Utseende

Mugg- og fuktbillene er små (1-3,5 mm) og har lysebrun, rødbrun eller svart farge. Fasongen på kroppen kan variere stort mellom de ulike artene. Muggbillene (Latridiidae) har oversiden dekket av små groper ordnet i rekker. De fleste har liten behåring. Hodet og halsskjoldet er ofte smalere enn resten av kroppen, og noen har typisk timeglass fasong. Antennene har 8-10 ledd og ender med en liten kølle i ett av de tre siste leddene. De fleste muggbiller har tre fotledd på for- mellom og bakbein. Noen hanner har bare to fotledd på første eller andre par med bein. Fuktbiller (Cryptophagidae) har ofte små tenner langs forbrystets siderand og en tett behåret overside. De er ofte ovale til avlange og hodet er nokså lite og rundt. De 11-leddete antennene ender normalt i en treleddet kølle. For-, mellom og bakbeina har normalt fem fotledd. Hos noen hanner er det bare fire fotledd på bakbeina [1].

Hvor finnes mugg- og fuktbiller?

Det er funnet 102 arter av fuktbiller og 64 arter av muggbiller i Norge [2]. Av fuktbiller er arter i slekten Cryptophagus veldig vanlige funn. Billene (både voksne og larver) lever særlig av muggsopper og i naturen er de vanlige mellom råtnende plantedeler, i komposter, under barken på trær, i innhule trestammer, fuglereir, hi, maurtuer eller vepse-, bie- og humlebol.  De sistnevnte kan vente i blomster, hekte seg fast til humlen og fraktes til bolet. Her ernærer de seg av rester i bunnen av bolet. Ofte ser man mer til dem etter en periode med regn [1, 3]. Oppdages mugg- eller fuktbiller innendørs, er det ofte i forbindelse med fuktige lokaler slik som kjellere, uthus, fjøs, loft, låver og lagerrom. De kan også opptre i hjem hvis det har vært en vannlekkasje som har gjort gipsplater, tak- og/eller gulvmaterialer fuktige over lengre tid slik at mugg har blitt dannet. Det er heller ikke unormalt at man finner dem i nye hus hvor veggene ikke er gjennomtørre. Billefunn kan også stamme fra mugnende matrester som har falt ned i sprekker på et kjøkken. Stoffer som lett mugner kan være fuktig høy, halm, korn og rismatter [4]. Mugg- og fuktbiller kan bli meget tallrike, men fordi de er så små og sjelden kommer i direkte kontakt med mennesker, merker man lite til dem. Noen voksne biller kan fly. De tiltrekkes av lysarmaturer og samles ofte i vinduskarmer.

Livssyklus

Mugg- og fuktbiller gjennomfører vanligvis sin livssyklus, fra egg til voksen, på 13-28 dager. En populasjon kan derfor fort bli stor i de rette forholdene. Er forholdene dårlige kan denne perioden vare i opptil fem måneder. Egg legges på fuktige, mugginfiserte steder og larvene gjennomgår hele sin utvikling der [1].

Skadebilde

Billene er ikke i seg selv skadedyr, men de indikerer et fukt- og muggproblem. De kan virke sjenerende og er uønsket dersom matvarer blir forurenset med huder og ekskrementer. Typiske funn er mange bittesmå biller, for eksempel Dienerella filum, som oppdages da de kommer ut av en vegg. Da er det en klar indikasjon på fukt og muggdannelse bak veggen.

Forebygging og bekjempelse

Både larver og voksne dør i løpet av kort tid hvis levestedet deres tørker ut og muggsoppen forsvinner. For å unngå muggdannelse kan man oppbevare korn, høy og matvarer o.l. tørt, og sørge for at lokaler og stoffer som lett mugner er tørre. Bekjempelsen består i å gjøre forholdene ugunstige for muggvekst, og dermed for billene. Dette gjøres ved å gjøre lokalene tørre, tette vannlekkasjer, sørge for god ventilasjon og fjerne fukt- og muggangrepne matvarer og stoffer [1]. Opptrer dyrene i kjøkken eller andre steder i beboelsen, anbefales støvsuging framfor vasking for å fjerne billene. Støvsugerposen bør fryses og kastes. I de områdene det er vekst av muggsopp, må dette fjernes med vask.