Hopp til innhold

Vold og seksuelle overgrep

Publisert

Infografikk_Helse_og_trivsel_i_Norge.jpg

Kapitlet handler om forekomsten av alvorlig og mindre alvorlig fysisk vold, psykisk vold, seksuelle overgrep og voldtekt blant barn, unge, voksne og eldre, helsekonsekvenser av vold og overgrep samt kort om forebygging.


Hovedpunkter

  • Om lag 1 av 20 barn og unge vokser opp under forhold preget av vold (barnemishandling). Andelen har vært stabil over tid. Mindre alvorlig fysisk vold mot barn og unge har avtatt betydelig over tid og forekommer hos om lag 1 av 5.
  • Om lag 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter oppgir at de har opplevd seksuelle overgrep før de fylte 18 år.
  • 1 av 4 voksne kvinner og nesten halvparten av menn rapporterer at de har vært utsatt for vold etter 18 års alder.
  • 9 prosent av alle kvinner og 1 prosent av alle menn over 18 år rapporterer at de har vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet.
  • Konsekvenser av vold omfatter alvorlige fysiske og psykiske helseplager.
  • Vold, seksuelle overgrep, og omsorgssvikt i barndommen er godt dokumenterte risikofaktorer for psykiske lidelser som angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse, og for en rekke somatiske sykdommer som astma, kronisk bronkitt og kronisk smertesykdom.

Om vold

Vold omfatter situasjoner og oppvekstforhold der individets helse og utvikling kan skades på grunn av fysisk eller psykisk vold og/eller seksuelle overgrep. For barn og unge omfatter voldsbegrepet også omsorgssvikt.

Når voksne som har et permanent eller midlertidig omsorgsforhold for barnet, utøver vold, kalles det barnemishandling.

Vold deles ofte inn etter voldstype og relasjonen volden forekommer i (WHO 2002). De viktigste voldstypene er

  • fysisk vold
  • seksuelle overgrep
  • psykisk vold
  • omsorgssvikt

Vold kan forekomme i nære relasjoner, for eksempel som barnemishandling og partnervold, eller mellom bekjente eller fremmede. Vold mot barn kan ha noen særtrekk, og i dette kapittelet vil vi omtale vold mot barn og vold mot voksne atskilt der det er hensiktsmessig.

Datakilder

Dette kapittelet bruker i hovedsak følgende datakilder: spesifikke voldsundersøkelser og helse- og levekårsundersøkelser. I tillegg brukes informasjon fra den offisielle kriminalstatistikken over antall anmeldte lovbrudd og antallet ofre for disse (SSB, Ofre for anmeldte lovbrudd). Lovbrudd som ikke anmeldes, er ikke inkludert i denne statistikken.

De spesifikke voldsundersøkelsene er:

  • UngVold, NOVA
  • Vold og voldtekt i Norge, NKVTS
  • LISA-undersøkelsen (UiB/Støttesentra mot incest)
  • Forekomstundersøkelsen om vold og overgrep mot eldre personer i Norge (Sandmoe, 2017)

Helse- og levekårsundersøkelser som inkluderer spørsmål om vold er:

  • Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), NTNU
  • UngHUBRO, Folkehelseinstituttet
  • Ung i Norge, NOVA
  • Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), Folkehelseinstituttet
  • Levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå

For å få kunnskap om hvor store andeler av den voksne befolkningen som utsettes for vold, er befolkningsundersøkelsene viktige kilder. Vi supplerer med internasjonal statistikk og internasjonale undersøkelser der det er naturlig, for eksempel:

Vold mot barn og unge, forekomst

Kjønnsforskjeller:

  • Det er ikke vesentlige kjønnsforskjeller når det gjelder å ha opplevd alvorlig fysisk vold, omsorgssvikt eller å ha vært vitne til vold mellom foreldre, mens vesentlig flere gutter er utsatt for de mindre alvorlige formene for fysisk vold.  (Thoresen, 2014; Mossige & Stefansen, 2016).
  • Flere jenter rapporterer å ha vært utsatt for psykisk vold i barndommen (NCK, 2014).
  • Både mødre og fedre utøver vold mot barn, men seksuelle overgrep utøves i all hovedsak av menn (Thoresen, 2014; Mossige & Stefansen, 2016).

Aldersforskjeller:

  • Det er lite kunnskap om vold mot de aller minste barna, fordi dette er forhold som vanskelig lar seg kartlegge gjennom foreldrerapportering og selvrapportering.
  • Fysisk vold fra foreldre starter ofte tidlig i barneårene (Myhre, 2015).
  • Hos omtrent halvparten av de som utsettes for alvorlige seksuelle overgrep, skjer dette før de er 18 år. Men en vesentlig andel av overgrepene mot barn forekommer før 13 års alder, i noen tilfeller allerede i småskolealder og i barnehagealder. (NCK, 2014; Thoresen, 2014).
  • Over livsløpet forekommer vold oftest mot barn, ungdom og unge voksne.

Fysisk vold fra omsorgsgiver forekommer ofte i sammenheng med annen type vold, som psykisk vold og omsorgssvikt.

Fysisk vold

Vi skiller gjerne mellom alvorlig og mindre alvorlig fysisk vold. Denne inndelingen henviser til potensialet for fysisk skade.

Med mer alvorlig vold mener vi vold som har et større skadepotensiale, for eksempel å bli slått med knyttneve eller gjenstander, bli sparket eller få juling. Mindre alvorlig fysisk vold kan likevel oppleves som alvorlig for den som blir utsatt.

Om lag 1 av 20 har i løpet av oppveksten opplevd barnemishandling i form av alvorlig vold og vold som har gitt synlige skader eller merker, eller har opplevd vold ofte, se tabell 1. 

Det er ikke uvanlig at barn og unge har opplevd mindre alvorlige former for vold, for eksempel å bli lugget, kløpet eller slått med flat hånd. Om lag én av fem unge har opplevd dette.

Alvorlig vold mot barn forekommer sjeldnere, men har holdt seg stabil over tid (Mossige & Stefansen, 2016). Forekomsten av mindre alvorlig vold har avtatt over tid. Nedgangen ser imidlertid ut til å ha stoppet opp de siste årene (Janson, 2011).

Tabell 1.Resultater fra spørreundersøkelser

 

Andel

Aldersgruppe som ble spurt

Kilde

Mindre alvorlig vold:

 

 

 

Har opplevd minst ett tilfelle av mindre alvorlig fysisk vold fra én forelder i oppveksten

21 %

18-19-åringer

NOVA

(Mossige &  Stefansen, 2016)

Har opplevd minst ett tilfelle av mindre alvorlig fysisk vold fra begge foreldre i oppveksten

7 %

18-19-åringer

NOVA

(Mossige &  Stefansen, 2015)

Har opplevd mindre alvorlig vold fra foresatte i oppveksten (f. eks. risting, slått med flat hånd)

25 % (kvinner)

33 % (menn)

 

Voksne (aldersgruppe 18-74 år)

NKVTS (Thoresen og Hjemdal, 2014)

Har opplevd vold én eller flere ganger fra jevnaldrende eller voksne

 

5 % (jenter)

10 % (gutter)

18-19-åringer

NOVA

(Mossige & Stefansen 2016)

Alvorlig vold:

 

 

 

Har opplevd alvorlig vold fra begge foreldre.

6 %

18-19-åringer

NOVA

(Mossige & Stefansen, 2016)

Har opplevd alvorlig fysisk vold (som å bli slått med knyttneve eller banket opp) fra foreldre én eller flere ganger i løpet av oppveksten.

5 %

Voksne

NKVTS

(Thoresen, 2014)

Psykisk vold

Når barnet blir utsatt for gjentatte sårende, skremmende eller fornedrende kommentarer fra omsorgsgivere, defineres dette ifølge verdens helseorganisasjon (WHO) som psykisk vold.

I en undersøkelse blant 16-17-åringer i Norge, rapporterte 6,6 prosent at de hadde vært utsatt for psykisk vold fra omsorgsgivere (Myhre, 2015). Tallet er noe lavere enn det vi finner i andre nordiske studier, for eksempel viste en svensk studie blant 15-åringer at en forekomst på 16 prosent (Jernbro & Janson, 2017).

Vold mellom foreldre

Når barn er vitne til vold mot foreldre, oppleves dette som svært skremmende (se avsnittet om helsekonsekvenser). Dette regnes derfor ofte som en type vold mot barn.

Om lag 1 av 10 unge hadde i løpet av oppveksten sett eller hørt minst én av foreldrene bli utsatt for fysisk vold (Thoresen, 2014). Nærmere 1 av 20 (4 prosent) hadde opplevd alvorlig vold mot mor, mens 1 av 50 (2 prosent) hadde opplevd alvorlig vold mot far (Mossige & Stefansen, 2016).

Om lag 1 av 50 (2 prosent) hadde vært vitne til vold mot begge foreldrene.

Seksuelle overgrep, barn og unge

Om lag 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter har opplevd seksuelle overgrep før fylte 18 år, se tabell 2.

Det har vært en liten nedgang i seksuelle overgrep over tid, viser de to UngVold-undersøkelsene fra 2007 og 2015 (Mossige og Stefansen, 2016).

Omfanget av seksuelle overgrep øker fra barnealderen til ungdomsalderen, med en markant økning i forbindelse med at puberteten inntrer (Kloppen, 2016).

Kjønnsforskjeller (Thoresen 2014; Mossige & Stefansen, 2016):

  • Jenter og kvinner er mer utsatt for seksuelle overgrep enn menn, men også gutter opplever seksuelle overgrep.
  • Både mødre og fedre utøver fysisk vold mot barn, men seksuelle overgrep utøves i all hovedsak av menn.

Aldersforskjeller:

  • Hos omtrent halvparten av de som utsettes for alvorlige seksuelle overgrep, skjer dette før de er 18 år (NCK, 2014, Thoresen, 2014), men en vesentlig andel av overgrepene forekommer før 13 års alder. Overgrep forekommer også i småskolealder og i barnehagealder (Thoresen, 2014).

Erfaringer med seksuelle overgrep før fylte 13 år gir økt risiko for å rapportere om både milde og grove seksuelle overgrep etter 13 år (Mossige og Stefansen, 2016).

Tabell 2. Andelen som oppgir at de har opplevd seksuelle overgrep.

 

Andel

Aldersgruppe spurt

Kilde

I oppveksten:

 

 

 

Har opplevd seksuelle overgrep før fylte 18 år

22 % jenter

7 % gutter

18-19-åringer

UngVold (Mossige & Stefansen, 2016)

Har opplevd seksuelle overgrep i oppveksten

20 % kvinner

7 % menn

Voksne

NKVTS (Thoresen & Hjemdal, 2014; NKVTS, 2018) 

Har opplevd voldtekt før fylte 18 år

10 % kvinner

Voksne

 

UngVold/NOVA, 2015 

I løpet av livet:

 

 

 

Har opplevd seksuelle overgrep i løpet av livet

10 % kvinner

 

Voksne

UngVold/NOVA, 2015 (Mossige & Stefansen, 2016)

Har opplevd voldtekt i løpet av livet

10 % kvinner

Voksne

 

NKVTS (Thoresen & Hjemdal, 2014; NKVTS, 2018)

Seksuelle krenkelser

25 % kvinner, 
9 % menn

 

NKVTS (Thoresen & Hjemdal, 2014) 

 

Utvikling over tid, barn og unge

Oppsummering av utviklingstrekk når det gjelder vold mot barn og unge over tid:

  • Mindre alvorlig vold: Andelen har avtatt betydelig over tid, se tabell 1. Nedgangen ser imidlertid ut til å ha stoppet opp de siste årene (Janson. 2011).
  • Mer alvorlig vold forekommer sjeldnere og forekomsten har holdt seg stabil over tid (Mossige & Stefansen, 2016).
  • Når det gjelder seksuelle overgrep, har det vært en liten nedgang over tid (Mossige og Stefansen, 2016).

Det fins per i dag ikke data om antall nye årlige tilfeller av barn og unge som utsettes for vold eller seksuelle overgrep.

Vold mot voksne og eldre, forekomst

Da det mangler gode nok data på omfang av psykisk vold mot voksne og eldre, vil vi i dette avsnittet begrense omtalen til alvorlig fysisk vold og seksuelle overgrep.

Fysisk vold

Anmeldte lovbrudd

Årlig blir det anmeldt over 20 000 voldslovbrudd. Antall ofre for anmeldte lovbrudd er noe lavere, og de fleste er i alderen 20-70 år, se tabell 3. For fysisk vold er det store mørketall i kriminalstatistikken, i og med at mange voldshendelser ikke anmeldes.

Spørreundersøkelser

I spørreundersøkelser opplyser nesten 1 av 4 kvinner og nesten halvparten av menn at de har vært utsatt for vold etter 18 års alder, se tabell 4.

I voksen alder er kvinner og menn omtrent like ofte utsatt for mindre alvorlig partnervold.

Når det gjelder mer alvorlige former for partnervold, er kvinner oftere utsatt for dette enn menn.

Menn blir oftere enn kvinner utsatt for fysisk vold utenfor familien.

Over 1 av 100 eldre oppgir at de har vært utsatt for vold etter 65 år alder, se tabell 4. Det er ingen signifikant forskjell mellom menn og kvinner. 

Andelen varierer mellom ulike kilder

Andelen som oppgir at de har vært utsatt for vold; varierer etter hvilken kilde som brukes. I levekårsundersøkelsen fra SSB er det respondenten selv som definerer hva de oppfatter som vold. Dette gir erfaringsmessig lavere andeler enn i undersøkelser der det spørres om konkrete handlinger som man har vært utsatt for.

Utvikling over tid, voksne

Nedgang, men flere anmeldelser

Når det gjelder voldslovbrudd, har det vært en økning i antallet anmeldelser i tiårsperioden 2007-2017, fra vel 18 000 anmeldte lovbrudd i 2007 til over 20 000 i 2017, se tabell 3. For de mer alvorlige formene for fysisk vold, kroppskrenkelser og kroppsskade har det imidlertid enten ikke vært noen endring (kroppskrenkelser) eller en markert nedgang (kroppsskader).

Økningen i antallet voldsanmeldelser skyldes trolig en økt tilbøyelighet til å anmelde, snarere enn en reell økning i volden, særlig for de mindre alvorlige formene for vold. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (SSB, Levekårsundersøkelsen) finner antydninger til en nedgang i befolkningen over 16 år som oppgir at de har vært utsatt for fysisk vold. I 2007 oppga 3,1 prosent å ha vært utsatt for vold (med eller uten kroppslig skade) siste år. I 2012 hadde andelen sunket til 2,3 prosent og i 2015 ytterligere, til 1,9 prosent.

Fra 2006 ble det innført en egen lovbestemmelse mot mishandling i nære relasjoner. Her har det blitt registrert nesten en firedobling i antallet anmeldelser, fra knapt 1000 anmeldelser i 2007 til vel 3700 i 2017, se tabell 3 (SSB. Anmeldte lovbrudd). En del av økningen kan forklares med endret registreringspraksis hos politiet.

Tabell 3. Antall anmeldte voldslovbrudd i 2017. Kilde: SSB.no. Anmeldte lovbrudd.

År

Totalt antall
anmeldelser

Totalt antall ofre

Antall ofre for kroppskrenkelser

Antall ofre for kroppsskader

Antall anmeldelser for mishandling i nære relasjoner

2007

18 090

 

 

 

 936

2016

19 967

17 359

7289 (20-70 år)

1189 (20-70 år)

 

2017

20 403

Ikke oppgitt

Ikke oppgitt

Ikke oppgitt

3721

 

Tabell 4. Andelen som i spørreundersøkelser rapporterer at de har opplevd vold i voksen alder.

Funn

Andel

Aldersgruppe som er spurt

Kilde

Har siste 12 måneder vært utsatt for vold eller trusler, totalt

4,7 %

Uten synlig merker: 1,4 %

Med synlige merker: 1,3 %

Over 16 år

SSB: Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen 2018

Har noen gang etter 18 år vært utsatt for alvorlig fysisk vold*

23 % kvinner
45 % menn

Over 18 år

NKVTS (Thoresen, 2014).

Har opplevd alvorlig fysisk vold* etter fylte 65 år

1,3 %

66-90 år

NKVTS, 2017

* Alvorlig fysisk vold ble i undersøkelsen definert som slag med knyttet neve eller hard gjenstand, at man ble sparket, tatt kvelertak på, banket opp, truet med våpen eller angrepet fysisk på annen måte.

Seksuelle overgrep, voksne

I en nasjonal undersøkelse blant voksne ble det spurt om overgrep i løpet av livet (NKVTS (Thorsen & Hjemdal, 2014). Resultatene viser at:

  • 34 prosent av kvinner og 11 prosent av menn hadde vært utsatt for seksuelle overgrep (se tekstboks).
  • 9 prosent av alle kvinner og 1 prosent av alle menn over 18 år hadde vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet.
  • Hos halvparten av kvinnene som hadde opplevd overgrep, skjedde dette før de fylte 18 år.
  • Om lag 1,5 prosent av utvalget (N=1909) hadde vært utsatt for seksuelle overgrep etter fylte 65 år. Det var ingen signifikant forskjell mellom kvinner og menn (NKVTS, 2017).

I undersøkelsen ble det bare spurt om overgrep noen gang i livet, ikke i løpet av et år. Som for fysisk vold, mangler vi årsprevalenser for denne type overgrep, og resultatene av undersøkelsen kan derfor ikke sammenliknes direkte med tallene i kriminalstatistikken. I alt ble det anmeldt seksuallovbrudd med nesten 6000 ofre i 2017, over 4000 av ofrene var under 20 år (tabell 5).

Seksuelle overgrep omfatter voldtekt, uønsket seksuell kontakt når beruset eller bevisstløs, ufrivillig beføling av kjønnsorgan, presset til seksuelle handlinger og andre former for seksuelle krenkelser.

Tabell 5. Anmeldte seksuallovbrudd i 2017. Kilde: SSB. Ofre for anmeldte lovbrudd.

 

Totalt antall anmeldte seksuallovbrudd

Per 1000 innbyggere

Totalt antall ofre

Antall ofre mellom 20 og 70 år

Antall i 2017

7986

1,5

5758

1519

Herav voldtekter

2308

 

2185

758

 

Sykdomsbyrde i Norge som følge av vold og seksuelle overgrep

Sykdomsbyrde som følge av vold og seksuelle overgrep beregnes i det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet, Global Burden of Disease både som skader i seg selv, og som risikofaktorer for andre sykdommer eller skader (GBD, 2017).

Vold som «skader» i GBD omfatter overfall med skytevåpen, overfall med skarpt objekt, seksuell vold og overfall med andre midler.

I internasjonal sammenheng er sykdomsbyrden i Norge som følge av vold som skade blant de laveste i verden, med 63,4 helsetapsjusterte leveår (DALY) per 100,000 innbyggere, sammenliknet med for eksempel 400,6 DALY per 100,000 i USA. Menn i Norge har rundt 60 prosent høyere DALY-rate tilskrevet vold enn kvinner (77,6 versus 48,8 DALY). Både blant menn og kvinner er ratene høyest i det første leveåret, samt i ungdomsårene og ung voksen alder. 

Vold i nære relasjoner er i GBD inkludert som en risikofaktor for hiv/aids, tuberkulose, abort, depressiv lidelse, overfall med skytevåpen, overfall med skarpt objekt, seksuell vold og overfall med andre midler. Enkelte av utfallene som beregnes, slik som hiv/aids, tuberkulose og overfall med skytevåpen, er viktigere for sykdomsbyrden i andre land enn i Norge.

Seksuelle overgrep i barndommen er beregnet som risikofaktor for depressiv lidelse og alkoholbrukslidelse.

Det er en klar kjønnsforskjell i sykdomsbyrden som er tilskrevet disse risikofaktorene. I Norge tilskrives 5 prosent av depresjon blant kvinner til vold fra intim partner, mens nesten halvparten av skaden «overfall med andre midler» tilskrives vold fra intim partner, til sammen en rate på 64,4 DALY per 100,000.

Til sammenlikning er ingen DALY blant menn tilskrevet vold fra intim partner. Kvinner har også høyere DALY-rater tilskrevet seksuelle overgrep i barndom enn menn, henholdsvis 52,3 DALY blant kvinner versus 16,5 DALY blant menn.

Rundt 2 prosent av sykdomsbyrden som følge av depresjon og 2 prosent som følge av alkoholbrukslidelser tilskrives seksuelle overgrep i barndom blant menn, sammenliknet med rundt 5,5 prosent av byrden fra depresjon og 6,5 prosent av byrden fra alkoholbrukslidelse blant kvinner.

Utvikling over tid, seksuelle overgrep voksne

Det har i Norge vært en vesentlig økning i anmeldelser for seksuallovbrudd de siste 10 årene, med mer enn en dobling, fra 3802 anmeldelser i 2007 til 7986 anmeldelser i 2017. For de mest alvorlige overgrepene, voldtekter, var det en økning fra 1407 anmeldelser i 2007 til 2308 tilfeller i 2017 (SSB. Anmeldte lovbrudd).

En økning i anmeldelser kan ha flere årsaker, blant annet åpenhet om seksuelle overgrep i samfunnet og forventninger til politi og rettsvesen (Kripos, 2018). De fleste voldtekter blir ikke anmeldt.

Internasjonale sammenlikninger

Store internasjonale studier av voldsforekomst har ofte ikke inkludert tall fra Norge. I tillegg er det metodeforskjeller i hvordan vold er målt i studiene. Forekomsten av ulike typer vold kan derfor ofte ikke sammenlignes direkte mellom Norge og andre land. Internasjonale studier tyder på at det er stor variasjon i forekomsten av ulike typer vold mellom land.

Drapsratene i Norge er blant de laveste i Europa og i verden for øvrig, også når man ser bort fra dødsfall som resultat av kriger og konflikter.

  • I 2015 var det i Norge 0,43 drap per 100 000 personer.
  • Gjennomsnittlig antall drap i EU i 2015 var 0,69 per 100 000 innbyggere (Eurostat) og i hele verden 5,3 per 100 000 (UN).

En nordisk studie som sammenlignet forekomsten av ulike typer vold mot kvinner, viste at (Wijma, 2003):

  • Det var en signifikant forskjell mellom de nordiske landene når det gjaldt livstidserfaringer med fysisk vold, der Finland lå høyest og Sverige lavest. Se også tabell 6.
  • Det var ingen signifikant forskjell når det gjaldt fysisk vold siste år.
  • Når det gjaldt seksuelle overgrep var det signifikante forskjeller, der Island lå høyest. Om lag én av tre islandske kvinnene rapporterte at de hadde opplevd overgrep i løpet av livet. I Norge var andelen knapt én av fire. Betydelig færre hadde opplevd overgrep i løpet av det siste året. Se tabell 6.

Tabell 6. Forekomsten av vold blant kvinner i nordiske land (Wiljma, 2003).

 

Fysisk vold
Siste 12 mnd.

Fysisk vold
i løpet av livet

Seksuell vold
Siste 12 mnd.

Seksuell vold
i løpet av livet

Norge

4,2 %

44,2 %

1,0 %

22,8 %

Andre nordiske land

2,3 -5,5 %

37,5-66,2 %

0,4-2,6 %

16,6-33,0 %

Resultater fra internasjonale studier av vold i andre land viser at: 

  • 1 av 3 kvinner hadde opplevd fysisk og/eller seksuell vold etter 15 års alder, mens 8 prosent hadde opplevd dette i løpet av de siste 12 månedene. (FRA, 2014)
  • WHOs populasjonsbaserte studie om vold mot kvinner er utført i 48 land og viser at mellom 10 og 69 prosent av kvinnene hadde blitt utsatt for fysisk vold av sin mannlige partner i løpet av livet (WHO, 2005).
  • WHO antar at 3-4 prosent av eldre hjemmeboende personer i Europa har vært utsatt for vold, men at det er store variasjoner i forekomstene mellom de europeiske landene (Sethi, 2011). 

Risikofaktorer for vold

En rekke faktorer øker risikoen for å bli utsatt for vold. Risikofaktorer for alvorlig og mindre alvorlig vold fordeler seg ulikt i populasjonen, mellom barn, unge og voksne, og dette gjenspeiles i forskjellig forekomst innenfor ulike grupper. Noen risikofaktorer vil nevnes under.

Tidligere vold

En av de sterkeste risikofaktorene er å ha vært utsatt for vold tidligere. For eksempel har mennesker som har opplevd én type vold, ofte også opplevd andre typer vold (Thoresen, 2015; Mossige & Stefansen, 2016). Barn som har vært utsatt for vold, har høyere risiko for å oppleve vold også senere i livet; i ungdomstiden og voksen alder (Thoresen, 2015; Strøm, 2017). Dette gjelder både seksuelle overgrep og andre former for vold.

Personer som har vært utsatt for alvorlig fysisk vold og alvorlige seksuelle overgrep tidligere i livet, har åtte ganger større risiko for å bli utsatt for vold også etter fylte 65 år (Janson, 2011).

Andre viktige risikofaktorer for å oppleve vold i voksen alder er å ha opplevd alvorlig vold tidlig i livet, og å ha hatt rusproblemer, sosiale problemer, psykiske helseproblemer og å ha kjent voldsrelatert skam (Strøm, 2017, Aakvaag, 2018). I voksen alder forekommer fysisk vold og voldtekt oftere hos personer som opplever at de har dårlig økonomi (Thoresen, 2014). Levekårsproblemer, for eksempel arbeidsledighet, dårlig økonomi og avhengighet av ytelser, øker risikoen for partnervold (Haaland, 2005).

Risikofaktorer for vold blant barn og unge

Rusproblemer og psykiske problemer hos foreldre øke risikoen for at barna opplever vold og seksuelle overgrep (Mossige & Dyb, 2009).

Risikoen for å bli utsatt for alvorlig fysisk vold fra egne foreldre henger sammen med familiens levekår. Innvandrerungdom, ungdom fra familier med dårlig råd og ungdom fra familier der mor eller far har rusproblemer hadde høyere risiko for å bli utsatt for fysisk vold fra foreldrene sammenlignet med andre ungdommer (Mossige & Stefansen, 2016).

Fysisk vold og seksuelle overgrep mot barn forekommer hyppigere i familier med dårlig økonomi, det gjelder spesielt den alvorlige volden (Mossige & Stefansen, 2007; 2016; Myhre, 2015). 

Personer med samisk bakgrunn har høyere risiko for å bli utsatt for vold, både når det gjelder fysisk, psykisk og seksuell vold i barndommen. Det viser resultater fra den andre helse- og levekårsundersøkelsen (SAMINOR 2) som ble gjennomført i områder med samisk og norsk bosetting 2012-2014 (Eriksen, 2015).

Konsekvenser av vold

Konsekvenser av vold omfatter alvorlige fysiske skader, psykiske og somatiske helseplager og sykdom, atferdsforstyrrelser og utviklingsavvik.

De fleste som utsettes for voldshandlinger, reagerer umiddelbart med frykt, uro, sinne, eller aggresjon, følelse av hjelpeløshet, handlingslammelse eller tristhet. Skam, ensomhet, tap av håp og tillitt til seg selv og samfunnet er også vanlig. Mange strever med søvnvansker og smerter.

Om faren er over, opplever de fleste at de etter hvert kan kjenne seg tryggere, kroppen kan gire forsiktig ned, og plagene går gradvis over.

Noen ganger er opplevelsene så grufulle, så mange, reaksjonene så kraftige eller tilgangen til støtte og hjelp så liten at den som har opplevd volden, blir syk. Da minsker ofte kapasiteten til å fortelle om hva som har skjedd, be om hjelp, gi og ta imot omsorg.

Posttraumatiske stress symptomer, inkludert gjenopplevelse, unngåelse, negative endringer i tanker og følelser og endret fysiologisk aktivering er vanlige reaksjoner etter å ha vært utsatt for vold. Slike plager ledsages ofte av smerter og andre somatiske plager. Noen håndterer symptomene med piller eller rus, blir mer aggressive, trekker seg unna sosiale sammenhenger, eller faller ut av skole og arbeidsliv.

Akutte helsekonsekvenser

Død og akutt skade

Vold er en vanlig årsak til akutt fysisk skade og død. Bruk av våpen øker skadepotensialet (Jorgensen, 2016; GBD 2016; 2017). 

Hos barn under fem år er vold fra foreldre eller annen omsorgsgiver forbundet med de alvorligste skadene (Myhre, 2012). Mangel på omsorg, i form av adekvat veiledning og tilsyn, øker også risikoen for at barn og unge blir utsatt for ulykker (trafikk, brann og andre). I tillegg øker risikoen for vold og overgrep fra jevnaldrende og andre voksne når barn ikke passes på.

Seksuelle overgrep medfører sjeldnere fysisk skade, selv om dette forekommer.

Akutt forverring av sykdom

Barn og unge som lever under forhold som er preget av omsorgssvikt, er oftere innlagt på sykehus med akutte infeksjoner eller akutt forverring av kronisk sykdom, som astma eller diabetes.

Seksuelle overgrep øker risikoen for seksuelt overførbare sykdommer og graviditet hos jenter i fertil alder (Eberhard-Gran, 2007).

Akutte stressreaksjoner

Akutte psykiske og somatiske stressreaksjoner er vanlig de første dagene og ukene etter en voldshendelse. Akutt reaktiv psykose forekommer. Symptombyrden avhenger av hvor alvorlig hendelsen var, hvor lenge den varte og om den ble gjentatt. For eksempel vil nesten alle oppleve reaksjoner etter en voldtekt eller etter at de har opplevd andre ekstreme voldshandlinger.

Dersom foreldre eller annen omsorgsgiver er truet med vold i hjemmet, vil barn ofte oppleve dette som ekstremt farlig og skremmende.

Langvarige helsekonsekvenser

Symptomer på posttraumatisk stress er vanlig, og kan ofte vare over lang tid. Typiske symptomer inkluderer gjenopplevelse, unngåelse, negative endringer i tanker og følelser og økt fysiologisk aktivering. Det er også mange som opplever andre typer psykiske plager, som symptomer på angst og depresjon (Thoresen, 2015).

Mange opplever somatiske symptomer som hodepine, smerter og utmattelse (Stensland, 2014). Mindre fysisk aktivitet, overspising eller spiseforstyrrelser øker risiko for overvekt og fedme (Stensland, 2013). Atferdsendringer som sosial isolasjon eller økt rusbruk med ledsagende funksjonstap er også vanlig (Lewis, 2019). Unge, kvinner, mennesker med lav sosioøkonomisk status, minoritetsgrupper og tidligere voldsutsatte har økt risiko for å utvikle helseplager etter å ha blitt utsatt for en voldshendelse (Shalev, 2017).

Vold, seksuelle overgrep, og omsorgssvikt i barndommen er en godt dokumentert risikofaktor for psykiske lidelser som angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse, og for en rekke somatiske sykdommer som astma, kronisk bronkitt og kronisk smertesykdom (Hjemmen, 2002; Hjemdal, 2012). Mange som har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt, blir stadig utsatt for nye hendelser, noe som ytterligere øker risikoen for å utvikle helseplager som følge av volden. 

Sosiale relasjoner

Mange barn som er utsatt for barnemishandling strever senere i sine sosiale relasjoner, og opplever oftere vold også i egne nære relasjoner som voksen (Aakvaag, 2019). Disse barna opplever også oftere enn andre å bli mobbet på skolen (Strøm, 2018).

Frafall fra skole og arbeidsliv, risiko for utenforskap

Barnemishandling og vold fra andre voksne eller jevnaldrende øker faren for fall i skoleprestasjoner, frafall fra skole, utdanningsløp og arbeidsliv (Strøm, 2013a; 2013b). Vold øker risikoen for utenforskap, eller marginalisering i samfunnet.

Forebygging av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep

Voldsforebygging bør ses i et samfunnsperspektiv. I Norden har man valgt å gjøre vellykkede investeringer i universelle tiltak som antakelig har medført lave tall i voldsstatistikken (Gilbert, 2012). Imidlertid trengs målrettede tiltak rettet mot høyrisikogrupper for å forebygge den alvorlige volden mot barn, unge og voksne, som har holdt seg stabil de siste tiårene.

Det finnes en rekke forebyggende tiltak i Norge, med det er få av disse som er evaluert og det finnes lite forskningsbasert og systematisk kunnskap om hvilke og hva slags forebyggende tiltak som har virkning eller effekt.

Strukturelle tiltak

Strukturelle tiltak for å forebygge vold kan for eksempel være å begrense skjenketider, hjemmebesøk fra helsestasjonen etter fødsel eller lovgivning mot fysisk avstraffelse av barn.

Det er vanskelig å måle om et tiltak har betydning for forekomst av vold og overgrep, men noen tiltak, som begrensning av skjenketider og programmer mot overgrep på skole og universitet, har fått noe støtte (Livingston, 2011; Walsh, 2015; Jouriles, 2016). Lite barnefattigdom og universell støtte til foreldre har sannsynligvis medført lavere forekomst av vold mot barn i nordiske land sammenliknet med andre land, eksempelvis USA (Gilbert, 2012)

Tiltak rettet mot risikogrupper

Tiltak rettet mot risikogrupper kan for eksempel være støttetiltak for foreldre med sosiale vanskeligheter. Hovedprinsippet er at man fokuserer tiltaket mot en gruppe som har en høyere risiko for å utøve eller bli utsatt for vold. Denne typen tiltak vil også omfatte forebyggingstiltak rettet mot enkeltpersoner med spesielle risikofaktorer, som personer med aggressiv atferd som møter til behandling hos Alternativ til vold (Moen, 2018).

Sykdomsforebyggende tiltak hos voldsutsatte (individuelle tiltak)

Det er mulig å forebygge mange av helsekonsekvensene av voldsopplevelser. Det viktigste er å avdekke vold tidlig, slik at man kan hjelpe personen ut av voldssituasjonen og gi adekvat behandling og oppfølging. Å behandle eventuelle psykiske og somatiske plager før plagene er blitt kroniske øker sjansen for et godt behandlingsresultat. Sosiale tiltak, både knyttet til arbeidsliv og sosiale relasjoner, kan være viktige. Når vold i parforhold avdekkes, er det svært viktig med kartlegging og tiltak rundt barna. Medikamentell behandling har tradisjonelt ikke hatt noen plass i tiltakskjeden (ISTSS, 2019).

Referanser

Aakvaag, H. F., S. Thoresen, I. F. Strøm, M. Myhre and O. K. Hjemdal (2018). Shame predicts revictimization in victims of childhood violence: A prospective study of a general Norwegian population sample. Psychological trauma: theory, research, practice and policy.

Eriksen, A. M., K. L. Hansen, C. Javo and B. Schei (2015). Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami populations in Norway: the SAMINOR 2 questionnaire study. Scandinavian journal of public health 43(6): 588-596.

EUROSTAT (2019). Eurostat Statistics Explained. Kriminalstatistikker. Tilgjengelig fra: Eurostat. Hentet 19.5.2019. 

FRA (2014). Violence against women: an EU-wide survey. Luxembourg: FRA - European Agency for Fundamental Rights.

GBD 2016 DALYs and HALE Collaborators (2017). Global, regional, and national disability-adjusted life-years (DALYs) for 333 diseases and injuries and healthy life expectancy (HALE) for 195 countries and territories, 1990-2016: A systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. Lancet 390(10100): 1260-1344.

Gilbert, R., J. Fluke, M. O'Donnell, A. Gonzalez-Izquierdo, M. Brownell, P. Gulliver, S. Janson and P. Sidebotham (2012). Child maltreatment: variation in trends and policies in six developed countries. Lancet 379(9817): 758-772.

Haaland, T. and S. E. Clausen (2005). Vold i parforhold - ulike perspektiver: Resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge. Oslo, Norsk institutt for by- og regionforskning, rapport 3/2005.

Hjemdal O K, Sogn H, Schau, L. Vold, negative livshendelser og helse. En gjennomgang av data fra to regionale helseundersøkelser. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 2012.

Hjemmen A, Dalgard O S, Graff-Iversen S. Volden som rammer kvinner og volden som rammer menn – to ulike verdener) Resultater fra anonym spørreundersøkelse blant 40-42-åringer i 1990-1994 i Akershus og Buskerud. Norsk Epidemiologi 12 (3): 275-280; 2002.

ISTSS; International Society for Traumatic Stress Studies, Guidelines Committee (2019). Posttraumatic Stress Disorder. Prevention and Treatment Guidelines Methodology and Recommendations.

Janson, S., C. Jernbro and B. Långberg (2011). Kroppslig bestraffning och annan kränkning av barn i Sverige. En nationell kartläggning.

Jernbro, C., & Janson S. (2017). Våld mot barn 2016 – En nationell kartläggning. Stiftelsen Allmänna Barnhuset.

Jorgensen, J. J., P. A. Naess and C. Gaarder (2016). Injuries caused by fragmenting rifle ammunition. Injury 47(9): 1951-1954.

Jouriles, E. N., R. McDonald, D. Rosenfield, N. Levy, K. Sargent, C. Caiozzo and J. H. Grych (2016). TakeCARE, a video bystander program to help prevent sexual violence on college campuses: Results of two randomized, controlled trials. Psychology of Violence 6(3): 410-420.

Kloppen, Haugland, Svedin, Mæhle og Breivik (2016). Prevalence of Child Sexual Abuse in the Nordic Countries: A Literature Review. Jorunal of Child Sexual abuse, 25 (1), 37-55.

Kripos (2018). Voldtektssituasjonen i Norge 2017. Tilgjengelig fra:  https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/voldtekt-og-seksuallovbrudd/voldtektssituasjonen-i-norge-2017.

Lewis S.J., Arseneault L., Caspi A., Fisher H.L., Matthews T. et al. (2019). The epidemiology of trauma and post-traumatic stress disorder in a representative cohort of young people in England and Wales. Lancet Psychiatry 2019; 6: 247–56.

Livingston, M. (2011). A longitudinal analysis of alcohol outlet density and domestic violence. 106(5), 919-925. doi:doi:10.1111/j.1360-0443.2010.03333.x

Moen, L. H., S. Bergman and C. Øverlien (2018). Forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner. Kartlegging av kunnskap for veien videre. Oslo, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Mossige, S. og Dyb, G. (2009). Voldsutsatte barn og unge i Oslo. Forekomst og innsatsområder for forebygging.

Mossige, S. og K. Stefansen (red.) (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. Oslo, NOVA rapport 20/07.

Mossige, S. og K. Stefansen (red.) (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015. NOVA velferdsforskningsinstitutt, Høgskolen i Oslo og Akershus, rapport nr 5/16.

Myhre, M. C., S. Thoresen, J. B. Grogaard and G. Dyb (2012). Familial factors and child characteristics as predictors of injuries in toddlers: a prospective cohort study. BMJ Open 2(2): e000740.

Myhre, M., S. Thoresen and O. K. Hjemdal (2015). Vold og voldtekt i oppveksten, Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Rapport nr 1.

NCK (2014). Våld och Hälsa. En befolkningsundersökning om kvinnors og mäns våldsutsatthet samt kopplingen til hälsa. Uppsala Universitet, Sweden, NCK: Nationellt Centrum för Kvinnofrid.

NKVTS, (2018). Vold og overgrep: Tilgjengelig fra: https://www.nkvts.no/tema/vold-og-overgrep-i-naere-relasjoner/#rapporter Hentet dato: 18.06.2019

Resnick, H. S., Kilpatrick, D. G., Dansky, B. S., Saunders, B. E., & Best, C. L. (1993). Prevalence of civilian trauma and posttraumatic stress disorder in a representative national sample of women. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 61(6), 984-991. doi:10.1037/0022-006X.61.6.984

Sandmoe, A., Wentzel-Larsen, T., & Hjemdal, O. K. (2017). Vold og overgrep mot eldre personer i Norge: En nasjonal forekomststudie. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 9/2017).

Sethi, D., S. Wood, F. Mitis, M. Bellis, B. Penhale, I. I. Marmolejo, A. Lowenstein, G. Manthorpe and F. U. Kärki (2011). European report on preventing elder maltreatment. Copenhagen, World Health Organization.

Shalev, A., I. Liberzon and C. Marmar (2017). "Post-Traumatic Stress Disorder." N Engl J Med 376(25): 2459-2469.

SSB; Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen. Sett 4.2.2019.

SSB; Statistisk sentralbyrå. Sosiale forhold og kriminalitet. Ofre for anmeldte lovbrudd. Hentet 18.10.2018.

SSB; Statistisk sentralbyrå. Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen Levekårsundersøkelse 2015. Hentet 25.3.2019.

Stensland SØ, Dyb G, Thoresen S, et al. (2013).  Potentially traumatic interpersonal events, psychological distress and recurrent headache in a populationbased cohort of adolescents: the HUNT study. BMJ Open 2013;3:e002997. Doi:10.1136/bmjopen-2013-002997.

Stensland, S., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Zwart, J. A., & Dyb, G. (2014). Recurrent headache and interpersonal violence in adolescence: the roles of psychological distress, loneliness and family cohesion: the HUNT study. The Journal of Headache and Pain, 15:35. Doi:10.1186/1129-2377-15-35

Strøm, I. F., Aakvaag, H. F., Birkeland, M. S., Felix, E., & Thoresen, S. (2018). The mediating role of shame in the relationship between childhood bullying victimization and adult psychosocial adjustment. European Journal of Psychotraumatology, 9(1), 1418570. doi:10.1080/20008198.2017.1418570

Strøm, I. F., O. Kristian Hjemdal, M. C. Myhre, T. Wentzel-Larsen and S. Thoresen (2017). The social context of violence: a study of repeated victimization in adolescents and young adults. Journal of interpersonal violence: 0886260517696867.

Strøm, I. F., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2013a). Violence, bullying and academic achievement: A study of 15-year-old adolescents and their school environment. Child Abuse & Neglect, 37(4), 243-251. Doi: https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2012.10.010

Strøm, I. F., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Hjemdal, O. K., Lien, L., & Dyb, G. (2013b). Exposure to life adversity in high school and later work participation: A longitudinal population-based study. Journal of Adolescence, 36(6), 1143-1151. Doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.adolescence.2013.09.003

Thoresen, S. and O. K. Hjemdal (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Oslo, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Thoresen, S., M. Myhre, T. Wentzel-Larsen, H. F. Aakvaag and O. K. Hjemdal (2015). Violence against children, later victimisation, and mental health: a cross-sectional study of the general Norwegian population. European Journal of Psychotraumatology 6.

Thoresen, S., Myhre, M., Wentzel-Larsen, T., Aakvaag, H. F., & Hjemdal, O. K. (2015). Violence against children, later victimisation, and mental health: a cross-sectional study of the general Norwegian population. European Journal of Psychotraumatology, 6. Doi:10.3402/ejpt.v6.26259

UN. Intentional homicides (per 100 000 people). UN Office on Drugs and Crime. Statistics and Data, Crime data. Hentet 4.2.2010.

Walsh, K., K. Zwi, S. Woolfenden and A. Shlonsky (2015). School-based education programmes for the prevention of child sexual abuse. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015(4). doi:DOI: 10.1002/14651858.CD004380.pub3

WHO (2002). World Report on Violence and Health. Public Helath Report. E. G. Krug, L. L. Dahlberg, J. A. Mercy, A. B. Zwi and R. Lozano. Geneva, World Health Organization.

WHO (2005). WHO Multi-Country Study on Women's Health and Domestic Violence: Initial results on prevalence, health outcomes and women's responses. Geneva, Switzerlanbd, World Health Organization.

Wijma B, Schei B, Swahnberg K, Hilden M, Offerdal K, Pikarinen U, et al. Emotional, physical, and sexual abuse in patients visiting gynaecology clinics: a Nordic cross-sectional study. The Lancet. 2003;361(9375):2107-13.

 

Om denne siden

Kapitlet er første gang publisert 24. juni 2019. 

Skrevet av: Helene Flod Aakvaag, Gertrud Sofie Hafstad, Ole Kristian Hjemdal, Astrid Sandmoe, Lise Eilin Stene, Synne Øien Stensland og Siri Thorsen, alle ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Redaksjonsgruppe i Folkehelseinstituttet; Ingri Myklestad, Kim Stene-Larsen og Anne Reneflot (leder av redaksjonsgruppen). Takk til Ann Kristin Knudsen, Folkehelseinstituttet, for gjennomgang av avsnittene om sykdomsbyrde.