales ikke å bruke insektmidler i privathusholdninger for å bekjempe ris- eller kastanjebrune melbiller. Insektmidler er giftige også for mennesker og bør derfor ikke brukes i nærheten av matvarer.

Seksjon for skadedyrkontroll har laget en filmsnutt om «skadedyr på kjøkkenet» som viser hvordan man kan bli kvitt melbillene:

Forebygging og bekjempelse i virksomheter

Et av de mest effektive tiltakene mot eventuelle angrep er å holde temperaturen så lav som mulig i de lokaler eller lagre hvor næringsmidler oppbevares. Under 17 °C kan hverken rismelbille eller kastanjebrun melbille formere seg (3). Videre er rengjøring av lagringsplasser for næringsmidler svært viktig. Matvarer kan oppbevares i tette beholdere. De bør lagres opp fra gulvet og ut fra vegger slik at man enkelt kan fjerne søl. Ødelagte sekker bør pakkes om eller kastes. Å sørge for hyppig rotering av lagrene gjør at skadedyr ikke kan gjennomføre mange livssykluser før de oppdages og fjernes (1, 2).

På virksomheter hvor det er vedvarende angrep, eller hvor det er stor sannsynlighet for å få problemer med disse billene, er det viktig å etablere overvåkingsrutiner og gode rengjøringsrutiner. Feromonfeller kan være nyttige redskaper ved overvåkning. De kan gi informasjon om tilstedeværelse av billene, lokalisering av angrepet og utbruddets størrelse. Ved å bruke feromonfeller kan et utbrudd oppdages på et tidlig tidspunkt, slik at bekjempelsestiltak kan settes inn før problemet blir for stort (11).

Ris- og kastanjebrune melbiller tåler ikke lave temperaturer, og dette kan man ofte utnytte ved en bekjempelse på varelagre. Oppbevaring av kornprodukter ved 5 °C i 15 dager kan drepe eggene (12). Kuldebehandling ved  -10 °C i et døgn tar livet av alle stadier av melbillene (9). Oppvarming av lokalene til 50-60 ° C i 24–36 timer kan også utrydde melbillene, men temperaturen bør da økes hurtig til over 50° C for å unngå akklimatisering av melbillene (10). Det er viktig at alle angrepne varer blir funnet og at de blir enten kastet eller behandlet. Deretter bør det foretas en grundig rengjøring og støvsuging av lokalet.

Fordi kjemiske bekjempelsesmidler også er giftige for mennesker, finnes det få insektmidler som kan brukes mot ris- og kastanjebrune melbiller i virksomheter. Skulle det være absolutt nødvendig, og hvor verken forebyggende tiltak eller bekjempelsemetodene nevnt tidligere har virket, kan det være aktuelt med kjemisk behandling i form av gassing. Dette kan kun utføres av profesjonelle skadedyrbekjempere som har særskilt godkjenning, såkalt SoX-godkjenning.

Referanser

Om artikkelen / endringshistorikk

Innhold på denne siden