Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Hansker»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Hansker

Hansker

Bruk av hansker reduserer i kombinasjon med håndhygiene risikoen for kryssmitte.

Bruk av hansker reduserer i kombinasjon med håndhygiene risikoen for kryssmitte.


Hansker kan være rene eller sterile, og er til engangs bruk.7

Hansker benyttes som personlig beskyttelsesutstyr og utgjør en ekstra barriere mot kryssmitte ved å:7

  • Beskytte helsepersonells hender mot kontaminering av mikroorganismer fra blod og andre kroppsvæsker.
  • Beskytte pasienten mot forurensning fra helsepersonellets hender (ved kirurgiske, invasive- eller aseptiske prosedyrer).

Hansker skal benyttes:1,7

  • Når det er forventet direkte kontakt med blod, sekreter/ekskreter, slimhinner, ikke-intakt hud eller annet mulig infeksiøst materiale.
  • Ved håndtering og/eller berøring av synlig eller mulig forurenset utstyr eller flater i omgivelsene.
  • Ved kontakt med pasient eller pasientens omgivelser når pasienten er isolert (kontakt-, dråpe eller luftsmitte).
  • Når helsepersonellet har eksem eller sår på hendene.
  • Ved risiko for kontakt med skadelige medikamenter eller kjemikalier.
  • Ved kirurgiske-, invasive- eller aseptiske prosedyrer (sterile hansker).

Hansker minimerer, men eliminerer ikke forurensning av hendene.6 Hansker er porøse og kan ha små hull slik at det kan komme forurensning fra yttersiden av hansken og inn på huden, og fra huden til yttersiden av hansken. Studier viser at opp mot 30 prosent av helsepersonell har transiente mikroorganismer på hendene etter at hansker er benyttet.1,13

Hender med hansker overfører mikroorganismer mellom gjenstander og personer på samme måte som hender uten hansker. Hendene og håndledd kontamineres også ofte i forbindelse med at hansker tas av. Måten hansker tas på og av er viktig for å sikre at hanskene ikke forurenses før bruk og at helsepersonells hender ikke forurenses når hanskene tas av.12 Trinnvis beskrivelse for hvordan man tar av og på rene hansker og sterile hansker finnes i vedlegg 5 og 6.

Bruk av hansker reduserer ikke behov for håndhygiene, og indikasjonene for håndhygiene er gjeldende, uavhengig av om hansker benyttes eller ikke.1,2,7

Hansker er engangsutstyr og skal tas på rett før en prosedyre og fjernes umiddelbart etter at prosedyren er avsluttet. Hansker skal ikke gjenbrukes, vaskes eller desinfiseres da dette kan påvirke hanskenes barriereegenskaper.1,3,7,10

Hansker må alltid skiftes:1,2,10,14

  • mellom hver pasient for å forebygge smitte mellom pasienter
  • under stell av samme pasient dersom hendene har vært i kontakt med urene kroppsområder
  • dersom hansker er perforert eller skadet
  • når medisinsk utstyr som benyttes til flere pasienter har vært berørt under stell av en pasient

Ulike typer hansker

Det finnes to hovedtyper av engangshansker, lateks hansker av naturgummi og syntetiske hansker. Blant de syntetiske hanskene er vinyl hansker og nitril hansker mest benyttet innen helsetjenesten.

Valg av hansker vil avhenge av:1,10

  • forventet eksponering av smittestoff (passform, barriereegenskaper, friksjon, svetting)
  • forventet eksponering av kjemikalier og kjemoterapeutika
  • personlig forhold (allergier, størrelse)

Latekshansker gir god beskyttelse mot gjennomtrengning av mikroorganismer og kjemikalier og har god strekkstyrke og passform. Lateks er imidlertid et kjent allergen. Allergien er oftest forårsaket av sensibilisering til proteinene i lateks. For å redusere problematikk knyttet til allergi og sensibilitet anbefales det å benytte pudderfrie hansker med et lavt innhold av allergener/løselige proteiner, akselratorer og endotoksiner.2,4,15-18 Latekshansker bør ikke benyttes av personer med lateksallergi, eller ved behandling av pasienter med kjent allergi.5,7,8

Nitrilhansker gir som latekshansken god beskyttelse mot gjennomtrenging av kjemikalier.15 Hanskene har bedre barriereegenskaper mot noen stoffer, eksempelvis akrylater, og er derfor mye brukt i tannhelsetjenesten. Nitril er ansett som mer skånsomt for sensitiv hud. Nitrilhansker kan imidlertid også forårsake hudirritasjon.4 For å forebygge kontaktdermatitt og allergi anbefales akseleratorfrie nitrilhansker.16-18

Vinylhansker har dårligere barriereegenskap for smitte og mange kjemiske stoffer, dårligere strekkstyrke og passform, og gir dårligere beskyttelse enn lateks og nitrilhansker.4,15,19,20 Vinylhansker er derfor ikke anbefalt ved pasientrettet arbeid.

Valg av hanske

Lateks – eller nitrilhansker anbefales som førstevalg i situasjoner hvor det er kontakt med blod/kroppsvæsker og forurenset utstyr, ved kontakt med smitteisolerte pasienter, ved administrering av medikamenter som cytostatika og antibiotika, ved bruk av kjemisk desinfeksjonsmiddel og andre arbeidsoppgaver som gir mer belastning på hanskene. For å sikre tilstrekkelig beskyttelse bør det benyttes hansker med lang mansjett.

Vinylhansker bør kun benyttes i situasjoner hvor krav til barriereegenskaper, passform og førlighet er lav, eksempelvis ved håndtering av mat. Vinylhansker anbefales ikke til bruk ved pleie, behandling og undersøkelse i helsetjenesten.4,19

Krav til hansker

Hansker er klassifisert som medisinsk utstyr og skal være CE-merket.21 Det er utarbeidet fire standarder for medisinske hansker som benyttes i helsetjenesten. Standardene setter krav til fravær av hull (NS-EN 455-1),22 fysiske egenskaper (NS-EN 455-2),23 biokompatibilitet (NS-EN 455-3)24 og holdbarhet (NS-EN 455-4).25

Hansker til medisinsk bruk skal ha en AQL (Acceptable Quality Level) på ≤ 1,5. Det vil si at det skal være færre enn 1.5 hansker med hull per 100 hansker. I arbeidssituasjoner med stor smittefare, bør det vurderes bruk av hansker med lavere AQL enn 1,5.22

Hansker skal være tydelig merket for innhold av lateks og om hansken er pudderfri. De skal videre være merket med utløpsdato, lagres i originalemballasjen og være beskyttet mot eksponering for sollys, varme, fukt, støv eller kjemikalier. 25

I situasjoner hvor det er behov for høyere grad av beskyttelse, eksempelvis ved håndtering av cytostatika og når det er forventet kontakt med kjemikalier, bør det benyttes hansker som også er godkjent i henhold til standard for vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer NS-EN 374-226og NS-EN 374-4.27

Ved mange helseinstitusjoner kjøper man inn felles hansker til helsepersonell og pleiepersonell. Hanskene må da være godkjent både i henhold til NS-EN-455 (1-4),22-25 NS-EN 374-226 og NS-EN 16523-1.27

Hansker til bruk ved kontakt med pasienter med alvorlig smittsom sykdom forårsaket av biologiske agens i smitterisikogruppe 4 omtales ikke i denne veileder. Det henvises til nasjonale, regionale og lokale anbefalinger for dette.

Risikofaktorer knyttet til hanskebruk

Bruk av hansker kan gi helsepersonell en opplevelse av redusert smitterisiko for egen person, og studier viser at bruk av hansker reduserer etterlevelse av håndhygieniske anbefalinger.28 Videre kan feil bruk av hansker gi økt kontaminering av miljøet og økt risiko for HAI ved at helsepersonell berører inventar og utstyr med urene hansker.1 Ukritisk bruk av hansker fører også til økt forekomst av hudirritasjon. Håndvask etter bruk av hansker reduserer risiko for kontaktdermatitt og allergi, da restkjemikalier fra hansken fjernes. Unødvendig bruk av hansker gir også økt belastning på miljøet.3

Hansker er et viktig smitteforebyggende tiltak. For å redusere risikofaktorene som oppstår ved feil bruk må helsepersonell gis opplæring i riktige indikasjoner for bruk av hansker og behovet for håndhygiene ved hanskebruk.

Sterile hansker

Bruk av hansker i helsetjenesten må baseres på en situasjonstilpasset risikovurdering. Valg av hansker, rene eller sterile, vil videre avhenge av type oppgave hvor hanskene skal benyttes. Sterile hansker skal benyttes til kirurgiske-, invasive- eller aseptiske prosedyrer, og stell av akutte sår. Det er tilstrekkelig å benytte rene hansker og aseptisk teknikk til rene oppgaver og stell av kroniske sår.19

Sterile operasjonshansker er et viktig tiltak for å forebygge sårinfeksjoner i operasjonsområdet. En relativ stor andel av operasjonshanskene perforeres under operasjonen, og i 80 prosent av tilfellene oppdager ikke kirurgene hullene. Det er derfor avgjørende at bakteriemengden på hendene til operasjonsteamet holdes lavt gjennom hele operasjonstiden.9

Det er en direkte sammenheng mellom risiko for hanskeperforasjon og varighet og kompleksitet på det kirurgiske inngrepet, type og antall instrumenter i bruk, om det er øyeblikkelig hjelp og kirurgens erfaring.19 På bakgrunn av dette anbefales doble hansker med indikatorhanske ved høyrisiko inngrep, eksempelvis gynekologi og ortopedi.19,29 Doble hansker bør vurderes for hele det kirurgiske teamet, ikke bare operatør.19

Det settes særlige krav til kirurgiske hansker. De skal ha god passform, ha god strekkstyrke, høy grad av biokompatibilitet og taktil følelse, og god gripeevne.11,19

Informasjonsmateriell til nedlasting:

Referanser

  1. World Health Organization. WHO guidelines on hand hygiene in health care. World Health Organization; 2009. Accessed 27.01.2016.
  2. Ellingson K, Haas J, Aiello A, et al. Strategies to prevent healthcare-associated infections through hand hygiene. Infect Control Hosp Epidemiol. 2014;35(SUPPL2):937-960.
  3. Public Health Ontario. Best practice for hand hygiene. 2014. Accessed 27.01.2016. Hentet fra https://www.publichealthontario.ca/-/media/documents/b/2014/bp-hand-hygiene.pdf
  4. Loveday H, Wilson J, Pratt R, et al. Epic3: National evidence-based guidelines for preventing healthcare-associated infections in NHS hospitals in England. J Hosp Infect. 2014;86(S1):S1-S70.
  5. Hand Hygiene Australia. HH Manual, 3rd edition. 2012. Accessed 27.01.2016
  6. British Columbia Ministry of Health. Best Practices for Hand Hygiene In All Healthcare Settings and Programs. 2012. Accessed 27.01.2016.
  7. Statens serum institut. National infektionshygiejniske retningslinjer. Om håndhygiejne 2013. Accessed 27.01.2016.
  8. Public health agency of Canada. Hand hygiene practice in health care settings. 2012. Accessed 27.01.2016.
  9. Widmer A, Rotter M, Voss A, et al. Surgical hand preparation: state-of-the-art. J Hosp Infect. 2010;74(2):112-122.
  10. Government of south Australia. Hand hygiene clinical guideline. 2015. Accessed 27.01.2016.
  11. Widmer A. Surgical hand hygiene: Scrub or rub? J Hosp Infect. 2013;83(SUPPL. 1):S35-S39.
  12. Tomas MEMD, Kundrapu SMD, Thota PMD, et al. Contamination of Health Care Personnel During Removal of Personal Protective Equipment. JAMA Internal Medicine. 2015;175(12):1904-1910.
  13. Phalen RN, Le T, Wong WK. Changes in chemical permeation of disposable latex, nitrile, and vinyl gloves exposed to simulated movement. Journal of Occupational & Environmental Hygiene. 2014;11(11):716-721.
  14. Crepy MN. Rubber: new allergens and preventive measures. European journal of dermatology : EJD. 2016;26(6):523-530.
  15. Higgins CL, Palmer AM, Cahill JL, Nixon RL. Occupational skin disease among Australian healthcare workers: a retrospective analysis from an occupational dermatology clinic, 1993-2014. Contact Dermatitis. 2016;75(4):213-222.
  16. Crepy MN. Rubber: new allergens and preventive measures. European journal of dermatology : EJD. 2016;26(6):523-530.
  17. Higgins CL, Palmer AM, Cahill JL, Nixon RL. Occupational skin disease among Australian healthcare workers: a retrospective analysis from an occupational dermatology clinic, 1993-2014. Contact Dermatitis. 2016;75(4):213-222.
  18. Warburton KL, Urwin R, Carder M, Turner S, Agius R, Wilkinson SM. UK rates of occupational skin disease attributed to rubber accelerators, 1996-2012. Contact Dermatitis. 2015;72(5):305-311.
  19. Health Protection Scotland. Standard Infection Control Precautions Literature Review: Personal Protective Equipment (PPE) Gloves. 2016. Accessed 27.01.2016.
  20. Rego AP, Roley LMA. In-use barrier integrity of gloves: Latex and nitrile superior to vinyl. AJIC: American Journal of Infection Control. 1999;27(5):405-410.
  21. Justis- og beredskapsdepartementet H-oo. Forskrift om medisinsk utstyr. FOR-2005-12-15-1690. Accessed 14.01.2017. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-12-15-1690/*#*
  22. Standard Norge. Engangshansker til medisinsk bruk - Del 1: Krav til og prøving på fravær av hull NS-EN 455-1:20002000. Accessed 27.01.2016.
  23. Standard Norge. Engangshansker til medisinsk bruk - Del 2: Krav til og prøving av fysiske egenskaper NS-EN 455-2:20152015. Accessed 27.01.2016.
  24. Standard Norge. Engangshansker til medisinsk bruk - Del 3: Krav til og prøving av biokompatibilitet NS-EN 455-3:2015. Accessed 27.01.2016.
  25. Standard Norge. Engangshansker til medisinsk bruk - Del 4: Krav og prøving for holdbarhetskrav NS-EN 455-4:20092009. Accessed 27.01.2016.
  26. Standard Norge. Vernehansker mot farlige kjemikalier og mikroorganismer - Del 2: Bestemmelse av motstand mot gjennomtrengning. NS-EN 374-2:20142014. Accessed 27.01.2016.
  27. Standard Norge. Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer - Del 4: Bestemmelse av motstand mot nedbrytning ved kjemikalier NS-EN 374-4:2013. Accessed 27.01.2016.
  28. Standard Norge. Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer - Del 4: Bestemmelse av motstand mot nedbrytning ved kjemikalier NS-EN 374-4:2013: http://www.standard.no/. Accessed 27.01.2016.
  29. Standard Norge. Vernehansker mot farlige kjemikalier og mikroorganismer - Del 5: Terminologi og ytelseskrav for risikoer for mikroorganismer. NS-EN ISO 374-5:2016 Accessed 28.06.2017.