Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Rusbrukslidelser i Norge

Forekomst og utvikling av alkoholavhengighet og andre rusbrukslidelser i Norge, samt risikofaktorer og konsekvenser.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Alkoholbrukslidelser er de hyppigste rusbrukslidelsene i Norge.
  • 12-månedersforekomst av skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er om lag 8 prosent for menn og 3 prosent for kvinner.
  • Pasienter med rusbrukslidelser har ofte også andre psykiske lidelser og kroppslige sykdommer.
  • På verdensbasis er det estimert at forekomsten av rusbrukslidelser øker.
  • I Norge ble det i 2016 registrert 336 alkoholutløste dødsfall og 282 narkotikautløste dødsfall. 

Om rusbrukslidelser og rusavhengighet

Rusbrukslidelser er et overordnet begrep for skadelig bruk og avhengighet av rusmidler.

Skadelig bruk av rusmidler innebærer bruk av rusmidler som har gitt fysiske eller psykiske helseskader i en definert tidsperiode.

WHO benytter begrepet skadelig bruk i sitt klassifikasjonssystem for sykdommer og relaterte helseproblemer (ICD). Skadelig bruk samsvarer med alkoholmisbruk i det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV. Vi har her valgt å benytte betegnelsen skadelig bruk.

Rusmiddelavhengighet kjennetegnes av at brukeren har et sterkt ønske om å innta rusmiddelet og har vansker med å kontrollere bruken. Brukeren opprettholder bruken til tross for skadelige konsekvenser, og prioriterer rusmiddelinntak foran andre aktiviteter og forpliktelser.

Rusmiddelavhengighet innebærer også behov for økende doser (toleranseutvikling) og noen ganger avvenningssymptomer (abstinenser). Disse symptomene varierer med type rusmiddel og omfanget.

I dette kapitlet omtales skadelig bruk og avhengighet av:

  • Alkohol
  • Vanedannende medikamenter
  • Heroin og andre opioider
  • Cannabis (hasjisj og marihuana)
  • Amfetamin

Datagrunnlag

Tabell 1 og 2 viser forekomsten av ulike rusbrukslidelser. De er i hovedsak basert på intervjuundersøkelser som er gjennomført med diagnostiske instrumenter i utvalg av den generelle befolkningen i andre land. Ingen slike studier er gjennomført i representative utvalg av den norske befolkningen, men det er gjennomført to undersøkelser i tilfeldige utvalg i Oslo og Sogn og Fjordane i perioden 1994-1999 samt en undersøkelse blant unge voksne tvillinger i 1999-2004.

I tillegg er det benyttet data fra Norsk pasientregister (NPR), Kontroll for utbetaling av helserefusjon (KUHR), Reseptregisteret (NorPD) og Dødsårsaksregisteret (DÅR). Resultatene som vises under er også hentet fra rapporten Psykisk helse i Norge.  I tillegg er det benyttet ulike forskningsrapporter, se referanser.

Skadelig bruk og avhengighet av alkohol

Internasjonale studier viser svært store variasjoner mellom land når det gjelder hvor mange som har en alkoholbrukslidelse, fra én til over tolv prosent.

  • I Norge er det om lag 8 prosent av menn og 3 prosent av kvinner som har en alkoholbrukslidelse i løpet av 12 måneder, se tabell 1 (Kringlen, 2001, 2006; FHI, 2011). Beregningene er basert på de tidligere studiene fra Oslo og Sogn og Fjordane på 1990-tallet.

Alkoholbrukslidelser er vanligst blant unge voksne mellom 18 og 35 år (SAMSHA, 2017). Lidelsene debuterer tidligst i begynnelsen av tenårene, og forekomsten stiger jevnt utover ungdomstiden og i ung voksen alder.

I alle aldersgrupper har menn en vesentlig høyere risiko enn kvinner for å utvikle alkoholbrukslidelser. I undersøkelsene fra Oslo, Sogn og Fjordane på 1990-tallet og tvillingstudien rundt år 2000 var alkoholbrukslidelser to til tre ganger vanligere blant menn enn blant kvinner (Kringlen, 2001, 2006; Ystrom, 2014). Også i internasjonale studier finner man en høyere fore­komst blant menn enn blant kvinner, både for alkoholbrukslidelser og rusbrukslidelser generelt (SAMSHA, 2017; Hasin, 2015).

Utvikling over tid

På verdensbasis er det estimert at forekomsten av rusbrukslidelser øker (Whiteford, 2013), men vi har ikke oppdaterte eller gjentatte målinger i Norge over tid.

Det er dokumentert at en økning i totalforbruket av alkohol i befolkningen er forbundet med en økning av forbruket på alle nivåer (Whiteford, 2013; Skog, 1985; Rossow, 2014). Det betyr at det er en nær sammenheng mellom totalkonsumet i befolkningen og andelen med et svært høyt alkoholkonsum.

I Norge har omsetningen av alkohol økt fra 3,6 liter ren alkohol per innbygger per år i 1970 til nærmere sju liter i 2017.  Vi antar derfor at også forekomsten av alkoholbrukslidelser har økt i denne perioden.

Skadelig bruk og avhengighet av illegale rusmidler

Forekomsten av andre rusbrukslidelser er betydelig lavere enn alkoholbrukslidelser. Forekomsten i løpet av 12 måneder var 0,9 prosent i Oslo-undersøkelsen og ikke målbar (0,0 prosent) i Sogn og Fjordane, se tabell 1 (Kringlen, 2001, 2006; FHI, 2011). Livstidsforekomsten var 3,4 prosent i Oslo, 0,4 prosent i Sogn og Fjordane og 1,4 prosent i tvilling-utvalget, se tabell 2. Som for alkohol er det stor variasjon i internasjonale forekomsttall.

Cannabis er det mest brukte ulovlige rusmidlet. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Folkehelseinstituttet viser følgende tall for 2016:

  • Omlag 4 prosent av befolkningen i aldersgruppen 16-64 år rapporterte at de hadde brukt cannabis de siste 12 måneder (FHI, 2016a).
  • I overkant av 20 prosent oppga at de hadde brukt cannabis en eller flere ganger i løpet av livet.

Utvikling over tid

Vi har ikke tilstrekkelig grunnlag for å beskrive utvikling over tid i forekomst av skadelig bruk/avhengighet av illegale rusmidler.

Når det gjelder vanedannende legemidler, er det en sammenheng mellom totalforbruket og hvor mange som har et overforbruk (Rossow, 2015).

  • Fra Reseptregisteret ble opprettet i 2004 og frem til 2015 har omsetningen av resept­belagte sovemedisiner og beroligende legemidler (som utgjør en betydelig andel av de vane­dannende legemidlene) ligget på omtrent samme nivå; cirka 20 definerte døgndoser (DDD) per innbygger.

Dette kan tyde på at forekomsten av rusbruks­lidelser knyttet til vanedannende legemidler har vært ganske stabil i perioden 2004 – 2015.

Tabeller 

Tabell 1 og 2 Rusbrukslidelser 

  • Tabell 1. 12-månedersforekomst av ulike rusbrukslidelser basert på norske og internasjonale studier.
  • Tabell 2. Livstidsforekomst av ulike rusbrukslidelser basert på norske og internasjonale studier.

Rusmiddelutløste dødsfall

Rusmiddelutløste dødsfall omfatter dødsfall hvor inntak av alkohol eller narkotika regnes som underliggende dødsårsak (Amundsen, 2016, 2017). Definisjonen omfatter ikke voldsomme dødsfall som ulykker og overfall hvor rusbruk var involvert, men den omfatter selvmord hvor rusmidler var underliggende dødsårsak (Darke, 2006).

Tall fra 2016 viser (Gjersing, 2017, 2018):

  • Det ble registrert 336 alkoholutløste dødsfall og 282 narkotikautløste dødsfall (Amundsen, 2016, 2017).
  • 69 prosent av de døde menn, og gjennomsnittsalderen var 44 år.

Bruk av opioider er hovedårsaken til narkotikautløste dødsfall (Amundsen, 2016). Om lag 80 prosent av dødsfallene i 2016 skyldtes overdoser.

Alkoholutløste dødsfall som registreres i Dødsårsaksregisteret, omfatter i 8 av 10 tilfeller sykdommer som er knyttet til langvarig og høyt alkoholinntak, slik som avhengighet, kronisk leversykdom  og alkoholforgiftning (Amundsen, 2017).

Rusmidler kan medvirke til dødsfall også ved mange andre dødsårsaker (Amundsen, 2016, 2017). For eksempel har alkoholbruk sammenheng med økt risiko for enkelte krefttyper. Antallet registrerte alkoholutløste dødsfall utgjør derfor kun en liten del av den totale dødeligheten som er forbundet med alkoholbruk.

Utvikling over tid i dødsfall

Alkoholutløste dødsfall: Fra 1996 til 2015 falt antall alkoholutløste dødsfall med 21 prosent.

Målt opp mot befolkningsveksten har det vært en markant nedgang i alkoholutløst dødelighet, særlig blant menn (Amundsen, 2017).

Narkotikautløste dødsfall (overdosedødsfall): Fra 1996 til 2001 økte antall narkotikautløste dødsfall kraftig, etterfulgt av en nedgang frem til 2003 og deretter en stabilisering.

Målt opp mot befolkningsveksten har det ikke vært noen nedgang i narkotikautløst dødelighet de siste par årene (Amundsen, 2016).

Sosioøkonomiske og geografiske forskjeller

De fleste undersøkelser viser at personer med høy utdanning og inntekt drikker hyppigere enn andre (FHI, 2009). Likevel er det færre som blir alkoholavhengige i disse gruppene sammenlignet med grupper som har lav utdanning og inntekt (Helsedirektoratet, 2016).

Gjentatt bruk av sterke smertestillende og beroligende midler/sovemidler som forskrevet av lege, er vanligere i grupper med lav sosioøkonomisk status (Hartz, 2011; Log, 2013; Svendsen, 2014).

Problemer knyttet til alkoholbruk ser ut til å være høyere i storbyene enn ellers i landet (FHI, 2009). Studien til Kringlen og medarbeidere (2001, 2006) viste store forskjeller mellom Oslo og Sogn og Fjordane i forekomsten av alle typer rusbrukslidelser (Kringlen, 2001, 2006). Oslo hadde en langt høyere livstids- og 12-månedersforekomst enn Sogn og Fjordane. Vi har ikke nyere undersøkelser, men at det også i dag er regional variasjon kan ikke utelukkes.

Rusbrukslidelser og andre psykiske lidelser opptrer sammen

Rusbrukslidelser opptrer ofte sammen med andre psykiske lidelser (Rossow, 2015; Andreas, 2015; Conway, 2006; Kendler, 2006; Landheim, 2002; Lauritzen, 2012; Long, 2017; Torvik, 2017). Det er blant annet funnet at en høy andel av pasienter i rusbehandling også har en psykisk lidelse. Resultater fra norske studier viser at:

  • Ni av ti pasienter hadde én eller flere psykiske lidelser (Bakken, 2003).
  • Om lag 70 prosent av pasientene oppfylte kriteriene for en eller flere personlighetsforstyrrelser (Landheim, 2002; Lauritzen, 2012; Bakken, 2003).

Det er uklart om de psykiske lidelsene utvikler seg som en følge av rusmiddelbruk eller omvendt, eller om felles risikofaktorer fører til både psykiske lidelser og rusmiddelbruk. Trolig er det en gjensidig påvirkning mellom rus og psykiske lidelser (Cerdá, 2008; Chassin, 2013; Schulenberg, 2002).

Personer med rusbrukslidelser har ofte også kroppslig sykdom. Dette kan skyldes de skadelige virkningene av rusbruken (van Amsterdam, 2013). Sviktende egenomsorg kan i tillegg disponere for smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer gjennom mangelfull ernæring, fysisk inaktivitet og sosial isolasjon. Evnen til å søke hjelp for sykdom er gjerne svekket hos personer med rusbrukslidelser (FHI, 2016a; van Amsterdam, 2013; Mørland, 2015).

Et høyt alkoholinntak over tid kan føre til utvikling av leversykdom, kreft i fordøyelsesorganene, hjerneorganiske forandringer og nevrologiske lidelser.

Sprøytebruk gir stor risiko for smitte gjennom blod, slik som leverbetennelse med hepatitt C-virus. Disse tilstandene er utbredt blant de som injiserer rusmidler og innebærer alvorlig sykdom hvis sykdommen ikke blir behandlet.

Bruk av alkohol i svangerskapet kan gi fosterskader. Det er mangelfull kunnskap om bruken av LAR-medikamenter under svangerskapet, og hvordan disse påvirker fosteret og barnets utvikling senere (Berg, 2008; Bakstad, 2011).

Sykdomsbyrde som følge av rusbrukslidelser

Bruk av alkohol og illegale rusmidler er blant de viktigste risikofaktorene for å dø før fylte 70 år i Norge (FHI, 2017).

Resultater fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet viser at rusbrukslidelser bidrar betydelig til helsetap (sykelighet) og tapte leveår både globalt og i den norske befolkningen (FHI, 2016b).

Når det gjelder alkohollidelser, står menn for om lag 80 prosent av både tapte leveår og helsetap.

Avhengighet av illegale rusmidler er blant de viktigste årsakene til tapte leveår og blant de viktigste årsakene til helsetap. Det er også her store forskjeller mellom menn og kvinner, spesielt for tapte leveår. Det er en høyere andel menn enn kvinner som er avhengige av illegale rusmidler, men blant de som er avhengige, har kvinner høyere dødelighet enn menn (FHI, 2017, 2016b). Finn flere tall i GBD Compares på www.healthdata.org.

Risikofaktorer for utvikling av rusbrukslidelser

Tilgang til rusmidler er en forutsetning for å utvikle en rusbrukslidelse, og økonomisk tilgjengelighet har stor betydning for hvor mye og hvor mange som bruker rusmidler i befolkningen (Babor, 2010; Rehm, 2010). Det er også en klar sammenheng mellom totalforbruket og hvor stor andel som har rusbrukslidelser og skader i befolkningen.

Individuelle risikofaktorer vil likevel være avgjørende for hvem som utvikler en rusbrukslidelse. Både genetisk sårbarhet og miljøfaktorer øker risikoen for å utvikle alvorlige rusmiddelproblemer (Mørland, 2015; Galea, 2004):

  • Rundt halvparten av de samlede risikofaktorene for å utvikle rusbrukslidelser er knyttet til genetikk (Ystrom, 2014; Kendler, 2006; Kendler, 2003; Verhulst, 2015).
  • Følelsesmessige krenkelser, mobbing og fysiske og seksuelle overgrep i oppveksten er viktige risikofaktorer. Det viser resultater fra to norske behandlingsstudier. I begge studiene rapporterte halvparten av deltakerne om at minst én av foreldrene hadde et betydelig rusproblem (Lauritzen, 2012; Lauritzen, 1997). Andre risikofaktorer som ble funnet var skoleproblemer, lavt utdannings­nivå og lav yrkesaktivitet.

Konsekvenser og utfordringer

Utvikling fra bruk via skadelig bruk til avhengighet kan være en langvarig og gradvis prosess, og ofte erkjennes det ikke at alkoholbruken er blitt problematisk før langt ut i forløpet.

Heroin, morfin og andre opioider er sterkt avhengighetsskapende ved gjentatt inntak (Mørland, 2015; Dixon, 2016). Særlig injeksjon av heroin er forbundet med økt risiko for livstruende overdoser. Faren for overdoser øker for personer som bruker flere midler samtidig, spesielt dersom heroin kombineres med beroligende midler eller alkohol.

Cannabis er mindre avhengighetsskapende enn opioider, men avhengighet kan utvikles dersom stoffet brukes gjentatte ganger. Avhengigheten kan oppleves som sterk (Mørland, 2015; Dixon, 2016). Langvarig bruk kan øke risikoen for angst og depresjonssymptomer, og i enkelte tilfeller utløse psykose. Cannabisbruk kan også gjøre det vanskeligere å behandle eventuelle psykiske lidelser som brukeren har.

Amfetamin kan utløse langvarige psykiske lidelser, selv etter lengre tids avbrutt inntak av stoffene (Mørland, 2015; Dixon, 2016). Overdose eller omfattende bruk kan øke risikoen for somatiske sykdommer og psykose.

Vanedannende legemidler brukes i behandling av både somatiske og psykiske lidelser (Mørland, 2015; Dixon, 2016). Oftest anbefales korttidsbehandling med disse medikamentene. En betydelig andel pasienter utvikler langvarig og avhengighetspreget bruk, ofte i kombinasjon med alkohol og/eller illegale rusmidler. Avhengigheten kan bli sterk. 

Vansker og konsekvenser for pårørende

Å vokse opp i et hjem hvor en eller begge foreldre har rusmiddelproblemer, kan ha alvorlige konsekvenser for barn.

  • Det er estimert at 8 prosent av norske barn har minst en forelder som tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene for en alkoholbrukslidelse, mens om lag 3 prosent av norske barn har en forelder med alvorlig grad av skadelig bruk (FHI, 2011).

En familiesituasjon med rusmiddel­problemer hos de voksne øker risikoen for utrygghet, sosial isolasjon, ulike former for krenkelser, overgrep og omsorgssvikt (FHI, 2011; Haugland, 2012; Killén, 2003). Barn vil kunne gå inn i roller hvor de overtar oppgaver og funksjoner som er knyttet til foreldreansvar fordi oppfølgingen fra foresatte er mangelfull.

Rusmiddelbruk kan også påvirke partnerforhold negativt (Torvik, 2013). Risikoen for vold i par- og familierelasjoner er høyere i familier med rusbrukslidelser (Moore, 2011).

Samfunnsmessige konsekvenser

Rusbrukslidelser har store konsekvenser for samfunnet. Kostnader til somatisk behandling, psykisk helsevern og spesialisert rusmiddelbehandling er betydelige. I tillegg er ofte personer som trenger behandling for rusmiddelbruk ikke i arbeid (Whiteford, 2013; Degenhardt, 2013), og utgiftene til ulike trygdeordninger og sosialhjelpsstønad er omfattende.

En sammenstilling av data fra Norsk pasientregister (spesialisthelsetjenesten) og data om arbeidstilknytning (SSB,2010) viser (Lauritzen, 2012):

  • 44 prosent av pasientene som fikk ­behandling for skadelig bruk/avhengighet av alkohol, hadde vært i arbeid det siste året
  • 25 prosent av pasientene som fikk behandling for andre rusbrukslidelser enn alkohol, hadde vært i arbeid det siste året.

Andre resultater:

  • 19 prosent av narkotikabrukere i behandling hadde hatt arbeidsinntekt siste måned, viser en oppfølging av narkotikabrukere i behandling (Lauritzen, 2012).  
  • 70 prosent av de samfunnsmessige kostnadene av alkoholbruk er knyttet til arbeidslivet, viser beregninger (Gjelsvik, 2004).  
  • Alkoholbrukslidelser bidro lite til langtids­sykefravær blant unge arbeidstakere når man kontrollerte for andre samtidige psykiske lidelser, viser en studie som benyttet diagnostiske kriterier (Torvik, 2016).

Det er gjort lite forskning på hvilke konsekvenser bruk av andre rusmidler enn alkohol har for arbeidslivet (Edvardsen, 2015; Moan, 2014). 

Forebygging av rusbrukslidelser

Effektiv forebygging av rusbrukslidelser krever koordinerte tiltak på internasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå.

Tilgjengelighet av rusmidler er en forutsetning for å utvikle rusmiddelproblemer, og strukturelle tiltak som reduserer tilgangen er derfor et viktig virkemiddel. Forebygging bør omfatte hele livsløpet, men spesielt i ungdomstiden, og skje i samarbeid med nærmiljøet, skole og arbeidsplass.

Det er en nær sammenheng mellom totalforbruket av alkohol og andel av befolkningen med risikofylt høyt konsum (Skog, 1985; Rossow, 2014). Tiltak som effektivt reduserer totalkonsumet, vil derfor også redusere omfanget av høykonsumenter, og sannsynligvis også omfanget av rusbrukslidelser (Norström, 2005).

Politiske virkemidler som reduserer økonomisk og fysisk tilgjengelighet av alkohol generelt, vil redusere totalforbruket av alkohol (Babor, 2010; Anderson, 2009; Giesbrecht, 2016; Martineau, 2013). Disse virkemidlene omfatter prisregulering (som høye særavgifter) (Elder, 2010; Wagenaar, 2009; Wagenaar, 2010) og begrensning av antall salgssteder, skjenkesteder, salgstider og skjenketider (Babor, 2010; Bryden, 2012; Hahn, 2010; Holmes, 2014).

Selektiv forebygging retter seg mot risikogrupper og risikosituasjoner.

  • Oppvekst i hjem hvor en eller begge foreldre har rusmiddelproblemer øker risikoen for at barnet selv utvikler slike problemer (Galea, 2004; Chassin, 1999; Sher, 1991). I Norge er innsatsen overfor barn som er pårørende, intensivert de siste årene. Lov­endringer er gjort slik at helsepersonell nå har større ansvar for å vurdere barnas hjelpebehov når foreldre kommer til behandling for rusbrukslidelser og andre psykiske lidelser.
  • Barn og unge med store lære- og atferdsvansker i grunnskolen er overrepresentert blant pasienter med skadelig bruk eller avhengighet av narkotika (Lauritzen, 2012; Lauritzen, 1997). Skolen er derfor vesentlig for å fange opp tidlige problemer og for å styrke faglige tilbud og psyko­sosiale tiltak. Styrking av kompetanse, ressurstilgang og mulighet for tett samarbeid mellom skole og hjem, barnevern og psykisk helsevern for barn og ungdom er sentralt.

En utfordring for tiltaks- og behandlingsapparatet er å nå unge med rusmiddelproblemer tidlig nok. Tidlige og koordinerte intervensjoner overfor en ofte sammensatt problem­situasjon kan forebygge lange og kostbare behandlingsforløp.

En ny opptrappings­plan for rusfeltet er vedtatt for perioden 2016-2020 (HOD, 2015). Sentralt i denne planen er å styrke forebyggings - og behandlings­forløpet og å koordinere tjenester. De kommunale tjenestene fremheves som viktige satsningsområder.

Det er satt i gang en nasjonal overdosestrategi for perioden 2014-2017 «Javisst kan du bli rusfri – men først må du overleve». Formålet er å forebygge overdosedødsfall (Helsedirektoratet, 2014). Det vil bli lagt til rette for at færre bruker rusmidler med sprøyte og i stedet bruker mindre skadelige metoder. Man vil bistå i utvikling av kommunale handlingsplaner mot overdose gjennom et læringsnettverk i de hardest rammede kommunene, gjøre livreddende motgift tilgjengelig for brukere og andre i et forskningsprosjekt i Oslo og Bergen, og styrke overdoseforebyggende fokus i eksisterende tiltak.

Les mer i kapitlene: Alkohol og andre rusmidler og Psykisk helse  

Se også: Narkotikautløste dødsfall i Norge i 2016 (artikkel på fhi.no desember 2017).

Referanser

Amundsen, E. J. (2017) (3. februar 2017). Alkoholutløste dødsfall i Norge i 2015. [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 22. september 2017, 2017, fra https://www.fhi.no/hn/statistikk/statistikk2/alkoholutloste-dodsfall-i-norge-i-2015/

Amundsen, E. J. (2016) (4. november 2016). Narkotikautløste dødsfall i Norge i 2015 [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 22. september 2017, fra https://www.fhi.no/hn/statistikk/statistikk2/narkotikautloste-dodsfall-i-norge-i-2015/

Anderson, P., Chisholm, D., & Fuhr, D. C. (2009). Effectiveness and cost-effectiveness of policies and programmes to reduce the harm caused by alcohol. The Lancet, 373(9682), 2234-2246.

Andreas, J. B., Lauritzen, G., & Nordfjærn, T. (2015). Co-occurrence between mental distress and poly-drug use: a ten year prospective study of patients from substance abuse treatment. Addictive Behaviors, 48, 71-78.

Babor, T., Caetano, R., Casswell, S., Edwards, G., Giesbrecht, N., Graham, K., et al. (2010). Alcohol: No Ordinary Commodity–a summary of the second edition. Addiction, 105(5), 769-779.

Bakken, K., Landheim, A. S., & Vaglum, P. (2003). Primary and secondary substance misusers: do they differ in substance-induced and substance-independent mental disorders? Alcohol and Alcoholism, 38(1), 54-59.

Bakstad, B., & Welle-Strand, G. (2011) Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (Nasjonale faglige retningslinjer IS-1876). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/454/Nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-lar-og-oppfolging-utgave-som-trykkes-lar-IS-1876.pdf

Berg, R., Winsvold, A., Kornør, H., Øverland, S., Smedslund, G., Hammerstrøm, K. T., et al. (2008) Medikamentell vedlikeholdsbehandling av gravide med opioidavhengighet (Rapport fra Kunnskapsenteret   31-2008). Oslo: Kunnskapssenteret. Hentet fra http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/medikamentell-vedlikeholdsbehandling-av-gravide-med-opioidavhengighet?vis=sammendrag

Bryden, A., Roberts, B., McKee, M., & Petticrew, M. (2012). A systematic review of the influence on alcohol use of community level availability and marketing of alcohol. Health & place, 18(2), 349-357.

Cerdá, M., Sagdeo, A., & Galea, S. (2008). Comorbid Forms of Psychopathology: Key Patterns and Future Research Directions. Epidemiologic Reviews, 30(1), 155-177.

Chassin, L., Sher, K. J., Hussong, A., & Curran, P. (2013). The developmental psychopathology of alcohol use and alcohol disorders: Research achievements and future directions. Development and Psychopathology, 25(4 0 2), 1567-1584.

Chassin, L., Pitts, S. C., DeLucia, C., & Todd, M. (1999). A longitudinal study of children of alcoholics: predicting young adult substance use disorders, anxiety, and depression. Journal of Abnormal Psychology, 108(1), 106-119.

Conway, K. P., Compton, W., Stinson, F. S., & Grant, B. F. (2006). Lifetime comorbidity of DSM-IV mood and anxiety disorders and specific drug use disorders: results from the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions. Journal of Clinical Psychiatry.

Darke, S., Degenhardt, L., & Mattick, R. (2006). Mortality amongst illicit drug users: epidemiology, causes and intervention. Cambridge: Cambridge University Press.

Degenhardt, L., Whiteford, H. A., Ferrari, A. J., Baxter, A. J., Charlson, F. J., Hall, W. D., et al. (2013). Global burden of disease attributable to illicit drug use and dependence: findings from the Global Burden of Disease Study 2010. The Lancet, 382(9904), 1564-1574.

Dixon, M. A., & Chartier, K. G. (2016). Alcohol Use Patterns Among Urban and Rural Residents: Demographic and Social Influences. Alcohol Research : Current Reviews, 38(1), 69-77.

Edvardsen, H. M. E., Moan, I. S., Christophersen, A. S., & Gjerde, H. (2015). Use of alcohol and drugs by employees in selected business areas in Norway: a study using oral fluid testing and questionnaires. Journal of Occupational Medicine and Toxicology, 10(1), 46.

Elder, R. W., Lawrence, B., Ferguson, A., Naimi, T. S., Brewer, R. D., Chattopadhyay, S. K., et al. (2010). The effectiveness of tax policy interventions for reducing excessive alcohol consumption and related harms. American Journal of Preventive Medicine, 38(2), 217-229.

FHI. A. K. Knudsen, M. C. Tollånes, Ø. A. Haaland, J. M. Kinge, V. Skirbekk, & S. E. Vollset. (2017) Sykdomsbyrde i Norge 2015. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015) [Rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2017/sykdomsbyrde-i-norge-2015/

FHI. A. Skretting, E. K. Bye, T. F. Vedøy, & K. E. Lund. (2016a) Rusmidler i Norge 2016: Alkohol, tobakk, vanedannende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet. [rapport]. (ISBN (elektronisk): 978-82-8082-805-7, ISSN: 0802-2097). Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2017/rusmidler-i-norge-2016/

FHI. (2016b) Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013: Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study (GBD 2013) [Rapport]. (2016:1). Oslo: Folkehelseinstituttet.

FHI. F. A. Torvik & K. Rognmo. (2011) Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser (2011:4). Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra http://www.fhi.no/dokumenter/0d04decc0b.pdf

FHI. J. Clench-Aas, M. Rognerud, & O. S. Dalgard. (2009) Levekårsundersøkelsen 2005 : Psykisk helse i Norge (Rapport  2009:6). Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra http://www.fhi.no/dav/cb6edae52e.pdf

Galea, S., Nandi, A., & Vlahov, D. (2004). The social epidemiology of substance use. Epidemiologic Reviews, 26(1), 36-52.

Giesbrecht, N., Wettlaufer, A., Cukier, S., Geddie, G., Gonçalves, A.-H., & Reisdorfer, E. (2016). Do alcohol pricing and availability policies have differential effects on sub-populations? A commentary. International Journal of Alcohol and Drug Research, 5(3), 89-99.

Gjelsvik, R. (2004) Utredningen av de samfunnsmessige kostnadene relatert til alkohol (Notatserie i helseøkonomi nr 07/04). Bergen: Rokkansenteret.

Gjersing, L. (2018) Alkoholutløste dødsfall i Norge i 2016. [nettartikkel]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 14. mai 2018, fra https://www.fhi.no/hn/statistikk/rusmiddelstatistikk/alkoholutloste-dodsfall-i-norge-i-2016/

Gjersing, L. (2017) Narkotikautløste dødsfall i Norge i 2016. [nettartikkel]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 2. mai 2018, fra https://www.fhi.no/hn/statistikk/rusmiddelstatistikk/narkotikautloste-dodsfall-i-norge-i-2016/

Hahn, R. A., Kuzara, J. L., Elder, R., Brewer, R., Chattopadhyay, S., Fielding, J., et al. (2010). Effectiveness of policies restricting hours of alcohol sales in preventing excessive alcohol consumption and related harms. American Journal of Preventive Medicine, 39(6), 590-604.

Hartz, I., Selmer, R., Tverdal, A., Skille, E., & Skurtveit, S. (2011). 608. Does Patterns of Maternal Use of Potentially Addictive Drugs Reproduce in Their Children? Pharmacoepidemiology and Drug Safety, 20(Suppl 1), S265.

Hasin, D. S., & Grant, B. F. (2015). The National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions (NESARC) Waves 1 and 2: review and summary of findings. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 50(11), 1609-1640.

Haugland, B. S. M., Ytterhus, B., & Dyregrov, K. (2012). Barn som pårørende. Oslo: Abstrakt

Helsedirektoratet. S. Østhus, P. Mäkelä, T. Norström, & I. Rossow. (2016) Sosial ulikhet i alkoholbruk og  alkoholrelatert sykelighet og dødelighet [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling levekår og helse. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1204/Sosial%20ulikhet%20i%20alkoholbruk%20og%20alkoholrelatert%20sykelighet%20og%20d%C3%B8delighet%20IS-2474.pdf

Helsedirektoratet. (2014) «Ja visst kan du bli rusfri – men først må du overleve» (IS-0418). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/43121155483947d79316af20c68e6d7d/overdosestrategi_230414.pdf

HOD. (2015) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) (Prop. 15 S (2015–2016)). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/1ab211f350b34eac926861b68b6498a1/no/pdfs/prp201520160015000dddpdfs.pdf

Holmes, J., Guo, Y., Maheswaran, R., Nicholls, J., Meier, P. S., & Brennan, A. (2014). The impact of spatial and temporal availability of alcohol on its consumption and related harms: a critical review in the context of UK licensing policies. Drug and alcohol review, 33(5), 515-525.

Kendler, K. S., Aggen, S. H., Tambs, K., & Reichborn-Kjennerud, T. (2006). Illicit psychoactive substance use, abuse and dependence in a population-based sample of Norwegian twins. Psychological Medicine, 36(7), 955-962.

Kendler, K. S., Jacobson, K. C., Prescott, C. A., & Neale, M. C. (2003). Specificity of genetic and environmental risk factors for use and abuse/dependence of cannabis, cocaine, hallucinogens, sedatives, stimulants, and opiates in male twins. American Journal of Psychiatry, 160(4), 687-695.

Killén, K., & Olofsson, M. (2003) Det sårbare barnet. Barn, foreldre og rusmiddelproblemer. Oslo: Kommuneforlaget.

Kringlen, E., Torgersen, S., & Cramer, V. (2006). Mental illness in a rural area. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 41(9), 713-719.

Kringlen, E., Torgersen, S., & Cramer, V. (2001). A Norwegian psychiatric epidemiological study. American Journal of Psychiatry, 158(7), 1091-1098.

Landheim, A., Bakken, K., & Vaglum, P. (2002). Sammensatte problemer og separate systemer. Psykiske lidelser blant rusmisbrukere til behandling i russektoren Norsk Epidemiologi, 12(3), 309-318.

Lauritzen, G., Ravndal, E., & Larsson, J. (2012) Gjennom 10 år: en oppfølgingsstudie av narkotikabrukere i behandling (SIRUS-rapport 6/2012). Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning

Lauritzen, G., Waal, H., Amundsen, A., & Arner, O. (1997). A Nationwide Study of Norwegian Drug Abusers in Treatment: Methods and Findings. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 14(1 suppl), 43-63.

Log, T., Skurtveit, S., Selmer, R., Tverdal, A., Furu, K., & Hartz, I. (2013). The association between prescribed opioid use for mothers and children: a record-linkage study. European Journal of Clinical Pharmacology, 69(1), 111-118.

Long, E. C., Aggen, S. H., Neale, M. C., Knudsen, G. P., Krueger, R. F., South, S. C., et al. (2017). The association between personality disorders with alcohol use and misuse: A population-based twin study. Drug and Alcohol Dependence, 174(Supplement C), 171-180.

Martineau, F., Tyner, E., Lorenc, T., Petticrew, M., & Lock, K. (2013). Population-level interventions to reduce alcohol-related harm: an overview of systematic reviews. Preventive Medicine, 57(4), 278-296.

Moan, I. S. (2014). Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet – sykefravær, nedsatt yteevne, ulykker og arbeidsledighet. I: H. Sagvaag & B. Sikveland (red.), Alkohol + arbeidsliv = sant? En vitenskapelig antologi (s. 203-214). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Moore, B. C., Easton, C. J., & McMahon, T. J. (2011). Drug Abuse and Intimate Partner Violence: A Comparative Study of Opioid‐Dependent Fathers. American Journal of Orthopsychiatry, 81(2), 218-227.

Mørland, J., & Waal, H. (2015). Rus og avhengighet. Oslo: Universitetsforlaget.

Norström, T., Norström, T., Ramstedt, M., Norström, T., & Ramstedt, M. (2005). Mortality and population drinking: a review of the literature. Drug and alcohol review, 24(6), 537-547.

Rehm, J., Baliunas, D., Borges, G. L., Graham, K., Irving, H., Kehoe, T., et al. (2010). The relation between different dimensions of alcohol consumption and burden of disease: an overview. Addiction, 105(5), 817-843.

Rossow, I., & Bramness, J. G. (2015). The total sale of prescription drugs with an abuse potential predicts the number of excessive users: a national prescription database study. BMC Public Health, 15(1), 288.

Rossow, I., Mäkelä, P., & Kerr, W. (2014). The collectivity of changes in alcohol consumption revisited. Addiction, 109(9), 1447-1455.

SAMSHA, Center for Behavioral Health Statistics and Quality. (2017) Results from the 2016 national survey on drug use and health: detailed tables: revalence estimates, standard errors, P values, and sample sizes [rapport]. Rockville, MD: Substance Abuse and Mental Health Services Administration and Center for Behavioral Health Statistics and Quality. Hentet fra https://www.samhsa.gov/data/sites/default/files/NSDUH-DetTabs-2016/NSDUH-DetTabs-2016.pdf

Schulenberg, J. E., & Maggs, J. L. (2002). A developmental perspective on alcohol use and heavy drinking during adolescence and the transition to young adulthood. Journal of Studies on Alcohol. Supplement, (14), 54-70.

Sher, K. J., Walitzer, K. S., Wood, P. K., & Brent, E. E. (1991). Characteristics of children of alcoholics: putative risk factors, substance use and abuse, and psychopathology. Journal of Abnormal Psychology, 100(4), 427-448.

Skog, O. J. (1985). The collectivity of drinking cultures: a theory of the distribution of alcohol consumption. Addiction, 80(1), 83-99.

Svendsen, K., Fredheim, O. M., Romundstad, P., Borchgrevink, P. C., & Skurtveit, S. (2014). Persistent opioid use and socio‐economic factors: a population‐based study in Norway. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 58(4), 437-445.

Torvik, F. A., Reichborn-Kjennerud, T., Gjerde, L. C., Knudsen, G. P., Ystrom, E., Tambs, K., et al. (2016). Mood, anxiety, and alcohol use disorders and later cause-specific sick leave in young adult employees. BMC Public Health, 16(1), 702.

Torvik, F. A., Rosenström, T. H., Ystrom, E., Tambs, K., Røysamb, E., Czajkowski, N., et al. (2017). Stability and change in etiological factors for alcohol use disorder and major depression. Journal of Abnormal Psychology, 126(6), 812-822.

Torvik, F. A., Røysamb, E., Gustavson, K., Idstad, M., & Tambs, K. (2013). Discordant and Concordant Alcohol Use in Spouses as Predictors of Marital Dissolution in the General Population: Results from the Hunt Study. Alcoholism, Clinical and Experimental Research, 37(5), 877-884.

van Amsterdam, J., Pennings, E., Brunt, T., & van den Brink, W. (2013). Physical harm due to chronic substance use. Regulatory Toxicology and Pharmacology, 66(1), 83-87.

Verhulst, B., Neale, M. C., & Kendler, K. S. (2015). The heritability of alcohol use disorders: a meta-analysis of twin and adoption studies. Psychological Medicine, 45(5), 1061-1072.

Wagenaar, A. C., Salois, M. J., & Komro, K. A. (2009). Effects of beverage alcohol price and tax levels on drinking: a meta‐analysis of 1003 estimates from 112 studies. Addiction, 104(2), 179-190.

Wagenaar, A. C., Tobler, A. L., & Komro, K. A. (2010). Effects of alcohol tax and price policies on morbidity and mortality: a systematic review. American Journal of Public Health, 100(11), 2270-2278.

Whiteford, H. A., Degenhardt, L., Rehm, J., Baxter, A. J., Ferrari, A. J., Erskine, H. E., et al. (2013). Global burden of disease attributable to mental and substance use disorders: findings from the Global Burden of Disease Study 2010. The Lancet, 382(9904), 1575-1586.

Ystrom, E., Kendler, K. S., & Reichborn-Kjennerud, T. (2014). Early age of alcohol initiation is not the cause of alcohol use disorders in adulthood, but is a major indicator of genetic risk. A population-based twin study. Addiction, 109(11), 1824-1832.

Relaterte saker

Relaterte dokumenter