Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Skadedyrveilederen

Messingbille

Messingbille (Niptus hololeucus) tilhører familien tyvbiller (Ptinidae). Den er en av seks tyvbillearter man finner i innendørs miljøer i Norge. Vanligst forekommer den i gamle hus og lagerbygninger med dårlig renhold, og spesielt trives den i fuktige og kjølige rom. Messingbille er altetende og lever blant annet på korn- og melvarer, ulikt vegetabilsk avfall, i fuglereir samt på tekstiler og skinn. Skaden er som regel av mindre økonomisk betydning, men den kan være sjenerende.

Messingbille
Messingbille. FHI - Amalia Mailli

Hopp til innhold

Utseende

Messingbille har en lengde på 3,0-4,5 mm. Fargen er brun og kroppen er dekket med gyldengule hår. Det engelske navnet på messingbille er golden spider beetle (gylden edderkopp bille) fordi kroppsformen kan minne litt om en edderkopp.

Billen har forholdsvis lange ben og kroppen er delt i to kuleformede deler ved en kraftig innsnøring bak forbrystet. Lårene er klubbeformede, dvs. tykkere mot spissen. Den har lange antenner.

Larven kan bli opptil 3-5 mm lang, og er forholdsvis tykk, gulhvit med brunt hode. Den ligger krumbøyd på utviklingsstedet, har meget små ben og kryper lite omkring.

Livssyklus

Hunnen legger vanligvis 20-50 egg (maksimum 220) i løpet av eggleggingsperioden på 3-5 uker. Eggantallet øker ved tilgang på drikkevann.

Eggene er hvite og klebrige og legges enkeltvis eller i små grupper på det materiale som larven lever i. Eggene klekkes etter 11-30 dager. Larven gjennomgår to hudskifter.  Etter ca. 150-250 dager er larven fullvoksen. Da oppsøker den et beskyttet sted, spinner seg inn i en rund kokong og forpupper seg. Utviklingstiden fra egg til voksen er temperaturavhengig, men normalt 6-7 måneder.

De voksne billene kan leve lenge, 250 døgn er rapportert, men 18-20 døgn er vanlig. Messingbille har vanligvis en til to generasjoner i året. Den tåler lave temperaturer godt og er i aktivitet ved 0 ºC.  

Levested

Messingbille sprer seg ved å krype eller ved transport med infiserte varer. Billen er vingeløs og kan ikke fly. Dens utbredelse er innen den tempererte sone. Billen spredte seg fra Sør-Russland til Europa i 1840-1870 og ble funnet første gang i Norge i 1875.

Messingbille er altetende og har blitt rapportert i en rekke matvarer som mel, gryn, kakao, tørket frukt, pasta, kjeks, ost, krydder, dyrefôr og tørket kjøtt. I tillegg kan den leve av tekstiler, skinn, fjær, papir,  

døde rotter, mus og insekter, rotte- og museekskrementer, og rester i fuglereir. Den opptrer vanligvis i gamle hus, matvarelagre og kjellere. Spesielt trives den i fuktige og kjølige rom, i sprekker, gulv- og veggfyllinger og på steder hvor rengjøring er vanskelig. Ofte kommer den fram ved ombygging av gamle hus.

Messingbille kan påtreffes hele året, men de fleste funn er fra høsten (oktober til desember). Billen er lyssky og er mest aktiv om natten. Den er ikke så vanlig som flekket tyvbille og australsk tyvbille.

Skadebilde

Et angrep av messingbille har vanligvis liten økonomisk betydning, men det kan være plagsomt. Den gjør i hovedsak skade gjennom å forurense matvarene den oppholder seg i med ekskrementer, døde individer og larverester. Hvis tørre varer lagres over lengre perioder, vil de kunne formere seg og bli tallrike.

Når larvene er ferdig utviklet, kryper de ut av matvarene for å forpuppe seg på et trygt sted. Da kan de lage hull i esker, sekker og lignende. De kan gnage små groper i hylle eller gulv under varene de har utviklet seg i, men dette skaper liten materiell skade. Det er også registrert at voksne biller har gnagd på tekstiler, pels, lær, tørre planter, bøker, garn, syntetiske fiber samt insektsamlinger på museer.

Forebygging

Angrep av messingbille forebygges best ved å oppbevare matvarer i tette beholdere, slik som glass eller solide plastikkbeholdere med lokk. Godt renhold og rask rotasjon av tørre matvarer reduserer sannsynligheten for et angrep.

Bekjempelse

Det er ikke ofte at messingbille blir tallrik. Opptrer billen kun i mindre antall, er oppholdsstedet deres ofte i en samling av matrester, hår, fjær, døde insekter eller lignende bak et skap eller i et hjørne på loftet. Fuglereir på loftet kan også være årsak til deres tilstedeværelse. I disse tilfellene vil fjerning av angrepne gjenstander og en grundig støvsuging være nok til å bli kvitt messingbillene.

Ser man messingbiller på et kjøkken eller varelager, bør angrepne matvarer enten kastes eller varmebehandles. Gjennomvarme av angrepne varer i et par timer ved 55 ºC vil være en effektiv løsning. Deretter bør det foretas en grundig støvsuging av hyller, skap, skuffer og sprekker hvor messingbiller kan oppholde seg.

Det anbefales ikke å bruke insektmidler for å bekjempe messingbille. Insektmidler er giftige også for mennesker og bør derfor ikke brukes i nærheten av matvarer.