Hopp til innhold

Kortvinger

Publisert

Kortvinger (Staphylinidae) er en billefamilie med nyttige, små rovdyr i naturens kretsløp. Det er derfor ikke helt rettferdig å ta dem med i skadedyrveilederen som skadedyr. Ulike arter sendes imidlertid ofte til Folkehelseinstituttets skadedyravdeling med forespørsel om hva det er. Som regel har de kommet flyvende inn utenifra, men i noen få tilfeller har det vært masseformering innendørs.

Kortvinge
Kortvingen Philonthus decorus er en vanlig art i Norge, som ofte forviller seg inn i hus, da de er gode flyvere. FHI - Preben Ottesen

Kortvinger (Staphylinidae) er en billefamilie med nyttige, små rovdyr i naturens kretsløp. Det er derfor ikke helt rettferdig å ta dem med i skadedyrveilederen som skadedyr. Ulike arter sendes imidlertid ofte til Folkehelseinstituttets skadedyravdeling med forespørsel om hva det er. Som regel har de kommet flyvende inn utenifra, men i noen få tilfeller har det vært masseformering innendørs.


Kortvinger er Norges største billefamilie med nesten tusen arter. Som navnet antyder kjennes de på at dekkvingene ikke dekker hele bakkroppen. Kroppen blir derfor mer bevegelige enn for andre biller som er pansret med et stivt «skjold». De norske artene varierer i størrelse fra 0,5 mm opp til 25 mm Fargen er gjerne svart eller brun. De aller fleste er raske rovdyr, mens noen ganske få antas å være alge- eller soppetere. Ulike arter kan finnes i alle slags miljøer, fra fjøra og opp til de høyeste fjelltopper, i skog, på enger, i dyrebol og fuglereder, maurtuer, i komposthauger og på åtsler, ja, i alle miljøer der de kan finne sine bytter. I dette faktaarket må omtalen begrenses til noen få gjengangere av de typer som oftest sendes til Folkehelseinstituttet for analyse. Det handler om to arter som drar nytte av fettrike miljøer, samt arter i slekten Philonthus og i underfamilien køllebiller.

Carpelimus bilineatus

Denne lille arten, ca. 2.8 – 3.4 mm lang, står i en særstilling blant de kortvingene som sendes til Folkehelseinstituttet. Når vi får den inn, er det ikke ett eller to eksemplarer, men gjerne flere hundre eller tusenvis, ofte fastklistret på limfeller. Fra litteraturen oppgis det at de finnes naturlig på slamholdige elvebredder der de sannsynligvis lever av alger, altså en av de få kortvinger som ikke er rovdyr. For innendørs funn er det felles at de gjerne finnes på steder det produseres fettrik mat. Eksempler er en iskremfabrikk, et produksjonssted for pannekakepulver, et meieri og en margarinfabrikk. De som jobber der har observert fettansamlinger i sluk eller andre dreneringskummer. Det er en mulighet for avfallslekkasjer, slik at fettrikt avfall kan ha blitt spredt over et stort og utilgjengelig område, f.eks. under gulv eller andre skjulte steder (se arten nedenfor). Det er imidlertid fortsatt ukjent om de lever direkte av fettet, eller om det kan være bakterier eller andre emner som gjør fettet fordøyelig. Det kan tenkes at liknende stoffer er å finne på de slamholdige elvebreddene.

En gang ble mengder av arten funnet i foajeen på et hotell. Det ble satt i sammenheng med store innendørs planter og jorden de vokste i, med det ble ikke undersøkt om det f.eks. kunne stamme fra avfallsavløp fra kjøkkenet.

En følgeart til C. bilineatus er ofte maur i slekten Hypoponera, såkalte eksotiske kompostmaur. Også de kan opptre i tusentall. Om de lever av billenes larver, eller av f.eks. midd som muligens også er tilstede, er ikke kjent.

Deleaster dichrous

En annen «fett-art» i kortvingefamilien, Deleaster dichrous, er nylig funnet i enorme mengder i en butikk der en fettutskiller var lekk, og store mengder fettholdig avfall hadde rent ut i grunnen under butikken som sto på støpt såle. Svermer av biller kom opp av sprekker, sluk og luker i gulvet. Normalt lever arten på under løv og annet materiale på elvebredder.

Slekten Philothus

I denne slekten finnes det 46 norske arter. De er raske rovdyr med god flyveevne, ca. 5 - 12 mm lange, glinsende svarte, noen ganger med mørk kobberglans. Kjevene er store og framover-rettet, bakkroppen spiss med to korte haletråder i enden. Med sine brå og lynraske bevegelser og store kjever kan de nok framkalle frykt hos noen, og det kan være grunnen til at de sendes inn. De er imidlertid tilfeldige gjester som har forvillet seg inn og som bare kan slippes ut igjen.  I naturen finner man de ulike artene gjerne i kulturlandskap der de jakter fluelarver i husdyrmøkk, kompostbinger, på åtsler eller andre steder det det utvikles rikelig med insektlarver. Kortvingene gjør imidlertid ingen skade på mennesker, våre matvarer eller andre gjenstander, men på grunn av sitt urene levevis bør mat eller drikke de tilfeldig har havnet oppi ikke inntas.

Underfamilien køllebiller (Pselaphinae)

Her finner vi meget små kortvinger, 0,5 - 6 mm lange, med en klumpete kropp og antenner som ender i en kølle. De lever av kompost, under bark og annet råtnende plantemateriale. Når de finnes innendørs, antas det at de kan ha kommet med fyringsved som er tatt inn, eller rett og slett tilfeldig flyvende inn. De vil ikke formere seg innendørs, og vil ikke kunne gjøre noen skade.

Innhold på denne siden