Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Skadedyrveilederen

Gransnutebille

Gransnutebillen (Hylobius abietis) vekker av og til bekymring hos eiere av nybygde hus eller hytter nær skog eller på fjellet. Billene kan komme i store antall tiltrukket av lukten av ferske trematerialer. Billene er imidlertid på leting etter ferske hogstflater og gjør ingen skade på hus eller hytter. De kan derimot gjøre stor skade på nyplantede bartrær fordi billene foretar et næringsgnag i barken på disse før de legger egg. Gransnutebillen hører systematisk til underfamilien skogsnutebiller (Molytinae).

Gransnutebille
Gransnutebillen er 10-12 mm lang med gule flekker på dekkvingene og med lang snute. Foto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Utseende

Voksen bille er 10-12 mm lang, svart eller svart-brun med partier av gule hår som danner mer eller mindre tydelige tverrbånd på dekkvingene. Hodet er forlenget med en lang snute. Antennene sitter på snuten, er knebøyde og har en markert kølle ytterst. På låret (femur) og nederst på leggen (tibia) stikker det ut en torn. Disse gjør at billen kan klamre seg godt fast til det den sitter på.

Eggene er ca. 1,5 mm lange, og den nyklekte larven er litt større. Utvokst larve er 14-16 mm lang. Larven er hvit, benløs og krumbøyd, med brun hodekapsel. Den utvokste larven går over i et puppestadium. Puppen er hvit og bløthudet. Trekk fra voksen bille, som vinger, bein og snuten kan skimtes. Puppen kan ikke bevege seg.

Forekomst

Gransnutebillen er knyttet til gran- og furuskog og finnes over hele Norge. De voksne billene har næringsgnag på tynnbarkede deler av gran, furu og andre bartrær. Billene tiltrekkes av flyktige stoffer fra stubber og hogstavfall. Også nybygde hus og hytter med ferske trematerialer virker tiltrekkende på billene, av og til også over tregrensen der svermende biller på avveie får teften av trevirke.

Livssyklus

Hunnen legger egg på røttene av stubber av nyfelte bartrær om sommeren. Larvene spiser mellom barken og veden før de forpupper seg i et kammer rett under vedoverflaten. Stubber av de fleste bartrær egner seg for utviklingen, men antall biller som utvikles pr. stubbe er høyere i furu- enn granstubber. Hogstfelt med god tilgang på ferske stubber gir også langt bedre utviklingsforhold og store mengder biller, sammenlignet med stående skog der tilgangen på ferske stubber er liten.

Utviklingen fra egg til voksen tar normalt ett til tre år avhengig av temperaturen. Utviklingen går derfor raskest i lavlandet i sør. I spesielt kalde områder mot nord og i høyereliggende skogområder kan utviklingen ta opptil fem år. Utviklingen tar lenger tid i gran enn i furu. Voksne som klekker kan enten bli i samme område, eller fly til nærliggende områder med nyfelte trær.

Voksne som klekker om våren begynner å legge egg om sommeren samme år, mens biller som klekker om høsten legger egg sommeren etter. Voksne biller kan leve i opptil fire år. De overvintrer i strøsjiktet på bakken. Nyklekte og overvintrende biller må foreta et næringsgnag før de kan legge egg og starte en ny generasjon.

Skade

Det er de voksne billenes næringsgnag på våren og forsommeren som forårsaker skade. Billene gnager i barken på bartrær, de foretrekker furu, men kan også ete på løvtrær. På eldre trær gnager billene på tynnbarkede deler, først og fremst på greiner. Dette gir liten skade. Den store skaden oppstår når billene gnager i barken på småplanter. På små gran- og furuplanter angripes all bark over bakken, og i de verste tilfellene kan barken fjernes fullstendig.

Plantene kan tåle noe gnagskade, men større gnagskade kan forårsake nålavfall, redusere planteveksten og kan føre til plantedød. Hvor stor skaden blir, avhenger bl.a. av type trær som har stått i feltet tidligere, nærhet til andre hogstfelt og hvor raskt nyplanting skjer etter hogst.

Når voksne biller flyr for å finne nye eggleggingssteder, kan de tiltrekkes og havne i hus og hytter av ferske trematerialer. Billene gjør ingen skade her, foruten å skremme hus- eller hytteeieren.

Forebygging og bekjempelse

Tradisjonelt har insekticider blitt benyttet for å kontrollere gransnutebiller ved nyplanting av skog. Mange av midlene som tidligere ble brukt er ikke lenger tilgjengelige for skogbrukere. Dessuten ønsker man å begrense bruken av kjemiske midler for å øke biodiversiteten i skogen. Flere alternative kontrollmetoder kan benyttes:

  • Forebyggende bør man vurdere størrelsen på hogstflater, nærheten til eksisterende hogstfelt og tidspunkt for nyplanting. Overvåking av forekomsten av billelarver er viktig.
  • Ulike fysiske barrierer kan benyttes for å beskytte plantene.
  • Biologisk bekjempelse kan benyttes, enten ved å legge forholdene til rette for naturlig forekommende fiender i skogen (f.eks. rovbiller, insektpatogene sopper, parasittveps og nematoder) eller ved å slippe ut naturlige fiender (bestemte nematodearter har vist gode resultater ved forsøk i Europa).

Andre skogsnutebiller

Det er flere skogsnutebiller som ligner på gransnutebillen. Arter i slekten Pissodes og andre Hylobius-arter kan av og til også gjøre noe skade på bartrær, men vanligvis bare på trær som alt er svekket av andre grunner.

Vi har to Hylobius-arter som ligner gransnutebillen og som er knyttet til barskog:

  • Liten gransnutebille (Hylobius pinastri) ligner gransnutebillen, men er noe mindre og har oftest rødlige ben. Biologien er også svært lik som for gransnutebillen.
  • Hylobius excavatus er større enn gransnutebillen, men mindre vanlig. Hunnen legger egg ved stammen av gran- eller furutrær og larven utvikles i barken av det levende treet. Larvene gnager i rothalsen over og under bakken.

Vi har to aktuelle Pissodes-arter som lever i barskog og ligner voksen gransnutebille:

  • Vanlig furusnutebille (Pissodes pini) ligner voksen gransnutebille, men antennefestet er lenger inn på snuten og billen er noe mindre enn gransnutebillen. Larvene gnager i innerbarken, først og fremst på tynnbarkede stammedeler av furu.
  • Enbåndet furusnutebille (Pissodes piniphilus) ligner vanlig furusnutebille, men er bare 4-5 mm lang og dermed mindre enn både furusnutebillen og gransnutebillen. Larvene utnytter døde eller svekkede trær og gjør ingen skade, men de voksne billene kan skade skudd på ungfuru gjennom sitt næringsgnag.