Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «1. Sykdomsbyrde i Norge i 2050»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • 1. Sykdomsbyrde i Norge i 2050

1. Sykdomsbyrde i Norge i 2050

I dag er ikke-smittsomme sykdommer de viktigste årsakene til sykdomsbyrde og død i befolkningen i Norge. Vil dette endre seg i årene som kommer? Vi kan beskrive sannsynlig utvikling av dødelighet og sykdomsbyrde fram mot 2050 ved å regne på eksisterende trender og endringer i befolkningen.

I dag er ikke-smittsomme sykdommer de viktigste årsakene til sykdomsbyrde og død i befolkningen i Norge. Vil dette endre seg i årene som kommer? Vi kan beskrive sannsynlig utvikling av dødelighet og sykdomsbyrde fram mot 2050 ved å regne på eksisterende trender og endringer i befolkningen.


Innhold på denne siden

Norge er blant landene i verden med høyest forventet levealder (1), etter en jevn økning de siste 50 årene (2). I dag er de ikke-smittsomme sykdommene, som til en viss grad kan forebygges, de viktigste årsakene til sykdomsbyrde og død i befolkningen i Norge. Hvordan vil bildet være om 20 eller 30 år? Det er et viktig spørsmål, særlig for planleggingen av mulige forebyggende tiltak og for ressursplanlegging i helse- og omsorgstjenestene.

Det er flere grunner til å forvente endringer i folkehelsen i årene som kommer. For eksempel vil økt levealder og flere eldre i befolkningen føre til økt andel som lever med kroniske sykdommer.

Selv om det alltid vil være usikkerhet og faktorer som ikke kan regnes på, kan statistiske modeller brukes til å gi et sannsynlig bilde av hvordan den norske befolkningen vil kunne utvikle seg (3), og hvordan faktorer som påvirker helse vil virke inn på dødelighet og helsetap i framtiden (4, 5). I denne delen bruker vi modellering for å beskrive befolkningens alderssammensetning, sykdomsbyrde for ulike sykdommer og aldersgrupper, og for å peke på de utviklingstrekkene som vil kunne ha størst betydning for folkehelsen i framtiden.

Hovedbudskap

  • Hvis framskrivingene slår til, vil vi i 2050 i stor grad ha de samme viktige helseutfordringer som i dag. Forventet levealder er framskrevet å fortsette å øke fram mot 2050.
  • Andelen eldre i befolkningen er framskrevet å øke. Selv om de store etterkrigskullene i snitt er friskere enn tidligere kull, vil den økende andelen eldre i befolkningen medføre økning i både dødelighet og sykelighet totalt sett.
  • Den nedadgående trenden i totale dødelighetsrater og sykdomsbyrderater observert fra 1990 til 2019, er framskrevet å snu. Hvis vi justerer for økende aldring i befolkningen, er dødelighet og sykdomsbyrde framskrevet å fortsette å falle fram mot 2050, men i noe lavere takt enn fra 1990 til 2019.
  • Planlegging av framtidens helse- og velferdspolitikk bør ta hensyn til at sykdomsbyrden blant de aller eldste vil bli høyere enn i dag, og at visse ikke-smittsomme sykdommer vil fortsette å være stabilt viktige årsaker til sykdomsbyrde i arbeidsfør alder.

Hva er sykdomsbyrde?

Sykdomsbyrdeanalyser er én måte å se befolkningens helsetilstand på. Med sykdomsbyrde mener vi det samlede helsetapet i en befolkning, både det som skyldes for tidlig død, og det som skyldes hvor lenge man lever med sykdommer og skader i løpet av livet. Sykdomsbyrde blir blant annet beregnet i Global Burden of Disease prosjektet (GBD, se tekstboks), og det er disse beregningene som ligger til grunn for dette kapittelet.

Hovedmålet på sykdomsbyrde er helsetapsjusterte leveår (på engelsk disability adjusted life years - DALY). I tillegg til helsetapsjusterte leveår, beskriver vi her også framtidens folkehelse gjennom endringer i forventet levealder og dødelighetsrater (antall døde per 100 000).

Dødelighet er vanlig mål på helsetilstanden i en befolkning, og er enkel å sammenlikne mellom land og over tid. I Norge har vi god oversikt over dødeligheten på grunn av gode registerdata. Dødelighet har likevel noen viktige begrensninger som grunnlag for kunnskap om folkehelsen, siden dette målet ikke fanger opp helsetap gjennom livsløpet.

Sykdomsbyrdemålet «helsetapsjusterte leveår» (DALY) er ment å gi et mer helhetlig bilde av folkehelsen, fordi det inkluderer både ikke-dødelig helsetap og dødelighet. Det er altså et samlemål på det totale helsetapet forårsaket av sykdommer og skader i en befolkning. Helsetapsjusterte leveår er summen av to faktorer: i) antall tapte leveår (dvs. gjenstående forventede leveår når et dødsfall inntreffer) og ii) tapt helse gjennom år levd med sykdom og skade (ikke-dødelig helsetap).

Om Global Burden of Disease (GBD)-prosjektet

  • I dette kapittelet bruker vi data og modeller fra det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease (GBD). Spesifikt benytter vi GBDs modeller på framskriving av sykdomsbyrde i befolkningen fram til 2050.
  • GBD-prosjektet er et internasjonalt samarbeidsprosjekt, hvor et nettverk bestående av mer enn 7000 forskere fra 156 land samler og analyserer helsedata.
  • Prosjektet koordineres fra Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), ved University of Washington, Seattle. Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet er det norske kontaktpunktet og en sentral partner.
  • GBD-prosjektet benytter data på dødelighet og sykelighet for å beregne den samlede sykdomsbyrden i befolkningen. Prosjektet tar sikte på å inkludere alle tilgjengelige og relevante datakilder globalt i modellene sine.
  • I GBD-prosjektet beregnes dødelighet og sykelighet for over 350 sykdommer og skader, samt 70 risikofaktorer. Det lages beregninger for 204 land, etter alder og kjønn, fra 1990 og fram til i dag. Alle beregningene gjøres på nytt i hver runde av GBD.

Beregningene fra GBD gjør det mulig å sammenlikne utvikling i sykdomsbyrde over tid, og på tvers av aldersgrupper og geografiske områder.

Hvordan lese resultatene?

Tre hovedgrupper av årsaker til sykdomsbyrde

Grupperingen av årsaker til sykdomsbyrde i denne teksten følger GBDs hierarkiske organisering, som videre er basert på sykdomsklassifikasjonen til Verdens helseorganisasjon (ICD-systemet). GBD har fire nivåer av sykdomskategorisering, med økende detalj og spesifikasjonsnivå. I denne rapporten fokuserer vi nivå 1 og nivå 2. Nivå 1 er det øverste nivået av årsaker til sykdomsbyrde, og er gruppert i tre hovedgrupper:

  • Smittsomme-, mødre-, nyfødt- og ernæringssykdommer (her forkortet til «smittsomme sykdommer»)
  • Ikke-smittsomme sykdommer
  • Skader

21 sykdomsgrupper inngår i de tre hovedgruppene

Under det øverste nivået med tre hovedgrupper, er sykdommer kategorisert i 21 sykdomsgrupper i det som kalles for «nivå 2» i GBDs sykdomshierarki. Det er for eksempel hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser, infeksjoner i luftveiene og tuberkulose, og utilsiktede skader.

Vi har valgt å fokusere på de ti kategoriene som gir størst sykdomsbyrde i Norge i presentasjonen av nivå 2-årsaker (se tabell 1.1).

Hvorfor er ikke tallene standardiserte for alder?

De framskrevne resultatene kan presenteres på ulike måter. For eksempel vil tall som ikke er justert for alderssammensetningen i befolkningen gi et bilde på størrelsen av en folkehelseutfordring. For eksempel totalt antall personer som lever med en kreftsykdom i 2050, eller andelen per 100 000 personer i befolkningen det tilsvarer.

Et annet alternativ er å presentere aldersstandardiserte rater (se figur 1.2b). Aldersstandardiserte rater gir et bilde på utviklingen i folkehelsen justert for endringer i befolkningsstørrelsen og endringer i alderssammensetningen i befolkningen.

I denne teksten har vi valgt å hovedsakelig bruke ujusterte rater per 100 000, for befolkningen totalt og etter aldersgrupper. Disse tar hensyn til økning i befolkningsstørrelse, men ikke til endringer i alderssammensetning. Vi har valgt å fokusere på ujusterte rater for at resultatene skal kunne være nyttige for planlegging av framtidens forebyggende arbeid og helse- og omsorgstjenester. Det er imidlertid viktig å huske på at aldring av befolkningen vil være en svært viktig driver bak den samlede utviklingen i befolkningens helsetilstand.

Om usikkerhetsintervall og punktestimat

Perioden 1990 til 2019 bygger på observerte rater, mens 2020 til 2050 er framskrevne rater. Alle resultater fra GBD publiseres med punktestimat og 95 % usikkerhetsintervall, men vi har her valgt å fokusere på punktestimatet. Punktestimatet er enkelttallet som gjenspeiler gjennomsnittet av alle de ulike måtene å beregne de spesifikke framskrivingene på i GBD.

Dypdykk: Hvordan gjøres framskrivingene av sykdomsbyrde?

Framskrivingene av sykdomsbyrde som presenteres i denne teksten er basert på avanserte modeller som er grundig beskrevet av GBD-prosjektet i vitenskapelige artikler (3-5). Modellene beregner både hvordan den norske befolkningen vil kunne utvikle seg (3), og hvordan faktorer som påvirker helse vil virke inn på dødelighet og helsetap i framtiden (4, 5).

Vi bruker referansescenariet

GBD modellerer tre scenarioer; ett referanse-scenario samt ett optimistisk og ett pessimistisk scenario basert på historiske utviklingstrender i risikofaktorer i 204 land. Vi tar her utgangspunkt i GBDs referansescenario.

Hva inngår i modellen?

  • Framskriving av befolkningen, både i form av størrelse og demografisk sammensetning. Befolkningsframskrivingene i GBD er basert på framskrevne endringer i fruktbarhet, migrasjon og generell dødelighet5. I GBD-prosjektet framskrives først årsakspesifikk dødelighet. Dødelighetsberegningene brukes så som utgangspunkt for framskriving av ikke-dødelig helsetap.
  • De uavhengige faktorene som har betydning for endringer i helsetilstanden i befolkningen, står sentralt i GBDs framskrivinger. Disse kan deles i to kategorier:
    • Sosiodemografiske faktorer: Bruttonasjonalprodukt per innbygger, utdanningsnivå og samlet fruktbarhetstall blant kvinner under 25 år.
    • Risikofaktorer og forebyggende tiltak (ca. 70 risikofaktorer som røyking, fedme og alkoholbruk, og forebyggende tiltak som vaksiner)
  • Alle de uavhengige faktorene blir framskrevet hver for seg, og det er disse framskrivingene som danner grunnlaget for framskriving av dødelighet.

Viktige forutsetninger og begrensninger

Når de ovennevnte faktorene brukes for å lage GBDs referansescenario for framtiden, ligger det to viktige forutsetninger til grunn:

  1. at faktorene fortsetter å følge samme trend som de har gjort de seneste årene, for eksempel nedgang i røyking i samme takt som i senere tid.
  2. at styrken på årsakssammenhengen mellom faktorene og helseutfallene de fører til, vil forbli den samme, for eksempel at betydningen av røyking på lungekreft ikke vil endres.

Uforutsigbare hendelser («sjokk») som pandemier, krig, naturkatastrofer, finanskriser, ekstremvær som følge av klimaendringer, eller tenkelige gjennombrudd i medisinsk behandling av store sykdomsgrupper lar seg i liten grad beskrive i framskrivinger, og inngår ikke i denne analysen.

Insidens, prevalens og forskjeller mellom sykdomsgrupper

Insidens (antall nye tilfeller med en sykdom) og prevalens (antall nye og eksisterende tilfeller med en sykdom) gir grunnlaget for å framskrive den ikke-dødelige delen av helsetapsjusterte leveår. Framskriving av insidens og prevalens følger to modeller:

  • For sykdommer og skader som både gir sykelighet og dødelighet (for eksempel diabetes eller kols), baseres framskreven forekomst på framskreven dødelighet. Forekomsten modelleres da via forholdet mellom dødelighet og insidens/prevalens (dødelighet/insidens og dødelighet/prevalens-ratioer).
  • For kroniske sykdommer som ikke anses som dødelige i GBD prosjektet, som muskel- og skjelettlidelser eller psykiske lidelser, framskrives prevalens direkte basert på tidligere trender i sykdomsutviklingen, med framskriving av sosiodemografiske faktorer som eneste faktorer inn i modellen.

Resultater

Tilbakeblikk: Sykdomsbyrde i Norge i perioden 1990 til 2019

Figur 1.2a og 1.2b viser utviklingen i dødelighet og sykdomsbyrde i Norge fra 1990 til 2019. Fordelingen av dødsfall og sykdomsbyrde knyttet til de tre store sykdomsgruppene endret seg lite mellom 1990 og 2019. Betydningen av ikke-smittsomme sykdommer økte noe, mens betydningen av skader og ulykker gikk noe ned, både for dødelighet og sykdomsbyrde. Totalt var det imidlertid en nedgang i dødelighet og sykdomsbyrde i befolkningen fra 1990 til 2019 (Figur 1.2a og 1.2b). Befolkningen kan altså ut fra disse målene sies å ha en bedre helsetilstand i 2019 enn i 1990.

I GBDs modeller tas det utgangspunkt i et beregnet folketall på 5,35 millioner innbyggere i Norge i 2019. Befolkningen under 70 år var beregnet å utgjøre 87,8 prosent av befolkningen (Figur 1.1). Selv om forventet levealder ved fødsel for begge kjønn samlet var blant de høyeste i verden, med 82,9 år, var det også mange eldre som levde med kroniske sykdommer. Ikke-smittsomme sykdommer dominerte som årsaker til tapt helse i befolkningen. Det gjaldt enten man ser på antall dødsfall (87,5 prosent) eller sykdomsbyrde i form av helsetapsjusterte leveår (86,5 prosent).

I 2019 sto smittsomme-, mødre-, nyfødt- og ernæringssykdommer for 6,6 prosent av alle dødsfall, og noe mindre (4,3 prosent) av alle helsetapsjusterte leveår. Skader hadde noe større betydning for den totale sykdomsbyrden (9,2 prosent) enn for antall dødsfall (5,9 prosent). Denne forskjellen skyldes hovedsakelig at mange skader skjer i yngre alder.

De store dødsårsakene (i form av antall dødsfall) var hjerte- og karsykdom (30,7 prosent av alle dødsfall), svulster (30,6 prosent) og nevrologiske sykdommer (8,6 prosent) (Tabell 1). Hjerte- og karsykdom og svulster var også de to største årsakene til helsetapsjusterte leveår (hhv. 18,4 prosent og 13,8 prosent), men den totale sykdomsbyrden var i stor grad påvirket av viktige årsaker til ikke-dødelig helsetap. De tre neste store gruppene som forårsaket sykdomsbyrde, var muskel- og skjelettlidelser (9,7 prosent av alle helsetapsjusterte leveår), psykiske lidelser (8,1 prosent) og andre ikke-smittsomme sykdommer (7,8 prosent). Til sammen utgjorde de ti gruppene som er vist i tabell 1.1 96,5 prosent av alle dødsfall og 86,8 prosent av alle helsetapsjusterte leveår i 2019.

Framskrivinger til 2050

GBD har framskrevet at Norge vil ha 7 millioner innbyggere i 2050, og forventet levealder er framskrevet å øke til 85,2 år. Samtidig er det framskrevet en endring i alderssammensetningen i befolkningen (figur 1.1), hvor andelen av befolkningen over 70 år øker fra 12,2 prosent i 2019 til 16,6 prosent i 2050.

figur 1.1 tekst 1.png

Figur 1.1. Endringer i alderssammensetningen i Norge, 2019 versus 2050. Kilde: Global Burden of Disease-prosjektet

Trender over tid

Over hele perioden fra 1990 til 2050 er det framskrevet en nedgang i totale dødelighetsrater på 4,0 prosent, fra 1990 til 2050. Likeledes er det framskrevet en nedgang i totale rater av helsetapsjusterte leveår på 20,3 prosent, i samme periode.

Figur 1.2a viser imidlertid at trendene skifter fra perioden med observerte (1990 til 2019) til perioden med framskrevne (2020 til 2050) rater per 100 000 for de tre hovedgruppene av årsaker til dødelighet og helsetapsjusterte leveår. De observerte ratene viser en nedgang i dødelighet og helsetapsjusterte leveår fra 1990 til 2019. Nedgangen i helsetapsjusterte leveår er imidlertid framskrevet til å flate ut i perioden 2020 til 2050, mens dødelighetsratene for både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer er framskrevet å øke noe fram mot 2050. Små tall og stor usikkerhet rundt estimatene for smittsomme sykdommer gjør at den framskrevne økningen må fortolkes med forsiktighet. For alle beregningene øker usikkerhetene rundt estimatene utover i perioden. De framskrevne trendene vil i stor grad være like for kvinner og menn.

Den svake økningen i dødelighet fra 2020 og framover skyldes først og fremst aldring i befolkningen. Dette blir tydelig når vi ser de samme resultatene med aldersjusterte rater, det vil si rater som tar hensyn til aldringen i befolkningen (Figur 1.2b). Figuren viser at nedgangen i dødelighet er framskrevet til å fortsette for alle tre hovedgruppene av årsaker, om enn i lavere grad enn tidligere. Den viser altså at helsen i befolkningen vil fortsette å bedres noe, hvis man ser bort fra aldring. Bedringen vil imidlertid ikke være like stor som den har vært i perioden fra 1990 til nå. Bedringen i aldersjusterte rater er framskrevet å være sterkere for menn enn for kvinner, både når det gjelder dødelighet og helsetapsjusterte leveår, for ikke-smittsomme sykdommer og skader.  

figur 1.2a tekst 1.png

Figur 1.2a. Observerte (1990 til 2019) og framskrevne (2020 til 2050) trender i rater per 100 000 innbyggere etter de tre hovedgruppene årsaker; menn og kvinner, med 95% usikkerhetsintervall. Merk at skaleringen på y-aksen varierer mellom sykdomsgruppene. Kilde: Global Burden of Disease-prosjektet

figur 1.2b tekst 1.png

Figur 1.2b. Observerte (1990 til 2019) og framskrevne (2020 til 2050) trender i aldersjusterte rater per 100 000 innbyggere etter de tre hovedgruppene årsaker; menn og kvinner, med 95% usikkerhetsintervall. Merk at skaleringen på y-aksen varierer mellom sykdomsgruppene. Kilde: Global Burden of Disease-prosjektet

Endringer i dødelighet og sykdomsbyrde per årsak

Tabell 1.1 viser framskrevne endringer i de ti største årsakene til dødelighet og sykdomsbyrde mellom 2019 og 2050. Endringer i både plassering og relativ andel er påvirket av utviklingen i andre sykdomsgrupper, mens endringer i rater beskriver endringer i sykdomsgruppen selv. På overordnet nivå viser framskrivingen ingen endringer i andelen dødelighet og sykdomsbyrde som tilskrives ikke-smittsomme sykdommer fra 2019 (hhv. 87,5 prosent av alle dødsfall og 86,5 prosent av alle helsetapsjusterte leveår) til 2050 (hhv. 86,6 prosent av alle dødsfall og 86,5 prosent av alle helsetapsjusterte leveår).

tabell 1.1 fhr 2022.png

Tabell 1.1. Rangering, andel av total dødelighet og sykdomsbyrde, samt endring i rater fra 2019 til 2050 for de ti største årsaksgruppene. Kilde: Global Burden of Disease-prosjektet

Årsaker til dødelighet

Framskrivingene viser at hjerte- og karsykdommer og kreft vil ha byttet plass som de to største årsakene til dødelighet i 2050. I tillegg til at hjerte- og karsykdommer faller til andre plass, er også den relative betydningen av denne sykdomsgruppen framskrevet å reduseres fra 30,7 prosent i 2019 til 22,2 prosent av alle dødsfall i 2050. En framskreven nedgang i dødstallrater på 4,9 prosent for hjerte- og karsykdommer gjør at vi kan forvente en reell forbedring i både forekomsten og overlevelsen av denne sykdomsgruppen fram mot 2050. Nevrologiske sykdommer, som omfatter ulike sykdommer som Alzheimer og andre former for demens, Parkinson, hjerneslag og migrene, er framskrevet til å fortsatt ligge på tredjeplass, men den relative betydningen av disse sykdommene vil øke noe, fra 8,6 prosent i 2019 til 10,3 prosent i 2050.

For de fleste andre sykdomsgrupper som befinner seg blant de ti største årsakene til dødelighet, viser framskrivingene at det vil skje en økning i dødsfallsrater fram mot 2050. Dette skyldes først og fremst aldring i befolkningen. Det er framskrevet kun mindre endringer i rangering og relativ betydning innad blant disse.

Årsaker til sykdomsbyrde

Det er ikke framskrevet noen endringer i rangering blant de tre største årsakene til helsetapsjusterte leveår, og kun mindre endringer i andel av total sykdomsbyrde. Når det gjelder rater, er det imidlertid framskrevet noen viktige endringer. I likhet med redusert dødelighet, forventes det at helsetapsjusterte leveår knyttet til hjerte- og karsykdommer, vil reduseres med 21,2 prosent fra 2019 til 2050. Rater knyttet til muskel- og skjelettlidelser er framskrevet å øke med 28,8 prosent. Psykiske lidelser var den fjerde største årsaken til sykdomsbyrde i 2019. Plasseringen av denne sykdomsgruppen er framskrevet til å falle til 6. plass i 2050, til tross for at ratene er framskrevet å holde seg stabile. Rusmiddellidelser er framskrevet å komme inn på listen over de ti viktigste sykdomsgruppene, med en økning i rater på 8,5 prosent.

Framskriving etter aldersgrupper

For alle aldre samlet, er dødelighetsratene framskrevet å øke, mens ratene av helsetapsjusterte leveår vil være relativt stabile (figur 1.3). Det er imidlertid framskrevet viktige forskjeller mellom aldersgrupper. Både dødelighet og sykdomsbyrde følger en aldersspesifikk fordeling. Sammenliknet med ratene i barne-, ungdoms- og ung-voksen alder, er det noe høyere rater i spedbarnsalderen (under 1 år). Ratene er imidlertid generelt lave fram til det fjerde (for sykdomsbyrde) og femte (for dødelighet) tiåret i livet, med en kraftig økning etter fylte 70 år. Bidraget fra de tre hovedgruppene sykdommer varierer også med alder.

I spedbarnsalderen er særlig bidraget fra smittsomme-, nyfødt-, og ernæringssykdommer tydelig, mens skader er viktige årsaker til dødelighet blant ungdom og unge voksne. Jo høyere alder, jo mer dominerende er ikke-smittsomme sykdommer som årsak til dødelighet og sykdomsbyrde. Det er imidlertid framskrevet en økning i både dødelighet og sykdomsbyrde fra smittsomme sykdommer og ernæringssykdommer blant de eldste. Fra 2019 til 2050, er økningen på 9,4 prosent (dødelighet) og 15,3 prosent (helsetapsjusterte leveår) i aldersgruppen 80-89 år, og 42,7 prosent (dødelighet) og 48,4 prosent (helsetapsjusterte leveår) blant de over 90 år.

Det er framskrevet at ratene på dødelighet og helsetapsjusterte leveår vil reduseres i alle aldergrupper unntatt blant de aller eldste (90+) fram mot 2050 sammenliknet med 2019. Reduksjonen er særlig tydelig i spedbarnsalderen, der ratene for både dødelighets og helsetapsjusterte leveår er framskrevet å være halvert i 2050. Disse ratene var imidlertid lave også i 2019. Men også i aldersgrupper med høyere rater, er det forventet en betydelig nedgang i dødelighetsrater; med rundt en fjerdedel reduksjon i befolkningsgruppene mellom alderen 50 til 69 år, 18,5 prosent reduksjon blant de mellom 70-79 år, og 8,5 prosent reduksjon i aldersgruppen 80-89 år. Det er også en reduksjon i rater av helsetapsjusterte leveår i disse gruppene, men den er noe lavere.

figur 1.3 tekst 1.png

Figur 1.3. Framskrevne endringer i dødelighet og helsetapsjusterte leveår rater fra 2019 to 2050 for de tre hovedgruppene sykdommer etter aldersgrupper. Merk at skaleringen på y-aksen varierer. Kilde: Global Burden of Disease-prosjektet

Diskusjon

Oppsummering av hovedresultater

Forventet levealder er framskrevet å fortsette å øke fram mot 2050, og andelen eldre i befolkningen er framskrevet å øke. Den nedadgående trenden i dødelighetsrater og sykdomsbyrderater i befolkningen totalt, som vi har sett fra 1990 til 2019, er framskrevet å snu.

Svulster (kreft), nevrologiske sykdommer, kroniske luftveissykdommer, fordøyelsessykdommer og diabetes og nyresykdommer er framskrevet å stå for flere dødsfall, mens hjerte- og karsykdommer vil stå for færre dødsfall framover. Sykdomsbyrden fra sykdommer som først og fremst gir ikke-dødelig helsetap er framskrevet å holde seg relativt stabil.

Endringer i alderssammensetning i befolkningen er den viktigste driveren av endringene i dødelighet og sykdomsbyrde. Tar man hensyn til aldring, er dødelighet og sykdomsbyrde framskrevet å fortsette å falle fram mot 2050, riktignok i noe lavere takt enn fra 1990 til 2019.

Hva betyr resultatene?

Økningen i rater av helsetapsjusterte leveår og dødelighet er framskrevet å starte rundt år 2020. Dette er primært forårsaket av at de store etterkrigskullene nå går inn i alderdommen. Selv om disse fødselskullene har mindre dødelighet gjennom livsløpet og er friskere enn tidligere kull, vil den økende andelen av disse og kommende eldre i befolkningen medføre økning i både dødelighet og sykelighet totalt sett.

På samme vis vil økningen i forventet levealder medføre at en større andel av befolkningen vil leve til de er over 90 år. Denne aldersgruppen vil altså både øke i størrelse, og ha høyere dødelighet og sykdomsbyrde enn i 2019, hvor bare de friskeste av de eldre nådde denne alderen. Det bør være et spesielt fokus på denne aldersgruppen under planleggingen av framtidens helse- og omsorgstjenester.

Nedgangen i dødelighet av hjerte- og karsykdom på 1990 og 2000-tallet er framskrevet å avta framover. Bedre behandling og nedgang i viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som røyking og inntak av transfett, har medført at flere overlever hjerte- og karhendelser, noe som medfører at flere oppnår aldre hvor årsaker som kreft, demens, fallulykker, ernæringssykdommer og infeksjoner (som følge av redusert immunforsvar i alderdommen) blir viktige årsaker til dødelighet og sykelighet. Dette vil sette sitt preg på behovet for helsetjenester fram mot 2050.

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser vil fortsette å være viktige årsaker til helsetapsjusterte leveår også i framtiden. Aldring i befolkningen, samt utvikling i risikofaktorene, er en viktig årsak til økningen i sykdomsbyrde fra muskel- og skjelettlidelser, mens sykdomsbyrden fra psykiske lidelser er framskrevet til å holde seg stabil. Psykiske lidelser rammer imidlertid spesielt den yngre delen av befolkningen, da man skal ta utdanning, etablere familie og delta i arbeidslivet. Både psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser er viktige årsaker til at folk oppsøker helsetjenesten, samt sykefravær og arbeidsuførhet. Med en mindre andel av befolkningen i arbeidsfør alder i framtiden, blir det derfor viktig å også fokusere på slike sykdommer som hindrer arbeidsdeltakelse.

Forbehold med resultatene

GBDs referansescenario viser sannsynlig utvikling av dødelighet og sykdomsbyrde i Norge fram mot 2050 basert på eksisterende trender. Som med alle framskrivinger, er de forbundet med stor usikkerhet, særlig når man beveger seg langt ut i tidsperioden.

Til tross for at modellene er basert på kunnskap om en lang rekke faktorer, er det ikke mulig å ta høyde for alt som kan skje i denne perioden, for eksempel naturkatastrofer, endringer i migrasjonsmønstre, samt endringer i retning eller betydning av risikofaktorer. Med unntak av endringer i temperatur, er andre aspekter ved klimaendringene, som mer ekstremvær, ikke tatt inn i de modellene som er anvendt i dette kapittelet. På den annen side kan framskritt i medisinsk behandling kunne medføre lavere sykdomsbyrde fra enkelte sykdommer i framtiden enn det som her er framskrevet.

Som beskrevet i del 3 av rapporten, anses det som sannsynlig at verden vil rammes av en ny pandemi i framskrivingsperioden. Det er ikke gjort noe forsøk på å angi sannsynligheten for dette eller framskrive koronapandemien eller liknende pandemier. Antibiotikaresistens er en framtidig helsetrussel som heller ikke inngår i de nåværende framskrivingene, men som planlegges tatt inn basert på arbeid som allerede er gjort innenfor GBD-rammeverket (6).

De framskrevne estimatene bygger på data tilgjengelig frem til i dag. Her er det stor variasjon i hvilke data som finnes og kvalitet på dataene. Generelt er det mye høyere tilgjengelighet og kvalitet på data for sykdommer og skader forbundet med dødelighet, mens det er lavere for risikofaktorer og ikke-dødelige sykdommer. Usikkerheten i framskrivingene er derfor spesielt høy for sistnevnte.

Konklusjon

Framskrivinger fra GBD-prosjektet viser at de samme helseutfordringene som er viktige i dag, i stor grad vil dominere også i 2050. Fordelingen mellom smittsomme sykdommer og ikke-smittsomme sykdommer er framskrevet til å være ganske stabil. Per aldersgruppe vil sykdomsbyrden gå ned i takt med at sykdom og dødelighet forskyves til høyere aldersgrupper.

Planlegging av framtidens helse- og velferdspolitikk bør ta hensyn til at sykdomsbyrden blant de aller eldste vil bli høyere enn i dag, og at visse ikke-smittsomme sykdommer vil fortsette å være stabilt viktige årsaker til sykdomsbyrde i arbeidsfør alder.

Referanser

  1. GBD 2019 Demographics Collaborators. Global age-sex-specific fertility, mortality, healthy life expectancy (HALE), and population estimates in 204 countries and territories, 1950-2019: a comprehensive demographic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019. The Lancet. 2020; 396: 1160-203.
  2. Vollset SE, Tell GS, Thelle DS¨,Tretli S, ,Tverdal A, Vatten L. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010. Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2012.
  3. Vollset SE, Goren E, Yuan CW, Cao J, Smith AE, Hsiao T, et al. Fertility, mortality, migration, and population scenarios for 195 countries and territories from 2017 to 2100: a forecasting analysis for the Global Burden of Disease Study. Lancet. 2020; 396(10258): 1285-306.
  4. GBD 2019 Dementia Forecasting Collaborators. Estimation of the global prevalence of dementia in 2019 and forecasted prevalence in 2050: an analysis for the Global Burden of Disease 2019. Lancet Public Health. 2022; 7(2): E105-E25.
  5. Foreman KJ, Marquez N, Dolgert A, Fukutaki K, Fullman N, McGaughey M, et al. Forecasting life expectancy, years of life lost, and all-cause and cause-specific mortality for 250 causes of death: reference and alternative scenarios for 2016-40 for 195 countries and territories. Lancet. 2018; 392(10159): 2052-90.
  6. Murray CJL, Ikuta KS, Sharara F, Swetschinski L, Robles Aguilar G, Gray A, et al. Global burden of bacterial antimicrobial resistance in 2019: a systematic analysis. Lancet 2022;399(10325):629-55. DOI: 10.1016/S0140-6736(21)02724-0

Historikk

Skrevet av:

  • Ann Kristin Knudsen
  • Gerhard Sulo
  • Søren Toksvig Klitkou
  • Stein Emil Vollset