Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Skadedyrveilederen

Råteborebille

Råteborebillen (Hadrobregmus pertinax), også kalt munkehette og stivnakke, er svart, 5-6 mm lang og vanlig i store deler av landet vårt. Larvene utvikler seg i råteskadet trevirke og er sterkt knyttet til hus. Den beste måten å bekjempe råteborebille på er utskiftning av råteskadet trevirke.

Råteborebille
Råteborebillen er svart, 5-6 mm lang og har en lys gul flekk i fordypningen på hver side av forbrystet. FHI - Preben Ottesen

Hopp til innhold

Hvordan ser råteborebille ut?

Råteborebillen tilhører familien borebiller (Anobiidae). Alle billene i denne familien har et hode som er gjemt under brystskjoldet, og med noen få unntak, er de tre ytterste antenneleddene lange. Som voksen er råteborebillen 5-6 mm lang, svart med langsgående striper på dekkvingene og en lys gul flekk i fordypningen på hver side av forbrystet (se pil på figur). Stripet borebille, som også forekommer i hus (se eget faktaark), er under 4 mm lang og mer brunfarget enn råteborebillen. Den mangler også de lyse flekkene på forbrystet.

Larvene til råteborebillen lever er skjult inne i veden og sees derfor sjelden. De er gulhvite og krumbøyde og kan bli opptil 6-7 mm

Hvordan lever råteborebille?

For å kunne utvikle seg er råteborebillen avhengig av at treverket er angrepet av råte. Den voksne billen legger omkring ti egg i sprekker eller andre hull på trevirket. Eggene klekker og larvene spiser seg innover i treet. Larveutviklingen tar vanligvis to år. Råteborebillen forpupper seg på slutten av sommeren, klekker etter noen uker, men overvintrer som voksen inne i veden. De voksne billene sees utenfor treverket fra mai til juli. I oppvarmede hus kan de sees mye tidligere. Billene lager en tikkende lyd ved å slå hode og bryststykke mot treverket. De kalles derfor «dødningeur» på svensk.

Hvordan gjenkjenne spor etter råteborebille?

Flygehull etter råteborebille
Flygehull etter råteborebille. FHI - Tone Birkemoe
Larveganger etter råteborebille i treverk
Larveganger etter råteborebille i treverk. FHI - Tone Birkemoe

Treverk som er angrepet av råteborebille har sirkelrunde 2-3 mm brede hull på overflaten. Dette er såkalte flygehull, det vil si hull der den voksne billen har forlatt treet. Inni treverket vil det være ganger etter larvegnag som følger årringene. Gangene er runde i tverrsnitt og ikke bredere enn 2-3 mm. Fordi treverket er angrepet av råte er boremelet mørkt gult (se bilde). Gnaget til råteborebillen kan forveksles med gnaget til stripet borebille. Stripet borebille har imidlertid mindre (1-2 mm) og flere flygehull samt helt lyst boremel. Fore mer informasjon om stripet borebille, se eget faktaark.

Hvor finner vi råteborebille?

Råteborebillen finnes over store deler av landet nord til og med Troms. Den forekommer sjelden naturlig ute, men er vanlig i råteskadet bartrevirke på og i bygninger.

Hvilken skade kan råteborebille gjøre?

Råteborebillen er bare til stede der treverket allerede er skadd av råte. Larvegangene vil imidlertid svekke treverket ytterligere.

Kan man forebygge mot råteborebille?

Råteborebille unngås ved å sørge for at treverk i bygningen ikke får råteskader.

Hvordan bekjempe råteborebille?

Insekter som lever i råteskadet trevirke i bygninger er bare sekundære skadegjørere. Det er råten som er hovedtrusselen for treverket, selv om billene kan gjøre skadene større. Utskifting av råteskadet virke vil være det beste tiltaket. Billene kan ikke angripe nytt og uskadet trevirke.