Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Alkohol i Norge

Alkohol og vold

Hva vet vi om sammenhenger mellom alkoholbruk og vold? Hvordan kan vi forklare sammenhengene? Og kan vold forebygges ved begrensning av alkoholbruk? Dette er tema som belyses i denne artikkelen.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Både voldsutøvere og voldsofre har ofte vært alkoholpåvirket under voldshandlingen.
  • De som drikker svært mye og de som er ofte beruset, er mer tilbøyelige til å utøve vold og har større risiko for å bli utsatt for vold.
  • På befolkningsnivå er det også en klar sammenheng mellom alkoholbruk og vold, med økning i alkoholkonsumet går omfanget av voldshandlinger i et samfunn opp, og vice versa.
  • Alkoholberuselse er en bidragende årsak til vold, men sammenhengen er trolig kompleks.
  • Begrensninger i tilgjengelighet av alkohol på skjenkesteder synes å ha effekt på voldsomfanget.

Sammenhenger mellom alkohol og vold

Årlig blir omkring 35 000 voldslovbrudd (vold og mishandling) politianmeldt i Norge (1). Et stort antall voldsofre behandles i akuttmottak på sykehus og legevakter, og mange av disse voldsofrene anmelder ikke volden til politiet (2). I tillegg kommer svært mange voldstilfeller som verken blir anmeldt til politiet eller behandlet i helsetjenesten. Basert på selvrapportering i spørreundersøkelser kan vi anslå at det er i størrelsesorden 80 000 personer som utsettes for vold i løpet av ett år (1). I tillegg er det enda flere som er utsatt for trusler om vold og som frykter å bli utsatt for vold (1). Både kriminalstatistikken, voldsofferundersøkelser i akuttmottak og spørreundersøkelser i den generelle befolkningen viser at så vel utøvere som ofre oftest er unge menn (1-3).

Når vold forekommer, ser vi ofte at utøver, offer eller begge parter er påvirket av ett (eller flere) rusmiddel. I de fleste rusrelaterte voldstilfellene er det alkohol det dreier seg om (4). Dette gjenspeiler at alkoholbruk og alkoholberuselse er vesentlig mer utbredt i befolkningen enn bruk av andre rusmidler som kan føre til aggressiv atferd. Vold forekommer oftere på tidspunkt da beruselse er vanligst, det vil si på nattestid og i helger, og på nyttårsaften (3).

Internasjonal forskning har vist at det er en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold både på individ- og på samfunnsnivå. Denne sammenhengen er vist på flere ulike måter, med ulike metoder og ulike typer av data.

Alkohol – en vanlig ingrediens i voldstilfelle

Observasjonsstudier viser at i en stor andel av voldstilfellene var enten utøver, offer eller begge parter alkoholpåvirket under voldshandlingen. Denne andelen ser ut til å variere mellom land og drikkekulturer med ulike drikkemønstre. Der beruselsesdrikking er mer framtredende, slik som her i de nordiske landene, forekommer alkoholpåvirkning i en større andel av voldstilfellene enn i land og kulturer med et mer moderat drikkemønster (5, 6). Studier fra Norge viser at så vel utøver som voldsoffer svært ofte var alkoholpåvirket. Blant domfelte for drap eller drapsforsøk var tre fjerdedeler alkoholpåvirket og halvparten av ofrene i disse sakene var også beruset (7). Blant pasienter behandlet for voldsskader i akuttmottak/legevakt var mellom halvparten og to tredjedeler alkoholpåvirket (2, 3, 8). Når politiet har vurdert ruspåvirkning hos voldsutøvere og voldsofre, finner de at omkring en tredjedel av så vel gjerningspersoner som ofre var alkoholpåvirket (4).

Ved politianmeldte voldssaker er gjerningsperson og offer ofte ukjente eller har kjent hverandre svært kort. Spørreundersøkelser i befolkningen og studier av pasienter med voldsskader viser imidlertid et noe annet bilde, nemlig at offer og gjerningsperson i mange tilfelle er i familie eller kjenner hverandre på annen måte. Når det gjelder vold i parforhold, finner man også at høyt alkoholkonsum øker risikoen for vold (9). Tilsvarende er beskrevet i norske studier. Blant unge voksne forekom vold mellom ektefeller/ partnere hyppigere blant dem med et høyt alkoholinntak (10).  En studie av kvinner som søkte hjelp på krisesenter etter partnervold, viste at gjerningsmennene var ruspåvirket i over halvparten av tilfellene der parene hadde norsk bakgrunn, og i en fjerdedel av tilfellene der parene hadde innvandrerbakgrunn (11). Barn i familier hvor foreldre har et alkoholmisbruk eller er hyppig beruset, blir oftere utsatt for vold enn andre, og dette er også funnet blant norsk ungdom (12). En litteraturoversikt over studier av alkoholkonsum og vold og overgrep i hjemmet (9) viste at mellom en fjerdedel og halvparten av disse voldstilfellene er alkoholrelaterte, dvs. at utøver, offer eller begge parter var alkoholpåvirket.

Det at utøver og/eller offer var beruset eller har et svært høyt alkoholinntak, innebærer imidlertid ikke at volden nødvendigvis skyldtes alkoholbruken, eller at volden ville vært unngått dersom de involverte ikke hadde vært beruset. En rekke individuelle kjennetegn og ulike miljømessige forhold kan forklare en økt sannsynlighet for at noen personer både har et høyt alkoholinntak og er voldstilbøyelige (6). Det er derfor sannsynlig at en del av de alkoholrelaterte voldstilfellene ville ha forekommet uansett om utøver var påvirket eller ikke.

På grunnlag av mange studier i flere land har man beregnet hvor stor andel av voldstilfellene som kan tilskrives alkoholbruk, dvs. man har beregnet hvor stor andel av volden som kunne vært unngått dersom det ikke var blitt drukket alkohol. I følge disse beregningene er andelen av voldstilfelle som kan tilskrives alkoholbruk, et sted mellom en fjerdedel og halvparten (13).

Økt voldsrisiko med økende alkoholbruk

Sammenhengen mellom alkoholinntak og vold er også funnet i undersøkelser hvor man har sammenholdt sannsynlighet for voldsutøvelse med alkoholinntak og drikkemønster. Disse viser at sannsynligheten for å utøve vold øker med økende alkoholinntak og med økende beruselsesfrekvens (5, 6, 14). En tilsvarende sammenheng ser man også for risikoen for å bli utsatt for vold (6). Med andre ord: jo mer man drikker og jo oftere man er beruset, desto større er risikoen både for å utøve vold og for selv å bli offer for vold (6, 14-16). I tråd med dette ser man også at alkoholmisbrukere ofte er involvert i voldsepisoder (17, 18).

Selv om alkoholkonsum og alkoholberuselse øker risikoen for vold betydelig, og en stor andel av voldsepisodene er alkoholrelaterte, er det likevel en svært liten andel av drikkesituasjonene hvor det forekommer vold. Ungdom er den gruppen i befolkningen som hyppigst utøver og utsettes for vold, og blant disse forekommer det vold i omtrent en av hundre drikkesituasjoner (19).

Selv om risiko for vold er betydelig høyere blant de som drikker mye og er ofte beruset, er det ikke slik at mesteparten av den alkohol-relaterte volden utøves av en liten gruppe aggressive og hyppig berusete personer. Snarere ser det ut til at mer enn halvparten av den alkoholrelaterte volden kan tilskrives det store flertallet av alkoholkonsumenter som ikke er i høyrisikogruppen, men som nå og da drikker seg beruset og som noen ganger utsetter seg selv eller andre for skader i fylla (20, 21).

Skjenkesteder og vold

Voldsomfanget varierer betydelig med tid og sted, og disse variasjonene speiler i stor grad når og hvor vi oftest drikker og ikke minst når og hvor vi blir beruset. Her i Norge er konsum og beruselse i stor grad konsentrert om kvelder og netter i helgene (22), og tilsvarende ser vi også at voldsomfanget er konsentrert om nettene i helgene (3). En betydelig andel av voldssituasjonene oppstår på eller like utenfor skjenkesteder (3, 4). Blant voldsskadete pasienter ved Oslo legevakt hadde volden i 20% av tilfellene skjedd på eller umiddelbart utenfor et skjenkested (3). Av anmeldte voldssaker til politiet i Oslo hadde 13 % foregått på skjenkested, og av voldssakene i Oslo sentrum hadde 28% foregått på skjenkested (4). Det å gå ofte på skjenkesteder er i seg selv en faktor som øker risikoen for å havne i en voldssituasjon (14).

Økt totalkonsum betyr mer vold

I den politiske debatten om alkohol og vold er det spesielt relevant å vurdere de studiene som har belyst forholdet mellom det totale alkoholkonsumet i samfunnet og voldsomfanget. Mange studier av god metodisk kvalitet har vist at når alkoholkonsumet i samfunnet går opp, kan vi forvente en økning i voldsomfanget (gitt at andre forhold som også påvirker voldsomfanget ikke endrer seg) – og omvendt: når alkoholkonsumet i samfunnet går ned, kan vi forvente en nedgang i voldsomfanget (6, 23, 24). Her i Nord-Europa hvor drikkemønsteret er preget av beruselse og fyll, er en økning i alkoholkonsumet forbundet med en relativt større økning i voldsomfanget sammenliknet med land i Sør-Europa hvor drikkemønsteret er annerledes (6, 19, 25).

Skjenkestedenes særlige betydning for den alkoholrelaterte volden, er også belyst med denne typen tilnærming i en svensk studie. Den viste at en økning i alkoholkonsumet på skjenkesteder er forbundet med en større økning i voldsomfanget enn en tilsvarende økning i det private konsumet (26).

Hvordan kan vi forklare sammenhengene?

Det er etter alt å dømme ingen enkle mekanismer, men snarere ganske komplekse forhold, som kan forklare de observerte sammenhengene mellom alkohol og vold (27). I eksperimentelle studier har man vist at forsøkspersoner er mer tilbøyelige til å reagere med aggresjon når de er alkoholpåvirket enn i edru tilstand. Jo høyere promille forsøkspersonene har, desto mer tilbøyelige blir de til å reagere aggressivt på provokasjoner (28). Slike studier illustrerer at alkoholpåvirkning er en bidragende årsak til aggresjon, og antakelig også voldsutøvelse.

Formodentlig er det et samspill mellom farmakologiske effekter av alkohol, individuelle kjennetegn som personlighet, forventninger, verdier og voldserfaring samt situasjonsforhold som provokasjoner, irritasjonsmomenter, generelt beruselsesnivå blant festdeltakere, voldsaksept og manglende inngripen fra andre (29).

Man blir ytterst sjelden aggressiv av alkoholberuselse alene, men man er mer tilbøyelig til å reagere aggressivt dersom man blir provosert (28). Den farmakologiske effekten av alkohol ser ut til å ha betydning både for mer impulsive og mer aggressive handlinger, og for oppfatningen av hva som er en provokasjon. For eksempel synes alkoholberuselse å øke aggressive tilbøyeligheter mer blant dem som er svært impulsive enn blant andre. En studie av norske tenåringer viste at sammenhengen mellom alkoholberuselse og vold var sterkest blant dem med lav sosioøkonomisk status, og denne sosiale ulikheten i alkohol-vold-sammenhengen kunne i stor grad tilskrives at ungdom med lav sosioøkonomisk status oftere var svært impulsive (30).

Blant alkoholmisbrukere og andre som har et høyt alkoholforbruk, ser man ofte personlighetstrekk eller psykiske lidelser som er forbundet med atferdsproblemer, aggressivitet og økt risiko for voldsbruk, og i disse tilfellene kan voldsutøvelse like gjerne skyldes slike bakenforliggende forhold som alkoholpåvirkningen.

Forebygging

Forebygging av vold er viktig av flere grunner; ikke bare for å begrense omfanget av fysiske skader, smerter og behov for medisinsk hjelp, men også for å redusere omfanget av ødelagte vennskap og sosiale relasjoner og for å sikre tryggere omgivelser for mange. Det at alkoholbruk spiller en vesentlig rolle for omfanget av vold, tilsier at det er et betydelig potensial for å begrense voldsomfanget gjennom virkemidler som effektivt reduserer alkoholkonsumet og omfanget av beruselsestilfelle.

Ettersom pris og tilgjengelighet påvirker alkoholkonsumet (31), og det er en klar sammenheng mellom alkoholkonsumet og voldsomfanget i befolkningen, kunne man forvente at endringer i pris- og tilgjengelighetsvirkemidlene ville føre til endringer i voldsomfanget. Når det gjelder endringer i pris, finner man noe støtte for dette i litteraturen (32-34), men ikke entydig (35, 36).

Når det gjelder effekt av tilgjengelighetsbegrensende virkemidler, er forskningslitteraturen i hovedsak viet endringer av skjenketider og antall skjenkesteder. Disse studiene peker i retning av at økning i skjenketider og økning i antall skjenkesteder er forbundet med en økning i voldsomfanget (37, 38). Studier fra Norge har også funnet slike sammenhenger; en økning i antall skjenkesteder er forbundet med økning i antall voldshendelser (39), og en økning i skjenketidene er forbundet med en økning i voldsomfanget nattestid i helgene (40). 

Tiltak for å begrense overskjenking og vold på skjenkesteder er utbredt, og de er belyst i en rekke studier. Mens rene opplæringstiltak av personale i liten eller ingen grad synes å forebygge vold, kan en kombinasjon av opplæringstiltak, kontroller og sanksjoner ved overskjenking ha en slik effekt (41). Det er imidlertid en rekke eksempler på at man ikke lykkes med slike tiltak (42) og det er mange barrierer for å iverksette og opprettholde virksomme tiltak (41).

Mer litteratur om emnet

Om alkohol og vold: Rossow, Ingeborg; Bye, Elin Kristin (2013). The problem of alcohol-related violence: an epidemiological and public health perspective. I: Alcohol-related violence: prevention and treatment. Wiley-Blackwell 2013 ISBN 9781119952749. s.3-18

Om skjenking og vold: Rossow og Norström (2012). Skjenking og vold. Kronikk på forebygging.no

Referanser

1.            Statistisk sentralbyrå (SSB). Sosiale forhold og kriminalitet Oslo: SSB; 2018

2.            Steen K, Hunskaar S. Vold i Bergen. Tidsskrift for  den Norske Legeforening. 1997;117:226-9.

3.            Melhuus K, Siverts H, Enger M. Vold i Oslo 2012. Oslo skadelegevakt. Oslo: Oslo universitetssykehus, 2013.

4.            Grytdal V, Meland P. Vold i Oslo 2009 - en analyse av voldsanmeldelser fra 2. halvår 2009. Oslo: Oslo politidistrikt, 2011.

5.            Room R, Rossow I. Share of violence attributable to drinking. Journal of Substance Use. 2001;6:218-28.

6.            Rossow I, Bye EK. The problem of alcohol-related violence: An epidemiological and public health perspective. In: McMurran M, editor. Alcohol-related violence: Prevention and treatment. Chichester, UK: Wiley; 2013. p. 3-18.

7.            Bødal K, Fridhov IM. Det gjelder drap. Oslo: kriminalomsorgens utdanningssenter, 1995.

8.            Bogstrand ST, Normann PT, Rossow I, Larsen M, Mørland J, Ekeberg Ø. Prevalence of alcohol and other substances of abuse among injured patients in a Norwegian emergency department. Drug and alcohol dependence. 2011;117(2):132-8.

9.            Leonard K. Domestic violence and alcohol: what is known and what do we need to know to encourage environmental interventions? Journal of Substance Use. 2001;6:235-47.

10.          Pape H. Vold og krenkelser i unge menneskers parforhold. Tidsskrift for  den Norske Legeforening. 2003;123(15):2016-20.

11.          Lund IO. Characteristics of a national sample of victims of intimate partner violence (IPV): Associations between perpetrator substance use and physical IPV. Nordic Studies on Alcohol and Drugs. 2014;31(3):261-70.

12.          Rossow I, Moan IS, Natvig H. Nære pårørende av alkoholmisbrukere - hvor mange er de og hvordan berøres de? Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning, 2009.

13.          Miller TR, Levy DT, Cohen MA, Cox KLC. Costs of alcohol and drug-involved crime. Prevention Science. 2006;7(4):333-42.

14.          Rossow I. Alcohol-related violence: the impact of drinking pattern and drinking context. Addiction. 1996;91(11):1651-61.

15.          Bye EK, Rossow I. Is the impact of alcohol consumption on violence relative to the level of consumption? Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention. 2008;9(1):31-46.

16.          Pape H, Rossow I, Storvoll EE. Wetter and better? Changes in associations between drunkenness and other problem behaviors among Norwegian youth. European Addiction Research. 2008;14(2):61-70.

17.          Gerevich J, Bacskai E, Czobor P. Aggression Levels in Treatment Seeking Inpatients With Alcohol-Related Problems Compared to Levels in the General Population in Hungary. The Journal of Nervous and Mental Disease. 2007;195(8):669-72 10.1097/NMD.0b013e31812001fc.

18.          Chermack ST, Blow FC. Violence among individuals in substance abuse treatment: the role of alcohol and cocaine consumption. Drug and Alcohol Dependence. 2002;66(1):29-37.

19.          Bye EK, Rossow I. The impact of drinking pattern on alcohol related violence among adolescents: an international comparative analysis. Drug and Alcohol Review. 2010;29(2):131-7.

20.          Rossow I, Romelsjö A. The extent of the 'prevention paradox' in alcohol problems as a function of population drinking patterns. Addiction. 2006;101:84-90.

21.          Rossow I, Bogstrand ST, Ekeberg Ø, Normann PT. Associations between heavy episodic drinking and alcohol related injuries: a case control study. BMC Public Health. 2013;13(1):1076.

22.          Horverak Ø, Bye EK. Det norske drikkemønsteret. En studie basert på intervjudata fra 1973 til 2004. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning, 2007.

23.          Bye EK. Alcohol and violence: use of possible confounders in a time-series analysis. Addiction. 2007;102(3):369-76.

24.          Bye EK. Alcohol and homicide in Eastern Europe - A time series analysis of six countries. Homicide Studies. 2008;12(1):7-27.

25.          Rossow I. Alcohol and homicide: a cross-cultural comparison of the relationship in 14 European countries. Addiction. 2001;96:77-92.

26.          Norström T. Effects on criminal violence of different beverage types and private and public drinking. Addiction. 1998;93:689-99.

27.          Pernanen K, Cousineau M-M, Brochu S, Sun F. Proportions of crimes associated with alcohol and other drugs in Canada. Ottawa: Canadian Centre on Substance Abuse, 2002.

28.          Giancola PR. Alcohol and aggression: theories and mechanisms. In: McMurran M, editor. Alcohol-related violence Prevention and treatment. Chichester, UK: John Wiley & Sons; 2013. p. 37-60.

29.          Graham K, Bernards S, Osgood DW, Wells S. Bad nights or bad bars? Multi-level analysis of environmental predictors of aggression in late-night large-capacity bars and clubs. Addiction. 2006;101(11):1569-80.

30.          Norström T, Rossow I, Pape H. Social inequality in youth violence: The role of heavy episodic drinking. Drug and Alcohol Review. 2018;37(2):162-9.

31.          Babor T, Caetano R, Casswell S, Edwards G, Giesbrecht N, Graham K, et al. Alcohol: No ordinary commodity. Research and public policy. Second edition. Oxford: Oxford University Press; 2010.

32.          Chaloupka FJ, Grossman M, Saffer H. The effects of price on alcohol consumption and alcohol-related problems. Alcohol Research & Health. 2002;26:22-34.

33.          Xu X, Chaloupka FJ. The effects of prices on alcohol use and its consequences. Alcohol Research & Health. 2011;34(2):236.

34.          Wagenaar AC, Tobler AL, Komro KA. Effects of alcohol tax and price policies on morbidity and mortality: a systematic review. American Journal of Public Health. 2010;100(11):2270-8.

35.          Bloomfield K, Rossow I, Norström T. Changes in alcohol-related harm after alcohol policy changes in Denmark. European Addiction Research. 2009;18(4):224-31.

36.          Mäkelä P, Österberg E. Weakening of one or more alcohol control pillar: a review of the effects of the alcohol tax cuts in Finland i 2004. Addiction. 2009;104:554-63.

37.          Stockwell T, Chikritzhs T. Do relaxed trading hours for bars and clubs mean more relaxed drinking? A review of international research on the impacts of changes to permitted hours of drinking. Crime Prevention and Community Safety. 2009;11:153-70.

38.          Popova S, Giesbrecht N, Bekmuradov D, Patra J. Hours and Days of Sale and Density of Alcohol Outlets: Impacts on Alcohol Consumption and Damage: A Systematic Review. Alcohol and Alcoholism. 2009;44(5):500-16.

39.          Norström T. Outlet density and criminal violence in Norway, 1960-1995. Journal of Studies on Alcohol. 2000;61(6):907-11.

40.          Rossow I, Norström T. The impact of small changes in bar closing hours on violence. The Norwegian experience from 18 cities. Addiction. 2012;107(3):530-7.

41.          Rossow I, Buvik K. Preventing intoxication and relaated harm in nightlife settings. In: Giesbrecht N, Bosma LM, editors. Preventing alcohol-related problems: Evidence and community-based initiatives: APHA Press; 2017.

42.          Rossow I, Baklien B. Effectiveness of responsible beverage service: the Norwegian experiences. Contemporary Drug Problems. 2010;37:91-107.