Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Barkbiller»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Barkbiller

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Barkbiller

Publisert Oppdatert

Det finnes mange arter av barkbiller (Scolytinae). De ulike artene har forskjellige vertsplanter, hovedsakelig døende eller nyfelte trær. Noen få arter kan angripe levende trær og ta livet av disse. Barkbiller kommer av og til inn i hus med fyringsved eller ubarkede bygningsmaterialer, og de kan vekke bekymring hos huseiere som er redde for at huset skal angripes. Billene gjør imidlertid ingen skade innendørs. I systematikken er barkbiller en underfamilie av snutebillene (Curculionidae).

Barkbille, granrotbille
Barkbiller er små, 2-8 mm lange. Foto: Colourbox.com

Det finnes mange arter av barkbiller (Scolytinae). De ulike artene har forskjellige vertsplanter, hovedsakelig døende eller nyfelte trær. Noen få arter kan angripe levende trær og ta livet av disse. Barkbiller kommer av og til inn i hus med fyringsved eller ubarkede bygningsmaterialer, og de kan vekke bekymring hos huseiere som er redde for at huset skal angripes. Billene gjør imidlertid ingen skade innendørs. I systematikken er barkbiller en underfamilie av snutebillene (Curculionidae).


Utseende

I Norge har vi 75 arter av barkbiller (1), alle med lignende utseende. De er små, 2-8 mm lange, mørkebrune eller sorte og sylinderformede (2-4). Hodet er ikke synlig ovenfra, bare brystet (3). Dekkvingene ender tvert ved bakenden, hos mange arter i en grop som er kantet med kraftige tenner (2). Antennene er korte og ender i en kølle (3;4).

Larven er beinløs, hvit og krumbøyd med en markert hodekapsel (2;3).

Forekomst og utbredelse

Barkbiller finnes over hele verden. De aller fleste artene av barkbiller har larver som lever av trær. I Norge går ca. 2/3 av artene på gran eller furu (2). Larver av de fleste artene gnager ganger i ytterveden på døende trær, tømmer eller stubber. De aller fleste barkbilleartene spiller en viktig og nyttig rolle i økosystemene ved at de bryter ned næringsstoffer og selv er mat for andre dyr (5). I Norge har vi én art, stor granbarkbille (Ips typographus), som kan angripe og drepe trær i stort omfang under visse forhold (6). Arten regnes blant de verste skadegjørerne i europeiske barskoger (5).

Livssyklus og levevis

Barkbiller går gjennom stadiene egg, larve, puppe og voksen. De tilbringer vanligvis det meste av sitt liv mellom barken og veden på sitt vertstre, og er bare ute i det fri noen timer for å sverme (2). Hunnen lager en morgang under barken eller inn i veden, avhengig av art. Hun legger egg i nisjer langs gangens sider. Herfra gnager larvene seg utover. Hver art lager sitt eget karakteristiske gangmønster (2-4). Disse ser man ofte når man fjerner barken fra treverk. Etter forpupping i treet, klekker voksne biller. Disse overvintrer under barken eller i skogbunnen, eller flyr til nye trær (2).

Stor granbarkbille sender ut signalstoffer (feromoner) samtidig som de skal etablere seg i et tre. Andre biller lokkes da til samme tre (7).

Skade

Det hender barkbiller blir funnet innendørs, noe som skaper frykt hos enkelte huseiere for at huset skal være angrepet av trespisende insekter. Folkehelseinstituttet får årlig tilsendt 5-10 insektprøver til bestemmelse av barkbiller som er funnet innendørs (8). Frykten er imidlertid helt ubegrunnet siden barkbiller ikke gjør skade på hus. Billene kan ha kommet inn i hus på ulikt vis, men det vanligste er at de blir tatt inn med fyringsved. De dukker da opp på senvinteren når vintersøvnen er brutt og ved tas inn i varmen. Hos én art, flekket askebarkbille (Hylesinus fraxini), opptrer voksne biller om høsten. Dersom ubarket tømmer blir brukt som bygningsmaterialer, kan barkbiller også dukke opp herfra (3). Om sommeren kan barkbiller komme inn i hus under svermeperioder.

Noen ganger kan man finne svarte ganger i bygningstømmer. Stripet vedborer og lauvvedborer (Trypodendron lineatum og T. domesticum) borer i frisk, nyfelt ved av henholdsvis bartrær og løvtrær. De bringer med en sopp som farger gangene svarte, og som omdanner cellulosen til mat for billene (9;10). Ser man svarte ganger i bygningstømmer, stammer dette fra for lengst avsluttete angrep fra da veden var fersk.

Forebygging og bekjempelse

Dersom man er plaget med at barkbiller klekker innendørs, kan man la vær å lagre ved inne. Biller som kommer fra ved eller ubarkede bygningsmaterialer legger ikke egg her, og trenger ikke å bekjempes (3).

NIBIOs hjemmesider om skogskader kan du lese om ulike barkbiller, hvilken skade de gjør og hvordan de kan kontrolleres (velg insekter – biller – barkbiller).

Referanser

  1. BeetleBase. [lest 01.04.2020]. Tilgjengelig fra: http://www.beetlebase.com/main.asp
  2. Bakke A, Ottesen P. Barkbiller: Store norske leksikon [oppdatert 17.11.2015; lest 01.04.2020]. Tilgjengelig fra: https://snl.no/barkbiller
  3. Mallis A, Hedges SA, Moreland D. Handbook of pest control : the behaviour, life history, and control of household pests. 10 utg. USA: Mallis Handbook & Technical Training Company; 2011.
  4. Robinson WH. Urban insects and arachnids. First utg. Cambridge: Cambridge University Press; 2005.
  5. Hlásny T, Krokene P, Liebhold A, Montagné-Huck C, Müller J, Qin H, et al. Living with bark beetles: impacts, outlook and management options. Institute EF; 2019. From Science to Policy. 8.
  6. Økland B, Wollebæk G, Beachell AM. Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2019. NIBIO; 2019. NIBIO rapport 126. 5.
  7. Bakke A. Granbarkbille: Store norske leksikon [lest 01.04.2020]. Tilgjengelig fra: https://snl.no/granbarkbille
  8. ENTBAS. Folkehelseinstuttets database over innsendte dyr til analyse.
  9. Krokene P. Stripet vedborer: NIBIO [lest 01.04.2020]. Tilgjengelig fra: https://skogskader.nibio.no/skader/51
  10. Krokene P. Lauvvedborer: NIBIO [lest 01.04.2020]. Tilgjengelig fra: https://skogskader.nibio.no/skader/42

Historikk

02.04.2020: Artikkelen er oppdatert og referanser er satt inn i teksten.

Innhold på denne siden