Hopp til innhold

Vold og seksuelle overgrep

Publisert Oppdatert

Kapitlet handler om forekomsten av alvorlig og mindre alvorlig fysisk vold, psykisk vold, seksuelle overgrep og voldtekt blant barn, unge, voksne og eldre, helsekonsekvenser av vold og overgrep samt kort om forebygging.

illustrasjon
Vold og seksuelle overgrep rammer både barn og voksne og kan ha alvorlige fysiske og psykiske konsekvenser. . Illustrasjon: FHI/Fetetyper.no

Kapitlet handler om forekomsten av alvorlig og mindre alvorlig fysisk vold, psykisk vold, seksuelle overgrep og voldtekt blant barn, unge, voksne og eldre, helsekonsekvenser av vold og overgrep samt kort om forebygging.


Hovedpunkter

  • Om lag 1 av 20 barn og unge vokser opp under forhold preget av vold (barnemishandling). Andelen har vært stabil over tid. Mindre alvorlig fysisk vold mot barn og unge har avtatt betydelig over tid og forekommer hos om lag 1 av 5.
  • I voksen alder oppgir 1 av 4 kvinner og nesten annenhver mann at de har vært utsatt for vold etter 18 års alder.
  • Når det gjelder seksuelle overgrep, oppgir 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter at de har opplevd dette i barne- og ungdomsårene. 9 prosent av alle kvinner har vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet.
  • Vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i barndommen øker risikoen for alvorlige fysiske og psykiske helseplager. 

Om vold

Vold omfatter situasjoner og oppvekstforhold der individets helse og utvikling kan skades på grunn av fysisk eller psykisk vold og/eller seksuelle overgrep. For barn og unge omfatter voldsbegrepet også omsorgssvikt.

Når voksne som har et permanent eller midlertidig omsorgsforhold for barnet, utøver vold, kalles det barnemishandling.

Vold deles ofte inn etter voldstype og relasjonen volden forekommer i (WHO 2002). De viktigste voldstypene er

  • fysisk vold
  • seksuelle overgrep
  • psykisk vold
  • omsorgssvikt

Vold kan forekomme i nære relasjoner, for eksempel som barnemishandling og partnervold, eller mellom bekjente eller fremmede. Vold mot barn kan ha noen særtrekk, og i dette kapittelet vil vi omtale vold mot barn og vold mot voksne atskilt der det er hensiktsmessig.

Datakilder

Dette kapittelet bruker i hovedsak følgende datakilder: spesifikke voldsundersøkelser og helse- og levekårsundersøkelser. I tillegg brukes informasjon fra den offisielle kriminalstatistikken over antall anmeldte lovbrudd og antallet ofre for disse (SSB, Ofre for anmeldte lovbrudd). Lovbrudd som ikke anmeldes, er ikke inkludert i denne statistikken.

De spesifikke voldsundersøkelsene er:

  • UngVold, NOVA.
  • Vold og voldtekt i Norge, NKVTS.
  • LISA-undersøkelsen (UiB/Støttesentra mot incest).
  • Forekomstundersøkelsen om vold og overgrep mot eldre personer i Norge (Sandmoe, 2017).
  • Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. NKVTS (Hafstad & Augusti, 2019).

Helse- og levekårsundersøkelser som inkluderer spørsmål om vold er:

  • Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), NTNU
  • UngHUBRO, Folkehelseinstituttet
  • Ung i Norge, NOVA
  • Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), Folkehelseinstituttet
  • Levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå

For å få kunnskap om hvor store andeler av den voksne befolkningen som utsettes for vold, er befolkningsundersøkelsene viktige kilder. Vi supplerer med internasjonal statistikk og internasjonale undersøkelser der det er naturlig, for eksempel:

Vold mot barn og unge, forekomst

Over livsløpet forekommer vold oftest mot barn, ungdom og unge voksne. Når omsorgsgivere utøver fysisk vold, skjer dette ofte i sammenheng med psykisk vold og omsorgssvikt. Fysisk vold fra foreldre starter ofte tidlig i barneårene (Myhre, 2015).

Vold mot de aller minste barna er forhold som vanskelig lar seg kartlegge gjennom foreldrerapportering og selvrapportering, derfor har vi lite kunnskap om dette.

Fysisk vold - forekomst

Vi skiller gjerne mellom alvorlig og mindre alvorlig fysisk vold. 

Alvorlig vold: Med alvorlig vold mener vi for eksempel å bli slått med knyttneve eller gjenstander, bli sparket eller få juling. 

Om lag 1 av 20 voksne oppgir at de i løpet av oppveksten har opplevd barnemishandling i form av alvorlig vold og vold som har gitt synlige skader eller merker, eller at de opplevde vold ofte, se tabell 1. 

Mindre alvorlig vold: Om lag 1 av 5 unge har opplevd mindre alvorlig vold, for eksempel å bli lugget, kløpet eller slått med flat hånd. Det er vesentlig flere gutter enn jenter som blir utsatt for de mindre alvorlige formene for fysisk vold (Thoresen, 2014; Mossige & Stefansen, 2016).

Blant 12-16 åringer var det imidlertid ingen kjønnsforskjell for mindre alvorlig vold fra minst en forelder (Hafstad og Augusti, 2019).

Tabell 1: Resultater fra spørreundersøkelser
  Andel Aldersgruppe som ble spurt Kilde

Mindre alvorlig vold:

 

 

 

Har opplevd minst ett tilfelle av mindre alvorlig fysisk vold fra én forelder i oppveksten

21 %

19 %

18-19-åringer

12-16-åringer

NOVA (Mossige & Stefansen, 2016)

NKVTS (Hafstad &  Augusti, 2019)

Har opplevd minst ett tilfelle av mindre alvorlig fysisk vold fra begge foreldre i oppveksten

7 %

18-19-åringer

NOVA

(Mossige &  Stefansen, 2016)

Har opplevd mindre alvorlig vold fra foresatte i oppveksten (f. eks. risting, slått med flat hånd)

25 % (kvinner)

33 % (menn)

 

Voksne (aldersgruppe 18-74 år)

NKVTS (Thoresen og Hjemdal, 2014)

Har opplevd vold én eller flere ganger fra jevnaldrende eller voksne

 

5 % (jenter)

10 % (gutter)

18-19-åringer

NOVA (Mossige & Stefansen 2016)

Alvorlig vold:

Har opplevd alvorlig vold fra begge foreldre.

6 %

18-19-åringer

NOVA (Mossige & Stefansen, 2016)

Har opplevd alvorlig fysisk vold (som å bli slått med knyttneve eller banket opp) fra foreldre én eller flere ganger i løpet av oppveksten.

5 %

4 %

Voksne

12-16-åringer

NKVTS (Thoresen, 2014); 

NKVTS (Hafstad & Augusti, 2019)

 

Psykisk vold

Når barnet blir utsatt for gjentatte sårende, skremmende eller fornedrende kommentarer fra omsorgsgivere, defineres dette ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) som psykisk vold.

Flere jenter enn gutter rapporterer å ha vært utsatt for psykisk vold i barndommen (NCK, 2014; Hafstad & Augusti, 2019).

I aldersgruppa 12-16 år oppgir 1 av 5 (20 prosent) at de har vært utsatt for psykisk vold fra omsorgsgivere (Hafstad & Augusti, 2019). Tallet er på samme nivå som i andre nordiske studier (Jernbro & Janson, 2017).

Vold mellom foreldre

Når barn er vitne til vold mot foreldre, oppleves dette som svært skremmende. Dette regnes derfor ofte som en type vold mot barn.

Nærmere 1 av 20 (4 prosent) unge har opplevd alvorlig vold mot mor, mens 1 av 50 (2 prosent) har opplevd alvorlig vold mot far (Mossige & Stefansen, 2016; Hafstad & Augusti, 2019).

Seksuelle overgrep mot barn og unge - forekomst

Om lag 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter har opplevd seksuelle overgrep før fylte 18 år, enten fra voksne eller jevnaldrende, se tabell 2. Om lag halvparten av overgrepene ble gjort av jevnaldrende, som venner, kjæreste eller bekjent (NKVTS, 2018;  Thoresen & Hjemdal, 2014; Mossige og Stefansen, 2016).

Det har vært en liten nedgang i seksuelle overgrep over tid, viser de to UngVold-undersøkelsene fra 2007 og 2015 (Mossige og Stefansen, 2016).

Omfanget av seksuelle overgrep øker fra barnealderen til ungdomsalderen, med en markant økning i forbindelse med at puberteten inntrer (Kloppen, 2016).

Kjønnsforskjeller (Thoresen 2014; Mossige & Stefansen, 2016):

  • Jenter og kvinner er mer utsatt for seksuelle overgrep enn menn, men også gutter opplever seksuelle overgrep.
  • Både mødre og fedre utøver fysisk vold mot barn, men seksuelle overgrep utøves i all hovedsak av menn.

Aldersforskjeller:

  • Hos omtrent halvparten av de som utsettes for alvorlige seksuelle overgrep, skjer dette før de er 18 år (NCK, 2014, Thoresen, 2014), men en vesentlig andel av overgrepene forekommer før 13 års alder. Overgrep forekommer også i småskolealder og i barnehagealder (Thoresen, 2014).

Erfaringer med seksuelle overgrep før fylte 13 år gir økt risiko for å rapportere om både milde og grove seksuelle overgrep etter 13 år (Mossige og Stefansen, 2016).

Definisjon: Seksuelle overgrep mot barn og unge omfatter voldtekt, uønsket seksuell kontakt når personen er beruset eller bevisstløs, å bli utsatt for ufrivillig beføling av kjønnsorgan, å bli presset til seksuelle handlinger og andre former for seksuelle krenkelser.

Tabell 2. Andelen som oppgir at de har opplevd seksuelle overgrep.

 

Andel Aldersgruppe spurt Kilde

I oppveksten:

 

 

 

Har opplevd seksuelle krenkelser eller overgrep fra jevnaldrende eller vokse

28 % jenter

7 % gutter

18-19-åringer

UngVold (Mossige & Stefansen, 2016)

Har opplevd seksuelle krenkelser eller overgrep fra jevnaldrende.

28 % jenter

16 % gutter

12-16-åringer

NKVTS (Hafstad & Augusti, 2019)

Har opplevd seksuelle overgrep i oppveksten fra voksne

8 % jenter

4 % gutter

12-16-åringer

NKVTS (Hafstad & Augusti, 2019)

Har opplevd voldtekt før fylte 18 år

9 % jenter
2 % gutter

18-19-åringer

 

UngVold/NOVA, 2015 (Mossige & Stefansen, 2016)

I løpet av livet:

 

 

 

Har opplevd voldtekt i løpet av livet

9 % kvinner
1 % menn

Voksne

 

NKVTS (Thoresen & Hjemdal, 2014; NKVTS, 2018)

Seksuelle krenkelser

25 % kvinner, 
9 % menn

Voksne

NKVTS (Thoresen & Hjemdal, 2014) 

 

Utvikling over tid, barn og unge

Oppsummering av utviklingstrekk når det gjelder vold mot barn og unge over tid:

  • Mindre alvorlig vold: Andelen har avtatt betydelig over tid, se tabell 1. Nedgangen ser imidlertid ut til å ha stoppet opp de siste årene (Janson. 2011).
  • Mer alvorlig vold forekommer sjeldnere og forekomsten har holdt seg stabil over tid (Mossige & Stefansen, 2016).
  • Når det gjelder seksuelle overgrep, har det vært en liten nedgang over tid (Mossige og Stefansen, 2016).

Vold mot voksne og eldre - forekomst

Da det mangler gode nok data på omfang av psykisk vold mot voksne og eldre, vil vi i dette avsnittet begrense omtalen til alvorlig fysisk vold og seksuelle overgrep.

Fysisk vold

Anmeldte lovbrudd

Årlig blir det anmeldt omkring 20 000 voldslovbrudd. Antall ofre for anmeldte lovbrudd er noe lavere, og de fleste er i alderen 20-70 år, se tabell 3a og 3b. For fysisk vold er det store mørketall i kriminalstatistikken, i og med at mange voldshendelser ikke anmeldes.

Spørreundersøkelser

I spørreundersøkelser opplyser nesten 1 av 4 kvinner og nesten halvparten av menn at de har vært utsatt for vold etter 18 års alder, se tabell 4.

I voksen alder er kvinner og menn omtrent like ofte utsatt for mindre alvorlig partnervold.

Når det gjelder mer alvorlige former for partnervold, er kvinner oftere utsatt for dette enn menn.

Menn blir oftere enn kvinner utsatt for fysisk vold utenfor familien.

Over 1 av 100 eldre oppgir at de har vært utsatt for vold etter 65 år alder, se tabell 4. Det er ingen signifikant forskjell mellom menn og kvinner. 

Andelen varierer mellom ulike kilder

Andelen som oppgir at de har vært utsatt for vold; varierer etter hvilken kilde som brukes. I levekårsundersøkelsen fra SSB er det respondenten selv som definerer hva de oppfatter som vold. Dette gir erfaringsmessig lavere andeler enn i undersøkelser der det spørres om konkrete handlinger som man har vært utsatt for.

Utvikling over tid, voksne

Nedgang, men flere anmeldelser

Når det gjelder voldslovbrudd, har det vært en svak økning i antallet anmeldelser i tiårsperioden 2007 til 2018, fra vel 18 000 anmeldte lovbrudd i 2007 til over 20 000 i 2018, se tabell 3a.

Antall anmeldte lovbrudd for vold- og mishandling har økt, men når tallene beregnes per 1000 innbygger for perioden 2007 til 2018, er de stabile (se tabell 3a).

Også antall anmeldte ofre for volds- og mishandlingslovbrudd har vært stabile i perioden 2007-2018 når tallene beregnes per 1000 innbyggere (se tabell 3b). For de mer alvorlige formene for fysisk vold har det imidlertid vært en markert nedgang for kroppsskader.

Økningen i antallet voldsanmeldelser skyldes trolig en økt tilbøyelighet til å anmelde, snarere enn en reell økning i volden, særlig for de mindre alvorlige formene for vold. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (SSB, Levekårsundersøkelsen) finner antydninger til en nedgang i befolkningen over 16 år som oppgir at de har vært utsatt for fysisk vold.

I levekårsundersøkelsen i 2018 oppga om lag 1 av 20 (4,7 prosent) av befolkningen i alderen 16 år og eldre at de i løpet av det siste året hadde vært utsatt for vold eller trusler om vold (se tabell 4a ). Dette er en noe høyere andel enn i 2012 og 2015 (se tabell 4b ). Det samlede omfanget av ofre for vold og trusler om vold er imidlertid noe lavere i 2018 enn i de tidligere undersøkelsene i tidsperioden 1987–2007 (kilde: SSB. Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen 2018).

I 2007 oppga 3,1 prosent å ha vært utsatt for vold (med og uten kroppslig skade) siste år. I 2012 hadde andelen sunket til 2,3 prosent og i 2015 ytterligere, til 1,9 prosent (se tabell 4b).  I 2018 var andelen 2,1 prosent. Andelen av den voksne befolkningen som er utsatt for fysisk vold er nå omtrent på sam,me nivå som i 2012 og 2015, men litt lavere enn i 2004 og 2007.

Fra 2006 ble det innført en egen lovbestemmelse mot mishandling i nære relasjoner og det har siden blitt registrert en stor økning i antallet anmeldelser, se tabell 3 (SSB. Anmeldte lovbrudd). En del av økningen kan forklares med endret registreringspraksis hos politiet.

Tabell 3a, 3b, 4a og 4b

Tabell 3a. Antall anmeldte lovbrudd. Treårig gjennomsnitt for perioden 2007-2018. Kilde: Statistisk sentralbyrå: Anmeldte lovbrudd

Treårig gjennom-snitt

Anmeldte lovbrudd: vold og mishandling

Per 1000 innbyggere

Anmeldte volds-lovbrudd

Antall anmeldelser for mishandling i nære relasjoner

2007-2009

 33 410

7,1

18 306

1 504

2010-2012

 34 329

7,0

18 868

2 526

2013-2015

 34 754

6,8

19 085

3 068

2016-2018

 36 372

6,9

20 318

3 550

 

Tabell 3b. Antall anmeldte ofre for lovbrudd. Treårig gjennomsnitt for perioden 2007-2018. Kilde: Statistisk sentralbyrå: Ofre for anmeldte lovbrudd.

3-årig gjennomsnitt

Antall ofre for vold- og mishandling

Per 1000 innbygger

Antall voldsofre

Ofre for kroppskrenkelser

 

 

2007- 2009

27 951

5.9

14 293

9354

3065

2010- 2012

29 367

5.9

15 180

9010

2719

2013- 2015

30 052

5.9

15 784

9037

2292

2016- 2018

31 913

6.1

17 758

10242

2106

 

Tabell 4a. Andelen som i spørreundersøkelser rapporterer at de har opplevd vold i voksen alder.

Funn

Andel

Aldersgruppe som er spurt

Kilde

Har siste 12 måneder vært utsatt for vold eller trusler, totalt

4,7 %

Uten synlig merker: 1,4 %

Med synlige merker: 1,3 %

Over 16 år

SSB: Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen 2018

Har noen gang etter 18 år vært utsatt for alvorlig fysisk vold*

23 % kvinner
45 % menn

Over 18 år

NKVTS (Thoresen, 2014).

Har opplevd alvorlig fysisk vold* etter fylte 65 år

1,3 %

66-90 år

NKVTS, 2017

* Alvorlig fysisk vold ble i undersøkelsen definert som slag med knyttet neve eller hard gjenstand, at man ble sparket, tatt kvelertak på, banket opp, truet med våpen eller angrepet fysisk på annen måte.

Tabell 4b. Utsatthet og uro for voldslovbrudd og trussel om vold, andel. Kilde: SSB: Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen 2018
 

2004

2007

2012

2015

2018

Utsatt for vold eller trussel om vold siste 12 mnd, i alt

5,1

5,5

4,3

3,5

4,7

Utsatt for vold siste 12 mnd, i alt

2,6

3,1

2,3

1,9

2,2

Urolig for vold eller trusler på bosted i den siste tiden

7,9

6,7

7,3

5,6

6

Antall personer som svarte

3340

3212

6186

6393

5981

Seksuelle overgrep - forekomst blant voksne

I en nasjonal undersøkelse blant voksne ble det spurt om overgrep i løpet av livet (NKVTS (Thorsen & Hjemdal, 2014). Resultatene viser at:

  • 34 prosent av kvinner og 11 prosent av menn hadde vært utsatt for seksuelle overgrep (se tekstboks).
  • 9 prosent av alle kvinner og 1 prosent av alle menn over 18 år hadde vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet.
  • Om lag 1,5 prosent av utvalget (N=1909) hadde vært utsatt for seksuelle overgrep etter fylte 65 år. Det var ingen signifikant forskjell mellom kvinner og menn (NKVTS, 2017).

I undersøkelsen ble det bare spurt om overgrep noen gang i livet, ikke i løpet av et år. Resultatene av undersøkelsen kan derfor ikke sammenliknes direkte med tallene i kriminalstatistikken. I alt ble det anmeldt seksuallovbrudd med nesten 6000 ofre i 2017, over 4000 av ofrene var under 20 år (tabell 5).

Definisjon, voksne: Seksuelle overgrep omfatter voldtekt, uønsket seksuell kontakt når man er beruset eller bevisstløs, ufrivillig beføling av kjønnsorgan og å bli presset til seksuelle handlinger og andre former for seksuelle krenkelser.

Tabell 5. Anmeldte seksuallovbrudd i 2017. Kilde: SSB. Ofre for anmeldte lovbrudd.

 

Totalt antall anmeldte seksuallovbrudd

Per 1000 innbyggere

Totalt antall ofre

Antall ofre mellom 20 og 70 år

Antall i 2017

7986

1,5

5758

1519

Herav voldtekter

2308

 

2185

758

 

Sykdomsbyrde i Norge som følge av vold og seksuelle overgrep

Sykdomsbyrde som følge av vold og seksuelle overgrep beregnes i det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet, Global Burden of Disease både som skader i seg selv, og som risikofaktorer for andre sykdommer eller skader (GBD, 2017).

Vold som «skader» i GBD omfatter overfall med skytevåpen, overfall med skarpt objekt, seksuell vold og overfall med andre midler.

I internasjonal sammenheng er sykdomsbyrden i Norge som følge av vold som skade blant de laveste i verden, med 63,4 helsetapsjusterte leveår (DALY) per 100,000 innbyggere, sammenliknet med for eksempel 400,6 DALY per 100,000 i USA. Menn i Norge har rundt 60 prosent høyere DALY-rate tilskrevet vold enn kvinner (77,6 versus 48,8 DALY). Både blant menn og kvinner er ratene høyest i det første leveåret, samt i ungdomsårene og ung voksen alder. 

Vold i nære relasjoner er i GBD inkludert som en risikofaktor for hiv/aids, tuberkulose, abort, depressiv lidelse, overfall med skytevåpen, overfall med skarpt objekt, seksuell vold og overfall med andre midler. Enkelte av utfallene som beregnes, slik som hiv/aids, tuberkulose og overfall med skytevåpen, er viktigere for sykdomsbyrden i andre land enn i Norge.

Seksuelle overgrep i barndommen er beregnet som risikofaktor for depressiv lidelse og alkoholbrukslidelse.

Det er en klar kjønnsforskjell i sykdomsbyrden som er tilskrevet disse risikofaktorene. I Norge tilskrives 5 prosent av depresjon blant kvinner til vold fra intim partner, mens nesten halvparten av skaden «overfall med andre midler» tilskrives vold fra intim partner, til sammen en rate på 64,4 DALY per 100,000.

Til sammenlikning er ingen DALY blant menn tilskrevet vold fra intim partner. Kvinner har også høyere DALY-rater tilskrevet seksuelle overgrep i barndom enn menn, henholdsvis 52,3 DALY blant kvinner versus 16,5 DALY blant menn.

Rundt 2 prosent av sykdomsbyrden som følge av depresjon og 2 prosent som følge av alkoholbrukslidelser tilskrives seksuelle overgrep i barndom blant menn, sammenliknet med rundt 5,5 prosent av byrden fra depresjon og 6,5 prosent av byrden fra alkoholbrukslidelse blant kvinner.

Utvikling over tid, seksuelle overgrep voksne

Det har i Norge vært en vesentlig økning i anmeldelser for seksuallovbrudd de siste 10 årene, med mer enn en dobling, fra 3802 anmeldelser i 2007 til 7986 anmeldelser i 2017. For de mest alvorlige overgrepene, voldtekter, var det en økning fra 1407 anmeldelser i 2007 til 2308 tilfeller i 2017 (SSB. Anmeldte lovbrudd).

En økning i anmeldelser kan ha flere årsaker, blant annet åpenhet om seksuelle overgrep i samfunnet og forventninger til politi og rettsvesen (Kripos, 2018). De fleste voldtekter blir ikke anmeldt.

Internasjonale sammenlikninger

Store internasjonale studier av voldsforekomst har ofte ikke inkludert tall fra Norge. I tillegg er det metodeforskjeller i hvordan vold er målt i studiene. Forekomsten av ulike typer vold kan derfor ofte ikke sammenlignes direkte mellom Norge og andre land. Internasjonale studier tyder på at det er stor variasjon i forekomsten av ulike typer vold mellom land.

Drapsratene i Norge er blant de laveste i Europa og i verden for øvrig, også når man ser bort fra dødsfall som resultat av kriger og konflikter.

  • I 2015 var det i Norge 0,43 drap per 100 000 personer.
  • Gjennomsnittlig antall drap i EU i 2015 var 0,69 per 100 000 innbyggere (Eurostat) og i hele verden 5,3 per 100 000 (UN).

En nordisk studie som sammenlignet forekomsten av ulike typer vold mot kvinner, viste at (Wijma, 2003):

  • Det var forskjell mellom de nordiske landene når det gjaldt livstidserfaringer med fysisk vold, der Finland lå høyest og Sverige lavest. Se også tabell 6.
  • Det var ingen forskjell når det gjaldt fysisk vold siste år.
  • Når det gjaldt seksuelle overgrep var det signifikante forskjeller, der Island lå høyest. Om lag én av tre islandske kvinnene rapporterte at de hadde opplevd overgrep i løpet av livet. I Norge var andelen knapt én av fire. Betydelig færre hadde opplevd overgrep i løpet av det siste året. Se tabell 6.
Tabell 6. Forekomsten av vold blant kvinner i nordiske land (Wiljma, 2003).

 

Fysisk vold
Siste 12 mnd.

Fysisk vold
i løpet av livet

Seksuell vold
Siste 12 mnd.

Seksuell vold
i løpet av livet

Norge

4,2 %

44,2 %

1,0 %

22,8 %

Andre nordiske land

2,3 -5,5 %

37,5-66,2 %

0,4-2,6 %

16,6-33,0 %

Resultater fra internasjonale studier av vold i andre land viser at: 

  • 1 av 3 kvinner hadde opplevd fysisk og/eller seksuell vold etter 15 års alder, mens 8 prosent hadde opplevd dette i løpet av de siste 12 månedene. (FRA, 2014)
  • WHOs populasjonsbaserte studie om vold mot kvinner er utført i 48 land og viser at mellom 10 og 69 prosent av kvinnene hadde blitt utsatt for fysisk vold av sin mannlige partner i løpet av livet (WHO, 2005).
  • WHO antar at 3-4 prosent av eldre hjemmeboende personer i Europa har vært utsatt for vold, men at det er store variasjoner i forekomstene mellom de europeiske landene (Sethi, 2011). 

Risikofaktorer for vold

En rekke faktorer øker risikoen for å bli utsatt for vold. Risikofaktorer for alvorlig og mindre alvorlig vold fordeler seg ulikt i populasjonen, mellom barn, unge og voksne, og dette gjenspeiles i forskjellig forekomst innenfor ulike grupper. Noen risikofaktorer vil nevnes under.

Tidligere vold

En av de sterkeste risikofaktorene er å ha vært utsatt for vold tidligere. For eksempel har mennesker som har opplevd én type vold, ofte også opplevd andre typer vold (Thoresen, 2015; Mossige & Stefansen, 2016). Barn som har vært utsatt for vold, har høyere risiko for å oppleve vold også senere i livet; i ungdomstiden og voksen alder (Thoresen, 2015; Strøm, 2017). Dette gjelder både seksuelle overgrep og andre former for vold.

Personer som har vært utsatt for alvorlig fysisk vold og alvorlige seksuelle overgrep tidligere i livet, har åtte ganger større risiko for å bli utsatt for vold også etter fylte 65 år (Janson, 2011).

Andre viktige risikofaktorer for å oppleve vold i voksen alder er å ha opplevd alvorlig vold tidlig i livet, og å ha hatt rusproblemer, sosiale problemer, psykiske helseproblemer og å ha kjent voldsrelatert skam (Strøm, 2017, Aakvaag, 2018). I voksen alder forekommer fysisk vold og voldtekt oftere hos personer som opplever at de har dårlig økonomi (Thoresen, 2014). Levekårsproblemer, for eksempel arbeidsledighet, dårlig økonomi og avhengighet av ytelser, øker risikoen for partnervold (Haaland, 2005).

Risikofaktorer for vold blant barn og unge

Rusproblemer og psykiske problemer hos foreldre øke risikoen for at barna opplever vold og seksuelle overgrep (Mossige & Dyb, 2009).

Risikoen for å bli utsatt for alvorlig fysisk vold fra egne foreldre henger sammen med familiens levekår. Innvandrerungdom, ungdom fra familier med dårlig råd og ungdom fra familier der mor eller far har rusproblemer hadde høyere risiko for å bli utsatt for fysisk vold fra foreldrene sammenlignet med andre ungdommer (Mossige & Stefansen, 2016).

Fysisk vold og seksuelle overgrep mot barn forekommer hyppigere i familier med dårlig økonomi, det gjelder spesielt den alvorlige volden (Mossige & Stefansen, 2007; 2016; Myhre, 2015). 

Personer med samisk bakgrunn har høyere risiko for å bli utsatt for vold, både når det gjelder fysisk, psykisk og seksuell vold i barndommen. Det viser resultater fra den andre helse- og levekårsundersøkelsen (SAMINOR 2) som ble gjennomført i områder med samisk og norsk bosetting 2012-2014 (Eriksen, 2015).

Konsekvenser av vold

Konsekvenser av vold omfatter alvorlige fysiske skader, psykiske og somatiske helseplager og sykdom, atferdsforstyrrelser og utviklingsavvik.

De fleste som utsettes for voldshandlinger, reagerer umiddelbart med frykt, uro, sinne, eller aggresjon, følelse av hjelpeløshet, handlingslammelse eller tristhet. Skam, ensomhet, tap av håp og tillitt til seg selv og samfunnet er også vanlig. Mange strever med søvnvansker og smerter.

Om faren er over, opplever de fleste at de etter hvert kan kjenne seg tryggere, kroppen kan gire forsiktig ned, og plagene går gradvis over.

Noen ganger er opplevelsene så grufulle, så mange, reaksjonene så kraftige eller tilgangen til støtte og hjelp så liten at den som har opplevd volden, blir syk. Da minsker ofte kapasiteten til å fortelle om hva som har skjedd, be om hjelp, gi og ta imot omsorg.

Posttraumatiske stress symptomer, inkludert gjenopplevelse, unngåelse, negative endringer i tanker og følelser og endret fysiologisk aktivering er vanlige reaksjoner etter å ha vært utsatt for vold. Slike plager ledsages ofte av smerter og andre somatiske plager. Noen håndterer symptomene med piller eller rus, blir mer aggressive, trekker seg unna sosiale sammenhenger, eller faller ut av skole og arbeidsliv.

Akutte helsekonsekvenser

Dødsfall og akutt skade

Vold er en vanlig årsak til akutt fysisk skade og død. Bruk av våpen øker skadepotensialet (Jorgensen, 2016; GBD 2016; 2017). 

Hos barn under fem år er vold fra foreldre eller annen omsorgsgiver forbundet med de alvorligste skadene (Myhre, 2012). Mangel på omsorg, i form av adekvat veiledning og tilsyn, øker også risikoen for at barn og unge blir utsatt for ulykker (trafikk, brann og andre). I tillegg øker risikoen for vold og overgrep fra jevnaldrende og andre voksne når barn ikke passes på.

Seksuelle overgrep medfører sjeldnere fysisk skade, selv om dette forekommer.

Akutt forverring av sykdom

Barn og unge som lever under forhold som er preget av omsorgssvikt, er oftere innlagt på sykehus med akutte infeksjoner eller akutt forverring av kronisk sykdom, som astma eller diabetes.

Seksuelle overgrep øker risikoen for seksuelt overførbare sykdommer og graviditet hos jenter i fertil alder (Eberhard-Gran, 2007).

Akutte stressreaksjoner

Akutte psykiske og somatiske stressreaksjoner er vanlig de første dagene og ukene etter en voldshendelse. Akutt reaktiv psykose forekommer. Symptombyrden avhenger av hvor alvorlig hendelsen var, hvor lenge den varte og om den ble gjentatt. For eksempel vil nesten alle oppleve reaksjoner etter en voldtekt eller etter at de har opplevd andre ekstreme voldshandlinger.

Dersom foreldre eller annen omsorgsgiver er truet med vold i hjemmet, vil barn ofte oppleve dette som ekstremt farlig og skremmende.

Langvarige helsekonsekvenser

Symptomer på posttraumatisk stress er vanlig, og kan ofte vare over lang tid. Typiske symptomer inkluderer gjenopplevelse, unngåelse, negative endringer i tanker og følelser og økt fysiologisk aktivering. Det er også mange som opplever andre typer psykiske plager, som symptomer på angst og depresjon (Thoresen, 2015).

Mange opplever somatiske symptomer som hodepine, smerter og utmattelse (Stensland, 2014). Mindre fysisk aktivitet, overspising eller spiseforstyrrelser øker risiko for overvekt og fedme (Stensland, 2013). Atferdsendringer som sosial isolasjon eller økt rusbruk med ledsagende funksjonstap er også vanlig (Lewis, 2019). Unge, kvinner, mennesker med lav sosioøkonomisk status, minoritetsgrupper og tidligere voldsutsatte har økt risiko for å utvikle helseplager etter å ha blitt utsatt for en voldshendelse (Shalev, 2017).

Vold, seksuelle overgrep, og omsorgssvikt i barndommen er en godt dokumentert risikofaktor for psykiske lidelser som angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse, og for en rekke somatiske sykdommer som astma, kronisk bronkitt og kronisk smertesykdom (Hjemmen, 2002; Hjemdal, 2012). Mange som har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt, blir stadig utsatt for nye hendelser, noe som ytterligere øker risikoen for å utvikle helseplager som følge av volden. 

Sosiale relasjoner

Mange barn som er utsatt for barnemishandling strever senere i sine sosiale relasjoner, og opplever oftere vold også i egne nære relasjoner som voksen (Aakvaag, 2019). Disse barna opplever også oftere enn andre å bli mobbet på skolen (Strøm, 2018).

Frafall fra skole og arbeidsliv, risiko for utenforskap

Barnemishandling og vold fra andre voksne eller jevnaldrende øker faren for fall i skoleprestasjoner, frafall fra skole, utdanningsløp og arbeidsliv (Strøm, 2013a; 2013b). Vold øker risikoen for utenforskap, eller marginalisering i samfunnet.

Forebygging av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep

Voldsforebygging bør ses i et samfunnsperspektiv. I Norden har man valgt å gjøre vellykkede investeringer i universelle tiltak som antakelig har medført lave tall i voldsstatistikken (Gilbert, 2012). Imidlertid trengs målrettede tiltak rettet mot høyrisikogrupper for å forebygge den alvorlige volden mot barn, unge og voksne, som har holdt seg stabil de siste tiårene.

Det finnes en rekke forebyggende tiltak i Norge, med det er få av disse som er evaluert og det finnes lite forskningsbasert og systematisk kunnskap om hvilke og hva slags forebyggende tiltak som har virkning eller effekt.

Strukturelle tiltak

Strukturelle tiltak for å forebygge vold kan for eksempel være å begrense skjenketider, hjemmebesøk fra helsestasjonen etter fødsel eller lovgivning mot fysisk avstraffelse av barn.

Det er vanskelig å måle om et tiltak har betydning for forekomst av vold og overgrep, men noen tiltak, som begrensning av skjenketider og programmer mot overgrep på skole og universitet, har fått noe støtte (Livingston, 2011; Walsh, 2015; Jouriles, 2016). Lite barnefattigdom og universell støtte til foreldre har sannsynligvis medført lavere forekomst av vold mot barn i nordiske land sammenliknet med andre land, eksempelvis USA (Gilbert, 2012)

Tiltak rettet mot risikogrupper

Tiltak rettet mot risikogrupper kan for eksempel være støttetiltak for foreldre med sosiale vanskeligheter. Hovedprinsippet er at man fokuserer tiltaket mot en gruppe som har en høyere risiko for å utøve eller bli utsatt for vold. Denne typen tiltak vil også omfatte forebyggingstiltak rettet mot enkeltpersoner med spesielle risikofaktorer, som personer med aggressiv atferd som møter til behandling hos Alternativ til vold (Moen, 2018).

Sykdomsforebyggende tiltak hos voldsutsatte (individuelle tiltak)

Det er mulig å forebygge mange av helsekonsekvensene av voldsopplevelser. Det viktigste er å avdekke vold tidlig, slik at man kan hjelpe personen ut av voldssituasjonen og gi adekvat behandling og oppfølging. Å behandle eventuelle psykiske og somatiske plager før plagene er blitt kroniske øker sjansen for et godt behandlingsresultat. Sosiale tiltak, både knyttet til arbeidsliv og sosiale relasjoner, kan være viktige. Når vold i parforhold avdekkes, er det svært viktig med kartlegging og tiltak rundt barna. Medikamentell behandling har tradisjonelt ikke hatt noen plass i tiltakskjeden (ISTSS, 2019).

 

Referanser

Om artikkelen / endringshistorikk