Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Pelsbille

Publisert Oppdatert

Pelsbille
Pelsbillen kjennetegnes på de hvite flekkene på dekkvingene. FHI - Preben Ottesen

Pelsbillen (Attagenus pellio) tilhører familien klannere, Dermestidae. Liksom mange andre arter i denne familien har pelsbillen spesialisert seg på å leve av tørket dyremateriale som døde insekter, skinn, pels og ulltekstiler. Dette leveviset har gjort den til skadedyr i produkter av denne type bl.a. på lagre og i bolighus.


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Hvordan ser pelsbillen ut?

Den voksne billen er oval og 3,5-5,5 mm lang. Dekkvingene er sorte, og hver vinge har på midten en oval hvit flekk. På bakkanten av brystskjoldet er det også tre hvite flekker. Pelsbillen er derved lett kjennelig fra alle andre norske billearter.

Larvene blir opptil 1 cm lange, men er som andre larver, svært små når de klekker. Kroppsformen er jevnt avsmalnende bakover og er ofte bøyd. Larven er brun og har bånd med mørke, bakoverrettede hår. Bakkroppsspissen ender i en ganske stor, penselformet hårdusk.

Larvene kan lett forveksles med larvene til en del andre klannerarter, først og fremst larvene til andre pelsbillearter. Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) forekommer langt oftere enn pelsbillen innendørs. Svart pelsbille (Attagenus unicolor) og beltepelsbille (Attagenus woodroffei) er ikke så vanlige i Norge.

Hvordan lever pelsbillen?

Pelsbillen finnes utendørs nordover til Troms og Finnmark. Den er vanlig ute i naturen. Om sommeren finnes den voksne billen på blomster, hvor den spiser pollen og nektar. Her foregår også parringen. I naturen legges eggene i fuglereder, musebol og tørre dyrekadaver hvor larvene lever av ull, fjær, hud og tørre kjøttrester.

De voksne billene er gode flygere. Om sommeren kan de fly inn i bygninger gjennom åpne vinduer. Både billene og larvene kan dessuten vandre inn i bygninger fra fuglereder o.l. i husets ytre konstruksjoner. De er meget aktive og kan vandre mye omkring.

Innendørs spiser larvene på tørket dyremateriale som døde insekter, inntørkede muse- og rottekadaver i vegger og gulv samt tekstiler og gjenstander av ull, skinn og silke. De kan også spise tørket plantemateriale som frø og kornprodukter, men dette er ingen hovednæringskilde. Larvene kan leve på gjenstander som består av næringskilden, men også på steder der smuler av næringen samler seg som i gulvsprekker, ved lister og nederst i skap.

Mens larvene vokser skifter de hud flere ganger, før de i løpet av et puppestadium forvandles til voksen bille. Vanligvis har pelsbillen en ettårig utviklingssyklus, men utviklingstider på fra 6 måneder til 3 år er ikke uvanlig.

Hvilken skade gjør pelsbillen?

Det er larvene som gjør skade når de tar til seg næring innendørs. Voksne biller lever, som sagt, av pollen og nektar. Innendørs kan larvene gjøre skade på skinn, pelsverk, utstoppede dyr, natursilke, ulltekstiler og insektsamlinger. Pelsbillelarver er funnet i en lang rekke ulike tørre matvarer, men det er ikke klart om larvene spiser av alle disse matvarene eller lever av døde insekter som finnes der, f.eks. i kornlager.

Bekjempelse

Det er vanlig at pelsbiller forviller seg inn, og det er ikke nødvendig å sette i gang bekjempelse om man finner noen få biller eller larver. Bare i tilfeller hvor larver og biller opptrer i store mengder, eller hvor få insekter kan få stor økonomisk betydning, trenger man å tenke på bekjempelse.

Ved bekjempelse er det lurt å skaffe seg en oversikt over alle steder larvene forekommer. Sjekk tekstiler, møbler, tepper etc. Angrepne gjenstander må kastes eller behandles. Behandlingen vil variere avhengig av hva gjenstandene tåler. De kan rengjøres grundig med støvsuging, risting og børsting. Alternativt kan de varmebehandles ved 60 °C. Frysing er et alternativ, men pelsbillen tåler godt lave temperaturer, og vanlige hjemmefrysere gir ikke alltid fullgod bekjempelse.

Videre er grundig støvsuging av alle steder de kan overleve viktig. I første rekke er dette skuffer, skap, langs lister, sprekker i gulvplanker og på loft. Støvsugerposen bør fryses eller kastes etter bruk da denne kan bli et godt oppholdssted for billene.

Om insektene stammer fra fuglereder i eller på huset bør redene fjernes når fuglungene har forlatt redet.

At insektene vandrer mye omkring kan gjøre dem vanskelige å bekjempe. Larvene kan vandre mellom flere ulike næringskilder. Dette vil også vanskeliggjøre en eventuell kjemisk bekjempelse. Siden larvene dessuten er motstandsdyktige mot mange kjemiske midler, er det best å unngå slik bekjempelse.