Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Skadedyrveilederen

Barkbiller

Det finnes mange arter av barkbiller (Scolytinae). De ulike artene har forskjellige vertsplanter, hovedsakelig døende eller nyfelte trær. Noen få arter kan angripe levende trær og ta livet av disse. Barkbiller kommer av og til inn i hus med fyringsved eller sverming utenfra og vekker bekymring hos huseiere som er redde for at huset skal angripes. Billene gjør ingen skade innendørs. I systematikken er barkbiller en underfamilie av snutebillene (Curculionidae).

Barkbille, granrotbille
Barkbiller er små, 2-8 mm lange. Foto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Utseende

I Norge har vi 68 arter av barkbiller, alle med lignende utseende. De er små, 2-8 mm lange, mørkebrune eller sorte og sylinderformede. Brystet er oftest like langt som bredt, med avrundete sider. Dekkvingene ender tvert ved bakenden, hos mange arter i en grop som er kantet med kraftige tenner. Beina er nokså korte. Antennene er korte og knebøyde og ender i en kølle. Noen arter har en kort snute.

Larven er beinløs, hvit og krumbøyd med en markert hodekapsel.

Forekomst og utbredelse

De aller fleste artene av barkbiller har larver som lever av trær. I Norge går ca. 2/3 på gran eller furu. Larver av de fleste arter gnager ganger i ytterveden på døende trær, tømmer eller stubber. I Norge har vi én art, stor granbarkbille (Ips typographus), som angriper friske grantrær.

Livssyklus og levevis

Barkbiller går gjennom stadiene egg, larve, puppe og voksen. De tilbringer vanligvis det meste av sitt liv mellom barken og veden på sitt vertstre, og er bare ute i det fri noen timer for å sverme. Hunnen lager en morgang under barken eller inn i veden, avhengig av art. Hun legger egg i nisjer langs gangens sider. Herfra gnager larvene seg utover. Hver art lager sitt eget karakteristiske gangmønster. Disse ser man ofte når man fjerner barken fra treverk. Etter forpupping i treet, klekker voksne biller. Disse overvintrer under barken eller i skogbunnen, eller flyr til nye trær.

Stor granbarkbille sender ut signalstoffer (feromoner) samtidig som de skal etablere seg i et tre. Andre biller lokkes da til samme tre.

Skade

Det hender barkbiller blir funnet innendørs, noe som skaper frykt hos enkelte huseiere for at huset skal være angrepet av trespisende insekter. Folkehelseinstituttet får årlig tilsendt 5-10 insektprøver til bestemmelse av barkbiller som er funnet innendørs. Billene kan ha kommet inn i hus på ulikt vis, men det vanligste er at de blir tatt inn med fyringsved. De dukker da opp på senvinteren når vintersøvnen er brutt og ved tas inn i varmen. Om sommeren kommer de inn under svermeperioder. De gjør ingen skade i hus.

Mens de fleste barkbiller dukker opp i huset på senvinteren, er unntaket flekket askebarkbille (Hylesinus fraxini). Den legger eggene under barken på nyfelt asketømmer og larvene klekker til voksne samme høst.

Stor granbarkbille har masseutbrudd enkelte år. Et kjent utbrudd fant sted i Norden fra 1976-1981. Masseoppformering av billene skjer der det er mye vindfall eller hoggede trær som blir liggende. Når billene blir mange kan de ta livet av friske trær.

Det finnes dessuten noen barkbiller i slekten splintborere (Scolytus) som kan spre en sopp som kalles Ceratocystis ulmi. Denne soppen dreper almetrær, og sykdommen kalles almesyke. Almesyke har utryddet modne almetrær i store deler av Europa og den har også spredd seg noe på Østlandet i Norge.

Stripet vedborer og løvtreborer (Trypodendron lineatum og T. domesticum) borer i frisk nyfelt ved av henholdsvis bartrær og løvtrær. De bringer med en sopp som farger gangene svarte, og som omdanner cellulosen til mat for billene. Ser man svarte ganger i bygningstømmer, skjønner man at dette stammer fra for lengst avsluttete angrep fra da veden var fersk.

Forebygging og bekjempelse

Dersom man er plaget med at barkbiller klekker innendørs, bør man la vær å lagre ved inne.

For å hindre større utbrudd av stor granbarkbille i skog må skrantende skog og vindfellinger avvirkes. Angrepne trær bør fjernes så fort som mulig. Norske forskere klarte å finne «formelen» på feromonene granbarkbillene skiller ut og produsere dette kjemisk. Stoffet ble plassert i feller i skogen. Her ble store mengder granbarkbiller fanget, men dessverre også barkbillens naturlige fiender.

Almesyke bekjempes ved å fjerne og destruere angrepne trær så raskt som mulig.