Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Kommunikasjon med grupper som kan være vanskelig å nå»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Kommunikasjon med grupper som kan være vanskelig å nå

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Kommunikasjon med minoritets- og innvandrermiljøer, og andre grupper som kan være vanskelig å nå

Publisert Oppdatert

Noen grupper er vanskelige å nå fram til med informasjon. Dette kan skyldes manglende språk-, helse- eller situasjonsforståelse, eller manglende tillit til avsenderen av informasjonen.

Noen grupper er vanskelige å nå fram til med informasjon. Dette kan skyldes manglende språk-, helse- eller situasjonsforståelse, eller manglende tillit til avsenderen av informasjonen.


I møte med storsamfunnet har historisk erfaring vist at enkelte minoriteter velger å lukke seg mer dersom de blir utsatt for press eller trusler. Et pågående utbrudd eller høy smitteforekomst i egen gruppe kan utgjøre en slik belastning. Dette gjelder i særlig grad minoriteter som allerede føler seg sårbare eller truet.

Dette begrenser seg ikke til innvandrermiljøer, men kan være like relevant for religiøse miljøer eller subkulturer som i livsførsel og livsanskuelse skiller seg sterkt fra storsamfunnet. I noen tilfeller kan det handle om redusert tillit til myndighetene og smittevernråd eller vaksineskepsis. Tillitsbygging og dialog bør være hovedstrategien. 

Kort botid i Norge eller lite interaksjon med storsamfunnet kan gjøre at enkelte miljøer og individer har begrenset kjennskap til norsk språk og samfunn. Dette vil påvirke både deres situasjonsforståelse og deres evne til å forstå og gjøre seg forstått. Dette kan by på noen særskilte utfordringer for effektivt smittevernarbeid. Å etablere god kommunikasjon og tillit er avgjørende. 

Noen arbeidstakere som er i Norge på korte kontrakter, bor og jobber trangt. De kan derfor være mer utsatt for smitte. Arbeidsgiveren har et selvstendig ansvar for å sikre seg at arbeidstakerne kjenner til og har mulighet for å følge smittevernrådene, og at de vet hvor de kan bli testet og få hjelp.  

Barrierer 

For godt smitteforebyggende arbeid kan det være nødvendig å avdekke barrierer og å gjøre tilpasninger som letter byrden slik at ulempene for enkeltpersoner ikke blir for stor. Aktuelle barrierer kan være: 

  • Tjenesten er vanskelig å nå, man vet ikke hvor den er, når det er åpent hvordan man tar kontakt. 
  • Begrunnet eller ubegrunnet frykt for juridiske konsekvenser 
  • Det kan være vanskelig å ta seg fri 
  • Tap av arbeidskontrakt, dette gjelder særlig personer med svak tilknytning til arbeidslivet 
  • Tap av inntekt fordi man står utenfor trygdesystemet, gjelder særlig personer på korttidsopphold eller som jobber uten arbeidskontrakt. 
  • Tap av inntekt fordi man er på timekontrakt 
  • Redsel for å påføre andre smitte eller karantene 
  • Stigma - redsel for at påvist smitte skal kaste uheldig lys på en selv eller egen gruppe. 
  • Frykt for å sette venner eller familie i en vanskelig situasjon 
  • Manglende oppholdstillatelse og frykt for konsekvensene dersom man er i kontakt med myndighetene. Dette kan både gjelde en selv eller venner og familie. 
  • Råd og instrukser oppleves som uklare eller vanskelige å forstå 

Brobyggere

Brobyggere, som både har tillit i aktuell gruppe og forståelse for innholdet som skal formidles, kan spille en meget viktig rolle. Helsevesenet bør aktivt tilstrebe å senke nevnte gruppers terskel for å søke informasjon og hjelp, gjerne ved hjelp av:   

  • Ressurspersoner i kommunen: Dersom det finnes personer ansatt i kommunen som har særskilt kjennskap til det berørte miljøet kan det være fornuftig å trekke disse inn i smittesporingsteamet og annet smitteforebyggende arbeid. Dette kan både være personer med relevant kultur- og språkkompetanse eller personer fra andre sektorer som har vært i dialog med miljøet tidligere. 
  • Brobyggere og ressurspersoner i miljøet: Dersom dere kjenner til enkeltpersoner fra miljøet kan disse fungere som brobyggere og veiledere. Dette kan være enkeltpersoner med stor annerkjennelse innad i miljøet eller personer fra miljøet som har gjort seg positivt bemerket i lokalsamfunnet. 
  • Kvalifisert tolk: Terskelen for å benytte kvalifisert tolk bør være lav. Å forklare kompliserte sammenhenger i en stressende og belastende situasjon på et annet språk enn morsmålet kan være svært utfordrende. Tolk er et nyttig redskap for bedre toveiskommunikasjon. For å finne kvalifiserte tolker, se: Nasjonalt tolkeregister 
  • Internasjonale nærkontakter. Folkehelseinstituttet kan bistå med å formidle informasjon til nærkontakter som bor eller oppholder seg i andre land. 

Skriftlig materiale, lydfiler og videoer

Tekst, lyd og video er mest effektivt dersom det brukes i forbindelse med muntlig kontakt. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har laget følgende:  

Generell informasjon: 

Testing, karantene, isolasjon:

Munnbind;

Risikogrupper:

Innhold på denne siden