Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Brun pelsbille»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Brun pelsbille

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Brun pelsbille

Publisert Oppdatert

Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) kalles av mange "Majorstu-billen", da den i mange år kun fantes på Majorstuen i Oslo og tilstøtende områder. Denne støv- og skinnspiseren er ytterst vanlig i Oslo og på spredning til tettbygde strøk over resten av landet.

Brun pelsbille
Brun pelsbille, hunn. FHI - Preben Ottesen

Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) kalles av mange "Majorstu-billen", da den i mange år kun fantes på Majorstuen i Oslo og tilstøtende områder. Denne støv- og skinnspiseren er ytterst vanlig i Oslo og på spredning til tettbygde strøk over resten av landet.


Pelsbillelarve
Figur 2. Larven er ca. 8 mm lang når den er helt utvokst. Den er brun med gullaktig behåring, er litt gulrotformet og har en lang haledusk. FHI - Preben Ottesen
Skjell på larven til brun pelsbille (t.v.) og pelsbille (t.h.)
Figur 3. Larven likner larven til pelsbille (A. pellio), men skjellene på buksiden er ved sterk forstørrelse barnålformete (t.v.), ikke bladformete (t.h.). FHI - Preben Ottesen

Brun pelsbille er 2,5–4 mm lang, rundaktig i formen med brun bakkropp og svart forkropp. Antennene er korte med en treleddet kølle. Hos hannen er endeleddet i køllen like lang som resten av antennen. Hannen er dessuten mindre og smalere enn hunnen. I pannen har brun pelsbille et punktøye. Larven er fullt utviklet ca. 8 mm lang, brun med gullaktig behåring, litt gulrotformet med en lang haledusk (Fig. 2). Den likner larven til pelsbille (A. pellio), men skjellene på buksiden er ved sterk forstørrelse barnålformete, ikke bladformete (Fig. 3). Ofte finner man tomme larvehuder av ulike størrelser. Der det er mange slike, som lett virvles opp i luften, finnes oftest en god næringskilde for billelarvene.

Raskt ekspanderende afrikaner

Brun pelsbille stammer fra Afrika, der den bl.a. er funnet i svalereder, flaggermushuler og varelagre i Etiopia og Kenya. I 1961 dukket den opp i Moskva, senere spredte den seg raskt til en rekke byer i Nordvest-Europa. I Sverige dukket den opp 1962 i Göteborg, i Danmark 1963 og London 1978 (1). I dag er brun pelsbille vanlig over hele Nord-Europa, mens den mangler i Middelhavslandene (2).

I Norge ble brun pelsbille første gang funnet i november 1983 på et studenthjem på Majorstuen i Oslo (1). I de følgende år ble den meget vanlig på Majorstuen og spredte seg raskt til Bislett og andre bystrøk på Oslo vest. Navnet "Majorstu-billen" etablerte seg i de årene. Fra 1997 har den spredt seg i Oslo, først mot Sagene, Torshov, Grünerløkka, Tøyen og Kampen, fra ca. år 2000 fantes den over hele Oslo og i nabokommunene. I tillegg er det fram til i dag gjort spredte funn andre steder i Norge, som på Lillehammer, i Skien, Sandefjord, Trondheim, Bergen og Harstad. Billen er det insekt i Oslo som Folkehelseinstituttet får desidert flest henvendelser om. Fortsatt er billen vanligst på Oslo vest i beltet Frogner - Majorstuen – Bislett – St.Hanshaugen (3). Det antas billene hovedsakelig sprer seg gjennom transport av varer og gjenstander med menneskets hjelp. De voksne billene er imidlertid gode flygere som ofte sees i langsom flukt i stue og andre rom. På varme sommerdager flyr de lett fra leilighet til leilighet gjennom åpne vinduer. Dette forklarer trolig deres raske spredning i tettbygde bystrøk, og fravær der boligbebyggelsen er spredt. Ofte finner man dem døde i vinduskarmer, der de har flydd mot lyset uten å komme videre der vinduene er lukket. Billene kan i Europa kun formere seg innendørs.

Utvikling

Utviklingstiden for egg og larver går raskest ved 24 °C og en relativ fuktighet på 70–80 %. Hunnen legger under optimale forhold (24 °C, 70 – 80 % RH) 30 - 70 egg. Etter ca. 20 dager dør hun. Eggene klekker etter 10 - 14 dager, noen larver utvikler seg i 4–5 måneder, andre 9-12 måneder. Puppestadiet varer i 8–13 dager før de klekker som voksne biller (2;4). Ved lavere temperaturer tar utviklingen lengre tid. Flygende voksne biller kan påtreffes innendørs hele året, så livssyklus er uavhengig av årstidene.

Støvspiser

Det er larvene, og ikke de voksne billene som tar til seg næring. I Afrika lever de tørt og varmt av hår, fjær, som begge består av keratin, og matrester som finnes i fugleredene og flaggermushulene. Forholdene innendørs i Nord-Europa likner deres opprinnelige levested. Innendørsklimaet er varmt og tørt, og næring finner larvene i støv, som i stor grad består av hår, hudavfall og matsmuler. De kan også spise ulike plantefrø, tørre insekter og tørre kjøttbiter (1). Favorittsteder synes å være under kjøleskap, komfyr og vaskemaskin, under og langsmed lister på soverom og i sprekker mellom gulplanker på alle rom. Larvene er lyssky og kryper raskt mot skjul hvis de avsløres.

Skadedyr på skinn og tekstiler

På museer kan brun pelsbille gjøre stor skade på gamle klesdrakter, særlig klær laget av sel- eller reinsdyrskinn, men også ull (5). Også i private hjem er visse skinnklær og -gjenstander utsatt, spesielt de av ugarvet skinn. I mindre grad kan brun pelsbille angripe tekstiler av ull, slik at det blir små hull i tøyet. Mange har imidlertid brun pelsbille i huset uten at ulltøy angripes. Hullene vil ha oppflisete og uregelmessige kanter, dette i motsetning til mekanisk skader der flere tråder i hullet er kuttet som med kniv, dvs. at trådene er avkuttet parallelt. Det er helst på svette, skitne ullklær som har ligget lenge i ro at skade kan oppstå.

Hvordan forebygge angrep av brun pelsbille?

Dette kan være lettere sagt enn gjort. Billene kan komme flygende inn fra naboer, eller man kan få den med seg i bagasjen. Sikkert er det at godt renhold vil forhindre at de blir tallrike. Dette inkluderer støvsuging eller feiing på vanskelig tilgjengelige steder under komfyr og kjøleskap, i bunn av klesskap og skuffer, langsmed lister, under senger, bokhyller, gulvtepper, bak skap og skuffer. Matspising på soverom kombinert med dårlig renhold øker risikoen. Brede gulvsprekker kan tettes med fugemasse. Ulltøy bør vaskes før lang tids oppbevaring, og gjerne sjekkes med jevne mellomrom. Verdifulle stoffer og risikoutsatte pelsklær bør pakkes inn i oppbevaringsposer av plast. I museer er det ikke nok å bare sikre gjenstandene. For å minske bestanden i museet må også de ansattes kontorer gjennomgås med tanke på matrester, støv o.a.

Bekjempelse

De samme metoder som nevnt under forebygging brukes til bekjempelse. Noen tyr til bruk av insektmidler for å utrydde billene, men de finner ofte at dette ikke løser problemet. Bruk av insektmidler i boliger bør minimaliseres, og billene kan lett finne steder som ikke er behandlet, for eksempel bak bokhyller og skap. Godt renhold er den beste bekjempelse.

Støvsuging er bedre en vask, særlig om vinteren da leiligheter i Norge har ekstra lav luftfuktighet. Vasking vil gi larvene tiltrengt vann. Man må huske på at støvsugerposen i seg selv kan bli et godt oppholdssted for larvene, så den må tømmes eller fryses hyppig.

Infiserte skinngjenstander, klær eller andre tekstiler kan med fordel bankes og/eller fryses. Larvene dør når de eksponeres for minst -14,4 °C i 24 timer (6). Alle stadier dør ved frysebokstemperatur ved -18 °C etter et døgn eller ved å ligge ute om vinteren over tid. Det er viktig at gjenstander som kuldebehandles blir kalde nok gjennom det hele over lang nok tid. Større, godt isolerte objekter kan bruke lang tid på å bli gjennomkalde. Temperaturen inne i et objekt kan måles ved å bruke termometer med trådføler.

En ny metode for å behandle museumsgjenstander og annet som ikke kan fryses, er bruk at lavt oksygeninnhold etter innpakking i spesialplast. Brun pelsbille er blant museumsskadedyr som tåler lavt oksygeninnhold best, men ikke ubegrenset. Ved 0,3 % oksygen (resten nitrogen) døde 99 % av billene innen 88 timer (7). Videre er det påvist at brun pelsbille har feromoner som kan brukes til framtidig bekjempelse med fellefangst, men feromonet er ennå ikke kjemisk karakterisert.

Referanser

  1. Ottesen P. Attagenus smirnovi Zhantiev (Col., Dermestidae) new to Norway - a coming insect pest? Fauna norvegica Ser B 1985;32:108-9.
  2. Stengaard Hansen L, Åkerlund M, Grøntoft T, Ryhl-Svendsen M, Schmidt AL, Bergh JE, et al. Future pest status of an insect pest in museums, Attagenus smirnovi: Distribution and food consumption in relation to climate change. Journal of Cultural Heritage 2012;13(1):22-7.
  3. ENTBAS. Folkehelseinstituttets database over innsendte dyr til analyse.
  4. Dvoriashina ZP. The Smirnov Beetle as a Pest in Libraries. Restaurator 1988;9(2):63-81.
  5. Querner P, Simon S, Morelli M, Fürenkranz S. Insect pest management programmes and results from their application in two large museum collections in Berlin and Vienna. International Biodeterioration and Biodegradation 2013;84:275-80.
  6. Bergh J-E, Jensen K-MV, Åkerlund M, Hansen LS, Andrén M. A contribution to standards for freezing as a pest control method for museums. Collection forum 2006;21:117-25.
  7. Bergh JE, Stengård Hansen L, Vagn Jensen KM, Nielsen PV. The effect of anoxic treatment on the larvae of six species of dermestids (Coleoptera). Journal of Applied Entomology 2003;127(6):317-21.

Innhold på denne siden